– en veileder i produktutvikling - Norsk Designråd

More documents

Recommendations

Info

18 GRIP // Økodesign // GRIP-sjekken x2: Eksempel på funksjonell enhet Den funksjonelle enheten uttrykker produktets funksjon. Da er ikke bare utformingen viktig, men også produktets ytelse og levetid. Skal du for eksempel sammenligne papp og glass som drikkeemballasje, kan du ikke sammenligne en flaske med en kartong, men f.eks. oppbevaring av 40 liter drikkevare fra produsent til kjøkkenbord. Dette er den funksjonelle enheten. Dersom en glassflaske kan pantes 20 ganger før utfasing, kan det hende du må sammenligne to glassflasker (inkludert vask 20 ganger!) med 40 pappkartonger. x3: Eksempler på systemgrenser Eksempler på typiske systemgrenser kan være: • Kun vurdere de direkte underleverandørene, men ikke ”underleverandørens underleverandør” • Ignorere alle komponenter i produktet som veier mindre enn f.eks. 50 gram • Kun ta med miljøbelastningen fra transport mellom produsent og sluttbruker, men ikke transport som skjer hos bruker x4: Eksempler på prioriteringsstrategier 1. Prioriter ut fra bedriftens miljøforpliktelser eller annet uttrykt miljøengasjement 2. Knytt tiltak opp mot antatte fremtidige miljøkrav fra myndigheter eller marked 3. Benytt kriterier fra miljømerkingsordninger som konkrete designmål 4. Jobb med de miljøpolitisk prioriterte miljøområdene 5. Prioriter ut fra hvor mye av sjekklisten som er innfridd 6. Jobb med forhold som eksisterende ressursmiljøer, opinion eller du selv ”brenner for” Slik gjennomfører du GRIP-sjekken skritt for skritt i 12 punkter “Liksom-LCA” Vi har valgt å beskrive GRIP-sjekken i form av fire hoveddeler; planlegg, kartlegg, vurdér og tolk. Fremgangsmåten er så langt som mulig harmonisert med gjennomføringen av en standardisert LCA. Slik blir resultatene lettere å bruke senere, samtidig som du blir kjent med LCA-metodikken. Vær oppmerksom på at GRIP-sjekken aldri blir som en “ekte” LCA, fordi den ikke benytter tallfestede data. GRIP-sjekken gir deg derimot mer fleksibilitet ved bruk. Når du har lært deg fremgangsmåten, er det lett å tilpasse metoden til ditt behov. For eksempel kan det etter hvert være nok å fylle ut sjekklisten direkte. PLANLEGGING (målformulering, avgrensing og kriteriesetting) 1. Definer mål for analysen Det første du må gjøre er å tenke over hva du ønsker å oppnå med miljøanalysen. Still deg spørsmålet “hva er det jeg trenger svar på?”. Svaret på dette spørsmålet legger føringer for hvor detaljert du utfører GRIP-sjekken. Du kan også knytte målet med miljøundersøkelsen opp mot eventuelle miljømål som er satt for hele prosjektet. Slike mål påvirker nemlig direkte eller indirekte hvilken miljøinformasjon du bør innhente. 2. Definer produktets funksjon Når du sammenligner produkter, må du sammenligne produktenes funksjon.Vi kaller funksjonen som løsningen skal dekke for den funksjonelle enheten. Eksempel på funksjonell enhet ser du i boks x2. Forsøk å formulere den funksjonelle enheten for produktet. En huskeregel er å spørre hva produktet gjør, i stedet for hva produktet er! 3. Bestem metodens detaljeringsgrad og systemgrenser For å kunne sammenligne produkter, er det også viktig å sette grenser for hva som “hører med” til produktet. Disse rammene kalles systemgrenser. Systemgrensene bestemmer analysens detaljeringsgrad. Eksempel på systemgrenser ser du i boks x3. Forsøk nå å bestemme systemgrensene for ditt produkt, ut i fra målsetningen du satte deg i punkt en. Du vil se at systemgrensene avgjør hvilken informasjon du må innhente. Hvis hensikten f.eks. er å vurdere to materialer mot hverandre, må du ta med alle forhold som er relevante for å sammenligne disse. Ønsker du derimot å dokumentere et produkts totale miljøegenskaper, må du heller vektlegge innhenting av standardisert miljødokumentasjon fra alle underleverandørene. Det er viktig at du er bevisst i valg av systemgrenser. Gjør du en god jobb her, er det lettere for deg i ettertid å forklare hvorfor du har tatt hensyn til a, men ikke b! 4. Lag deg noen kriterier for dine miljøvalg Miljøområdet er stort, og det er umulig å miljøforbedre et produkt på alle tenkelige områder. Derfor er det viktig at du har et bevisst forhold til hvilke miljøaspekter du vil prioritere å arbeide med. Forsøk nå å lage dine egne kriterier for hvordan du vil vurdere miljøegenskapene i forhold til hverandre. For å hjelpe deg litt på vei, har vi satt opp noen forslag til prioriteringsstrategier i boks x4. Vær klar over at prioritering og vurdering i forhold til miljø er noe av det vanskeligste i alle livsløpsvurderinger. Fortvil derfor ikke om du ikke klarer å lage noen klare kriterier nå. La heller spørsmålet stå åpent inntil videre. >>
KARTLEGGING 5. Kartlegg hva produktet består av Nå skal du begynne å samle inn produktinformasjon.Ta utgangspunkt i designkartleggingen, og suppler med miljørelevant informasjon dersom det finnes. Bruk dine samarbeidspartnere eller din oppdragsgiver som informasjonskilde. Det er fordelaktig å tallfeste denne informasjonen. Da kan du nemlig benytte den senere som dokumentasjon av prosjektets resultater. 6. Innhent miljøinformasjon Når du har skaffet deg oversikt over hva produktet består av, kan du begynne å se på produktets miljøegenskaper i hver livsløpsfase. Her benytter du spørsmålene i sjekklisten (boks x6 på neste side) som underlag. Nå begynner jobben med å kontakte ulike informasjonskilder for å få dokumentasjon på produktets miljøegenskaper. Forsøk å benytte deg av forskjellige kilder, slik at du kan danne deg et nøytralt bilde av miljøemnene. Du bør notere ting som kommer opp underveis, og som du trenger å vite mer om før du kan vurdere om det er bra eller dårlig. Bakerst i dette heftet finner du også forskjellige fordypningskapitler som hjelper deg med å stille de riktige spørsmålene. Når du jobber med informasjonsinnsamlingen, må du huske å tenke fremover. Det er like viktig å få vite om mulige forbedringer, som å finne informasjon om det du har. 7.Arkiver dine miljøinformasjoner Det er viktig å spare på papirer og korrespondanse slik at du finner tilbake til ting senere. Derfor bør du systematisere miljøinformasjonen du samler inn i et eget “miljøkartotek”. Du vil se at du etter hvert får bygget opp en god samling av informasjon som du kan dra nytte av i nye prosjekter. VURDERING 8. Forsøk å relatere miljøaspektene til miljøutfordringene På side 8 og 9 presenterte vi de viktigste miljøutfordringene. Nå som du har gjennomgått sjekklisten, har du skaffet deg en oversikt over hvilke miljøaspekter som er viktige i hver livsløpsfase. Forsøk nå å relatere disse til de forskjellige miljøutfordringene (se eksempel i boks x8). Denne kunnskapen gjør deg bevisst på hva produktet faktisk bidrar til av forskjellige miljøproblemer, noe som er nyttig når du vurderer produkters miljøegenskaper opp mot hverandre. 9.Vurder miljøegenskapene og gi miljøkarakterer Neste skritt er å gi hvert punkt en miljøkarakter ut fra miljøinformasjonen du innhentet, og vurderingskriteriene du satte deg innledningsvis. Karakterene kan gis fra en til tre ved hjelp av fargekodene rød, gul og grønn (se boks x9.1). En annen mulighet er å gi et “terningkast” fra en til seks. Seks kategorier gir et mer nyansert bilde av miljøforholdene, men er også vanskeligere å vurdere. Du bør samarbeide med oppdragsgiver og andre ressurspersoner når du arbeider med sjekklisten. Noter gjerne bakgrunnen for karakterene i margen, slik at dere husker hvorfor dere valgte som dere gjorde. Når prosjektteamet sammen har gjennomgått alle punktene i sjekklisten, kan dere forsøke å gi en “samlekarakter” for hver livsløpsfase. Sett denne i rubrikken der overskriftene til hver livsløpsfase står. For å få bedre oversikt, kan det også være lurt å lage en liten tabell over “samlekarakterene” for seg (se boks x9.2). 10.Visualiser dine resultater Dersom du jobbet direkte med farger i tabellen, sitter du nå med en visualisert liste. Du kan også tegne resultatene dine i form av et såkalt “spiderwebdiagram” (boks x10). Hensikten med den visuelle fremstillingen er å gi et enkelt bilde av produktets miljøprofil. Slik kan du lettere kommunisere produktets miljøegenskaper til dine samarbeidspartnere. TOLKING 11.Tolk resultatene dine Tolkningsfasen er viktig i en LCA, og dette er noe vi anbefaler å bruke litt tid på. Her skal dere diskutere kvaliteten på resultatene. På hvilket informasjonsgrunnlag ble miljøkarakterene gitt? Det viktigste spørsmålet dere bør stille er: “Er resultatene gode nok som beslutningsgrunnlag?”. Hovedhensikten her er å bli bevisst på hvordan resultatene brukes videre i prosjektet. 12. Prioriter designløsning Svaret på resultatfortolkningen vil avgjøre om du nå velger å jobbe videre med designforbedringer, eller om dere trenger mer informasjon for å ta et godt miljøvalg. Vi går ut fra at du nå omtrent vet hva du ønsker å miljøforbedre. Nå gjelder det å sikre at du arbeider med de viktigste sakene først. Se på prioriteringsstrategiene du valgte i punkt 4, og knytt dine valg til dem. Som et hjelpemiddel kan du bruke en prioriteringsmatrise (se boks x12). Resultatet av GRIP-sjekken er en liste over designforhold som du ønsker å miljøforbedre! >> 19 GRIP // Økodesign // GRIP-sjekken
Page 1 and 2: økodesign - en veileder i miljøef
Page 3 and 4: Om GRIP Økodesign Veilederen i øk
Page 5 and 6: Ved å tenke på miljø allerede i
Page 7 and 8: Hva bedriftene tjener på økodesig
Page 9 and 10: Ozonlaget Ozonlaget er betegnelsen
Page 11 and 12: Huskeregel to: Hele livsløpet tell
Page 13 and 14: Huskeregel tre: Hold ressursene i k
Page 15 and 16: 1 2 3 4 Oppsummering Dette kapittel
Page 17: designprosessen med miløhensyn PRO
Page 21 and 22: x10: Spiderwebdiagram Et spiderwebd
Page 23 and 24: 1 Utvinning og produksjon av råvar
Page 25 and 26: designprosessen med miljøhensyn PR
Page 27 and 28: Gjennomføring av GRIP-sjekken for
Page 29 and 30: Fortsettelse av kartlegging/analyse
Page 31 and 32: Produksjon Stål versus aluminium P
Page 33 and 34: Integrere miljø i markedsføring o
Page 35 and 36: Livsløpsfase 1 - Utvinning og prod
Page 37 and 38: ! Tips • Bruk aldri materialer so
Page 39 and 40: forårsaker. Ved hjelp av slike ind
Page 41 and 42: Livsløpsfase 2 - Produksjon 11 Avf
Page 43 and 44: ! Tips • Velg løsninger som krev
Page 45 and 46: Internkontrollforskriften sier at a
Page 47 and 48: Merk deg at du bør være varsom me
Page 49 and 50: Trykksaken du nå holder i hånden
Page 51 and 52: Brann- og eksplosjonsvernloven Prod
Page 53 and 54: • Utarbeide en HMS-erklæring (ma
Page 55 and 56: Produsenten Fiskars er kjent for si
Page 57 and 58: 39 Forurensing til luft Er eventuel
Page 59 and 60: Serviseserien Saturn er designet av
Page 61 and 62: for å selge det. På denne måten
Page 63 and 64: Vær oppmerksom på at kompostering
Page 65 and 66: 62 Farlig avfall (før: spesialavfa
Page 67 and 68: Vedlegg Vedleggene kan du kopiere o
Page 69 and 70:
5. Bruk Prosjektgruppas kommentarer
Page 71 and 72:
Spiderwebdiagram 5 6 4 7 3 1 2 6 5
Page 73 and 74:
73 GRIP // Økodesign // veileder
show all

– en veileder i produktutvikling - Norsk Designråd

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?