1981-90 - Universitetet i Bergen

Vi kjørte til Li i Hegglandsdalen. Lokaliteten inneholder rik edelløvskog som står i kontakt
med kulturmark. De mange varierte kantsonene er dessuten et karakteristisk trekk for
området.
I skogen er alm, ask og hassel de viktigste treslagene, men lind finnes også. I feltsjiktet inngår
en rekke vestlige nemorale arter som skogsvingel (Festuca altissima), lundgrønnaks
(Brachypodium sylvaticum), myske (Galium odoratum), falkbregne (Polystichum aculeatum)
og tannrot (Dentaria bulbifera). Hvit skogfrue (Cephalanthera longifolia) har vært kjent
herfra lenge. Den har holdt seg nokså konstant de siste fem årene med en bestand på ca. 10
individer. De mer kystbundne artene ramsløk (Allium ursinum), kusymre(Primula vulgaris)
og bergflette (Hedera helix) er også vanlige. I feltsjiktet for øvrig kan nevnes nyresoleie
(Ranunculus auricomus), trollbær (Actaea spicata), stortveblad (Listera ovata) og skjellrot
(Lathraea squamaria). Topografien i skogen er svært ulendt og står i kontrast til de åpne
engene som domineres av jordnøtt (Conopodium majus). Overgangen mellom skogen og
engene er artsrike og inneholder blant annet skogfredløs ( Lysimachia nemorum). Her finnes
også tørrberg med kystbergknapp (Sedum anglium) og vårskrinneblom (Arabidopsis
thaliana). Et typisk trekk er at tørrbergene stort sett mangler termofile arter.
Tilbaketuren gikk over Fanafjell. I vegkrysset ved Hjorthaugen stoppet vi for å se på en kjent
lokalitet for toppstarr (Carex paniculata). Den vokser i kanten av et lite tjern som omkranses
av svartor (Alnus glutinosa).
Turen gikk i varmt og fint vårvær og med 19 deltakere.
Bjørn Moe
16.juni til Stord.
Variasjonsbreidda i plantelivet på Stord gjer at ein ikkje treng leite lenge i terrenget før ein
finn interessante ting. Vår første stopp gjorde me ved Pollen – ein brakkvass-sjø like sør for
fergeleiet i Sandvikvåg. Vatnet er dels omgjeve av edellauvskog, dels av innmark, og
systemet er påverka av nitrogenrikt sigevatn frå nedslagsfeltet. Men i staden for å finne den
typen kantvegetasjon som er vanleg rundt slike vatn, fant me velutvikla samfunn dominerte av
havstarr (Carex palleacea). Også undervassvegetasjonen var interessant – han inneheld store
mengder av ålegras (Zostera marina) og havgras (Ruppia sp.). I ei beitemark like ved fant
me vanleg nattfiol (Platanthera bifolia) i fullt flor.
Neste stopp gjorde me ved Haga,, like nord for Leirvik. På vegen ned mot stranda såg me
massevis av spansk kjørvel (Myrrhis odorata) og ormerot (Polygonum bistorta). Sjølve
Hagavika er ei flat og langstrakt leirstrand som blir blottlagt ved fjøre sjø. Her kunne me
studera velutvikla samfunn dominerte av ein art som var ny for dei fleste
ekskursjonsdeltakarane: dvergålegras (Zostera nana). Kulturlandskapet omkring bukta er
fleire stader omgjeve av svartorskog (Lycopo-Alnetum) som utgjer klimaksfasen her.
Undervegetasjonen i skogen inneheld m.a. artar som klourt (Lycopus europaeus), slakkstarr
(Carex remota) og beinved (Ilex aquifolium).
I Ådlansvatnet såg me m.a. botnegras (Loelia dortmanna), tjønnagras (Littorella uniflora)
og gul nykkerose (Nuphar lutea).
Eit anna av dei kjente vatna på Stord er Tveitavatnet. Her kunne me igjen studera nokre artar
som ikkje nett høyrer til dei mest vanlege på desse kantar: blant anna kjevlestarr (Carex
diandra).
Ved Eldøyane, like ved Stord Verft, botaniserte me i nokre tørre område med strandberg.
Berggrunnen her vitrar lett og gir opphav til eit næringsrikt jordsmonn. Kantvegetasjonen ved
nokre av strandkratta inneheld m.a. artar som blodstorkenebb (Geranium sanguineum) og
skogkløver (Trifolium medium). I ein tørrbakke like ved fant me bakkeveronika (Veronica
arvensis). Det meste av Eldøyane er i dag dessverre fullstendig rasert og planert for
industriverksemd, men austsida mot Bømlafjorden er framleis intakt. Her såg me m.a.