– en veileder i produktutvikling - Norsk Designråd

KARTLEGGING
5. Kartlegg hva produktet består av
Nå skal du begynne å samle inn produktinformasjon.Ta
utgangspunkt i designkartleggingen, og suppler med miljørelevant
informasjon dersom det finnes. Bruk dine samarbeidspartnere
eller din oppdragsgiver som informasjonskilde.
Det er fordelaktig å tallfeste denne informasjonen. Da
kan du nemlig benytte den senere som dokumentasjon av
prosjektets resultater.
6. Innhent miljøinformasjon
Når du har skaffet deg oversikt over hva produktet består
av, kan du begynne å se på produktets miljøegenskaper i
hver livsløpsfase. Her benytter du spørsmålene i sjekklisten
(boks x6 på neste side) som underlag.
Nå begynner jobben med å kontakte ulike informasjonskilder
for å få dokumentasjon på produktets miljøegenskaper.
Forsøk å benytte deg av forskjellige kilder, slik at du kan
danne deg et nøytralt bilde av miljøemnene. Du bør notere
ting som kommer opp underveis, og som du trenger å vite
mer om før du kan vurdere om det er bra eller dårlig.
Bakerst i dette heftet finner du også forskjellige fordypningskapitler
som hjelper deg med å stille de riktige spørsmålene.
Når du jobber med informasjonsinnsamlingen, må du
huske å tenke fremover. Det er like viktig å få vite om mulige
forbedringer, som å finne informasjon om det du har.
7.Arkiver dine miljøinformasjoner
Det er viktig å spare på papirer og korrespondanse slik at
du finner tilbake til ting senere. Derfor bør du systematisere
miljøinformasjonen du samler inn i et eget “miljøkartotek”.
Du vil se at du etter hvert får bygget opp en god samling
av informasjon som du kan dra nytte av i nye prosjekter.
VURDERING
8. Forsøk å relatere miljøaspektene til
miljøutfordringene
På side 8 og 9 presenterte vi de viktigste miljøutfordringene.
Nå som du har gjennomgått sjekklisten, har du skaffet deg
en oversikt over hvilke miljøaspekter som er viktige i hver
livsløpsfase. Forsøk nå å relatere disse til de forskjellige
miljøutfordringene (se eksempel i boks x8).
Denne kunnskapen gjør deg bevisst på hva produktet
faktisk bidrar til av forskjellige miljøproblemer, noe som er
nyttig når du vurderer produkters miljøegenskaper opp
mot hverandre.
9.Vurder miljøegenskapene og gi
miljøkarakterer
Neste skritt er å gi hvert punkt en miljøkarakter ut fra
miljøinformasjonen du innhentet, og vurderingskriteriene
du satte deg innledningsvis. Karakterene kan gis fra en til
tre ved hjelp av fargekodene rød, gul og grønn (se boks
x9.1). En annen mulighet er å gi et “terningkast” fra en til
seks. Seks kategorier gir et mer nyansert bilde av miljøforholdene,
men er også vanskeligere å vurdere.
Du bør samarbeide med oppdragsgiver og andre
ressurspersoner når du arbeider med sjekklisten. Noter
gjerne bakgrunnen for karakterene i margen, slik at dere
husker hvorfor dere valgte som dere gjorde.
Når prosjektteamet sammen har gjennomgått alle
punktene i sjekklisten, kan dere forsøke å gi en “samlekarakter”
for hver livsløpsfase. Sett denne i rubrikken der
overskriftene til hver livsløpsfase står. For å få bedre oversikt,
kan det også være lurt å lage en liten tabell over
“samlekarakterene” for seg (se boks x9.2).
10.Visualiser dine resultater
Dersom du jobbet direkte med farger i tabellen, sitter du
nå med en visualisert liste. Du kan også tegne resultatene
dine i form av et såkalt “spiderwebdiagram” (boks x10).
Hensikten med den visuelle fremstillingen er å gi et
enkelt bilde av produktets miljøprofil. Slik kan du lettere
kommunisere produktets miljøegenskaper til dine samarbeidspartnere.
TOLKING
11.Tolk resultatene dine
Tolkningsfasen er viktig i en LCA, og dette er noe vi anbefaler
å bruke litt tid på. Her skal dere diskutere kvaliteten på
resultatene. På hvilket informasjonsgrunnlag ble miljøkarakterene
gitt? Det viktigste spørsmålet dere bør stille er:
“Er resultatene gode nok som beslutningsgrunnlag?”.
Hovedhensikten her er å bli bevisst på hvordan resultatene
brukes videre i prosjektet.
12. Prioriter designløsning
Svaret på resultatfortolkningen vil avgjøre om du nå
velger å jobbe videre med designforbedringer, eller om
dere trenger mer informasjon for å ta et godt miljøvalg.
Vi går ut fra at du nå omtrent vet hva du ønsker å
miljøforbedre. Nå gjelder det å sikre at du arbeider med
de viktigste sakene først. Se på prioriteringsstrategiene du
valgte i punkt 4, og knytt dine valg til dem. Som et hjelpemiddel
kan du bruke en prioriteringsmatrise (se boks x12).
Resultatet av GRIP-sjekken er en liste over
designforhold som du ønsker å miljøforbedre!
>>
19
GRIP // Økodesign // GRIP-sjekken