– en veileder i produktutvikling - Norsk Designråd

64
GRIP // Økodesign // Fordypningskapitler om avhending
Forbrenning – bra eller dårlig?
Tidligere var den største kritikken mot avfallsforbrenning
rettet mot røykgassutslippene. I dag er disse utslippene
redusert i takt med strengere utslippskrav og renere
forbrenningsteknologi. Det er også mulig å dra nytte av
energien som produseres fra forbrenningsanleggene, noe
som kalles energigjenvinning. På grunn av energiutnyttelse
og lavere utslipp, er forbrenning i dag blitt en miljømessig
akseptert avfallsbehandlingsmetode.Vær imidlertid klar
over at den største ulempen med forbrenning er at vi
fjerner materialene fra kretsløpet. Det fører til at vi må
produsere nye for å erstatte dem.Vi vil derfor understreke
at forbrenning er siste utvei, og kun hensiktsmessig
for avfall som det verken er mulig å gjenbruke, kompostere
eller resirkulere.
• Unngå materialkombinasjoner som ikke er kompatible
med hverandre
- Unngå forhold som fører til korrosjon
- Bruk plaster som det går an å gjenvinne sammen
• Bruk færrest mulige blandingsmaterialer eller kompositter
• Lag konstruksjoner med så få og like materialer og
–deler som mulig
• Gjør delene lett separerbare, ved f.eks. å bruke stifter,
skruer og mekaniske sammenføyninger i stedet for lim
• Unngå tape, etiketter etc. som hinder resirkulering
• Unngå at materialdelene skitnes ut ved bruk
• Muliggjør identifikasjon av alle materialene
• Bruk standardsymboler for materialtyper
• Unngå å male eller metallisere plastdeler
• Vurder behov for maling eller overflatebehandling opp
mot resirkuleringsegenskapene. I noen tilfeller hindrer
maling resirkulering, mens resirkulering av malte materialer
godt går an i andre tilfeller. En løsning kan være å
bruke farget materiale fremfor overflatebehandling.
• Sørg for materialmerking av alle deler
60 Forbrenning
(mulig energigjenvinning)
Vil fraksjoner med nyttbar brennverdi kunne brennes
uten skadelige utslipp?
Forbrenning er en tradisjonell avfallsbehandlingsmetode.
Når vi snakker om forbrenning i dag, mener vi som oftest
brenning i høyteknologiske forbrenningsanlegg. Det som
kan forbrennes er avfall med såkalt nyttbar brennverdi,
som f.eks. papir, trevirke, plast eller enkelte tekstiler. Det
er en forutsetning at det som skal forbrennes ikke
inneholder noe som fører til skadelige utslipp.
Det er vanskelig å kontrollere hva som ender i et forbrenningsanlegg.
Når miljøfarlige produkter eller komponenter
ved en feiltagelse kommer med i en forbrenningsprosess,
kan det oppstå farlige forbrenningsprodukter som
dioksiner, furaner og tungmetaller. Eksempler på produkter
som kan danne slike stoffer er PVC og elektronikk. Husk
også at vi nordmenn er glade i å fyre på peisen og tenne
bål, og at risikoen for at forurensede materialer havner
der er stor. Grunnregelen er derfor å benytte materialer
som ikke inneholder helse- eller miljøfarlige stoffer, eller
stoffer som kan danne dette i en forbrenningsprosess.
61 Elektrisk og elektronisk avfall
Gjøres det noe for at elektriske artikler eller
komponenter blir avhendet riktig?
Elektriske og elektroniske (EE-) produkter er kort sagt alt
som går på strøm, eller deler som tilhører slike produkter
(ledninger, støpsel, kretskort etc.). EE-produkter kan inneholde
helse- og miljøfarlige stoffer som PCB, bly, kvikksølv,
flammehemmere og kadmium, i tillegg til verdifulle edle
metaller. Utrangerte EE-produkter (EE-avfall) skal derfor
samles inn og gjenvinnes, både på grunn av forurensningsfaren
og fordi det lønner seg å gjenvinne materialene.
I Norge har vi en forskrift som pålegger produsenter
og forhandlere av EE-produkter å sørge for forsvarlig
behandling av disse. Som følge av denne forskriften er det
etablert forskjellige returordninger for EE-avfall som produsenter
og leverandører kan slutte seg til. Et tilsvarende
regelverk er på trappene i EU, som også setter strengere
krav til utforming av EE-produkter. Merk at det finnes egne
forskrifter for KFK-holdige kuldemøbler og batterier.