1981-90 - Universitetet i Bergen

område. Her fant vi et par sjeldne arter som Schoenus ferrugineus (brunskjene) og Juncus
stygius (nøkkesiv). Ellers stod Utricularia minor (småblærerot) og U. Intermedia
(gytjeblærerot) i pen blomstring.
Ved Tollevik kom vi til et område med enger som tidligere ble slått, men som i dag ser ut til å
gro igjen. Her er det meget artsrikt, og en kan nevne : Platanthera chlorantha (grov nattfiol),
Carex flacca (blåstarr), Linum catharticum (vill-lin) og Sanguisorba officinalis (blodtopp).
Etter middag gjekk turen til ei lita myr nord for Langevåg som er tilrådd freda. Rike sig med
mykje Eriophorum latifolim (breiull), Carex hostiana (engstarr), C. Dioica (tvebustarr), C.
Pulicaris (loppestarr), Equisetum palustre (myrsnelle), Triglochin palustre (myrsaulauk) o.a.
var vanlege. I botnskiktet dominerte rikindikatorane Campylium stellatum (stjernemose),
Drepanocladus revolvens (brunklomose) og Sorpidium scorpioides (makkmose).
Vegetasjonen høyrer truleg til forbundet Eriophorion latifolii. I vegkanten stod Rosa
pimpinellifolia (trollnype).
Søndag 5. juli. Vi gikk langs vegen til Kaldavågen. Så tok vi oss videre framover i typiske
oseanisk lynghei. Viktige arter her er Calluna vulgaris (røsslyng), Erica tetralix
(klokkelyng), Luzula congesta (heifrytle) og Carex binervis. Målet vårt var å komme ut til
de ytterste strandbergene som ligger helt syd-vest på Bømlo. I sprekker fant vi de to sjeldne
bregnene Asplenium marinum (havburkne) og Phyllitis scolopendrium (hjortetunge).
Asplenium adiantum-nigrum (blankburkne) var nokså vanlig i området.
Godt beskyttet av fjellets overheng og i fra sidene stod skogsarter som Carex remota
(slakkstarr) og Luzula sylvatica (storfrytle). Vi gikk noe lengre sydover og kom til en
lokalitet for Hymenophyllum peltatum (hinnebregne) som for øvrig er sjelden på Bømlo. Den
stod sammen med den vakre dronningmosen (Hookeria lucens). På en liten rullestein-strand
fant vi Mertensia maritima (østersurt).
På tilbaketuren stoppet vi ved en liten strandeng i Kaldavågen som blant annet inneholdt
Carex distans (grisnestarr), Puccinellia maritima (fjøresaltgras) og Spergularia media
(havbendel).
Turen til Søre Bømlo var særs vellukka, ikkje berre fordi området har ein rik og variert flora.
Me vil også svært gjerne takka Knut Fægri for at han lot oss ta del i dei rike røynslene han har
frå dette området. Me vonar å få til ein liknande tur til neste år.
Anders Lundberg og Bjørn Moe
13.september. Ekskursjon til Bruviknipa. Med buss og privatbiler kjørte vi inn til
Bruvikbotnen som ligger syd-øst på Osterøy. Herfra gikk vi oppover mot øst-siden av
Bruviknipa.
Bergartene i området er av kambro-silurisk alder og hører til De Store Bergensbuene. Det er
glimmerskifer som dominerer, og den forvitrer lett. Vi fant en rekke kalkkrevende fjellplanter
som: Dryas octopetala (reinrose), Potentilla crantzii (flekkmure), Veronica fruticans
(bergveronika), Thalictrum alpinum (fjellfrøstjerne), Carex capillaris (hårstarr), Silene
acualis (fjellsmelle) Saxifraga aizoides (gulsildre), S.cotyledon (bergfrue), S.nivalis
(småsildre) og S.oppositifolia.
Noen arter har sin vest-grense i Skandinavia her, det gjelder Carex rupestris (bergstarr),
Salix reticulata (rynkevier), og Erigeron boreale (fjellbakkestjerne).
Terrenget er nokså ulent med bratte skrenter. Vi kom inn på en sti som førte oss til toppen av
fjellet (822 moh). Her er det fattig rabbevegetasjon som dominerer. De viktigste artene er :
Carex bigelowii (stivstarr), Juncus trifidus ( rabbesiv), Loiseleuria procumbens (greplyng),
Arctostaphyols alpina (rypebær) og Empetrum hermaphroditum (fjellkrekling). Vi kom over
et lite snøleie med typiske arter som: Eriophorum scheuchzeri (snøull), Carex lachenalii
(rypestarr), C.rufina (jøkulstarr), Salix herbacea (musøre), Saxifraga stellaris (stjernesildre),
Sibbaldia procumbens (trefingerurt), og Gnaphalium supinum (dverggråurt).