(Picea sitchensis Bong. Carr.) i Norge. - Skog og landskap

16
tetetthet for sitkagran i Danmark fra 1,75 x 1,75 til 2,0 x 2,0 m (Skovsgaard 1997). I Norge
har Landbrukdepartementet gitt retningslinjer for gran (inkl. sitkagran) i kyststrøkene med
forband fra 1,7 til 2,1 m på høg bonitet, og fra 1,9 til 2,5 m på middels bonitet.
Sjøltynningen er satt til 2,0% av treantallet per år i urørte bestand, 0,6% ved et tynningsinngrep
og 0,4% ved tynning/skjermstilling. Dette er om lag det dobbelte av den
mortaliteten som fremkommer i våre forsøk. På grunn av grunnmaterialets sammensetning
er det likevel blitt valgt å øke avgangen til angitte nivå. Med valgt utgangstetthet,
en sterk tynning og med en omløpstid på 60– 110 år, vil det ved tidspunkt for foryngelseshogst
stå igjen et treantall på ca. 500– 700 stk/ha. På beskyttede lokaliteter, dvs. liten
stormrisiko, kan en skjermstilling være aktuell – og simuleringsresultater fra slik
behandling er presentert, selv om metoden så vidt vites ikke har fått noen særlig praktisk
anvendelse. Skjermen reduseres normalt til mellom 200 og 400 stk/ha. I forhold til å
sikre etablering og vekst på småplanter av sitkagran er det i Skottland anbefalt at tetthet
av skjermen ikke bør overstige 30 m 2 /ha (Page et al. 2001). En skjerm fjernes gjerne i
to omganger, og før foryngelsen når 0,5 m høyde.
Startalderen er justert i forhold til funksjonen som beregner initialdiameter (mellom 10
og 12 m i overhøyde), og det bør ikke benyttes andre beregningsintervaller enn 5 år.
Omløpstiden kan forlenges, men det understrekes at det finnes dårlig støtte i grunnmaterialet
for en ekstrapolering ut over 65 år i brysthøyde. På grunn av den raske diametertilveksten
vil det i de fleste tilfeller være lite aktuelt med omløpstider på over 80 år, selv på
de svakeste markslag. Settes det en dimensjonsgrense på 30 cm i brysthøyde for grunnflatemiddeltreet,
oppnås dette i utynnet skog etter ca. 50 år på S29 og etter ca. 80 år for S14.
En rekke simuleringer med fra ingen til tre tynninger er foretatt (Tab. 5). De høyeste
verdier for MAI oppnås teoretisk i utynnet eller svakt tynnet skog, i overensstemmelse
med tidligere funn (Øyen 2001).
Tabell 5 Produksjonsevne ved angitte bonitet og kulminasjonsalder, basert på middelverdien
av en rekke simuleringer fra utynnet til tre tynninger. Verdier for produksjonsevnen
er avrundet til nærmeste halve kubikkmeter,
kulminasjonsalder til nærmeste hele tiår.
Produksjonsevnen varierer fra ca. 12,0 m 3 /ha/år på de svakeste markene (S40=14) til
32,5 m 3 /ha/år på høyeste klasse (S40=29). Sammenhengen mellom høydebonitet og
beregnet produksjonsevne er sterk (Fig. 4), og et hovedtrekk er at kulminasjonsalderen
inntreffer senere både når tynningsstyrke og antall tynninger økes.
Rapport fra skogforskningen
S40 ÅMTmax Ved T13
14 12,0 140
17 16,0 120
20 20,0 100
23 24,0 90
26 28,0 70
29 32,5 60