16. februar 2013 - Aftenposten

hele bilaget er en annonse for folkehøgskolene februar 2013 

www.folkehogskole.no – frihet til å lære 

FOTO: STig B. HanSen, aFTenPOSTen 

De vervet miljøministeren 

Elevene fra Lofoten Watch fikk Bård Vegard Solhjells 

underskrift når de møtte ministeren under folkemøtet om 

oljeboring i Lofoten. Side 20 

FOTO: PeDer PeDerSen 

Fant retningen på 

folkehøgskolen 

Sigrid Bonde Tusvik og Henrik Thodesen møtte Else Kåss Furuseth på 

Romerike folkehøgskole – og oppdaget at det var komikere, ikke skuespillere 

de skulle bli. 

Side 12 

Folkehøgskoleelever 

er mest 

fornøyde 

Den store studentundersøkelsen 

gjort av den norske 

avdelingen av det internasjonale 

målebyrået EPSI, 

viser at folkehøgskolene 

har Norges mest tilfredse 

studenter, mer enn både 

universiteter og høgskoler. 

Dette er en klar indikasjon 

på at folkehøgskolene leverer 

en opp-levelse som møter 

behovene godt. 

Side 15 

Undervisning i friluft 

Nordfjord folkehøgskule er kjent for sine friluftslinjer og sine 100 

turer mellom bre, fjell og fjord. De har også en bo- og arbeidstreningslinje 

for ungdom med ulike funksjonshemninger. Side 4 

FOTO: KriSTian aUrlien

2 

INNHOLD 

leder og fakta 3 

et skoleår for alle 4 

Mitt folkehøgskoleår 6 

Broadway – here we come! 8 

Hestejenter blir gode ledere 10 

Vi føler – derfor lærer vi 11 

Torsdag kveld fra folkehøgskolen 12 

Folkehøgskole burde vært obligatorisk 14 

Folkehøgskoleelever er mest tilfreds 15 

Ta folkehøgskolen i guatemala 16 

Startet elevbedrift 18 

Bli en Jedi på småoppretting 19 

Sterke naturopplevelser 

og globalt miljøansvar 20 

Fra folkehøgskole til ordfører 21 

Folkehøgskolen gav nytt livshåp 22 


Et bilag fra Aftenposten Temautgivelser 

Prosjektansvarlig: Tone Minerva Grenness, tone@folkehogskole.no • Bidragsytere: Freddy Kongsberg, Ingjerd Steinsland, Marit Asheim og 

Tone Minerva Grenness • Forsidefoto: Stig B. Hansen, Aftenposten • Annonser: eva.sandviken@aftenposten.no 

Layout: Harald B. Memo og Mona Louise Alfsen – Kreateam, Aftenposten • Trykk: Mediatrykk Norge Trykk Oslo AS 

Distribuert med Aftenposten 16. februar 2013 • www.folkehogskole.no 

alt er litt STØRRE i nord 

Prøv et år på folkehøgskole i Nord-Norge. 

Opplev den storslåtte naturen, de mektige 

naturkreftene og nordlyset. Kjenn mørketida 

og de varme vennskapene. 

Ta med deg minner for livet. 

OG LITT VARMERE 

# fhsbilag 

Pasvik folkehøgskole Folkehøgskolen 69° Nord Lofoten folkehøgskole Øytun folkehøgskole Trondarnes folkehøgskole Vefsn folkehøgskole Soltun folkehøgskole

Frihet til å lære 

Hva skal til for å lære 

noe? I folkehøgskolene 

tror vi at det viktigste 

er lysten. Lysten til å 

lære. Interessen, 

kanskje lidenskapen, 

for et tema, et fag, 

en ferdighet. 

Dorte Birch, daglig 

leder, Informasjons- 

kontoret for 

folkehøgskolen. 

Tor Grønvik, daglig 

leder, Informasjonskontor 

for kristen 

folkehøgskole. 

hele bilaget er en annonse for folkehøgskolene februar 2013 3 

Jo da, det trengs 

mer. Gode lærere, noen 

som kan mer enn deg, 

trives med sitt fag og 

gjerne vil la andre få del 

i det. Og ikke minst, 

trengs det et godt 

læringsmiljø, et fellesskap 

der flere deler 

interesse og oppmuntrer 

og stimulerer hverandre. 

Til musikk trengs 

det instrumenter og 

øvingsrom, til håndverk 

og kunst trengs det 

verksteder. Folkehøgskoler 

har dette og mye 

mer av gode rammer 

for å lære. Men læring begynner med 

begeistringen eller fasinasjonen, med 

hjertespråket. 

Folkehøgskolene har frihet til å velge og 

utvikle sine egne fag og undervisningstilbud. 

Og de gir elevene frihet til å velge både skole 

og fag ut fra egne interesser. Da ligger alt til 

rette for et lærerikt år. Et år for både hode 

og hjerte. 

I år går det 7000 elever på folkehøg- 

skolene i Norge. Det svarer til mer enn ti 

prosent av et norsk årskull. De fleste er 19 år 

eller eldre. De har valgt et år med frihet til å 

lære. Mange av dem går der fordi noen har 

gjort det før, og anbefalt folkehøgskolen på 

det sterkeste. De har fortalt om venner og 

vennskap for livet. Om gleden ved å lære 

i frihet, ved å mestre noe nytt eller 

utvikle seg videre på et område 

som betyr noe for dem. 

I denne avisen møter du 

både noen av dem som har 

gått før og er glade for at 

de valgte folkehøgskolen, 

og du møter mange av 

årets elever. De er midt i 

sitt frieste skoleår til nå, 

kanskje også det mest 

lærerike? Og vi tror de vil 

anbefale andre å gjøre 

som dem. Hva med deg? 

Eller noen du unner et år 

med frihet til å lære. 

Ballidrett 

Dykking 

Animasjon Revy 

Kampsport 

Friluftsliv Motorsport 

Pop 

Håndball 

Fotball 

Hundekjøring 

Kano og kajakk 

Barn og ungdom Sykkel Bil og motor Bibelfag U-landsfag Norsk Sirkus 

Redesign 

Ledertrening Kropp og sinn 

Grafisk design 

Keramikk 

Maling 

Klatring 

Brett 

Musikk 

Band 

Foto Australia 

Vise 

Fakta om folkehøgskolene 

l 76 skoler 

l 300 linjer 

l Du bestemmer selv hvilke fag du vil fordype deg i 

l Du bor på skolen på enkelt- eller dobbeltrom 

l Gjennomsnittlig 95 elever per folkehøgskole 

l Du kan velge mellom 30 kristne og 46 frilynte folkehøgskoler 

l Du får ikke karakterer, men veiledning 

l Du kan få kr 37 000 i stipend for et gjennomført år på folkehøgskole 

l Du kan få inntil kr 99 890 samlet i lån og stipend 

l Undervisningen er gratis 

l Det du betaler for er kost, losji, reiser og materiell 

l De fleste skolene har en aldersgrense på 18 år 

l Mer enn 10 % av all norsk ungdom tar et år på folkehøgskole 

l Ca. 7000 elever går på folkehøgskole 2012–2013 

l Du får to tilleggspoeng som kan brukes ved opptak til høyere utdanning 

l Skoleåret varer fra august til mai 

l Skolene starter opptaket av elever 1. februar og tar inn elever fortløpende 

l Dersom man ønsker å komme inn på en bestemt skole, lønner det 

seg å søke tidlig 

l Du kan sende søknaden direkte fra nettstedet www.folkehogskole.no 

l Alle skolene finner du i en egen katalog og på www.folkehogskole.no 

På folkehøgskole har du tid og anledning til å fordype deg i det som interesserer deg mest. 

Hverdagen på en folkehøgskole ligner ikke på den skolehverdagen du er vant til – det skjer mye 

til alle døgnets tider, både faglig og sosialt. Faglig brytes året opp av spennende seminarer 

og prosjekter og korte og lengre studiereiser til innland og utland. 

Mote 

Tegnspråk 

Filosofi 

Psykologi 

Båtbygging 

Storband 

Sosial, helse og omsorg 

Data 

Kultur 

Ski 

Afrika 

Vannsport 

Jazz 

Volleyball 

Europa 

Lyd-, lys- og sceneteknikk 

Dans 

Interiør 

Drama 

Snowboard 

Scenografi 

Kor, vokal og opera 

Miljøvern 

Musikal 

Gjenbruk Grafikk 

Mat 

Latin-Amerika 

Reiseliv 

Kunst og håndverkSpråk 

Livssyn og etikk 

Økologi 

Jakt og fiske 

Håndverksteknikker 

Tegning 

Hest 

Samfunnsfag 

Redning og beredskap 

Kjøkken 

Solidaritet 

Nord-Amerika Rock 

Media og kommunikasjon 

Teater 

Asia Søm og design 

Kunst 

Radio, TV, film og video 

Skriveverksted 

Livet begynner 

i enden av 

komfortsonen! 

Livet starter 

der komfortsonen 

slutter 

Journalistikk 

Ta spranget! 

Ta spranget! Folkehøgskole i Hordaland 

www.folkehogskole.weebly.com 

Folkehøgskole i Hordaland. 

folkehogskole.weebly.com

FOTO: WencHe cHriSTine OlSen 

4 

– Nordfjord er 

«the place to be», 

smiler Synne Waage. 

– Her kan vi være 

akkurat som vi er, 

og samtidig føle oss 

inkludert. 


Et skoleår for 

Synne er en av seks elever som går på 

linja «Bu- og arbeidstrening» på Nordfjord 

folkehøgskule på Vereide utenfor 

Sandane. Dette er en tilrettelagt linje for 

ungdommer med ulike funksjonshemninger, 

som skal gi elevene trening i å bo for 

seg selv før de flytter ut i egen bolig. Som 

for alle andre folkehøgskoleelever er dette 

et litt tryggere første år hjemmefra, men 

det skorter ikke på utfordringer og oppgaver 

av den grunn. 

Det er en sprudlende klasse som møter 

meg, og de er ivrig i gang med en økt hvor 

internett står på timeplanen. Først skal 

skolens nettside utforskes. Har det skjedd 

noe nytt siden sist? En av friluftsklassene 

har lagt ut en dansefilm til stor begeistring. 

Ida F. Solheim blar nedover forsiden 

på VG, og kommenterer både trafikkulykker 

og en brann i Namsos. 

– Det er viktig å følge med på det som 

skjer andre steder også, sier den blide 

jenta fra Sogndal. Likevel er hun nok 

mest opptatt av kveldens premiere på 

«Idol», hvor sambygdingen og forbildet 

Tone Damli Aaberge er dommer. 

Ingen sceneskrekk 

Scenetrening venter også denne klassen. 

Førstkommende lørdag er det nemlig 

SaMHOlD: Felles opplevelser om bord på Statsraad Lehmkuhl knyttet elevene på skolen tettere sammen. Siri (t.v) og Synne 

(t.h) kan ikke få fullrost integreringen i elevflokken. 

deres tur til å ha elevkveld. Da skal de 

130 andre elevene på skolen underholdes 

gjennom minst en time. Men sceneskrekk 

har de ikke! 

– På julefesten fikk vi applaus nesten 

før vi gikk opp på scenen og sang en sang, 

sier Siri Behrens Måsøvdal. 

– Det blir spennende å se hvordan det 

blir denne gangen, når vi skal stå for hele 

programmet. Jeg gleder meg til å vise 

resten av skolen hva vi kan. De andre er 

enige, og går ivrig i gang med dagens 

øving. Det skal synges, danses, spilles 

skuespill og leses dikt. Publikum skal 

også utfordres gjennom lek og quiz. 

UT PÅ TUr: Ida på Haugentur med elever fra 

friluftslinjen.

alle! 

«Du må være den du er», synger klassen av 

full hals i gymsalen. Sangen til Cheezy Keys 

har sjelden passet bedre. 

Til Shetland som mannskap 

Selv om linja har egen timeplan, har de også 

mye undervisning felles med de andre klassene 

på skolen. Et stort høydepunkt var fellesturen 

med Statsraad Lehmkuhl til Shetland i 

høst. Klassen deltok som mannskap på lik 

linje med resten av elevflokken. De blar ivrig i 

minnebøker, viser bilder og forteller om nettene 

i hengekøye og sjøsyke 

medelever. 

– Jeg klatret til topps i 

den aller høyeste masta, 

stråler Synne, mens Siris 

største øyeblikk var da hun 

fikk være med å styre 

båten. 

Valgfag er noe annet alle 

elevene på skolen har felles, 

og her velger de fag på 

tvers av linjer. Klatring, 

seiling og treskjæring er 

bare noe 

av det denne klassen har fått prøve seg. 

– Jeg kommer lett overens med de andre 

elevene, og likte meg veldig godt i klatreveggen, 

sier Synne og tilføyer. – Det var nesten 

bare en fordel å være der uten noen andre fra 

klassen min. Siri er enig. 

– De andre elevene på skolen er veldig flinke 

til å se hvilket behov vi har. Alle er forskjellige, 

sier hun. Begge forteller de overbevisende om 

hvordan de inkluderes i elevflokken, og hvordan 

de fullt og helt tør være seg selv på skolen. 

– Vi er liksom som en liten familie, sier 

Synne. 

– Andre elever kan invitere oss ned i dagligstua 

for å se på tv, eller bort i korridoren sin på 

kake. Vi er med som alle andre! 

Undervisning i friluft 

I løpet av skoleåret skal alle de andre linjene 

på omgang legge opp turer eller andre aktiviteter 

sammen med «Bu- og arbeidstrening». 

Dette som en del av læringsopplegget for de 

andre elevene. Til nå har de blant annet vært 

på fjelltur, laget bål og hatt aktivitetsløype. 

Entusiastisk forteller klassen om den gangen 

de skulle bake boller. En gutt i en av friluftsklassene 

hadde hatt en lengre forklaring 

om hvordan man lager deig og triller ut boller, 

nesten for detaljert. Jentene ler høyt, og forteller 

hvordan Ida myndig stoppet han til slutt. 

– Du altså, vi har faktisk mat og helse en 


gang i uka her. Tror vi har bakt flere boller enn 

deg før! 

Et pluss for miljøet 

«Dette året vil bety mykje for deg. Og for alle 

oss andre som blir kjende med deg», skriver 

Nordfjord i sin omtale av linja «Bu- og 

arbeidstrening» i skolebrosjyren. Og nettopp 

de to setningene ser ut til å oppsummere 

skolemiljøet godt. 

– Det er fantastisk å ha den klassen her! De 

skaper mye liv og glede på skolen, sier Ingrid 

Lokna Nygård og 

Være den du er 

(Cheezy Keys) 

Du må være den du er 

Og ikke late som du er no’n andre 



Og ikke bry deg om hva andre sier 



Frida Tønder Sortland. 

De er begge 

elever på linja friluftsliv 

aktivitet, og 

synes det er et stort 

pluss for miljøet på 

skolen at de åtte 

friluftslivsklassene 

suppleres med en slik 

linje. 

– På en skole hvor 

alle ellers er så flinke, 

bidrar denne klassen 

til å sette ting i perspektiv. Også vi blir flinkere 

til å se hva som virkelig betyr noe, og vi lærer 

masse av dem, sier Ingrid. 

– Bare det å se hvordan små gleder kan bli 

noe stort, og hvor lite som skal til for at de 

gleder seg, gjør noe med oss andre også, sier 

Frida. 

– De har utviklet seg masse i løpet av året, 

og tør mye mer nå enn tidlig i høst, sier jentene 

og refererer til arbeidet med skolens felles 

revyoppsetning, hvor elevene på «Bu- og 

arbeidstrening» deltok aktivt på scenen. 

– Når vi ser alt det de får til, blir terskelen 

lavere for å utfordre oss selv på nye ting, 

avslutter Ingrid og Frida. 

ViSSTe DU aT: 

• folkehøgskoler tilbyr linjer 

med tilpasset opplæring. 

• linjetilbudene skal gjøre 

elevene mer selvstendige, 

og gi trening i det å bo for 

seg selv. 

• de tilpassede linjene blir en 

del av et større skolemiljø, 

og har mye undervisning 

sammen med de andre 

elevene. 

• flere folkehøgskoler er 

også spesielt tilpasset 

elever som sitter i rullestol. 

ingen SceneSKreKK: Det er mye latter og spilleglede på scenen når klassen øver til 

elevkveld. Et publikum på over 130 medelever ser ikke ut til å skremme noen. 

© Aftenposten 2012 

• TEATER / MUSIKAL 

• FOTO / OPPLEVELSER 

• BAND – ROCK, POP & SOUL 

• FRILUFTSLIV / EKSTREMSPORT 

• NORWEGIAN – CULTURE / ADVENTURE 

• BACKPACKER / EKSTREMSPORT 

• AFRIKA – BISTAND OG KULTUR 

• KUNST / HÅNDVERK 

• SNOWBOARD 

elverumfhs.no /elverumfhs 

Vi setter standarden! 

KFUK/KFUM folkehøgskolene i Norge 

Folkehøgskolen i Oslo 

• Musikk – fordypning • Foto/Video 

• Studio: Kunst & Design • Toppidrett 

• Idrett/ball • Toppfotball • Vokal 

• Band • Norsk språk og kultur 

• Tur/retur verden • Sosial 

www.ronningen.fhs.no 

• Kunst, Europa • Dans. 

London. Cuba • Musikk+ 

• Multisport • Sjø. Snø. Surf 

• Idrett. Ballspel 

• Golf. Idrett. Sør-Afrika • Bu- og 

arbeidstrening • Internasjonal linje 

• Leiartrening (2-års linje) 

www.sufh.no 

• Bratt friluftsliv 

– Himalaya • Friluftsliv 

– Adventure – Afrika 

• Idrett – Bistand – Afrika 

• Hundekjøring – Alaska • Altitude 

– Paragliding – Mexico • Multisport 

– New Zealand • Idrett – Piste 

– Australia • Bo - Fritid • Cuba 

– Explore – Costa Rica 

• Terrengsykkel – Off piste – Japan 

www.vinterev 

-midt i vintereventyret 

Søk nå!arden! 

Opptaket starter 1. feburar 2013

6 


Mitt folkehøgskoleår 

espen Braathen Schønfeldt 

Jurist, Dysleksiforbundet 

Som fjortenåring kunne han 

ikke stave sitt eget navn. 

Lærerne og skolen hadde gitt 

ham opp. Espen Braathen 

Schønfeldt er overbevist om at 

året på Skjeberg folkehøgskole 

er en av grunnene til at han i 

dag kan kalle seg jurist. 

Da Espen Braathen Schønfeldt 

satt på bussen i Oslo en 

dag på nyåret i fjor, vandret 

blikket hans over de mange 

reklameplakatene som hang 

rundt omkring i bussen. Det 

stoppet en ekstra gang på en av 

Folkehøgskolenes annonser. 

«Lære ved å gjøre», sto det. 

Som jeg skulle sagt det selv, 

tenkte Espen. 

Ga opp 

Espen Schønfeldt hadde store 

lese- og skrivevansker da han 

gikk på barneskolen. Han ble 

sendt fra skole til skole, og til og 

med lærerne i spesialklassene 

ga ham opp. 

Men på tross av mye motgang 

og tunge lese- og skrivevansker, 

har Espen Schønfeldt 

klart å komme seg gjennom 

jusstudiet, og er i dag en engasjert 

og travel mann. Han 

mener at året han tilbragte 

på Skjeberg folkehøgskole i 

1989-1990 har mye av æren 

for at han er den han er 

i dag. 

Det var budskapet om «å 

lære ved å gjøre» som fenget 

Espen. 

– Jeg underviser en del på 

yrkesfaglige linjer, i bilfag, 

elektrofag og helsefag og ser 

hvordan teoretiseringen av 

yrkesfag og feilvalg har bidratt 

til at hver tredje elev faller fra 

påbegynt utdannelse. 

– Feilvalg og frafall er ikke noe 

problem for folkehøgskolene. 

Jeg kjenner mange som har 

gått på folkehøgskole, men 

ingen som har falt fra eller som 

har angret på at de brukte et år 

på dette. Mer enn 20 år etter at 

jeg gikk ut fra Skjeberg mener 

jeg fortsatt at året der er det 

mest betydningsfulle skoleåret 

jeg hatt i mitt liv. Dette tror jeg 

er en opplevelse jeg deler med 

mange som har gått på folkehøgskole. 

Han mener det er knekkende 

likegyldig hva slags type linje 

man går på en folkehøgskole. 

– Det viktige er at man får 

lært så mye gjennom praktisk 

arbeid. Mange som går medielinje 

eller idrettslinje på folkehøgskole 

ender vel opp med å 

jobbe med noe helt annet, men 

det er ikke det sentrale. Det 

viktige er at man lærer gjennom 

å gjøre, akkurat som dere 

skrev på plakatene deres. 

Trenger folkehøgskoler 

Espen mener bestemt at vi 

fortsatt trenger folkehøgskolene 

som et alternativ til annen 

utdanning. 

– Jeg mener det er flere 

viktige grunner til at vi trenger 

folkehøgskolen. For det første 

lærer man å bli kjent med seg 

selv, innenfor trygge rammer. 

Og det var ikke fordi jeg lærte 

journalistikk og hekling, men 

fordi jeg lærte å bli menneske, 

rett og slett, forteller Espen. 

Det viktigste jeg lærte på Skjeberg 

var at det å lære ikke nødvendigvis 

er det samme som å 

lese. 

Videre bidrar fraværet av 

pensum og eksamen til at man 

lærer seg å undre og stille 

spørsmål fremfor å reprodusere 

andres tanker. Som kanskje 

er det viktigste grunnlaget 

for både læring og kreativitet. 

Det man lærer på folkehøgskole 

har derfor mye til felles 

med de opprinnelige målene til 

universitetene. 

– Noen påpeker at det er for 

dyrt å gå på folkehøgskole. 

– Det er jeg helt uenig i, sier 

Espen. Hva koster ikke unge 

menneskers feilvalg når det 

gjelder valg av skole? De personlige 

og økonomiske kostnadene 

ved frafall er mye større. 

Jeg anbefaler derfor ofte folkehøgskole 

til dyslektikere som 

spør meg om råd. Uten mitt 

folkehøgskoleår hadde jeg aldri 

vært jurist i dag. 

Vendepunktet 

Espen Schønfeldt møtte mange 

ukloke skolefolk og lærere i 

løpet av de årene han gikk på 

grunnskolen. At han sitter her i 

dag, med en god jobb, engasjert 

i kultur, politikk og samfunn, 

– Fra analfabet 

til jurist 

er ingen selvfølge. En lærers 

kommentar om at han alltids 

kunne bli brøytebilsjåfør førte 

til et vendepunkt. Han skjønte 

at skulle han komme noen vei 

måtte han begynne å jobbe. Og 

det skulle vise seg å bli lønnsomt. 

– Er du bitter på skoleverket, 

som sendte deg fra skole 

til skole, og behandlet deg som 

mindre intelligent fordi du 

hadde lese- og skrivevansker? 

Espen nøler litt, men sier at 

han ikke er det. 

– For det første har jeg på 

min vei fra analfabet til jurist 

møtt noen fantastiske lærere 

som fortjener sin fortjenestemedalje 

i gull. For det andre 

har all motstanden som jeg har 

møtt underveis gitt meg en 

styrke og et engasjement som 

jeg trolig aldri ville ha fått om 

jeg hadde vært klassens beste 

elev. 

Han sier det heller har ført 

til at han er engasjert i den 

norske grunnopplæringa. 

– Skoleverket må bli flinkere 

til å se individet. Elevene må 

betraktes som subjekter, ikke 

objekter. Grunnskolen har en 

plan for folks liv. Folkehøgskolen 

har en plan om at folk må 

finne ut av livet selv, mener 

Espen. 

– Det var på folkehøgskolen 

jeg ble klar over at jeg kun 

hadde lese- og skrivevansker 

og ikke lærevansker. Tiden på 

Skjeberg lærte meg å bli kjent 

med mine sterke sider, legger 

han til. 

– Jeg synes det er skremmende 

å se hvor mange unge 

som velger helt lik utdannelse. 

Da jeg var på utdanningsmessa 

i Oslo Spektrum, synes jeg det 

bare var negledesign, bistands- 

og mediefag som var representert. 

Det er et problem i våre 

dager, alle vil jobbe med 

bistand eller noe kreativt, men 

det er jo ikke jobber til dem 

alle sammen. Da synes jeg det 

er langt bedre å ta et år med 

kreative fag eller bistandsarbeid 

på en folkehøgskole. Man 

lærer så mye mer enn akkurat 

det faget man studerer på en 

folkehøgskole, avslutter Espen 

Schønfeldt. 

Nettverk og 

toleranse 

Torunn Stavran 

Johansen 

Kundekonsulent, 

edison Menlo reklamebyrå 

Torunn Stavran Johansen fikk 

et av sine viktigste arbeidsverktøy 

på folkehøgskole; et 

godt nettverk. 

Torunn Stavran Johansen 

jobber som kundekonsulent i 

Edison Menlo reklamebyrå i 

Porsgrunn. Hun gikk på journalistlinje 

på folkehøgskole i 

1995/96, og er klar på at det 

var dette året som staket ut 

kursen for hennes arbeidsliv. 

– Jeg hadde hørt mye bra 

om det faglige på den skolen 

jeg valgte. Det var viktig for 

meg siden jeg var fast bestemt 

på å bli journalist. Dessuten 

ønsket jeg å benytte muligheten 

til å bo et annet sted, og å 

treffe ulike typer mennesker, 

forteller Torunn. 

Etter året på folkehøgskolen 

studerte hun samfunnsfag og 

markedsføring, noe som resulterte 

i at andre former for 

kommunikasjon enn journalistikk 

ble mer aktuelt. Hun har 

derfor jobbet både med journalistikk, 

salg og markedsføring. 

– Jeg har alltid vært opptatt 

av kommunikasjon, og det er 

også fellesnevneren for jobbene 

jeg har hatt. Jeg har ofte 

fremhevet betydningen av 

folkehøgskoleåret, for eksempel 

i jobbintervjuer. At det var 

der jeg startet retningen for 

karrieren min. Jeg fikk også et 

godt nettverk på skolen, som 

jeg også har hatt nytte av i 

arbeidslivet. 

Torunn mener at det 

viktigste hun lærte på 

folkehøgskolen – foruten det 

faglige – var toleranse overfor 

andre mennesker, samt 

samarbeidsevner og teamarbeid. 

– Det var et fantastisk og 

uforglemmelig år på alle 

måter, sier hun.

Hadde det ikke vært 

for året på solidaritetslinje 

på folkehøgskole, 

hadde ikke 

Vegard Grøslie 

Wennesland endt opp 

som politiker 

Vegard grøslie Wennesland 

leder i Oslo aUF 

– Hvorfor valgte du å gå på folkehøgskole? 

– Jeg lurte veldig på hva jeg skulle drive med 

etter videregående. Jeg ville lære noe, men jeg var 

skolelei og ville oppleve noe helt annet enn det jeg 

var vant til på skolen. Samtidig ville jeg gjerne 

gjøre noe fornuftig. Dessuten hørtes det fristende 

ut med et år uten karakterer og prøver. Jeg hadde 

også forventninger om å få sosialt utbytte av året. 

– Hvorfor valgte du å gå på solidaritetslinje? 

– Jeg ville utvide horisonten min. Dessuten ville 

jeg gjerne på felttur til Kenya, som solidaritetslinja 

tilbød på den skolen jeg valgte. 

– Svarte året til de forventningene du hadde om 

folkehøgskole på forhånd? 

– Ja, jeg lærte mye om nord/sør-problematikk 

som jeg har tatt med meg videre. Både i valg av 

utdanning, og det at jeg har valgt å jobbe med 

politikk. Nå tar jeg en master i Midt-Østen-kunnskap 

ved siden av jobben i AUF. Det var i løpet av 

folkehøgskoleåret at jeg virkelig fikk øynene opp 

for politikken. 

– Vil du anbefale folkehøgskole til andre? 

– Ja, absolutt. Særlig hvis man er litt skolelei. På 

folkehøgskole beholder man læringsfølelsen men 

slipper presset. Alle hadde hatt godt av et sånt år, 

uansett hvilken linje man velger. Og så er det jo 

ikke minst veldig gøy og sosialt. Vi var en veldig 

sammenspleisa gjeng, og jeg har fortsatt god kontakt 

med noen av dem. Vi må rett og slett spørre 

oss om Norge har råd til IKKE å satse på folkehøgskolene 

i fremtiden. 

Folkehøgskolen gir 

erfaringer 

som hverken 

vanlig skole 

eller 

universitet 

kan by på 


Å ret mitt her ble selve 

springbrettet mitt for 

videre satsing innen 

TV 

Jon Hartvig Børrestad 

Journalist og sportsanker i TV2 

– Jeg var nysgjerrig på TV-faget før jeg kom dit, 

men året på folkehøgskolen ga meg virkelig en 

bekreftelse på at det var dette jeg ville drive med, 

sier Jon Hartvig Børrestad. Skolen hadde et samarbeid 

med TV Buskerud, og sammen med studieturen 

til Los Angeles er alle de praktiske oppgavene 

de fikk gjennom året er noe av det han husker best. 

– Det var en stor iver i meg og mine medelever, 

og her fikk vi prøve oss på mange praktiske oppgaver. 

Dette var mitt første møte med TV, og her fant 

jeg fort ut at dette var noe jeg skulle satse videre 

på. Spesielt flott var det også at vi hadde utstyr, 

både kamera og redigeringsverktøy, tilgjengelig 

hele døgnet, sier han. 

– Folkehøgskolen kan fungere som et sterkt 

basisgrunnlag for studier videre, og du kan få mye 

ut av året om det er noe du brenner for selv. Et slikt 

år er helt klart noe jeg vil anbefale andre å velge! 

Hvis du er litt nysgjerrig på et fag, finner du fort ut 

i løpet av folkehøgskoleåret om dette er noe du vil 

jobbe med videre. 

Sara azmeh rasmussen 

Samfunnsdebattant og spaltist i aftenposten 

Sara Azmeh Rasmussen reiste fra Syria til en norsk 

folkehøgskole. Hun er ikke i tvil om at hun vil 

anbefale skoleslaget til andre. 

– Folkehøgskolen var mitt første møte med norsk 

kultur. Det sterke fellesskapet i det lille skolemiljøet 

ga meg en forankring og lettet overgangen til 

en ny tilværelse i det nye landet, sier Sara Azmeh 

Rasmussen. Som ny i Norge var det mye nytt å 

forholde seg til, men Rasmussen understreker at 

det var positiv læring. 

– Det viktigste jeg lærte dette året var at man 

ikke trenger å være verdensmester for å drive med 

noe. Jeg kom fra en kultur hvor karakterer betydde 

alt og konkurransen mellom elever drepte gleden i 

skolehverdagen og ødela den sunne selvfølelsen. På 

For meg har 

folkehøgskoleåret 

betydd alt 

abdoollah Hosseini 

Jusstudent 

Abdoollah Hosseini hadde ingen lyst til å studere 

videre etter videregående, og ante ikke hvilken 

retning livet hans skulle ta. 

– I utgangspunktet var jeg veldig skeptisk til å gå 

et år på folkehøgskole. Jeg var redd for at det skulle 

oppleves som bortkastet tid. Samtidig visste jeg 

ikke hva jeg ville bli, og jeg hadde ingen motivasjon 

til å studere. Folkehøgskoleåret snudde alt dette. 

Jeg fikk både inspirasjon og motivasjon, og ble mye 

mer bevisst på hva jeg ville gjøre videre, sier 

Abdoollah Hosseini, som nå er i gang med sitt 

andre år som jusstudent. 

– Å lære eller ikke lære handler ikke alltid om å 

lese mange bøker. Det handler om å lære av andre. 

På folkehøgskolen fikk vi kunnskap uten å pugge. 

Gjennom året lærte jeg å behandle alle mennesker 

med respekt, uansett hvem de er. Dialog er viktig, 

og med dialog kan man faktisk løse problemer før 

de blir verre. 

– Egentlig kan du si at et år på folkehøgskole 

snudde hele livet mitt. Jeg har fått mange gode 

venner som jeg kommer til å ha kontakt med resten 

av livet, og selv har jeg forandret meg på en positiv 

måte. Nå studerer jeg jus, i tillegg til at jeg har en 

nesten fulltidsjobb i kommunen ved siden av. 

folkehøgskolen måtte jeg ikke bevise at jeg var 

flink, eller best i klassen. Jeg presterte middels, 

tegnet portretter med feil proporsjoner, og betraktet 

min kunst med tilfredshet. Det var bra nok for 

meg. Jeg nøt det! 

– Turen over Bergens sju fjell er kanskje den 

opplevelsen fra året jeg husker best. I Syria kjørte 

vi buss til et mål, et spesielt vannfall, et museum 

eller en gammel festning, så kjørte vi tilbake. Men 

den dagen gikk vi. Vi gikk i timer, opp og ned. Og 

så kom vi tilbake til bussen. Det var ikke noe å se! 

Jeg husker hvor frustrert jeg var da jeg satt i 

bussen med verk i alle ledd i beina og tenkte at 

nordmenn var rare.

8 


DanSegleDe: Dansetime med selveste Alicia Albright (nr. 4 fra høyre) dansekaptein for Wicked. 

Lektor Roar Bøye ved musikallinja i 

Seljord beskriver selv hvordan han 

opplever atmosfæren på musikallinja si: 

«I en liten bygd i Norge med et landskap 

som tatt ut av Sound of Music, 

klinger daglig toner assosiert med 

Broadway og teatrene omkring Times 

Square. Med daglig utsikt til Lifjell og 

det sagnomsuste Seljordvannet løper 

musikalelever til og fra intense øvinger 

i sang, dans og teater. De har ambisiøse 

lærere og har lært seg å samle energien 

sin om timene de opplever som verdens 

morsomste fag. Det skal noe til å beherske 

tre disipliner samtidig og ikke 

minst kunne fortelle sterke historier 

gjennom sang og dans. Dette er kjernen 

i alt, og historiene er sterke og mange.» 

Spesiell høst 

Siden 2008 har Seljord folkehøgskoles 

musikallinje gitt ambisiøse elever sjansen 

til å hente frem musikalartisten i seg. De 

fleste gjør dette som en livserfaring ett år. 

Men linja sender også sterke kandidater 

rett videre til Bårdar Akademiet i Oslo, 

som videreforedler talentene. 

Høsten 2012 har vært helt spesiell for 

musikalelevene. For første gang har linja 

kunnet tilby, i samarbeid med Broadway 

Next, en musikal workshop midt i plommen 

av musikalmiljøet på Manhattan. 

Under ledelse av musikalartisten og 

tv-personligheten David Norona har 

elevene fått møte tre viktige sider av livet 

– here 

Workshop på selveste Broadway står på programmet for elevene ved musikallinja på Seljord. 

I en liten bygd i 

Norge med et landskap 

som tatt ut av 

Sound of Music, 

klinger daglig 

toner as sosiert med 

Broadway og teatrene 

omk ring 

Times Square 

aUDiTiOn: Disse jentene har vært gjennom både audition, prøver og forestilling under oppholdet i New York. 

som Broadway-artist: Audition, prøver og 

forestilling. 

Før avreisen til New York, sendte 

elevene hver sin videoaudition over til 

regissøren. Eksempelvis Kati Heimen 

fra Alta valgte å tolke «All that jazz» fra 

Chicago på en slik måte at hun endte 

opp med en solistutfordring. Hele

we come! 

PrøVe: Sangprøve med selveste Wicked-dirigenten Mark Cohen. 

SaMMenSVeiSeT: Glad gjeng på Times Square. 

reTT STeD: Broadway – musikalens høyborg. 

klassen ble fordelt på solist og ensembleutfordringer. 

I neste trinn fikk klassen tilsendt tekster 

og noter til en helt ny musikal som 

ikke tidligere har vært produsert. Den er 

basert på filmen «Rocket Science» om 

den unge Hal som stammer og synliggjør 

hans livsutfordringer. Under ledelse av 

musikallærer Roar Bøye ble alle låtene 

innstudert på forhånd. Godt forberedt tok 

klassen turen til New York. 

Gershwin teatret 

Første dag var de gjennom en auditiontrening 

med selvvalgt repertoar. 

Elevene fikk også mange gode råd fra 

etablerte Broadway-artister, som hever 

lønn hos show som «Phantom of the 


opera», «Jersey Boys» og «Wicked». 

De fikk også møte opphavsmennene 

bak musikalen «Rocket Science». 

Dag to var satt av til regiprøver med 

CSI Miami-regissør David Norona, 

musikkprøver med Ben Cohen 

(«Wicked») og dansetime med Alicia 

Albright («Wicked»). Hele workshopen 

ble kronet med en enkel scenisk gjennomgang 

av Rocket Science i ærverdige 

Gerschwin teatret, som har huset folk 

som Frank Sinatra, Leonard Bernstein, 

Stephen Sondheim, Andrew Lloyd 

Webber, Bob Fosse for å nevne noen. 

Elevene mottok til slutt et diplom på det 

som for de fleste blir en «once in a 

lifetime» opplevelse. 

2 

Kati eilertsen Heimen (20) 

Finnmark: 

Elev på drama ved Alta kulturskole 

2003–2011. Masse bakgrunn og erfaring 

fra teateroppsetninger, sang og film 

i Alta. 

Jeg søkte på Seljord folkehøgskole 

fordi musikal linjen virket seriøs og 

lærerne virket veldig imøtekommende 

og flinke. Jeg visste at vi skulle til New 

York og det var nok en stor grunn til at 

jeg valgte skolen også, men jeg visste 

ikke om prosjektet vi skulle være med 

på i New York. Hadde jeg visst det 

hadde jeg ikke giddet å søke andre 

folkehøgskoler. 

Det var utrolig gøy å bli spurt om å 

framføre «All That Jazz» på høst- 

showet. Det er en sang som passer meg 

veldig godt og det passet godt inn i 

forestillingen. Jeg ble utrolig glad for å 

kunne gjøre det. Jeg gjør mest mulig og 

det jeg får beskjed om, så det kommer 

sjeldent et nei fra meg! 

Workshopen på Broadway var noe av 

det beste jeg har fått være med på. Det 

var fantastisk å få jobbe sammen med 

David Norona og ha audition for Mark 

Simon. Jeg var jo også solist på «Defying 

Gravity» som alle sammen var med 

på å framføre på Gershwin-teateret like 

før forestillingen begynte. Det var utrolig 

gøy. Vi hadde også en dansetime med 

Alicia Albright som er dansekaptein for 

«Wicked»! Hun var utrolig flink til å 

lære bort og vi lærte en koreografi fra 

forestillingen, noe som var utrolig kult! 

Jeg skulle ønske vi hadde mer tid. 

Nå fikk jeg utrolige tilbakemeldinger og 

jeg var ønsket tilbake. Det var en utrolig 

følelse å få høre alle de gode tilbakemeldingene 

og få bekreftet talentet 

mitt. Vi lagde en framtidsplan sammen 

der og den lyder slik: Jeg skal gå treårig 

studie innenfor musikal, ta kurs hos en 

engelskpedagog og lære meg bedre og 

flytende amerikansk-engelsk slik at jeg 

kan snakke de forskjellige dialektene. 

Etter det har jeg tenkt å flytte til New 

York for å dra på alle mulige auditioner. 

Jeg skal prøve meg som musikalartist. 

Det er et kjempehøyt nivå, og jeg er 

klar for å jobbe virkelig hardt. Jeg er 

nødt til å satse, hvis ikke tror jeg at jeg 

kommer til å angre. Jeg har ikke tenkt 

ut hvor lenge jeg skal bli i New York, 

men det er noe jeg må ta når jeg er der 

igjen. Jeg følte meg veldig hjemme i 

New York, jeg lengter etter å få være der 

og jobbe hver dag! 

om Seljord 

carl Henrik Bakken (21) 

Trondheim: 

Turen til Broadway var en veldig stor 

del av grunnen til at jeg søkte Seljord. 

Folkehøgskolen hadde ikke annonsert 

noen tur til Broadway på nettsidene 

sine. Jeg fikk vite det gjennom 

ei venninne som gikk der i fjor. 

Jeg visste ingenting om detaljene for 

turen, men tok en sjanse og stolte på 

magefølelsen. 

Workshopen på Broadway levde 

opp til forventningene og mer til. 

Jeg skjønte ikke helt hva jeg hadde 

begitt meg ut på før jeg kom dit. Der 

fikk vi møte folk som jobber på 

Broadway, og for å øve oss hadde vi 

audition for Mark. En av USAs 

ledende castingagenter. Og vi fikk 

prøve ut materiale fra en helt ny 

musikal, «Rocket Sience». 

Vi ble veldig godt tatt imot av de 

som jobbet med forestillingen 

«Wicked», blant annet av dansekaptein 

Alicia Albright og dirigent Ben 

Cohen, og så klart produksjonsleder 

David Norona. Gjennom workshopen 

fikk vi gjøre alt en aspirerende 

Broadwaystjerne gjør hver dag. Som 

å gå gjennom en «vanlig» danseaudition, 

jobbe med skuespill, synge i et 

ensemble og få tilbakemeldinger. 

I «real talk sessions» fikk vi høre 

historier fra deres egne liv og deres 

erfaringer. Gjennom å høre på dem 

lærte jeg at man må arbeide hardt, 

være tålmodig og at man kommer 

langt med litt ydmykhet. De proffe 

Broadwayfolkene hadde ventet i flere 

år på en rolle i en musikal, og plutselig 

en dag booket de flere forestillinger 

på en og samme dag. Så jeg lærte 

at flaks også spiller en stor rolle. Man 

må aldeles ikke være perfekt. 

Ga opplevelsen mersmak til videre 

musikalstudier? 

Den gav meg definitivt en smakebit 

på hvordan musikallivet er. Personlig 

ble jeg til tider også overveldet av alt 

styret, og følte meg litt kastet uti det. 

Hadde jeg hatt mer tid, hadde jeg nok 

forberedt meg enda bedre på hele 

prosjektet. Alt i alt så vil jeg si at det 

var en spennende, positiv og lærerik 

opplevelse. Og jeg oppfordrer gutter 

til å utforske musikalfaget, avslutter 

21-åringen fra Trondheim som planlegger 

å søke Bårdar til høsten.

10 


Hestejenter 

blir gode ledere 

Mange kvinnelige ledere har 

drevet med hest da de var yngre. 

Både en svensk og en norsk undersøkelse 

viser at stallmiljøet trener 

kvinners lederegenskaper og påvirker 

deres yrkesvalg. Hestejenter mestrer 

livet godt, er tøffe, beslutningsdyktige 

og blir gode toppledere. 

Fjordane er landets største 

folkehøgskole på hest. 

– Jo, det stemmer vel ikke så verst det. Det er et stort 

dyr man skal håndtere. Man blir tøff og beslutningsdyktig 

av både dyret og ansvaret, smiler Bettina 

Nørgaard Brenna (20) fra Kongsberg. Hun går andre 

året på hestelinja på Fjordane. 

Selvtillit 

Undersøkelsen til psykiatriprofessor Bente Træen 

viser at mange jenter saler på for et godt og striglet 

liv ved å tilbringe mye tid i stallen og på hesten. De 

ser lyst på livet og fremtiden. Jentene har selvtillit og 

tro på egne evner og ligger et hestehode foran sine 

jevnaldrende på flere områder. 

Hestejentene røyker og drikker mindre og utsetter 

seg følgelig for mindre fare og farlige situasjoner enn 

ungdom generelt. Spenningen og risikoen ved å ri, 

medfører at jentene ikke trenger å utsette seg for 

annen og usunn risiko. Jentene lærer å kjenne sin 

egen begrensning, noe som også beskytter mot 

skader og uheldige livsvalg, tror professor Træen. 

Mestringsevne 

Undersøkelsen er tuftet på dybdeintervjuer og 

spørreundersøkelse av 350 aktive medlemmer 

Undersøkelser viser at hestejenter som Bettina Nørgaard Brenna ligger et hestehode foran sine jevnaldrende på mange 

områder. Ansvaret for å ta seg av hester som Myrstads Havidoff bygger jentenes mestringsevne og selvtillit. 

i rideklubber, og Træen konkluderer med at det først 

og fremst er ansvaret for å ta seg av hesten som bygger 

jentenes mestringsevne og selvtillit. 

– For meg begynte det etter en mer eller mindre 

tilfeldig ridetime på Stall K i Kongsberg for ti år 

siden. Siden har jeg vært fullstendig hekta på hest. 

Det første året på Fjordane var en fantastisk opplevelse. 

Derfor måtte det bare bli et år til her, forteller 

Bettina. Hun anbefaler alle med hesteinteresse et år 

på Fjordane eller en annen folkehøgskole med hest 

på timeplanen. 

Tar veivalg på 

folkehøgskolen 

– Jeg vet fortsatt 

ikke hva jeg skal 

utdanne meg til, og 

håper jeg treffer det 

valget under det siste året på folkehøgskolen, sier 

Bettina. Sjansene for at så skjer er gode: En under- 

søkelse i regi av Folkehøgskolekontoret av et årskull 

studenter konkluderte med at hele 95 prosent fant ut 

av det under året på folkehøgskolen. 

Hest gir gode ledere 

Muligheten for at Bettina ender som en toppleder 

er også stor, skal man tro en svensk undersøkelse. 

Mange kvinnelige ledere drev med hest da de var 

yngre, og studien foretatt ved Luleå tekniske universitet 

viser at stallmiljøet trener kvinners lederegenskaper 

og påvirker deres yrkesvalg. 

– Jeg er ikke i tvil om at det å drive med hest gir 

lære for livet og egenskaper som er nyttig å ha med 

seg videre i mange sammenhenger. Men at fremtiden 

ser så lys ut, visste jeg ikke, ler Bettina Nørgaard 

Brenna. 

Ta ansvar og vise omsorg 

Rektor Arne Hagen mener undersøkelsene har mye 

for seg, men at bildet nok er noe mer nyansert hvis 

man tar utgangspunkt i en folkehøgskole med hele 

50 studentplasser for hesteinteresserte. 

– Jeg tror nok både forutsetninger, omgivelser og 

det psykososiale før jentene begynner med hest, også 

bør tillegges en del vekt, mener Hagen. 

Uansett mener han hest som fagområde er midt i 

blinken for en folkehøgskole hvor det å utvikle seg 

som menneske, ta ansvar og vise omsorg er kjerneverdier. 

Som vanlig er det bare jenter blant årets studenter, 

motivasjonen for å søke er at de er generelt veldig 

hesteinteressert og ifølge rektor har 80–85 prosent 

elevene drevet med hest tidligere. 

Muligheten for at disse kvinnelige rytterne blir gode 

ledere er stor.


Vi føler 

– derfor lærer vi! 

Folkehøgskolene har gjennom hele sin historie hatt 

fokus på dannelse, humanisme og estetiske fag. 

Skolene er eksamen- og pensumfri nettopp for å ha 

tid og mulighet til å lære gjennom å gjøre. 

Den ble en motvekt til de gamle 

latinskolene som var reine puggeskoler. 

Ser man på fagtilbudet ved 

skolene vil man derfor finne en 

overvekt av «gjøre» fag, som idrett, 

reiser, mediefag, håndverk, musikk 

og teater. Nå har flere tunge 

forskningsprosjekter konkludert 

med at estetiske fag og kunst er 

svært gunstig for optimal læring 

i alle fag. 

Følelser skaper god læring 

Hjerneforskning og forsøk i danske 

skoler viser at teater, film, 

billedkunst og musikk faktisk gjør 

undervisningen i de tradisjonelle 

puggefagene mer effektiv – og 

dessuten langt morsommere. Når vi 

arbeider med kunst, blir det skapt 

særlige forbindelser i hjernene våre. 

Disse forbindelsene er optimale når 

vi skal lære. 

I mange århundrer har vi trodd at 

vi skal holde følelsene ute hvis vi vil 

lære noe. Vi trodde følelsene våre 

forstyrret evnene til å tenke klart. 

Men den nyeste hjerneforskningen 

viser noe helt annet. Følelser og 

kognisjon henger sammen. Vi lærer 

og utvikler oss på bakgrunn av 

følelser. 

– Når vi har den kunnskapen, blir 

kunst interessant i en læringssammenheng. 

Vi kan bare forstå kunst 

hvis vi bruker følelser og empati. 

Så kunsten kan åpne en dør i hjernen 

slik at vi kan lære nye kunnskaper 

vi kan bruke i praksis, sier 

forskeren bak prosjektet, Tatiana 

Chemi fra Aalborg universitet i 

Danmark. 

Kultur som Kos 

En annen interessant rapport kom 

fra Anne Bamford (australsk lærer, 

kunstner og forsker). Hun står bak 

«The WOW-factor» – en UNESCOrapport 

som kartlegger hvor viktig 

kunst og kultur er for læringseffekten 

i skolen. Siden 2010 arbeidet 

hun på oppdrag fra Nasjonalt senter 

for kunst og kultur i opplæringen 

om kunst- og kulturopplæringen i 

Norge. I fjor våres kom resultatene 

av rapporten. De var heller nedslående 

i forhold til strukturelle betingelser 

for kulturopplæringens vilkår 

i skolen. Bamford sier dette i et 

intervju med Aftenposten: 

– Lederne i Norge ser ingen klar 

sammenheng mellom den kreativiteten 

de etterspør fra sine medarbeidere 

og det barn og unge møter 

av kunst og kultur på sitt livsløp i 

skolen. 

Hun mener vi i Norge har et syn 

på kunst og kultur som noe koselig, 

men ikke særlig viktig. 

Bamford får følge av Erik 

Lerdahl, som er professor i kreativitet. 

Han slår fast at kreativitet kan 

og må læres på lik linje med andre 

fag, og at samfunnet trenger kreative 

hoder også i næringsliv, politikk 

og organisasjoner, ikke bare 

som utøvende kunstnere i den 

såkalte kreative industrien. 

Derfor bør man gå på folkehøgskole. 

Selv om karriereplanen er å 

bli meteorolog. 

Kilder: www.forskning.no, 

www.aftenposten.no, 

www.kunstkultursenteret.no 

Å lære ved å gjøre skaper andre forbindelser i hjernen vår enn når vi leser og 

pugger. 

Torgeir B. Ødegården ble foreviget på Romerike av sin medstudent Kine Øynes, som siden 

ble profesjonell fotograf. 

Teaterelev ble 

realfagslærer 

Romerike folkehøgskole har fostret mange kjente 

artister. Men man må ikke ville bli skuespiller for å ha 

utbytte av et år på teaterlinjen. 

Skolen er sterkt faglig rettet mot musikk 

og teater og regnes som den reneste 

rugekassen for fremadstormende skuespillerspirer. 

Men ikke alle elevene ved 

skolen har havnet på de skrå bredder. 

Torgeir Bryge Ødegården (27) fortsatte 

til NTNU og sivilingeniørstudier i teknisk 

fysikk, og har gjennom prosjektet 

Teach First Norway vært realfagslærer 

på Rommen skole i Oslo. I dag jobber 

han som driftsingeniør i Statoil der hans 

oppgave er å bidra til sikker og stabil 

produksjon på feltene Kristin og Tyrihans. 

Men å gi helt slipp på kulturen har 

Torgeir aldri villet. Han er nestleder i 

styret for Ungdommens kulturmønstring, 

skriver revytekster og synger i 

kor. 

Hvorfor Romerike og teaterlinje? 

Jeg gikk på Romerike i 2004/2005. 

Jeg har alltid hatt lyst til å spille teater, 

men på den tiden fantes det ikke noe 

tilbud der jeg vokste opp. Jeg hadde 

relativt lite dramaerfaring, men kunne 

vise til arbeid med lysdesign, skoleavis 

og revy. Dessuten søkte jeg tidlig, til 

forskjell fra gutter flest. 

Kan du kort fortelle om tiden ved 

skolen? 

Et gildt år! Spilte dverg i «Snehvit», til 

tross for at jeg er nesten to meter høy. 

Sang i skolens Grand Prix, selv om sangstemmen 

var så som så. Begynte å spille 

gitar. Har sjelden vært så komfortabel 

med å bli dyttet ut av komfortsonen. 

Ønsket du å bli skuespiller? 

Egentlig ikke. Ble jo litt nysgjerrig på 

alt styret rundt denne Statens teaterhøgskole, 

men dro aldri på opptak selv. 

I stedet gjorde du det mange vil kalle 

et kvantesprang vekk fra teaterfaget. 

Planen var hele tiden å studere ved 

NTNU. Hadde hørt mye bra om miljøet 

rundt Studentersamfundet. Der ble jeg 

med i kor, og ledet senere kulturfestivalen 

UKA. Nå driver jeg med standup og 

revyskriving, så jeg forlot aldri scenen 

helt. 

Du har også jobbet som realfagslærer 

på ungdomstrinnet. Fikk du bruk for 

teaterfaget, annet enn at læreryrket 

også dreier seg om formidling? 

Ja, å spille en rolle handler jo i bunn 

og grunn om å sette seg inn i andres 

situasjon. Du blir sårbar hvis du staker 

ut en kurs veldig tidlig i livet, og ikke 

møter folk med andre interesser. Mange 

samfunnsproblemer kommer nok av at 

folk ikke evner å forstå hverandres 

tankesett. 

Har du noen tanker om kreative fags 

plass koblet mot realfag? 

Mange forbinder trolig kreative fag 

med et konkret produkt, for eksempel 

en forestilling, og ikke så mye en prosess. 

Men teater er like mye en måte å 

jobbe på, som gir et sterkt eierforhold til 

målet. Det er antagelig den samme 

effekten vi ser når matteelever jobber ut 

ifra en friere problemstilling – de 

«glemmer» plutselig at faget er tungt. 

Mange mener at estetiske fag er 

«kosefag». Fag som musikk og kunst 

og håndverk regnes som langt mindre 

viktige enn matematikk og grammatikk. 

Har du noen tanker om dette? 

Jeg innser jo at realfag krever en viss 

utholdenhet, og at det derfor er lett å 

falle av lasset. Men det finnes som sagt 

flere måter å jobbe med fagene på. Ikke 

alle som driver med langrenn trener 

sånn som Petter Northug. Ikke alle som 

lærer matte må gå veien om lukkede 

integraler. 

Noe mer du fikk ut av året på 

folkehøgskole? 

Kjæresten min har også gått på Romerike, 

noen år etter meg. Sjekking har 

aldri vært min sterkeste side, så det var 

veldig greit å kunne dra det kortet da vi 

møttes. Har du gått på samme folkehøgskole, 

har du alltid nok å snakke om. 

FOTO: Kine øyneS

12 


Torsdag kveld fra 

folkehøgsko 

FOTO: STig B. HanSen, aFTenPOSTen 

Sigrid Bonde Tusvik og Henrik Thodesen. 

Tanken om å samle et 

knippe av aktørene fra 

TV-suksessen «Torsdag 

kveld fra Nydalen» 

sprang ut av et intervju 

Else Kåss Furuseth 

ga til Aftenposten 

i november. Om hvordan 

hun gikk fra å lyve for sin 

egen dagbok de første 

ukene på Romerike 

folkehøgskole, til at 

løgnene ble sanne 

og livet kult. 

– Etter året på Romerike satt jeg igjen 

med noen av dem som er blitt mine aller 

beste venner, litt for trang garderobe (all 

maten var pakket inn i varm ost) og en 

visshet om at jeg ikke var Pål Sverre 

Valheim Hagen. Han gikk samme år og 

etter å ha sett han på scenen, så skjønte 

jeg hva skuespill kan være! 

Det var på Romerike Else Kåss 

Furuseth først møtte Sigrid Bonde 

Tusvik og Henrik Thodesen. 

Stjernekull 

Året var overgangen til det berømte 

millenniumskiftet 1999-2000. Ingen fly 

datt ned, ingen atomreaktorer smeltet 

ned, intet sykehus stanset opp – men på 

Romerike Folkehøgskole begynte et helt 

spesielt kull på sitt siste halvår. Ved 

siden av Else, Sigrid og Henrik som alle 

skulle havne i Nydalen ett tiår senere, 

påtraff man ved teaterlinjen den omtalte 

Valheim Hagen (brennende aktuell som 

Thor Heyerdahl i den Oscarnominerte 

filmen Kon Tiki), Gaute Grøtta Grav 

(programlederen som tok 1. plassen i 

den første Farmen-konkurransen og sa 

at han «vant fordi han kunne det å bo på 

internat») og en rekke andre sterke navn 

som i dag jobber som skuespillere, med 

kunst, kultur og formidling. 

«Hard to get» 

I desember prøvde vi å få tak i de tre 

humoristene. Det gikk ikke. Vi prøvde 

igjen i januar. Det var veldig vanskelig. 

Ikke på grunn av vrang vilje, men fordi 

de tre komikerne danker ut de fleste 

seigdameposer med timeplanene sine. 

Men så skulle Aftenposten gjøre et 

intervju i anledning at de tre skulle 

promotere humorfestivalen «Crap åppå 

Park». I siste liten måtte Else melde 

avbud. Men vi kom til en løsning; 

intervju per e-post. 

De fineste guttene 

går på folkehøgskole 

Oslobarna Sigrid og Henrik har kjent 

hverandre hele livet. De har vokst opp 

sammen, gått på de samme skolene, 

vært kjærester og samboere. Det sies at 

stemningen under showene de gjorde 

sammen, var en smule klein når 

forholdet gikk i oppløsning. I dag er de 

venner, kollegaer og Sigrid venter barn. 

Han hun fant da hun jaktet på kjærligheten 

for NRK. 

Vi spør Sigrid om hun vil sende ungen 

sin på folkehøgskole. 

– Det får ungen bestemme selv, men 

jeg vil heller ha en sønn som går på 

folkehøgskole enn som velger militæret. 

De fineste guttene går på folkehøgskole. 

Blymandag 

Alle tre har gått på Westerdals og på 

Blindern etter Romerike. Henrik hadde 

en tanke om å begynne på en «ordentlig 

utdannelse» (informatikk), Else studerte 

teatervitenskap, men syntes det 

var mer gøy å gjøgle selv enn å lese tung 

teori om emnet. De tre ble mer oppslukt 

av studentteatret og revy enn å pugge 

pensum. Blymandag – et undergrunnshumorshow 

som gikk den første mandagen 

i måneden fra 2000 til 2008 – besto 

av mange elever fra Romerike, og etter 

hvert navn som vi kjenner fra Latter, 

Nydalen, film og TV. 

– Blymandag var jo nærmest en 

videreutvikling av stemningen og 

humoren mange av oss fikk av å gå 

sammen på skolen, forteller Henrik.

len Halvbrødrene 

FOTO: STine eiD, TV 2 

Else Kåss Furuseth. 

Han er klar på at året på folkehøgskole 

betydde mye for han: 

– Jeg er usikker på om jeg hadde levd 

av humor i dag hvis det ikke hadde vært 

for Romerike. Der møtte jeg så mange 

andre med samme type humor som meg, 

og fikk lov til å dyrke det i et helt år. 

Familie 

Else er oppvokst på Jessheim og gikk på 

folkehøgskole på Jessheim. Vi tenkte at 

hun kanskje benyttet seg av dette, 

stakk av fra internatlivet. 

– Jeg var hjemom en kveld – og da 

hadde jeg fest! Jeg spiste toast på 

internatet når fatter’n lagde elgstek borti 

gata. Internatet ble oppgradert til 

familie. Går du på folkehøgskole på 

hjemstedet ditt blir det ekstremt viktig 

aldri å dra hjem. 

Else kjente ikke Sigrid og Henrik før 

hun kom i klasse med dem, men som 

hun forteller: 

– Umulig ikke å bli kjent når du deler 

alt fra dusj med kjønnshår til drømmen 

om å stå på en scene. Sigrid er typen 

som tar ansvar for å ordne med skolegensere. 

Henrik var skolens jentefut, 

men det kan jeg ikke si noe mer om, 

for da ryker det vennskapet. 

Pluss og minus 

Når det gjelder spørsmålet om hva som 

er det verste og hva som er det beste 

ved å gå på folkehøgskole er de tre 

samstemte i sine svar: 

– Det beste er samholdet og folkene, 

at man aldri er alene og mest sannsynlig 

liker dem man er sammen med, sier 

Else. Det verste var dagen det var over. 

Hun følte seg plutselig alene da skolen 

var over. 

Sigrid påpeker at det verste er det 

motsatte; at man ikke liker de folka man 

har nødt til å være sammen med. Hun 

legger til at faglig er det utrolig deilig å 

konsentrere seg om et fag og ikke hoppe 

fra fag til fag slik man var vant til fra det 

øvrige skoleløpet. 

For sin egen del opplevde Sigrid dessuten 

at hun ikke var så flink som hun 

trodde da hun begynte der. 


– Tror jeg hadde holdt fast ved 

drømmen om å bli en stor skuespiller, 

hvis jeg ikke hadde gått på Romerike. 

I stedet skjønte jeg at jeg var mer en 

komikertype, som ville underholde folk, 

ikke trollbinde eller gripe dem. Så folkehøgskole 

er en veldig bra måte å gi seg 

selv en «reality-check» på. 

Sigrid tror likevel ikke Romerike er en 

skole for alle, og husker at hun ikke var 

særlig imponert over undervisningen. 

– Romerike er en spesiell skole, ikke 

helt som andre folkehøgskoler. Det er 

ekstreme ambisjoner, ekstreme folk og 

kanskje ikke så bra for alle. 

Klart valg 

Alle tre søkte Teaterhøgskolen, nesten 

hele kullet deres gjorde det. De kom ikke 

inn, men ble ikke mer deppa enn at en 

tur på McDonalds og et skrått blikk på 

alle de gråtende kandidatene fikk dem 

over kneika. Alle tre betoner at året 

på Romerike vasket vekk noen av 

skuespillerdrømmene deres, men 

også dannet grunnlaget for den 

har gått 

på folkehøgskole 

Riktignok ikke sammen, for utenfor fiksjonen er «storebror» Frank Kjosås 

yngre en Nicolai Cleve Broch. Cleve Broch har vi sett i flere filmer og serier, 

mens Kjosås må sies å ha sitt nasjonale gjennombrudd i rollen som 

halvbroren Frank. I disse dager samler de tidligere Romerike-elevene halve 

Norge rundt den kritikerroste dramaserien. 

Til Hollywood 

Tre av skuespillerne i den Oscarnominerte filmen Kon Tiki er tidligere elver ved 

Romerike folkehøgskole. Elevene er Anders Baasmo Christiansen (96/97), 

Pål Sverre Vadheim Hagen (99/00) og Tobias Santelmann (96/97). Romerike 

folkehøgskole er stolte over sine tidligere elever, og håper de stikker av med 

den gjeve statuetten. 

Filmen var også nominert 

for beste utenlandskspråklige 

film til Golden Globe. 

De tre skuespillerne har 

hatt mange ulike roller i kjente 

norske filmer og TV-serier. 

Blant annet har vi sett dem i 

filmer som Buddy, Reisen til 

julestjernen, Jeg reiser alene, 

Max Manus, Den som frykter 

ulven, De Usynlige med flere. 

sterke gjengen med komikere som 

har satt sitt tydelige preg på humorbransjen. 

– Jeg er veldig glad jeg gikk på 

Romerike og ikke dro på den klassiske 

reise-rundt-i-asia-turen som mange 

andre gjorde, sier Sigrid. 

– Jeg ble såpass sceneforelska i 

Anders Baasmo Christiansen etter at jeg 

så han sang «Ol’ Man River» på skolen 

på slutten av 90-tallet – at jeg ikke så 

noe annet alternativ enn å starte på 

Romerike, forklarer Else. 

En gang Romeriking, 

alltid Romeriking 

Avslutningsvis spør vi om de har 

brukt noen av opplevelsene sine fra 

folkehøgskoletiden i sketsjene sine, men 

svaret er avkreftende. Hva med gode 

historier da? 

– Det som skjer på Romerike blir på 

Romerike. De fleste gode historiene 

passer absolutt ikke på trykk – men jeg 

kan love deg at de er gode, skriver Sigrid 

med et smil. 

Rett før deadline tikker det likevel inn 

en historie fra Henrik: 

– Andreas (tidligere Blymandag- 

medlem) og jeg bestemte oss for å stå 

opp en natt og stjele alle høyreskoene vi 

fant på alle internatene og sette de opp i 

en lang rekke fra bassenget i kjelleren 

og opp trappene utenfor kantinen. 

På morgenmøtene i flere uker etterpå ble 

folk oppfordret til å hente sko som fremdeles 

sto der. Mohahaa! 

Else Kåss Furuseth ville selv lage undertekst til dette bildet, knipset fra skoleåret: 

«Til opplysning har jeg sugemerke på haka. Vet ikke om det er reklame for Romerike akkurat, men det setter i hvert fall stemninga».

14 

3 


om folkehøgskole 

På informasjonskontoret for 

folkehøgskolen opplever de 

at en god del foreldre er 

skeptiske til å sende barna 

sine på folkehøgskole. 

– I dag treffer nok folkehøgskolen 

en større gruppe 

enn hva den gjorde tidligere. 

Og vi ser at skolene har økt 

sin popularitet. Men dessverre 

ser vi også at mange 

foreldre fraråder barna sine 

fra å gå på folkehøgskole. 

Det er mest sannsynlig fordi 

Torbjørn Høgstad, far til tre folkehøgskolejenter: 

Folkehøgskole burde være obligatorisk! 

Ett år på folkehøgskole burde være obligatorisk, sier 

Torbjørn Høgstad. Møt en far som før var skeptisk til å 

sende noen av de tre døtrene sine på folkehøgskole. 

– Før så jeg på folkehøgskolen som 

noe for late ungdommer. Et sted å 

sitte og prate og diskutere, rett og 

slett et meningsløst og bortkastet år. 

Jeg har alltid likt å kategorisere. Og 

for meg var folkehøgskolen et sted 

hvor «de andre» gikk. 

– Men så gikk eldstejenta på 

Vefsn folkehøgskole, og jeg så jo hva 

det gjorde med henne. Inntil da 

hadde hun bodd hjemme og fått 

tingene lagt i hendene. Hun vokste 

enormt på opplevelsen. 

Høgstad forteller at han også har 

latt seg imponere over hvor inklude- 

de ikke kjenner skolene slik de er 

i dag, forteller daglig leder ved 

Informasjonskontoret for den 

frilynte folkehøgskolen, Dorte 

Birch. 

God markedsføringskanal 

– De foreldre som ikke selv har 

gått på folkehøgskole eller har 

barn som har gått, er gjerne 

skeptiske fordi de tror folkehøgskolene 

er useriøst og bortkastet. 

De som derimot har gått selv 

eller har barn som har gått der 

rende folkehøgskolen er. – Alle blir 

inkludert i fellesskapet, forklarer 

han. Den mellomste datteren vår 

gikk på Voss. Der var det en datalinje 

og i det klasserommet satt det jo 

stort sett nerder. Men selv dem var 

det plass til i fellesskapet. 

Så da yngstedatteren Ida spurte om 

hun også kunne få gå på folkehøgskole 

så var det ikke nei i fars munn: – Du 

må det, svarte han. Han forteller at det 

har gått så langt at en dag sa eldstejenta 

til moren sin: – Du skulle nesten 

hatt et år på folkehøgskole, du også. 

Faren til tre jenter som alle har 

Takk til pappa 

som «snudde» 

En som er kjempeglad for at pappa gikk fra å være 

skeptisk til folkehøgskolen til å bli kjempepositiv er 

yngstedatteren Ida (20). 

Torbjørn Høgstad tredje datter lever 

nemlig både glade og høytflygende 

dager på linja «Altitude Paragliding 

Mexico» på Valdres folkehøgskole. Hun 

har allerede fløyet ut fra noen av verdens 

beste paraglidingssteder takket 

være folkehøgskolen. 

Ble du overrasket over at faren din var 

så veldig velvillig innstilt da du sa du i 

likhet med de to eldre søstrene dine 

også ville gå på folkehøgskole? 

Jeg var alltid åpen på at jeg ville gå på 

folkehøgskole. Men nei, jeg var egentlig 

ikke overrasket over at han støttet meg. 

Etter hvert hadde jeg begynt å skjønne 

Enkelte foreldre er 

skeptiske til folkehøgskole 

Dorte Birch. 

tidligere, har sett hvor mye man 

får ut av et slikt år. 

Birch understreker at den beste 

kanalen for å nå fram om skolenes 

fortrinn nettopp er gjennom 

tidligere elever og deres foreldre. 

En undersøkelse gjort av Informasjonskontoret 

for folkehøgskolen 

viser nemlig at flertallet av 

de som har gått på folkehøgskole 

anbefaler det videre. 

Se også faktarammen side 3 og 

EPSI-undersøkelsen på neste side. 

opplevd folkehøgskolen, understreker 

til slutt hvor viktig det er å huske 

på hvor heldige vi er som bor i et 

land hvor man kan ta et skoleår og 

bare gjøre ting man synes er gøy. 

– Det er selvsagt ikke alle forunt å 

ha foreldre som kan betale for et år 

på folkehøgskole. Derfor er det viktig 

å få fram at et slikt skoleår også kan 

finansieres gjennom studielån og 

stipender, avslutter den folkehøgskole-skeptiske 

faren som gjorde 

helomvending. 

at han hadde skiftet mening om skoleslaget, 

spesielt etter at den eldste søsteren 

min gikk der for noen år siden. 

På en skala fra 1 til 10, hvor glad er 

du for at det ble folkehøgskole på deg 

også? 

Det er litt klisje, men en klar 10-er. 

Det er avslappet, utviklende og uten 

pugging og teori. Og det sosiale samholdet 

er helt unikt. Jeg kan bare gå ut på 

gangen og finne noen å henge med. 

Da jeg var hjemme i julen tenkte jeg 

at nå må jeg faktisk gjøre en innsats 

for å finne noen å henge med. 

Det var uvant. 

Les dette bilaget 

også på 

nett! 

k.aftenposten.no 

Setesdal 

folkehøgskule 

Stfttffhtfatt ttfhtttttftttttffhtttftttf 

wwwfhtfatttttffhttfhmmtffhtffhfhfh 

wwwfhfhtfttffhtfattfhfhfhfhfhfh 

Pttfhtfh: Nfhtftftffh tffhtfhtffhpfhtftffhtftftffhtf fhtf tftf tftftftftftftf 

motorsportskulen 

mfhtfhtffhpfhtftfhtttftttffh 

«Driver du med trial eller motocross 

“Driv du med motocross, trial eller snøscootercross?” 

og liker vinteraktiviteter»? 

Dtf tftf tftftttf ttfhtttttftttttffhtttftttffh ttfhtf tftftftt 

Inntak Ifhfhtatt fhtatftatf startar 1fh tttftftftfatf 

16 tftffh atttftftffhtftftffhfhtf 

1. februar 

16 års 

aldersgrense 

Leirvåg 

My og Motorsportforbund 

www.valle.kommune.no Norges 

www.setesdal.fhs.no 

www.setesdal.fhs.no Foto:

Velkommen til 

Karmøy 

folkehøgskule 

Velg to linjer. 

Fellesfag, valgfag, linjeturer 

og skoletur til Beijing! 


EPSI-undersøkelse: 

Folkehøgskoleelever er mest tilfreds 

Den store studentundersøkelsen gjort av den norske avdelingen av det internasjonale 

målebyrået EPSI viser at folkehøgskolene har Norges mest tilfredse studenter, mer 

enn både universiteter og høgskoler. 

Undersøkelsen av tilfredsheten 

i høyere utdanning viser 

at folkehøgskolene med god 

margin har de mest fornøyde 

studentene. Samtidig avslører 

undersøkelsen at forventningene 

til folkehøgskolen er 

lavere enn forventningene til 

andre utdanningsinstitusjoner 

som universiteter og 

høgskoler mens kvaliteten 

studentene opplever er høyest 

av alle. 

– Folkehøgskolene burde 

etter denne undersøkelsen 

slå seg litt på brystet og si «at 

vi leverer en god opplevelse 

rundt kursene vi tilbyr,» 

mener Fredrik Høst, daglig 

leder i EPSI Norge, firmaet 

bak undersøkelsen. 

– Det som slår meg er at 

når folkehøgskolene scorer så 

bra så er det et tegn på at 

mange flere kanskje burde gå 

der eller vurdere å gå på 

folkehøgskole, fortsetter han. 

– Resultatene er såpass 

gode at den som ikke har tatt 

et år på folkehøgskole nesten 

bør spørre seg selv hvorfor. 

Dette er en klar indikasjon 

på at folkehøgskolene leverer 

en opplevelse som møter 

behovene godt. 

– Det virker som folkehøgskolene 

tilbyr noe som passer 

bra inn i denne fasen av livet. 

Få elever, 

mye plass til den enkelte! 

www.karmoy.fhs.no www.solbakkenfolkehogskole.no 

Hos oss går alle 

på én og samme 

linje i et kreativt, 

stimulerende og 

støttende miljø. 

Alt tyder på at studentene 

trives med et friår uten 

eksamenspress hvor de kan 

vi jobber mye med: 

» Skuespillerteknikk 

» Auditionteknikk 

» Sang 

» Stemmebruk 

» Dans og koreografi 

» Improvisasjon 

» Scenetekniske fag 

» Tekstskriving 

» Prosjektstyring 

fordype seg i fagområder de 

er spesielt interesserte i, 

konkluderer Fredrik Høst. 

På Viken i Gjøvik elsker studentene skolen sin: 

– JIPPI! Vi trives best! 

Vi har alltid visst det. 

Og nå er det bekreftet: 

Trivselen er størst på 

folkehøgskolene. 

Når du besøker folkehøgskolen i Gjøvik 

sanser du straks at ingen er her mot sin 

vilje. Stemningen er mildt sagt positiv 

blant årets kull på 93 elever. 

Alle driver med selvvalgte fag, ting de 

liker og som interesserer dem. Her er 

verken eksamenspress eller nerver som 

skaper skarpe albuer eller misunnelse. 

Men så har det da også kommet for en 

dag at Viken og resten av landets folkehøgskoler 

har de mest fornøyde studentene 

i hele landet. 

– For oss er det svært gledelig å høre, 

sier Roar Borøy, til daglig inspektør på 

Viken. Han er ikke overrasket over 

resultatet. – Undersøkelsen er en hygge- 

www.borgund.fhs.no 

lig bekreftelse på at vi gjør noe riktig. 

– Jeg trives veldig godt, forteller Marielle 

Gundersen (19) fra Skien. Hun er 

elev på vokal-linja på Viken. – I gangen 

blir du alltid møtt med smil og klem. 

Og det er så hyggelig å bli kjent med så 

mange på så kort tid. Plutselig har man 

jo venner man vil ha alltid. 

– Det blir aldri kjedelig når jeg får 

drive med det jeg har lyst til, samstemmer 

Johanna Elisabeth Sandbakken 

(19), elev på musikal og fra Bøler i Oslo. 

– Det er gøy å føle man får gjort så mye. 

– Her får vi så utrolig mange muligheter 

til å utvikle oss i eget tempo, forteller 

Kristiansandjenta Margitte Narvesen 

(19) på linja singer/songwriter. – Det er 

gøy å spille sammen med mange utrolig 

dyktige medstudenter og lærere. 

Christian Ydse (19) fra Spydeberg som 

går på linja Lyd & Musikkproduksjon 

forteller at også han stortrives på Viken. 

– Det er noe alltid å gjøre her, sier han. 

– Jeg trives også kjempegodt, forteller 

trønderen Arild Strøm (20) fra Fosen. 

Han studerer på linja Jazz, pop & rock. 

DET BESTE ÅRET 

2013/2014 

FRILUFTSLIV-ALLROUND • FRILUFTSLIV • TOPP 30 

H 2 O, SNØ OG VIND • IDRETT-PULS • IDRETT-BALLSPORT 

MULTIKUNST • INTERNASJONAL • KLATRING • MUSIKK 

DYKKING • TELEMARK • LANGRENN 

FRILUFTSLIV - CATCH NATURE • FOTO 

www.hogtun.no 

BROSJYRE? Send “høgtun navn 

adresse” til 474 76 202 

OM UnDerSøKelSen: 

Undersøkelsen til EPSI Rating 

(Extended Performance 

Satisfaction Index) i Norge 

ble gjort i 2012. 

Alle intervjuobjektene hadde gått 

på folkehøgskole i Norge i løpet av 

de siste 12 månedene. Spørsmål 

ble stilt i kategoriene «kundetilfredshet», 

«image/merkevare», 

«studentenes forventninger», 

«opplevd kvalitet», «opplevd verdi 

for pengene» og lojalitet. På 

hovedkategorien «kundetilfredshet» 

fikk folkehøgskolene 77,2 

poeng, mens universiteter fikk 65,9 

og høgskoler 65,5. Sekkeposten 

«andre utdanninger», som omfatter 

fagskoler, nettstudier, Gateway 

college og så videre oppnådde 63,8 

poeng. Et annet område der folkehøgskolene 

skiller seg sterkt ut, er 

på området opplevd servicekvalitet, 

der de scorer 84,3, mot 73,8 

poeng for universiteter og 74,6 

poeng for høgskoler. «Andre 

utdanninger» får her 72,8 poeng. 

Fra venstre Margitte Narvesen (19) fra Kristiansand, Christian Ydse (19) fra Spydeberg, 

Johanna Elisabeth Sandbakken (19) fra Bøler, Arild Strøm (20) fra Fosen og Marielle 

Gundersen (19) fra Skien. 

– Her får du muligheten til å spille foran 

folk og øve mye. I tillegg har vi et godt 

miljø og veldig dyktige lærere.

16 

Eventyrenes tid er ikke forbi 

Lærer gardsbruk, som å dyrke frukt og grønt. 


Ta folkehøgskolen i 

GUATEMALA 

Lyst til å gå på Latin-Amerikas eneste folkehøgskole? Sund folkehøgskole tilbyr et splitter nytt halvårskurs 

med tre måneders opphold på Småbøndenes folkehøgskole i Guatemala inkludert. 

I februar reiste 11 forventningsfulle 

elever fra Sund folkehøgskole som 

første gruppe på en seks måneders 

langtur til Guatemala. Der ventet prosjektansvarlig 

Morten Almås på dem. 

Flere av de syv jentene og fire guttene 

som dro, gikk på u-landslinja på Sund 

året før, og var åtte uker i Guatemala. 

Elevene ble fascinert av landet og opplevelsen, 

og ønsket å ta et år til på 

skolen og være med på å skape dette 

linjetilbudet. 

For selv om halvårskurset er nytt har 

- den kunstneriske 

Sund sterke bånd til Småbøndenes 

folkehøgskole. Det begynte i 2001 med 

et samarbeid med bondeorganisasjonen 

Kab’awil, en organisasjon for småbønder 

og jordløse i Guatemala som kjemper 

for rett til jord og en rettferdig 

jordfordeling. 

Tre år senere var Sund med på å 

bygge opp Småbøndenes folkehøgskole 

med hjelp av Norad. De fleste av 

skolens elever kommer fra gårdsbruk av 

typen kollektivbruk hvor du ikke eier 

jord selv. 

Formålet med skolen er å lære ungdommer 

fra ulike bygdesamfunn 

hvordan de kan bedre sine levekår, 

arbeidsforhold og situasjonen i sine 

egne lokalsamfunn. 

Så da bør de norske elevene kanskje 

ha vokst opp på bondegård eller ha 

peiling på gardsbruk for å være med 

på dette eventyret? 

– Nei da, svarer assisterende rektor 

på Sund, Astrid Moen. – Til tross for 

navnet på skolen trenger du ikke ha 

bakgrunn fra bondegård. Halvårs- 

kurset egner seg for deg som har lyst til 

å lære spansk, lære om Guatemala, få et 

unikt innblikk i mayakulturen, og ikke 

minst få gode venner blant dette 

fantastiske folket. Og så gjør du noe 

godt da. Med de norske skolepengene 

Follo folkehøgskole 

Østbyveien 3, 1540 Vestby 

Tlf. 64 98 30 50 

E-post: post@follo.fhs.no 

blir folkehøgskolen i Guatemala et 

bedre tilbud også for de guatemalanske 

elevene. 

I Guatemala 

I Guatemala bor du på skolens internat 

og de to første ukene er du med på et 

intensivt spanskkurs. Deretter følger du 

undervisningen sammen med dine 

medelever fra Guatemala. 

Hovedfokuset på skolen er fag som 

landbruk, miljø, helse, ernæring, 

håndverk, mayakultur og kosmovisjon, 

politikk/samfunn, ledelse og organisasjonsarbeid. 

Undervisningen er både teoretisk og 

praktisk. Underveis er det en eksotisk 

praksisperiode hvor du blir med hjem 

til familien til en guatemalansk med- 

opplev gleden ved å lære det du har lyst til... 

ART·LAB BRATT 

FRILUFTSLIV IDRETTSKI & BRETT 

REIS SWITCH 

– og det du ikke visste du hadde lyst til... 

hallingdal.fhs.no

Folkehøgskolen i Guatemala ligger vakkert til. 

elev og bor hos dem. Da får du et innblikk 

i livet på bygda i Guatemala det er 

få turister forunt. 

Du tar også del i hverdagslige oppgaver 

som å jobbe i grønnsakhagen, 

lage mat og vedlikehold av skolebygget. 

Alle bor på skolen og det sosiale livet er 

en viktig del av opplegget. 

Hjemkomstseminar på Sund 

Halvårskurset er for øvrig ikke over når 

du kommer hjem til Norge. Da venter 

samling på Sund hvor du deler erfaring, 

evaluerer oppholdet og forbereder 

informasjonsarbeid. I to uker vil du 

spre informasjon gjennom for eksempel 

skolebesøk og fotoutstillinger der du 

kommer fra. 

Et halvt års eventyr, som inkluderer 

tre måneder med folkehøgskole i 

Mellom-Amerika, mulighet til å ta noen 

uker fri før hjemreise til Norge og etterarbeid 

med lærerikt og meningsfylt 

informasjonsarbeid. Er dette rett og 

slett for godt til å bli et fast årlig tilbud? 

– Det kommer an på interessen, men 

vi håper det blir det, avslutter assisterende 

rektor Astrid Moen ved Sund 

folkehøgskole på Inderøy i Nord- 

Trøndelag. 

For mer informasjon, se skolens 

nettsider www.sund.fhs.no/guatemala 

Geir Ertzgaard. 


Geir Ertzgaard underviser på 

Solborg folkehøgskole i Stavanger 

med fokus på globale 

spørsmål, tro og etikk, foto 

og film på timeplanen. I 2001 

dro han i gang linjen Global 

Village på Solborg, og på 

denne linjen står reisen sterkt 

som læringsmetode. 

– Reising er viktigste 

Blir med elever hjem til landsbygdend deres. 

Kommer innpå lokalbefolkning på helt annen måte enn som turist. 

Sund-elever på besøk ved folkehøgskolen i Guatemala i 2010. 

Reising som læringsmetode 

læresituasjon for oss, forteller 

han. – Vi reiser og så 

bygger vi resten av skoleåret 

rundt det. Målet er å skape 

bedre reisende. At man får 

åpnet øynene og får med seg 

det som er viktig. Ønsket er å 

få kunnskap inn bakveien og 

få et videre perspektiv og se 

mangfoldet. 

Vi har jo alle med oss stereotypene. 

Jeg må jo selv 

minne meg på når jeg sitter 

på et fly i Afrika at mange av 

mine afrikanske medpassasjerer 

har høyere utdannelse 

enn meg. Eller at det finnes 

flere middelklasseungdommer 

i Bangkok enn i Norge. 

Linjer: 

Drama/Teater 

Digital Design 

Musikk/Vokal 

Lydteknikk og 

musikkproduksjon 

Linjene over har studietur til New York 

Sport Extreme/Australia 

Exploring Bolivia/Brasil 

Vertikal X Europa 

Reiseliv Australia/Thailand 

www.bakketun.fhs.no 

2013/14 på 

gjøvik 

SPLITTER NYTT 

MUSIKKBYGG 

musikere 

over hele 

linja 

klangfullt 

grunnlag for 

videre studier 

ta scenen 

søk nå 

søknadsskjema på 

viken.fhs.no

18 


Gikk spilldesignlinja på Sunnhordland 

Startet elevbedrift 

Gjengen bak elevbedriften. Fra venstre Siri Maria Jensen (21), Ida Berg (20), Kent Robert Stanghelle (23), Mikael Lindberg (19), lærer Hanne Lien (25) og Truls Mathisen (20). 

På Sunnhordland 

ble fem elever så 

inspirert etter et år 

på spilldesignlinja 

at de bestemte seg 

for å komme 

tilbake, ta ett år til 

og starte sin egen 

elevbedrift. 

– Det er blitt et spennende prosjekt som 

har gått over all forventning, forteller 

læreren på spilldesignlinja, Hanne Lien 

(25). – Å få en slik dedikert gjeng tilbake 

for å starte bedrift er et drømmescenario 

for en lærer. Elevene tok selv initiativet til 

et andre skoleår. De ville lage spill og 

skape en bedrift. 

– Tanken på å starte en elevbedrift 

begynte da spilldesignlinja i fjor hadde et 

vårprosjekt med turne, fortsetter læreren. 

– Elevene fant ut at det hadde vært 

smart å starte et selskap mens de ennå var 

studenter. En elevbedrift er smart fordi 

det gir en del ekstra rettigheter og man 

kan være med på konkurranser og lignende. 

Trygghet 

Det gir i tillegg en ekstra trygghet for 

vordende gründere at man har både lokaler 

og kost og losji. 

– Dermed unngår man noen av fall- 

er du en gründer? 

Nyskapende linje ved Voss Folkehøgskule starter til høsten. 

Unge mennesker er nysgjerrige og kreative. Noen brenner for å sette 

idéer ut i livet. – Her er muligheten, sier rektor Lasse Sandberg. 

Vi etablerer en ny linje – den første i Norge – for unge entreprenører 

som vil skape en egen nisje, og jobbe med det de synes er gøy. 

Gründerlinja er praktisk rettet og gir verktøy for kreative prosesser 

fra idé til produkt, til markedsføring og salg, både egne prosjekt og 

sam-arbeidsprosjekt med næringslivet. Elevene skal opprette og drive 

studentbedrift. 

Studiereisen går til Japan – et av verdens mest spennende og 

innovative land. 

Mer informasjon finner du på www.voss.fhs.no 

gruvene andre gründere ofte går i, 

forteller Hanne. 

De fem elevene søkte seg derfor inn som 

vanlige elever mens Hanne snakket med 

det hun kaller 

...det kan være mye 

penger i det, hvis du 

vet hva du driver med. 

verdens kuleste 

rektor som sa ja til 

at elevene på andre 

året bare skulle få 

drive med bedrift 

og ikke noe annet. 

– Slik startet det. Skjønner ikke at ikke 

flere folkehøgskoler driver med elevbedrift. 

– De fem jobber selvstendig, fortsetter 

hun. – Det eneste jeg er nøye med er at de 

ikke begynner å utvikle spill før planleggingen 

er gått i gang. Planlegging er nemlig 

alfa og omega innen spilldesign. 

Elevbedriften jobber innen Unity 3D og 

skaper spill med navn som «Absurd Racing 

Game» og «2 D Hack & Slash». 

Og planen er at bedriften skal fortsette 

etter at skoledagene er over. 

Sunnhordland har en skolert lærer til å 

styre spilldesignlinja. Hanne var alltid glad 

i å tegne, fortelle historier og spille. En 

kombinasjon det luktet dataspill av på lang 

vei. 

Hun dro derfor til Japan som utvekslingselev 

ett år fordi hun trodde det var det 

som måtte til. Vel tilbake til Norge oppdaget 

hun at NITH (Norges Informasjonsteknologiske 

Høgskole) i Oslo hadde startet en 

spilldesignlinje. 

Historisk 

Sunnhordland folkehøgskoles Hanne Lien 

ble historisk da hun som første jente tok 

bachelorgrad i spilldesign der. 

– Nå har jeg tidligere elever fra 

Sunnhordland på NITH, forteller hun stolt. 

– Jeg pusher elevene mine til å gå der. 

– Spilldesign er så mye mer enn bare å 

tegne og fortelle, forklarer hun. – Jeg følte 

jeg ikke hadde det grunnlaget jeg trengte 

da jeg begynte på 

NITH. Jeg vil derfor 

gi elevene mine på 

Sunnhordland det 

grunnlaget jeg følte 

jeg manglet. Jeg vil 

at de skal komme til 

NITH overkvalifisert til å studere. Det er 

viktig å være med på å gi utdannelsen i 

spilldesign litt tyngde. Og det føler jeg at 

2. året på Sunnhordland gjør. 

Spilldesignlinja har eksistert i tre år. 

Med 19-20 elever regner Hanne linja som 

fullbooket. 

– Å jobbe med spilldesign er en livsstil, 

ikke et yrke, avslutter hun. – Men det kan 

være mye penger i det, hvis du vet hva du 

driver med. 

Hva er 

SPillDeSign? 

Spilldesign handler om 

å analysere og utvikle 

spillkonsepter for så å 

konkretisere dem til 

engasjerende spillopplevelser. 

En spilldesigner 

må være god til å 

motivere andre, og til å 

kommunisere effektivt 

med resten av utviklerne. 

Som spilldesigner har du 

ofte ansvaret for den 

praktiske delen av utviklingen 

av spillet og er 

ansvarlig for at de 

valgene spilleren presenteres 

for er interessante.


Bli en jedi på 

småoppretting! 

Les dette bilaget 

også på 

nett! 

k.aftenposten.no 

www.dynamis.no 

u 

v 

Folkehøgskolen Sørlandet har 

landets eneste linje for bil og motor. 

I ett helt skoleår kan du mekke på 

din egen bil (gjerne et vrak kjøpt 

sammen med medelever) og få 

motorvognen akkurat slik du 

ønsker. Dyktige lærere og et godt 

utstyrt verksted gjør drømmen 

mulig. 

Daniel Vangen gjorde akkurat 

w x 

Nærmest Trondheim 

dette. Han startet på bil og motor 

linjen 2011/2012 med mål om å 

renovere sin Volvo 850 Turbo. 

Gjennom 33 uker har Daniel plukket 

bilen fullstendig fra hverandre 

og satt den sammen igjen. Totalt 

600 timer har gått med, og Daniel 

og bilen hans har fått god oppmerksomhet 

i miljøer der bil og motor 

står høyt i kurs. 

STifTeT 1920 

Fjordane 

Folkehøgskule 

Daniel Vangen med sin ferdige Volvo 850 Turbo. 

Daniel var så fornøyd med året 

på folkehøgskolen Sørlandet at han 

søkte om å bli stipendiat, og går nå 

år nummer to på Globalt Fokus 

linjen. Da blir det fire ukers skoletur 

til Afrika sammen med kjæresten 

som går samme linje. Og 

hjemme venter verdens fineste bil… 

y 

z 

u Bilen slik den 

så ut før. 

v Interiøret før 

arbeidet 

startet. 

w Motoren heises 

ut, godt utstyr 

er påkrevet. 

x Daniel jobbet 

600 timer med 

å totalrestaurere 

bilen sin. 

y Det nye 

interiøret. 

z Daniels bil 

ble utstilt på 

Oslo Motor 

Show i fjor. 

• Sirkus 

• Hest 

• Kunst/foto 

• Bu og fritid

20 


Lofoten Watch: 

Sterke naturopplevelser 

og globalt miljøansvar 

Oljen kommer til Lofoten. På bildet en oljelenser. 

FOTO: JOHn STenerSen 

Lofoten Watch er navnet 

på den brennaktuelle nyskapningen 

i folkehøgskolelandskapet. 

Linja startet opp på 

Lofoten folkehøgskole sist 

høst og er midt i blinken for 

deg som liker å havne i miljøbegivenhetenes 

sentrum. 

Til sjøs med Watch Lofoten. 

Lofoten Watch har så å si tvunget 

seg fram fordi så mange tidligere 

elever ved Lofoten folkehøgskole har 

vist et sterkt miljøengasjement og 

flere ganger luftet ideen om ei 

«watchlinje». Linjas hårete mål er 

å være med og overvåke den sårbare 

naturen og bidra med praktiske 

løsninger som skal gi gode og bærekraftige 

alternativer i energispørsmål, 

avfallshandtering og 

matvareproduksjon. 

«Watch» var derfor godt 

representert da miljøvernminister 

Bård Vegar Solhjell 

møtte til folkemøte om 

oljeboring utenfor 

Lofoten, Vesterålen og 

Senja på Lofoten 

folkehøgskole sist 

høst. Ministeren 

fortalte både om 

orkanen «Sandy» 

og annet ekstremvær 

som følge av 

menneskers 

utslipp av klimagasser, 

og videre 

om vern av naturen 

i Lofoten og 

om oljeboring. 

I pausen fikk 

«Folkeaksjonen 

oljefritt Lofoten, 

Vesterålen og 

FOTO: JOHn STenerSen 

Vi vervet miljøvernministeren. 

Senja» en god tilvekst til medlemsmassen, 

med mange nye innmeldinger. 

Miljøvernministeren var blant 

dem som lot seg verve. Om «watchelevene» 

kan ta noe av æren for 

Solhjells underskrift? – Kanskje det, 

smiler linjas hovedlærer, Odd Arne 

Sandberg. – Vi var ganske pågående. 

Pondus 

Lofoten Watch må allerede ha fått 

pondus i miljødebatten. Linja fikk 

nemlig fem friplasser da Nordområdekonferansen 

for første gang 

ble holdt i Harstad høsten 2012. 

– Vi tok invitasjonen 

litt på sparket, forteller 

Sandberg. 

– Du kan ikke si nei når 

du får fem plasser gratis 

som for de andre kostet 

7000 kroner per hode. 

På konferansen fikk elevene høre 

om oljebransjens planer og delta i 

diskusjonene om hva fremtiden 

bringer. 

– Vi ble godt mottatt, forteller 

læreren. – I tillegg møtte vi mange 

gode folk. 

Lofoten som region har kommet i 

brennpunktet for miljødebatten i 

Norge. Den viktigste grunnen til det 

er at oljenæringen banker på og vil 

begynne å bore kloss inntil kysten. 

Lofoten kan derfor bli et vendepunkt 

– Svalbardtu 

ren ble 

en suk ses s 

i måten man tenker miljøvern på. 

Noe som gjør plasseringen av den 

nye miljølinja ekstra spennende. 

Lærer Sandberg er enig. 

– De fleste andre miljølinjene i 

landet er jo lagt ned. Så vi tenkte at 

dette var tid og sted for å starte opp 

ei slik linje igjen. 

Ut på tur 

I løpet av den første høsten gikk 

turen til Svalbard for de ni elevene 

på den nye linja. Hensikten var å 

lære om utfordringene i Arktis, 

komme nærmere konsekvensene av 

global oppvarming og 

hente inspirasjon til 

miljøarbeid. 

– Svalbardturen ble 

en suksess, forteller 

Sandberg. – Samtidig 

som vi ankom, ble 

nyheten om hurtig økende issmelting 

sluppet. Det var mye presse der så vi 

følte oss ganske viktige. Vi endte opp 

midt i miljøbegivenhetenes sentrum. 

Selv om dette er ei linje hvor 

«pensum» formes litt etter hva som 

skjer i miljøpolitikken, så ligger noen 

ting fast. Som en Svalbardtur. For 

Lofoten Watch er ei linje med et 

bredt engasjement. 

– Mottoet vårt er «fra matfat til 

globalt», avslutter Sandberg. 

FOTO: PeDer PeDerSen


Sven Tore Løkslid skrev politisk historie når han som 27-åring ble valgt til ordfører i hjemkommunen 

Hjartdal. 

Tidligere folkehøgskoleelev Sven Tore Løkslid 

gikk fra elevrådsleder til 

ORDFøRER 

Det finnes ingen grenser for hva et år på folkehøgskole kan føre til. 

Spør bare telemarkingen Sven Tore Løkslid (28). 

Den tidligere elevrådslederen ved Idrettsskolen 

Numedal folkehøgskole i Rollag i Buskerud, 

Sven Tore Løkslid skrev i 2011 politisk historie 

da han ble valgt til ordfører i hjemkommunen 

Hjartdal med en historisk stor oppslutning på 

66,2 prosent av stemmene. 

27-åringen ble både den nest yngste 

ordføreren i landet, den aller yngste ordføreren 

i Hjartdal gjennom historien og 

den første valgte ordføreren fra 

Arbeiderpartiet noen gang 

i hjemkommunen. 

La du grunnlaget for valg- 

seieren da du var elevrådsleder? 

– Året var i hvert fall en absolutt 

god ballast å ha med seg. En 

veldig fin læringsarena. Det var 

for eksempel veldig mange ulike individer fra 

mange kanter av landet og et enormt mangfold å 

forholde seg til. Du lærer å gi og ta og tenke på 

fellesskapet. En god parallell til kommune- 

forvaltning. 

Fikk du brynet deg politisk på folkehøg- 

skolen? 

– Jeg var medlem i AUF da jeg kom til Numedal, 

men ikke spesielt politisk engasjert på det 

tidspunktet. Engasjementet vokste som elevrådsleder. 

Da fikk jeg med meg en hel del nyttige 

Det politiske 

dyret i ham 

må ha våknet 

på Numedal. 

erfaringer som har kommet godt med i politikken 

senere. Jeg jobbet for eksempel hardt for 

gjennomslag i en bestemt sak, samlet poenger, 

argumenterte for synet mitt og fikk gehør. Det 

var en god politisk bryning. 

Det politiske dyret i ham må ha våknet på 

Numedal. Da skoleåret var over tok han nemlig 

på seg verv på verv i lokalmiljøet. Han ble partileder 

i Hjartdal Arbeiderparti, 

styrerepresentant for Telemark 

Arbeiderparti, tok på seg styreverv 

i Telemark AUF pluss flere frivillige 

samfunnsoppgaver. 

Opplevde du folkehøgskolen som 

holdningsdannende? 

– Absolutt! Bare det å lære å bo i 

kollektiv og lære seg selv å kjenne. 

Jeg kom rett fra militæret til folkehøgskolen. 

I militæret var det veldig disiplin, gjør ditt og 

gjør datt. På folkehøgskolen var det mye mer 

frihet. Å lære seg den riktige balansen mellom 

de to ekstreme situasjonene husker jeg godt. 

Det er liten tvil om at Sven Tore Løkslid føler 

han har hatt utbytte av året som folkehøgskoleelev. 

Til slutt sier han nemlig: – Få med at jeg 

ikke angrer en dag på at jeg valgte et år på 

folkehøgskole. Jeg skulle mer enn gjerne 

tatt et år til. 

Sosialt og 

utviklende 

Velkommen til 

folkehøgskolene i 

Midt-Norge: 

FOSEN 

Folkehøgskole 

fosen.fhs.no 

NAMDALS 


namdals.fhs.no 

TRØNDERTUN 


www.trondertun.no 

SUND 


sund.fhs.no 

NORDMØRE 


nordmore.fhs.no 

PEDER MORSET 


pedermorset.no 

SKOGN 


skognfhs.no 

TORSHUS 


torshus.com

22 

– I begynnelsen var det veldig tøft å 

være på folkehøgskole. Jeg har jo alltid 

hatt familien rundt meg som har støttet 

meg, så det var vanskelig og dra fra dem 

og til et helt nytt sted. Men jeg hadde 

bestemt meg for at dette skulle jeg klare 

og jeg hadde en positiv innstilling og sa 

til meg selv at dette skulle jeg få til. Og 

det gikk bra, forteller Linn Therese. 

I dag går hun på Jæren Folkehøgskole 

på sosiallinjen – og stortrives. 

Positive tilbakemeldinger 

Helst siden 2008 har hun blogget om 

hvordan livet og hverdagen hennes er. 

Linnpuus.blogg.no er ingen rosablogg 

eller helseblogg. Den forteller bare om ei 

jente som sliter i livet, men som endelig 

har funnet noe som har gitt henne gnisten 

tilbake. Med innlegget «Kan dere se 

denne jenta?» (publisert i midten av 

januar) blottlegger hun seg selv, uten at 

det blir for privat. Innlegget har i skrivende 

stund bortimot 1000 likes på 

facebook og over 23 000 klikk på 

Nettavisen/Blogg.no. 

– Jeg var veldig i tvil om jeg skulle 

publisere innlegget eller ikke, men jeg 

ønsket å formidle at det er et håp for alle, 

og å fortelle at det å komme seg vekk og 

starte på nytt har hjulpet meg enormt. 

Jeg har fått både mailer og meldinger fra 

folk som forteller hvor inspirerende de 

synes jeg er. De mener at jeg gir dem 

håp, og det varmer, forteller Linn 

Therese. 

En helt ny hverdag 

I dag er det ingenting som kan sammenliknes 

med tingene slik som de var 

før. 

– Her på folkehøgskolen har jeg 

det så bra. Det er noe som skjer 

hele tiden og jeg har gode venner 

rundt meg til alle døgnets tider. 

Her aksepterer de meg for den 

jeg er og det kjennes godt. Jeg 

kan faktisk ikke huske sist 

jeg var deprimert, sier hun. 

Vanskelig å komme 

seg opp 

Før hun begynte på 

folkehøgskole og gikk på 

videregående, var hun 

deprimert nesten hver eneste 

dag. Depresjonene var kraftige, 

så kraftige at det var vanskelig å 

komme seg ut av senga om 

morgenen. 

– Det var vanskelig å være på skolen. 

Jeg klarte nesten aldri å være tilstede 


Folkehøgskole hjalp mot depresjoner 

– nye venner 

ga nytt håp 

Linn Therese Braathen Uppstrøm (19 år) har slitt psykisk i veldig mange år. Selvskading, mobbing 

og depresjoner har vært en del av hverdagen hennes. For henne var folkehøgskole redningen. 

Linn Therese Braathen Uppstrøm får en god 

klem av venninnen Ida Johanne Savjord. 

i timene selv om jeg fysisk var der. Jeg 

tenkte på alle andre ting. Disse tankene 

tok jeg med meg hjem, og lukket meg 

inne på et rom. Det gjorde ingenting 

bedre, forteller Linn Therese. 

Lyse drømmer 

Nå kan hun endelig se for 

seg at drømmen om å 

bli sosionom kan gå i 

oppfyllelse. Livet har begynt å smile 

igjen. 

– Man blir glad av å være sammen 

med folkene som er her og de har gitt 

meg tilbake troen på fremtiden, 

sier hun fornøyd. 

FOTO: Maria rené HanSen (MeDSTUDenT PÅ MUSiKKlinJen)

Film & Media 

Adventure 

Klær, mote 

og design 

Multisport 

Pluzz 

© Aftenposten 2012 

www.afr.fhs.no 

Filosofi – Politikk 

Litteratur – Kunst 

Tre linjer: 

• Idé, kultur & samfunn 

• Billedkunst • Skrivekunst 

www.nansenskolen.no 

Rampelys 

Global 

Village 

Bilde & 

Form 

FOTO 

GLOBAL 

ANIMASJON 

TEGNESERIE 

www.bjerkely.fhs.no 

Brosjyre? Send ”holtekilen” til 1963 

Folkehøgskolen ved Oslo - holtekilen.no 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Romerike Folkehøgskole 

Numedal folkehøgskole 

Fitnessinstruktør 

Idrett - ball 

Jibbing 

Dans 

LinjeX 

Fotball 

Idrett Id - puls 

www.idrettsskolen.com 

Ta spranget med 

Holtekilen Folkehøgskole 

Urbant. Midt i naturen. 

www.sogndal.fhs.no 

friluftsliv fotokunst ski & klatring fotoreise idrett friluftsliv 

Lyst på en ny utfordring? 

Søk LYSDESIGN 

Romerike Folkehøgskole 

www.romerike.fhs.no 

Skolestart 25. august 

ekspedisjon 

Dialog & Menneskerettigheter 

Sosiologi på gateplan 

Musikk/Studio 

Mote/Design 

Sør-Afrika 

Film/Foto 

Vokal 

ny linje: 

gründer! 

data • film • frisport • idrett og friluftsliv 

musikk: band, folkemusikk, musikkproduksjon 

voss.fhs.no 

RINGERIKE 

FOLKEHØGSKOLE 

Skolen som aldri sover 

- en time unna Oslo og Gardermoen 

Dans 

Global Solidaritet 

Idrett 

Buskerud Folkehøgskole 

Året som forandrer 

Max O2 - Ski, sykkel og løp 

Treningsinstruktør - Puls, Pump og PT 

Treningsinstruktør - Dancemix, step og fitness 

Friluftsliv - Xtreme 

Friluftsliv - Idrett 

Brett, ski og surf 

Bistand-Destinasjon X 

Security 

Lederutvikling 

www.fredly.fhs.no 

facebook.com/skiringssal 

Visual Arts 

Design & Fashion 

Musikk & Teater 

Stand Up & Revy 

Foto: Erik Østlie, Visit Voss

24 


www.folkehogskole.no 

76 folkehøgskoler

16. februar 2013 - Aftenposten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?