1981-90 - Universitetet i Bergen

Formålet med ekskursjonen var å bli kjent med noen av vannene i Fana, samt å lære/repetere
en del om flora og vegetasjon ved ferskvann.
Som ekskursjonsmål ble Skeisvatn og Lønningvatn valgt. Begge er halvdype, dystrofe vann,
med en del tilsig av næring fra områdene rundt. Vegetasjonen rundt vannene er nokså artsrik,
men inneholder ingen direkte næringskrevende eller sjeldne arter.
Vi studerte ulike vegetasjonssoneringer fra fukteng og myr til vann. Videre så vi på vann- og
myrplanter og forskjellige tilpasninger til vått miljø. Det ble blant annet vist hvordan
vannplanter gjerne har aerenchym (luftvev) som fører oksygen ned til røttene.
Fra myr og vannkant ved Skeisvatn kan blant annet nevnes Alisma plantago-aquatica
(vassgro), Carex lasiocarpa (trådstarr), Carex juncella (stolpestarr), Cicuta virosa
(selsnepe), Equisetum fluviatile (skavgras), Potamogeton alpinus (rusttjønnaks), P.natans
(vanlig tjønnaks), Scirpus palustris (sumpsivaks) og Sparganium erectum
(kjempepiggknopp). Fuktmarkspartier inneholdt blant annet mye Angelica sylvestris (sløke),
Filipendula ulmaria (mjødurt), Myosotis scorpioides (engminneblom), Urtica dioica
(brennesle) og Valeriana sambucifolia (vendelrot).
Ved Lønningvatn så vi først på vegetasjon ved utløpet. Her vokste Potamogeton
polygonifolius (kysttjønnaks), Ranunculus flammula (grøftesoleie), Sparganium erectum
(kjempepiggknopp) og Stellaria alsine (bekkestjerneblom). Av arter langs vannet ellers kan
nevnes : Caliitriche palustris (småvasshår), C.stagnalis (dikevasshår), Glyceria fluitans
(mannasøtgras), Hippuris vulgaris (vanlig hesterumpe), Potamogeton pusillum
(småtjønnaks), Sparganium angustifolium (flotgras) og S.minimum (småpiggknopp).
7 personer deltok på ekskursjonen, som ble ledet av Arnfinn Skogen. Det hele ble avsluttet
med en kopp kaffe m.m. på Flesland flystasjon.
Ole Berge Meyer
22.september. Soppekskursjon.
Det var 14 deltakere på denne soppturen som var tenkt å være i hovedsak en matauk-tur. Men
det besøkte stedet Lysekloster, er antakelig ett av de best besøkte soppstedene, og de som
hadde vært der før oss hadde nok gjort godt arbeid. Dessuten var tidspunktet i seineste laget
for den store fangsten. Det var ubegrensete mengder med honningsopp og også rikelig
østerssopp. Men selv om det var langt mellom de gode matsoppene, kunne vi glede oss over
bra vær. Regnet kom først et kvarter før ekskursjonen var avsluttet. Mataukresultat:
traktkantarell og svartprikket vokssopp aller nederst i skogen.
Jan Berge
Vestlandsavdelingen, ekskursjoner 1986
25.-26.mai. Årets hovedekskursjon gikk til Hardanger midt i fruktblomstringsperioden. 8
personer deltok, og første dag utforsket vi våraspektet i edellauvskoger langs nordsiden av
Hardangerfjorden. Her finnes noen av Vestlandets rikeste edelllauvskoger, på forvitret
rasmateriale under bratte fjellskrenter av kambro-silurisk opprinnelse. Treslagene er
hovedsakelig hassel, aks, alm og lind. På denne årstiden er lauvverket lite utviklet, og
trekronene slipper mye lys ned på bakken, hvor det utvikles et særegent plantesamfunn på et
friskt og svært næringsrikt jordsmonn. I skogbunnen fant vi mengder av vårgeofyttene
ramsløk, vårkål, kvitveis og vårmarihånd, og spredte forekomster av den eu-oseaniske arten
jordnøtt (Conopodium majus). Mange av artene i sommeraspektet var på veg fram, slike som
grasene lundgrønnaks, skogsvingel og skogfaks, samt næringskrevende bregner og flere urter,
m.a. tannrot, stortveblad og vill-løk (Allium oleraceum). For den som vil oppleve et ”hav” av
vårmarihånd i blomst, vil vi anbefale en tur til Bergstølia, øst for Øystese, før denne blir totalt