Siste Sjanse – notat 2002-2
Siste Sjanse – notat 2002-2
Siste Sjanse – notat 2002-2
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
-Miljøovervåking av Jønjiljo naturreservat <strong>–</strong> Punkttakseringer <strong>2002</strong>-<br />
Sammendrag<br />
Punkttaksering av fuglefaunaen er gjennomført på 22 registreringspunkter i reservatet.<br />
Metoden som ble benyttet ved registrering og databehandling er den samme som ble benyttet<br />
ved fugleregistreringer i Jønjiljo i 2000. Av de 22 punktene, er 15 lokalisert i den sentrale<br />
delen av reservatet (600 <strong>–</strong> 790 m.o.h.), mens 7 punkter er lokalisert i den lavtliggende delen<br />
av reservatet (Fåne ved Tinnsjøveien, 240 <strong>–</strong> 460 m.o.h.). 10 av punktene er de samme som ble<br />
benyttet i 2000, mens 12 av punktene (5 sentralt, alle 7 ved Fåne) er nye registreringspunkter.<br />
Innsatsen er altså betraktelig økt i forhold til utgangspunktet. Ved senere gjentakelser bør de<br />
22 takseringspunktene benyttes.<br />
Totalt ble 42 fuglearter registrert i Jønjiljo i <strong>2002</strong>. Av disse ble 31 registrert på punkttakseringene.<br />
Totalt 303 registreringer av fugl ble gjort på punkttakseringene, h.h.v. 155 og<br />
148 i første og andre telleperiode.<br />
Rødstrupe, bokfink, løvsanger, grønnsisik og måltrost er de hyppigst registrerte artene.<br />
Rødstrupe er hyppigst registrerte fugleart sentralt i reservatet, mens løvsanger dominerer i den<br />
lavtliggende flata. Beregning av territorietetthet (to metoder) gir total territorietetthet på<br />
mellom 2 og 5 territorier per hektar, og de hyppigste artene ligger i overkant av 1 territorium<br />
per hektar. Ut fra beregningene har den lavtliggende delen av reservatet mellom 2 og 3 ganger<br />
høyere tetthet av fugleterritorier enn den sentrale delen. Ved Fåne ble det registrert 5 flere<br />
arter av territoriehevdende fugl enn sentralt i reservatet, til tross for at det er under halvparten<br />
så mange registreringspunkter ved Fåne. At skogene ved Fåne utgjør en spesielt fuglerik del<br />
av reservatet kan forklares med at her finnes løvrike skogtyper på høy bonitet.<br />
13 fuglearter ble registrert som nye for området i <strong>2002</strong> og den totale avifaunalista for Jønjiljo<br />
naturreservat teller 52 arter per <strong>2002</strong>. Under punkt-takseringer ble det registrert flere arter i<br />
<strong>2002</strong> (31) enn i 2000 (28) og en økning var forventet ut fra det økte antallet takseringspunkter.<br />
Antall registreringer av territorielle fugl per punkt er noe lavere i <strong>2002</strong> (4,6 fugler/punkt) enn i<br />
2000 (5,0 fugler/punkt). Beregnet territorietetthet for de to årene, viser at de samme to artene<br />
(bokfink og rødstrupe) dominerer bildet og at beregnet territorietetthet for begge disse er noe<br />
høyere i <strong>2002</strong> enn i 2000.<br />
3 rødlistede fuglearter ble registrert i Jønjiljo i <strong>2002</strong>, hvor av én (hvitryggspett) ble konstatert<br />
hekkende. De to andre (vepsevåk og vendehals) er mulige hekkefugler. Totalt i 2000 og <strong>2002</strong><br />
er nå 5 rødlistede fuglearter registrert i Jønjiljo.<br />
Hekkefunn av hvitryggspett i Jønjiljo er en spesielt interessant registrering. Dette er det første<br />
hekkefunnet av hvitryggspett i Tinnsjø-regionen og per <strong>2002</strong> er Jønjiljo den nordøstligste<br />
kjente hekkelokaliteten i artens sørlandspopulasjon.<br />
-<strong>Siste</strong> <strong>Sjanse</strong> <strong>notat</strong> <strong>2002</strong> - 2, side 3-