Killingberg mellom - Nord-Trøndelag fylkeskommune

Johan Killngbergs stilling i samfunnet. Vi må heller ikke se bort fra trender i tiden og i den
klassen han identifiserte seg med. Som resten av gårdsanlegget speilet den hans verdisyn og
engasjement, og kan derfor ses i sammenheng med dekorasjonene i stulåna. 4
Fordi lite har skjedd i hagen etter 1920, kan en gå ut ifra at alt plantemateriale er autentisk. Vi
vet lite om hvor de fikk plantene fra, men det kan ha vært fra ulike hagebruksskoler som var
virksomme i området i perioden.
Det har blitt sagt at hagen var i engelsk landskapsstil. Marit Arnekleiv Danielsen skriver i et notat
om hagen, at de smale regelmessige terrassene gjør det vanskelig å forestille seg slyngende
stier og myke former som vanligvis forbindes med en engelsk landskapshage. Terrasseringen av
terrenget er tydelig, men det er foreløpig ikke funnet noe spor etter trapper eller stier som leder
mellom de tre terrassene. Hagen er også er blitt beskrevet ”mer som en villahage”, med rike
plantninger i de bratte skråningene mellom terrassene. Terrassene er nok utviklet med de
naturgitte formene og i den grad hagen er i en bevisst stil, er kanskje ikke ”engelsk
landskapsstil” så misvisende. Størrelsen på hagen får oss likevel til å tro at det her er tale om
”klunkestil” en krympet og provinsiell utgave av landskapsstilen. 5
Hager er for øvrig en type kulturminner som i liten grad er blitt betraktet som kulturminne
tidligere. Både Riksantikvaren og Nord-Trøndelag fylkeskommune har de senere satt fokus på
hagene i et kulturhistorisk perspektiv.
Ut i fra et miljøperspektiv er den sammenhengen som kulturminnet står i viktig. Tanken er at
kulturminnet er en del av en større helhet; bygningene og hagen utgjør en helhet som er et
bevisst grep på tundannelsen. Når bygningen skal fredes, er det viktig å sikre den
sammenhengen den er satt inn i.
Killingberg nedre er en kilde til kunnskap om et sett med tidsstrømninger som former
århundreskiftet. Men det er først ved å ta vare på hus, tun og hage at vi kan se den
sammenhengen som disse strømningene utfoldet seg i, både sosialt, kulturelt og geografisk.
4 Marit Arnekleiv Danielsen
5 Marit Arnekleiv Danielsen
17