1981-90 - Universitetet i Bergen

Også svartorsump fantes i denne dalen. Svartortrær på ”sokler” veksler her med
lavereliggende partier som i perioder er oversvømmet. På soklene vokste bl.a. gauksyre,
skogburkne og bringebær, i sigene den varmekjære slakkstarren, soleihov, og en form av
grøftesoleie med uvanlig runde blad. Under noen gamle graner fant vi mengder av skjelrot,
som snyltet på granrøttene. Vanligvis snylter denne arten på lauvtrær.
Furuskogen på østsiden av øya inneholdt en god del kristtorn, i tillegg til røsslyng, blåbær og
tyttebær. Kystplanten fagerperikum fant vi også her. En del gran var plantet inn, og ved myrer
og sig vokste svartor. I en myr fant vi blomstrende han- og ho-planter av tvebustarr, noe som
viser at myren får tilsig av mineralrikt vatn.
Det var lite lav på trær og busker, antagelig er skogen nokså ung. Men det ble funnet en god
del blad og busklav på fjell og stein:
Collema flaccidum, C. Tenax, Dermatocarpon miniatum, Leptogium cyanescens,
L.lichenoides, Lobaria laetevirens (kystart), Nephroma bellum, N. Leavigatum, Pannaria
leucophaea, Parmeliella plumbea, Peltigera horizontalis, Sticta fuliginosa, S. Sylvatica,
Lepidoma demissus og Pseudocyphelaria sp. Den siste kan være intricata, i så fall nokså
sjelden. Opplysningene om lavene er gitt av Lillian Skjoldal.
Ved stranden på østsiden blomstret skjørbuksurt og fjørekoll. Det var varmt og fint på
svabergene, et passende sted for en rast før hjemturen. Leder på ekskursjonen var Ingvald
Røsberg.
M.H.Losvik
14.juni. Tur til Litla Kalsøy i Austevoll. Lite høvelege rutetider for westamaranbåtane gjorde
at mange reiste ned dagen før og overnatta i telt og ei leigd hytte. Øya har lenge vore kjend
blant botanikarar for sin rike flora. Ein viktig føresetnad for det interessante plantelivet er dei
sterkt kalkførande bergartane av kambro-silursk alder som forvitrar lett og gir mineralnæring
til plantene. Me hadde ikkje gått langt før me fekk føling med dei særprega trekka ved både
planter og vegetasjon på øya. Eit viktig innslag i fuktige grasbakkar og sig er store, kraftige
Orchis mascula (vårmarihand), dei største meir enn 40 cm høge. Carex flacca (blåstarr)
opptrer i masseførekomst saman med Briza medis ( hjartegras). Også mange andre planter er
mykje større og kraftigare enn dei plar vera. Store eksemplar av Asplenium adiantum-nigrum
(blankburkne) og A.trichomanes (svartburkne) er vanlege i bergsprekker. Ein ny art for
mange var Phyllitis scolopendrium (hjortetunge).
Det meste av øya er trelaus, men i nokre små lier på austsida finst hasselkratt med
undervegetasjon av Allium ursinum (ramslauk), Brachypodium sylvaticcum (lundgrønnaks),
Dentaria bulbifera (tannrot), Polygonum odoratun (kantkonvall), o.a. I bakkane rundt desse
kratta fant me mange artige planter, kvar med sine særtrekk. Mange er kalkkrevjande, andre
har ei sørleg utbreiing i Norge: Anthyllis vulneraria (rundskolm), Arabidopsis thaliana
(vårskrinneblom), Draba incana (lodnerublom), Geranium lucidum (blankstorkenebb),
Satureja aciinos (bakkemynte), og fleire andre.
På vestsida av øya kom me over ein stor setnad med Carex paniculata (toppstarr). Tuvene
var om lag 1 m høge. På ei myr i nærleiken fant me Carex mackenzziei (pøylestarr). Litt
uvanleg var det å finna Salix herbacea ( museøyre) så langt mot vest.
Den dominerande strandtypen er klippekyst, men i små viker er det mindre strandenger og
brakkvasskulpar med ein interessant flora. Blysmus rufus (rustsivaks) og Eleocharis uniglumis
( fjøresivaks) er begge samfunnsdannande. Det same gjeld Puccinella maritima (
fjøresaltgras). Litt lenger inne i soneringa finst Carex distans (grisnestarr) og C.otrubae
(knortestarr).
Kryptogamfloraen på øya er minst like rik som karplantefloraen, og det blei gjort mange
interessante funn, særleg av lav. Av mikrolav fant me m.a. Buellia canescens,
Diplotommaalboatrum, Lecanora dispersa (vrangkantlav) og Placynthium nigrum.