Siste Sjanse – notat 2002-2

-Miljøovervåking av Jønjiljo naturreservat – Punkttakseringer 2002-
I det totale datasettet er rødstrupe, bokfink og løvsanger de artene med høyest estimert
territorietetthet, og basert på hele datasettet er det rundt 1 territorium per ha for alle artene
(tabell 3).
Sammenlikner en den estimerte territorietettheten ved Fåne og sentralt i reservatet, er det de
samme fire artene som dominerer de to stedene (tabell 3). Imidertid er det påfallende mye
høyere tetthet av løvsanger ved Fåne enn i den sentrale delen av Jønjiljo (over 6 ganger
høyere). Bokfink og rødstrupe viser omtrent samme estimert tetthet de to stedene (Fåne viser
noe høyere bokfink-tetthet og noe lavere rødstrupe-tetthet enn sentrale deler). Tall for totale
territorietetthet (alle arter) er 2,6 ganger høyere ved Fåne enn sentralt i reservatet.
Metode 2:
Data i avstand 0 – 100 m fra punktet er benyttet. Dataene er lagt inn i dataprogrammet
Distance (Thomas m. fl. 1998) som har beregnet tetthet og konfidensintervall. Distance
baserer sine beregninger på at arters oppdagbarhet i minst mulig grad skal variere ut fra
punktet. Programmet opererer med flere mulige oppdagbarhetsfunksjoner (kfr. Bibby m.fl.
(1992)) og en av disse må velges før beregninger foretas. For de fleste arter er det ingen eller
liten forskjell i beregnet tetthet ved valg av ulike funksjoner. I et par tilfeller var forskjellene
store, og dette er markert i tabell 3 og forklart i fotnotene.
I det totale datasettet er rødstrupe, bokfink og løvsanger de artene med høyest estimert
territorietetthet, og basert på hele datasettet er det rundt rundt 0,6 – 0,7 +/- 0,3 territorier/ha
for disse artene .
Sammenlikner en estimert territorietetthet basert på dataene fra Fåne og sentralt i reservatet,
er det påfallende mye høyere estimert tetthet av løvsanger ved Fåne (13 ggr. høyere). Sentralt
er det noe høyere estimert tetthet av rødstrupe enn ved Fåne (1,8 ggr. høyere), mens bokfink
viser omtrent samme estimert tetthet de to stedene. Tall for totale territorietetthet (alle arter) er
2,8 ganger høyere ved Fåne enn sentralt i reservatet.
Tabell 3: Estimert territorietetthet, angitt som territorier per ha, for de mest alminnelige artene i Jønjiljo
naturreservat. Definisjon av metode 1 og 2 er gitt i tekst.
Metode 1 Metode 2
Arter Totalt Sentralt Fåne Sentralt, Totalt Totalt, Sentralt Sentralt, Fåne Fåne,
2000
konfidens-int*
konfidens-int.*
konfidens-int.*
Rødstrupe 1,16 1,19 1,09 0,76 0,62 0,39 og 0,97 0,72 0,43 og 1,20 0,49 0,22 og 1,12
Bokfink 1,10 1,02 1,27 0,89 0,63 0,43 og 0,92 0,60 0,37 og 0,98 0,60 0,42 og 1,46
Løvsanger 0,93 0,34 2,18 0,64 0,69 0,41 og 1,16** 0,26 0,13 og 0,54 3,42 2,04 og 5,73
Fuglekonge 0,58 0,51 0,73
Alle arter 4,98 3,31 8,55 2,61 2,05 og 3,33 2,04 1,51 og 2,74 5,72 4,52 og7,24**
* Nedre og øvre 95% konfidensintervall, metode 2
** Stor forskjell i resultat ved ulike valg av ”Detection function”, hvor en ”Hermite polynomial”-funksjon gir
det mest korrekte resultatet.
Metode 1 og 2 – sammenlikning og diskusjon
Generelle feilkilder ved punkttaksering er tatt opp i neste kapittel.
Estimert territiorietetthet varierer en del mellom metodene. Oftest gir metode 1 det høyeste
tallet og dette tallet ligger ofte omkring øverste grense for 95% konfidensintervallet for
metode 2, eller litt høyere (tabell 3; unntak: løvsangerdata fra Fåne og sentralt i reservatet).
-Siste Sjanse notat 2002 - 2, side 10-