Beiteflora for klassifisering av innmarksbeite i AR5 - Skog og landskap

skogoglandskap.no

Beiteflora for klassifisering av innmarksbeite i AR5 - Skog og landskap

Beiteflora for klassifisering av

innmarksbeite i AR5

Versjon 2012

Foto: Jostein Frydenlund


Krav til innmarksbeite

Det er mange krav til innmarksbeite i AR5. Disse er beskrevet i

Veileder for klassifisering av innmarksbeite i AR5. Se under Vedlegg

på: http://www.skogoglandskap.no/seksjoner/ar5_klassifikasjonssystem

Ett av kravene gjelder vegetasjonsdekke: “Arealet må være dominert

av (minst 50%) kulturgrasarter og beitetålende urter.”

Her presenteres de viktigste artene som skal regnes med:

• Kulturgras

• Beitetålende urter.

I tillegg presenteres også arter som ikke skal regnes med:

Skogsgras

• Kulturugras

• Gjengroingsarter

2


• Engkvein

• Engrapp

• Rødsvingel

• Gulaks

• Fjelltimotei

• Sølvbunke

• Rapparter

• Engsvingel

• Engreverumpe

• Timotei

• Hundegras

• Englodnegras

Kulturgras

Grasarter som skal regnes

med når en vurderer

grasdekning i innmarksbeite

er grasarter som blir fremma

ved beiting, som gir god

produksjon og som er gode

beitearter.

Slike arter blir her kalt

kulturgras. Dette er i første

rekke breiblada arter.

3


• Topp rødbrun, eggforma og åpen og

etter blomstringen.

• Blad tynne og flate og litt rue, oftest 2-

4 mm brede. Slirehinne kort og tverr

på nedre og midtre stråblad, oftest litt

spiss på øverste stråblad.

• 20 – 80 cm

• Matter eller glisne tuer med opprette

skudd innenfor slirene, og korte til

lange, tynne underjordsrenninger.

• Flerårig

• Åpen skog, skrinn eng og beitemark,

stier og vegkanter

• Vanlig i hele landet.

Engkvein

Foto: Egil Michaelsen

4


• Åpen topp, oftest langgreinet.

Småaksene er flerblomstra med

taklagte, kvassrygga agner uten snerp

eller brodd.

• Strå oftest flere sammen.

• Bladene er jevnbreie med kjøl,

baugformet i spissen og «skispor» i

bladplata.

• 20 – 90 cm

• Vokser i både tuer og matter.

• Flerårig

• Kultureng, beitemark, skogkanter,

vegkanter og skrotemark

• Vanlig i lavlandet nord til Troms

Engrapp

Foto: Egil Michaelsen

5


• Topp åpen eller smal, slakk. Inneragn

nesten snaue eller gråhårete. Med

tydelig brodd.

• Nedre bladslirer røde eller mørkfarget.

• Rotblad sammenrulla og smale,

stengelblad oftest flate og breie.

• Høyde 20-70 cm

• Vokser i matter med lange

underjordsrenninger.

• Formrik med flere underarter

• Åpen skog, eng og beitemark,

vegkanter og skrotemark

• Vanlig i hele landet til godt over

skoggrensa, danner gjerne tette matter

i strandeng

Rødsvingel

Foto: Kristin Vigander

6


• Topp 2-5 cm, først grønn, senere

lysebrun. Småaks og skaft med hår.

• Strå uten greiner.

• Hårete slirer. Blad 3-5 mm brede.

Slirehinne butt, med hår i kanten.

• Størrelse10-40 cm.

• Særegen smak av kumarin hvis en

tygger på strået.

• I fjellet finnes en nærstående art –

fjellgulaks, som også kan regnes som

beitegras

• Beita skog, beitemark, lynghei og

vegkanter

• Vanlig i lavlandet og dalførene nord til

Troms

Gulaks

Foto: Jutta Kapfer

7


• Småaks i tett, kort, jevntykk kjevle,

oftest 2-5 cm langt, brunfiolett.

Ytteragner langhåret etter ryggen,

smalner brått mot den 2-4 mm lange

brodden. Pollenknapp lys.

• Strå med 2-4 leddknuter og oppblåst

øvre bladslire, oftest med plate.

• Flerårig

• Vokser i glisne tuer.

• Flerårig

• Åpen skog, beitemark, stier og

snøleier

• Vanlig i fjellet

Fjelltimotei

Foto: Kristin Vigander

8


• Toppgras, med mangeblomstrete

grønne eller litt brunfiolette småaks

uten snerp.

• Flate mørkegrønne slette blad,

sammenrullede i skuddet. Har

kloformet bladøre, og åpen bladslire,

svært kort slirehinne.

• 40 – 80 cm

• Vokser i tynne tuer eller matter

• Flerårig

• Eng, tangvoll, vegkant og kulturmark

• Nokså vanlig nord til Troms, sjelden i

Finnmark

Engsvingel

Foto: Kristin Vigander

9


• Tette og kjevleformete aks, ligner på

en revehale. Enblomstret småaks med

snerpe

• Strået er ikke oppsvulmet ved basis,

oftest rødlig

• Flate blad som er breiest ved basis.

Åpne bladslirer med slirehinne uten

bladøre

• Dyptliggende rot

• 50 – 100 cm

• Flerårig

• Dyrka mark, beitemark og vegkanter

• Vanlig i hele landet

Engreverumpe

Foto: Kristin Vigander

10


• Toppen er sammensatt av flere

småaks som ser ut som «labber».

Småaks mangeblomstret

• Den nederste delen av stengelen er

«flattrykt»

• Flate, lange og jevnt smalnende blad,

Slirehinne lang og spiss. Bladet

sammenbrettet i skuddet. Slirer og

blad rue

• 40 – 120 cm

• Vokser i mer eller mindre tette tuer

• Flerårig

• Kunsteng og vegkanter, mer sjelden i

skog og ur

• Vanlig i det meste av landet

Hundegras

Foto: Kristin Vigander

11


• Tette kjevleformete stive aks.

Enblomstret småaks uten snerpe, men

ytteragnene har lang brodd

• Strået oppsvulmet ved basis

• Flate blad, sammenrullede i skuddet,

bladet breiest ved basis. Åpne

bladslirer med slirehinne uten bladøre

• 40 – 100 cm

• Vokser i glisne eller tette tuer.

• Flerårig

• Grunt rotsystem

• Dyrka mark og vegkanter

• Vanlig i det meste av landet

Timotei

Foto: Egil Michaelsen

12


• Fiolett til grønn topp med rue greiner.

Inneragn med en rett snerpe festet ved

grunnen av inneragnen, stikker ofte litt

ut av småakset.

• Strå, rette, med stor, åpen og slakk.

Blad, flate eller sammenrulla, rifla og

svært rue på oversiden. Bladslirer,

åpne øverst så den 8-15 mm lange og

spisse stive slirehinnen ikke ligger helt

inn til strået.

• 40 – 100 cm.

• Vokser i store, faste tuer.

• Flerårig

• Slåtteeng, beitemark, åpen skog og

sumpskog, vannkanter og vegkanter

• Vanlig i hele landet

Sølvbunke

Foto: Egil Michaelsen (øverste) John Y.

Larsson (nederste)

13


• Topp lubne, grågrønn til noe fiolett.

Småaks toblomstret. Snerp stikker

ikke ut av småakset.

• Blad breie, mykt gråhåret, lang

slirehinne.

• Strå tykke, mykt gråhåret.

• 30 – 70 cm.

• Små tuer.

• Flerårig

• Slåtteeng og beitemark, lynghei, fuktig

strandeng og vegkanter.

• Nokså vanlig i kyststrøk, mest vanlig

på Vestlandet.

Englodnegras

Foto: Kristin Vigander (øverst), Tom Joar

Kristiansen (nederst)

14


• Smyle

• Finnskjegg

• Sauesvingel

• Blåtopp

Skogrørkvein

• Snerprørkvein

• Starrarter

Skogsgras

Grasarter som har naturlig

forekomst i utmark, uavhengig

av kulturpåvirkning.

Dette er grasarter som ikke

skal regnes med i

grasdekningsprosenten på

innmarksbeite.

Disse grasartene kan være

både smalblada og

bredblada.

15


• Topp gråbrun eller purpurfarga, med

litt rue greiner som er krøllete og til

slutt spriker ut. Toblomstret.

• Blad grønne, lange, myke og slette,

trådsmale sammenrulla.

• Størrelse 20 – 70 cm.

• Tynne tuer.

• Flerårig

Skog og særlig hogstflater, tørr eng,

beitemark og hei.

• Vanlig i hele landet.

Smyle

Foto: John Y. Larsson

16


• To rekker enblomstret, svarte småaks i

ensidige aks.

• Strå seige.

• Trådsmale rue blad som står omtrent

vinkelrett ut fra slirene. Nedre slirer

gulhvite.

• 10-30 cm.

• Tette faste tuer, gjerne med gammelt

gras.

• Flerårig

• Skrinn skog, hei, beitemark, stier, i

fjellet i grasmark og snøleie.

• Vanlig i hele landet.

Finnskjegg

Foto: Yngve Rekdal

17


• Smal topp med korter, rue greiner.

• Tynne strå med åpne slirer.

• Blad trådsmale og sammenrulla, litt rue.

• 15 – 40 cm

• Tette tuer med grå eller gråbrune slirer.

• Flerårig

• Grunt jorddekt berg, tørrbakke, tørreng,

sandmark, vegkanter og rabb.

Sauesvingel

• Litt østlig utbredelse, sjelden på kysten av

vestlandet

Foto: John Y. Larsson

18


Blåtopp

• Topp smal og mørkt blåfiolett. Småaks 4-

6 mm lange, oftest 3-blomstra.

• Strå løkformet ved grunnen, oftest bare

en leddknute synlig tett ved grunnen. En

stiv, flaskeforma pinne blir sittende igjen

når strået brekker i knuten.

• Blad ca 5 mm brede, langspisse, litt

håret. Slirehinne en hårkrans.

• Størrelse15-90 cm

• Blågrønt gras i tette tuer.

• Flerårig

• Fuktig kystskog og kysthei, fuktig eng og

beitemark, myr, vannkanter og våte

berghamrer.

• Vanlig nord til Troms

Foto: Kristin Vigander

19


• Topp 10-18 cm , stor, struttende,

fiolett- eller gråbrunlig. Småaks 4-8

mm.

• Strå med 5-7 leddeler, ofte med

bladbærende skudd fra de nedre

bladslirene.

• Blad 4-6 mm brede, vanligvis snaue

oppå. Slirehinne 8-10 mm, spiss,

oppfliset.

• 70-200 cm.

• I tette bestander av jevn høyde.

• Flerårig

Skog, eng, beitemark, vegkanter og

vannkanter

• Vanlig i nesten hele landet, unntatt

ytre del av vestlandet

Skogrørkvein

Foto: Yngve Rekdal (øverst), Kristin

Vigander (nederst)

20


• Topp rødgrå, smal før og etter

blomstring.

• Strå høye og glatte med 2-3

leddknuter.

• Blad lange, smale, rue eller svært

korthåra på oversiden, skinnende

blanke på undersiden. Hårdusk på

baksiden av bladet i overgangen

mellom bladplata og slira.

• 60 – 120 cm.

• Vokser i tuer.

• Flerårig.

• Nokså tørr skog, hogstflater,

skogkanter og vegkanter.

• Vanlig på østlandet, ellers mer spredd.

Snerprørkvein

Foto: Yngve Rekdal

21


• Akssamling avlang, av oftest ett

hannlig toppaks og 2-4 avlange

hunnaks. Nederste støtteblad oftest

kortere enn akssamlingen. Dekkskjell

svarte med eller uten smal, lys nerve,

omtrent jevnlange med

fruktgjemmene.

• Strå stive og kvasskantet.

• Blad stive, utbøyde, lysegrønne, med

nedsenket midtnerve og to høye

sidenerver, kantene ruller seg mot

undersiden når de tørker. (M-formet i

tverrsnitt).

• 10 – 40 cm

• Matter.

• Rabb, grasmark, snøleie, tuer på myr,

kysthei, stier og vegkanter

• Vanlig i fjellet og i fjellskogen

Stivstarr

Foto: Kristin Vigander 22


• Akssamling avlang, av oftest ett

hannlig toppaks og 1-3 smalt

sylindriske hunnaks, sittende, eller det

nederste kortskaftet. Nederste

støtteblad langt og bladformet, men

oftest kortere enn akssamlingen.

Dekkskjell svarte med lys nerve.

• Strå tynne.

• Slirer brune. Blad mørkegrønne, noe

stive eller slakke, matte, 1-4 mm

brede, med nedsenket midtnerve,

kantene ruller seg mot oversiden når

de tørker.

• 10 – 50 cm.

• Matter eller tuer.

• Myr, fuktig beitemark og vannkanter,

stier og tråkk

• Vanlig i det meste av landet

Slåttestarr

Foto: Jutta Kapfer

23


• Akssamling av ett oftest sittende

hannaks og 2-4 tette, avlange

hunnaks, ofte nokså tett sammen.

Dekkskjell bleke med lys nerve.

Fruktgjemme 2.5-4 mm langt, blekt,

tilslutt lysebrunt, avlangt, med tynne

nerver, uten nebb

• Strå kvasskantet, ru øverst. Nedre

bladslirer lodne.

• Blad flate og lysegrønne, 2-4 mm

brede.

• 20 – 60 cm.

• Små tuer

• Frodig skog, skogkanter, slåtteeng og

beitemark.

• Vanlig i det meste av landet, unntatt

deler av finnmark.

Bleikstarr

Foto: Kristin Vigander 24


• Akssamling av ett smalt, mørkebrunt

og langskaftet hannaks, og 1-3 godt

skilte, grisne hunnaks. Strå stive og

slette.

• Blad foldet med trekantet bladspiss,

blågrønne med pappillar på

undersiden, 2-5 mm brede, og oftest

kortere enn strået. Stråblad med lite

oppblåste slirer og lange plater.

• 20 – 50 cm

• Matter med krypende jordstengler,

mørkt grågrønne slirer.

• Åpen skog, fuktig eng og beitemark,

kysthei og myr.

• Vanlig i det meste av landet, mindre

vanlig i Finnmark.

Kornstarr

Foto: Kristin Vigander 25


• Akssamling avlang, av oftest ett

hannlig toppaks og 1-3 smalt

sylindriske hunnaks, sittende, eller det

nederste kortskaftet. Nederste

støtteblad langt og bladformet, men

oftest kortere enn akssamlingen.

Dekkskjell svarte med lys nerve.

• Strå ofte rue langt nedover.

• Blad granne og slakke, 1-2mm breie.

• 30 – 100 cm.

• Store kompakte, stolpeformete tuer.

Korte skrå jordstengler. Slirer

mørkebrune eller purpurfarget.

• Sump, myrkanter og vannkanter

• Vanlig i det meste av landet. Men

mindre vanlig sør på Østlandet og

deler av Vestlandet.

Stolpestarr

Foto: Kristin Vigander 26


• Blåklokke

• Blåkoll

• Engkarse

• Engsoleie

• Engsyre

• Fuglevikke

• Karve

• Kvitkløver

• Kystmaure

• Løvetann

• Marikåper

• Prestekrage

• Ryllik

• Svevearter

• Vårpengeurt

• Rød jonsokblom

• Harerug

Beitetålende urter

Urter som blir favorisert ved

beiting og som kan regnes

med i dekningsgraden av

kulturgras og beiteurter.

Disse urtene har ofte en

bladrosett nær bakken slik

at den unngår å bli beita

bort.

27


• Krone blå (sjelden hvit), klokkeformet,

oftest 1.5-2cm lang. Kapsel hengende,

snau.

• Stengel snau eller litt håret nederst.

• Grunnblad små, nyre- eller hjerteforma

og langskafta.

• Stengelblad smale, øverst linjeforma.

Kan ha mange blomster på stengelen

eller bare en.

• Størrelse 10-50 cm

• Åpen skog, tørrbakke og berg, slåtteeng

og beitemark, kysthei og rabb i fjellet.

• Vanlig i hele landet

Blåklokke

Foto: John Y. Larsson 28


• Krone blåfiolett.

• Blomster i oftest 6-blomstrete kranser i

hjørnet av små støtteblad.

• Nedre del av stengelen krypende,

øverst litt håret og ofte noe brunfiolett.

• Størrelse 5-25 cm.

• Eng, beitemark, plener, åkerkanter og

vegkanter.

• Vanlig nord til Troms

Blåkoll

Foto: Trond Saursaunet 29


• Kronblad bleikfiolette eller hvite.

Pollenknapper gule.

• Relativt tykk stengel.

• Tydelig rosett av finnete blad med

lansettforma til runde småblad.

• Stengelblad finnet med smale småblad

eller fliker.

• Størrelse 20-50 cm.

• Eng, grasplen og frukthage

• Mest vanlig på Sørlandet og

Vestlandet.

Engkarse

Foto: Egil Michaelsen 30


• Gule blomster, femtallige.

• Rund (ikke furet) blomsterstilk.

• Grenet stengel, tiltrykt, håret eller glatt.

• Grunnblad tre - femdelte, avsnitta,

igjen delt i linje- til lansettforma fliker.

• Ovale smånøtter med kort, svakt

krumma nebb.

• Kulturmark og beita skog.

• Vanlig nord til søndre Nordland.

Engsoleie

Foto: Egil Michaelsen

31


• Blomsterstand glissen, med enkle

grener.

• Stengel opprett, myk.

• Nedre bladplater pilforma, spisse, 2-5

ganger så lange som brede.

• 2-4 stengelblad med stengelomslutta

bladfliker og tenner på slirene.

• Størrelse 30-90 cm.

• Eng beitemark og vegkanter.

• Vanlig i lavlandet og opp i fjellskogen i

hele landet.

Engsyre

Foto: Kristin Vigander 32


• Krone blå eller blåfiolett.

• Klase, ofte med 30-40 blomster, 8-12

mm lange.

• Greina klengetråd.

• Stengel tynn og greina, snau eller

oftest med korte, liggende hår.

• 6-15 par småblad med lite markert

midtnerve på oversiden.

• Størrelse 20-80 cm.

• Eng og beitemark, åpen skog og

skogkanter, hei, strand, vegkanter og

skrotemark

• Vanlig i hele landet opp til snaufjellet

Fuglevikke

Foto: Egil Michaelsen

33


• Aks med hvite eller bleikrøde blomster

øverst, lysebrune til mørkrøde

yngleknopper nederst, spiselig.

• Jordstengel tykk, mørk og knebøyd.

• Ofte kan man finne planter med kun

yngleknopper.

• Sprer seg med yngleknoppene som

ofte begynner å spire i akset og som

også er spiselige.

• Størrelse 5-30 cm.

• Slåtteeng, beitemark, skog, hei,

snøleie og tørr tundra

• Vanlig i det meste av landet, men mer

sjelden på kysten mellom Østfold og

Rogaland

Harerug

Foto: Egil Michaelsen

34


• Skjerm med 5-10 stråler, uten

svøpblad, med hvite eller iblant rødlige

blomster.

• Stengel snau, hul, med striper og

greiner.

• Blad dobbelt flika med linjeforma fliker,

lukter karve når de gnis.

• Øvre stengelblad med bred, hinneaktig

slire og fliker ved grunnen.

• Frukt 3-4 mm, brun, med bleke lister.

Tidligere dyrket.

• Størrelse 25-60 cm.

• Tørr slåtteeng, beitemark og vegkanter

• Vanlig i det meste av landet, sjelden

på kysten fra Sunnhordaland til

Nordfjord, i fjellet og i Finnmark

Karve

Foto: Kristin Vigander

35


• Kronene er gule til gulhvite.

• De ytre kronbladene har en mørk

stripe på undersiden.

• Grov rot. Blad i rosett.

• Kurver på bladløse, hule stengler.

• Stenglene er fulle av hvit besk saft.

• Løvetannfamilien består av et stort

antall arter som det gjerne er vanskelig

å skille mellom.

• Plen, eng, åker, på vegkanter og

skrotemark

• Vanlige i hele landet

Løvetenner

Foto: Tom Joar Kristiansen

36


• Krone hvit eller innimellom rosa. Hodet

rundt.

• Stengel omtrent snau, kryper på

bakken og slår rot ved bladfestet.

• Bladene er langskafta. Småblad med

tynne rette sidenerver.

• Ørebladene store og hinnetynne,

smalner brått til en lang spiss.

• Velluktende, blir brun og nedbøyd etter

blomstring.

• Størrelse 10-40 cm.

• Eng og beitemark, beita skog,

vegkanter og stier

• Vanlig i hele landet til opp i snaufjellet

Kvitkløver

Foto: Åsmund Asdal 37


• Krone hvit, 2-4 mm bred.

• Topp åpen og kortgrenet.

• Vide tepper av krypende, slette

stengler som har tettstilte, 4-bladete

kranser.

• Opprette, tynne skudd.

• Blad smalt omvendt eggforma til

omvendt lansettforma, broddspisse.

• I bladkanten krokhår som er rettet

fremover, 6-7 blader i kransene.

• Frukt med små, spisse vorter.

• Størrelse 5-20 cm.

• Beitet skog, eng, beitemark og lynghei

• Vestlig utbredelsesmønster

Kystmaure

Foto: Kristin Vigander

38


• Blomstene er små, grønne til

gulgrønne, uten kronblad.

• Blomsterstandene sitter i kvast.

• Stor grunnblad, runde til nyreforma,

håndlappa til dypt håndflika.

• Stengelblad er mindre, men ligner på

grunnbladene.

• Familien består av et stort antall arter

som gjerne er vanskelige å skille fra

hverandre.

• Kultureng og slåtteeng, beitemark og

grøfter.

• Vanlig i hele landet

Marikåper

Foto: Kristin Vigander

39


• Kurv 4-5 cm bred, med gule

midtkroner og hvite kantkroner.

• Stengel oftest ugreina med en kurv.

• Grunnblad rundtannet; stengelblad

avlange eller omvendt eggforma,

grovtanna og ofte med flere smale

fliker nederst, de øverste sittende.

• Størrelse 20-70 cm.

• Åpen beita skog, skogkanter, slåtteeng

og beitemark, vegkanter og

skrotemark.

• Nokså vanlig i det meste av landet.

Prestekrage

Foto: John Y. Larsson (øverst), Kristin

Vigander (nederst)

40


• Tunge kroner oftest hvite, korte, brede.

• Spredtstilte blad og kurver samlet i

kvast.

• Stengel seig, spredt håret.

• Blad lansettforma, 2-3 ganger

parflikete, hårete.

• Korger 3-4 mm brede, korgdekkblader

med smale, lysebrune hinnekanter.

• Åpen, tørr skog og tørrbakke,

slåtteeng, beitemark, vegkanter og

skrotemark

• Vanlig i hele landet til opp i snaufjellet

Ryllik

Foto: Egil Michaelsen

41


• Kroner gule eller rødlige, sjeldent

gulhvite eller grønnhvite.

• Blad i rosett eller både grunnblad og

stengelblad.

• Hårete stengel. Kurvdekkblad i flere

lag.

• Familie som består av mange arter

som er vanskelige å skille fra

hverandre.

• Slåtteeng og beitemark, beitet skog,

setervoll, rasmark.

• Vanlig i hele landet

Svever

foto: John Y. Larsson 42


• Blomster med 3-4 mm lange kronblad

og mørkfiolette støvknapper.

• Stengel uten grener, med tett

bladrosett og 3-5 ganske små

stengelblad.

• Skulpe 6-8 mm, smalt hjerteforma.

• Griffelen like lang som eller litt lenger

enn den V-forma innskjæringa i

skulpen.

• En av de første blomstene om våren.

• Størrelse 10-20 cm.

• Tørr eng, på berg og i åpen, tørr skog

opp til snaufjellet.

• Vanlig nord til Nordland, mer sjelden

lengre nord.

Vårpengeurt

Foto: Kristin Vigander 43


• Kronblad rosa.

• Stengel ofte rødfarget øverst, -

dunhåret til neste snau.

• Nedre blad langskaftet, midtre

kortskaftet, øverste sittende.

• Beger rødbrunt, 10-15 mm langt,

oppblåst hos hunnplanten, ikke hos

hannplanten.

• Størrelse 20-60 cm.

• Slåtteeng, beitemark og skog.

• Vanlig i hele landet til opp på

snaufjellet.

Rød jonsokblom

Foto: John Y. Larsson

44


• Stornesle

• Bringebær

• Då arter

• Knappsiv

• Lyssiv

• Nyperose

• Tistel

• Høymole

Kulturugras

Dette er arter som blir

fremma ved kultivering, men

som ikke har verdi som

beiteplanter.

De skal dermed ikke regnes

med i dekningsgraden av

kulturgras og beiteurter.

De artene som er nevnt her

opptrer i kolonier og kan

dekke større områder i et

innmarksbeite.

45


• Det finnes flere arter nesler, i

kulturlandskapet er stornesle vanligst.

• Opptil meterhøy urte med rak stengel

og motsatte blad med brennehår.

• Smågrønne blomster i tette

blomsterstander i bladhjørnene.

• Forholdsvis lange blomsterklaser.

• Danner tette bestander med rikt

forgrenete jordstengler.

• Blad er matte, avlangt eggformete,

grovtannete, hjerteformet nederst.

• Næringsrik skog og tangvoll, vegkanter

og beitemark.

• Vanlig i hele landet

Stornesle

Foto: Kristin Vigander 46


• Halvbusk som sprer seg sterkt med

rotskudd.

• Frukt rød, innhul ettersom

blomsterbunnen står igjen som en lang

tapp.

• Stenglene er toårige med rette veike

og nåleforma torner, blomster først på

toårsskuddet.

• Blad tilspisset, hvit filthåret på

undersiden.

• Kronblad hvite, små og smale,

opprette.

• Størrelse 0,5-1,5 m.

• Løvskog, skogkanter, hogstfelt, kratt,

vegkanter og gjengrodde enger.

• Vanlig opp til skoggrensa og nordover

til N-Troms, finnes i kyststrøk i

Finnmark.

Bringebær

Foto: Lars Sandved Dalen

47


• Krone gul med fiolett flekk på

underleppen.

• Sjelden helt gul.

• Kronrør dobbelt så langt som begeret.

• Størrelse 20-90 cm.

• Åker, hage, vegkanter, tangvoll og

skrotemark

• Vanlig i lavlandet til Nordland, mer

sjelden i fjelldalene og Finnmark.

Guldå (Dåarter)

Foto: Egil Michaelsen

48


• Blomsterstand oftest tett kuleformet

med gulbrune eller rødbrune blomster,

2-4 mm lange.

• Strå med 10-30 lave, litt rue ribber

oppunder blomsterstanden.

• Slirer lysebrune.

• Støtteblad avflatet ned mot

blomsterstanden.

• Størrelse 40-90 cm.

• Store, tette tuer.

• Fuktig beitemark, eng og grøfter,

skrotemark

• Vanlig på Østlandet, ellers mer sjelden

i resten av landet.

Knappsiv

Foto: Kristin Vigander

49


• Blomsterblad 2-3 mm. Kapsel inntrykt,

uten spiss, lengre enn dekket.

• Stengel glatt under den ofte

utsperrede og lysebrune

blomsterstanden.

• Nedre slirer ofte mørkebrune.

• 30-100 cm.

• I tette tuer.

• Vanlig på østlandet, mer spredd

utbredelse i resten av landet.

• Fuktig beitemark, eng og grøfter.

Lyssiv

Foto: Egil Michaelsen

50


• Kronblad røde til hvite for ville arter.

• Nypa rød, gulrød, brun eller omtrent

svart.

• Busker med barktorner av forskjellige

slag.

• Finna blad med tanna småblad.

• Sikker artsbestemmelse krever gjerne

godt utvikla nyper.

Skogkanter og berg, tørrbakke og

beitemark.

• Arter i steinnypegruppa har

hovedutbredelse nord til

Trondheimsfjorden.

Nyperoser

Foto: Egil Michaelsen

51


• Dekkblad på frukten nyreformet, uten

korn, eller med ett lite. Nøtt

mørkebrun.

• Stengel ikke furet.

• Nedre blad elliptiske med bølgekanter,

15-35 cm lange, 3-4 ganger så lange

som brede.

• 50 – 150 cm.

• Tangvoll, dyrka mark, beitemark,

veger og skrotemark.

• Vanlig i hele landet.

Høymole

Foto: Tom Joar Kristiansen 52


• Mjødurt

Skogstorkenebb

• Tyrihjelm

• Hundekjeks

• Ballblom

• Geitrams

• Einer

• Einstape

Gjengroingsarter

Arter som hører hjemme i

utmarka, men som raskt

koloniserer tidligere

beitemark, når beitetrykket

blir lavt eller forsvinner.

Disse artene skal ikke

regnes med i

dekningsgraden av

kulturgras og beitetålende

urter.

53


• Blomster vanligvis med 5 gulhvite

kronblad, 3-4 mm lange.

• Blomsterstand med mange hvite små

blomster. Frukt sammensatt av 6-10

nøtter.

• Stengel opprett med blad i par med små

fliker mellom de store.

• Størrelse 50-150 cm.

• Fuktig slåtteeng og beitemark, sump,

sumpskog og vannkanter.

• Vanlig i hele landet til opp på høyfjellet

Mjødurt

Foto: John Y. Larsson

54


• Store, blodrøde blomster som sitter

enkeltvis, langstilkete.

• Frukt nebblignende, 3-4 cm lang.

• Høyde 15-60 cm.

Skog og eng

• Vanlig i det meste av landet til godt

over skoggrensen

Skogstorkenebb

Foto: Yngve Rekdal (venstre), Lars

Sandved Dalen (høyre)

55


• Blomstene er som regel fiolette.

• Tykk, loddrett rotstokk.

• Svakt grenet stengel, store håndflika

blad.

• 1- 2 m høy.

• Planta er giftig.

• Høgstaudeskog og høgstaudeeng til

over skoggrensen og beitemark.

• Vanlig i store deler av landet

Tyrihjelm

Foto: John Y. Larsson

56


• Små hvite blomster sitter i skjermer.

• Skjerm med 7-10 snaue stråler.

Småskjermer med 4-8 frukter.

Småsvøp med 5-7 eggrunde blad.

• Kantblomster større enn

midtblomstene.

• Frukt 8-10 mm, svartbrun.

• Stengel kantete, hul, nederst håret, rikt

forgrenet.

• Størrelse 50-150 cm.

• Eng, beitemark og næringsrik skog

• Vanlig i hele landet opp til snaufjellet

Hundekjeks

Foto: Kristin Vigander

57


• Gul blomst 2-5 cm bred, med ca 15

hvelva dekkblad, som omgir 5-15 små

nektarblad og like mange støvbærere.

• Stengel opprett, ugreina, snau.

• Nedre blad 7-15 cm brede, vanligvis

med 5 fliker.

• Frukt ca 12 mm lange, rynkete

belgkapsler med kjøl.

• Bestøves av en liten flue som lever av

blomsten i larvestadiet.

• Størrelse 25-70 cm.

• Høgstaudeskog og høgstaudeeng,

slåtteeng og beitemark.

• Finnes flere steder i landet men har en

østlig hovedutbredelse

Ballblom

Foto: Kristin Vigander 58


• Blomsterklaser med mange rosa

blomster og hengende knopper.

• Kronblad 12-23 mm.

• Griffel 10-12 mm.

• Blad spredt, lansettforma, med

tydelige nerver, under blågrønne.

• Størrelse 30-150 cm.

Skog, beitemark, røyser og bråter,

vegkanter og skrotemark

• Vanlig i hele landet.

Geitrams

Foto: Kristin Vigander

59


• Busk eller lite tre med en rekke

forskjellige vekstformer.

• Flerårige nåler i tretalskranser.

• Hannblomster gule, hunnblomster

grønne.

• Frøet sitter i ei bærkongle av tre

oppsvulma kongleskjell, grønn det

første året, gråblå det andre.

• Størrelse opptil 15 m.

• Tørr skog, hei og beitemark.

• Vanlig i hele landet opp til skoggrensa.

Einer

Foto: John Y. Larsson

60


• Krypende jordstengler og

enkeltstående blad med lange,

oppovervendte skaft og store

bladplater som er 2-3 ganger finna.

• Sporene sitter i ubrutte rekker under

den innrulla kanten til bladflikene.

• Størrelse 50-150 cm.

Skog og hei.

• Vanlig i lavlandet og dalførene nord til

Salten

Einstape

Foto: Kristin Vigander (øverst), John Y.

Larsson (nederst)

61


• Rødsvingel

• Smårørkvein

• Strandrug

• Strandrør

• Kveke

• Marehalm

• Dunhavre

• Hestehavre

• Saltgras

• Saltsiv

Strandeng

Strandenger er naturlige

plantesamfunn som ligger inntil,

og er påvirket av salt sjøvann.

Disse arealene kan være gode

beiteareal, og skal klassifiseres

som innmarksbeite, dersom

arealet tilfredsstiller de allmenne

kravene til innmarksbeite.

Strandengene har pga

saltvannspåvirkningen andre arter

enn det enn finner i andre

engarealer.

62


• Topp åpen eller smal, slakk. Inneragn

nesten snaue eller gråhårete. Med

tydelig brodd.

• Nedre bladslirer røde eller mørkfarget.

• Rotblad sammenrulla og smale,

stengelblad oftest flate og breie.

• Høyde 20-70 cm

• Vokser i matter med lange

underjordsrenninger.

• Formrik med flere underarter

• Åpen skog, eng og beitemark,

vegkanter og skrotemark

• Vanlig i hele landet til godt over

skoggrensa, danner gjerne tette matter

i strandeng

Rødsvingel

Foto: Kristin Vigander

63


• Topp nokså smal, først fiolett, siden

gråbrun.

• Tynne og stive strå

• Blad 2-3 mm breie, ofte ihoprullede,

sterkt rue på oversiden, blankt

grasgønne på undersiden. Slirehinne

1-4 mm lang, butt.

• 20 – 80 cm.

• Matter med lange utløpere

• Flerårig.

• Myr, elve- og vannkanter, grøfter,

strandeng og vegkanter.

• Nokså vanlig i lavlandet og ved kysten.

Smårørkvein

Foto: Per K. Bjørklund

64


• Aks 15-30 cm, senere halmgule, med

2-4 småaks pr ledd.

• snaue strå.

• Blad 8-15 mm brede, ru, under med

grove nerver. Slirehinne svært kort.

• 50 – 150 cm.

• Setter utløpere.

• I blågrønne bestander med siv,

• Flerårig.

• Tangvoll, sandstrand og sanddyne,

sandete elvekanter og sandmeler.

• Vanlig langs hele kysten. Finnes også i

egnete biotoper i innlandet, først og

fremst Østlandet og Finnmark.

Strandrug

Foto: Kristin Vigander 65


• Småaks grønne eller til slutt fiolette,

alle vender til samme side i de tette

duskene. Ytteragner uten vinge.

Sterile blomster i småakset omdannet

til langhårete skjell.

• Jordstengler grove.

• Blad 6-20 mm brede, med 6-10 mm

lang, frynsete slirehinne.

• 70 – 150 cm

• Flerårig.

• Sump og vannkanter, tangvoll,

beitemark, åker og vegkanter.

• Nokså vanlig i lavlandet og dalførene

nord til Finnmark

Strandrør

Foto: Kristin Vigander 66


• Tosidig aks.

• Strå stive, rette, snaue.

• Nedre bladskiver har ofte stive,

nedvendte hår, men snaue kanter.

Blad flate eller innrullet, mørkegrønne,

3-10 mm brede, med tynne nerver,

oftest langhåret oppå og rue i kanten.

• 30 – 100 cm

• Vokser i vide matter med lange

jordstengler og mange bladskudd.

• Flerårig.

• Tangvoll, tørreng, sanddyne, åker,

eng, vegkanter.

• Vanlig i hele landet.

Kveke

Foto: Kristin Vigander 67


• Topp tett, kjevleformet. Småaks

enblomstret og kortskaftet

• Strå høye og stive.

• Blad glatte, blekt grågrønne,

sammenrullet, småhåret på oversiden,

blanke på undersiden. Slirehinne 10-

30 mm lang, dypt tofliket.

• 50 – 100 cm.

• Jordstengler lange og krypende.

• Flerårig.

• Sanddyne.

• Sørlige kysstrøk.

Marehalm (sandrør)

Foto: Kristin Vigander 68


• Topp smal til åpen med flere og

mindre småaks på lengre grener enn

enghavre. Småaks 1.2-2 cm lange, 2-4

blomstret med 3-6 mm lange hår på

midtaksen.

• Blad flate eller noe renneformet, myke

og grønne. Nedre blad og bladslirer

dunhåret, (sjelden snaue). Slirehinne

0.5-1 mm lang, tverr.

• 50 – 120 cm.

• Flerårig.

• Løse tuer.

• Åpen skog, sørberg, slåtteeng og

beitemark, sandmark langs ved kysten

• I hovedsak kystutbredelse, vanlig til

spredd nord til Nordkapp.

Dunhavre

Foto: Kristin Vigander 69


• Topp allsidig, mange småaks, lyst

spraglet i gult, brungult, grønt og

fiolett. Småaks toblomstret. Nederst en

hannblomst med lang, knebøyd snerp,

øverst en tokjønnet blomst med kort,

rett snerp som stikker lite ut. Agner

ikke blanke.

• Blad flate og myke, snaue med

spredde lange hår. Bladslirer snaue.

Slirehinne 1-3 mm lang.

• 50 – 150 cm.

• Vokser i grisne tuer.

• Flerårig.

• Slåtteeng og beitemark, grunt jorddekt

berg og tangvoll, vegkanter og

skrotemark.

• Nokså vanlig på Østlandet, vanlig i

kysstrøk nord til Troms.

Hestehavre

Foto: Kristin Vigander 70


• Småaks mangeblomstrede,

kjevleformet.

• Blad smale, ofte noe ihoprullede, åpne

bladslirer og tydelige slirehinner.

• 3 – 40 cm

• Snaue gras i tuer eller matter

• Flerårige.

• Strandeng, saltede vegkanter og

annen saltpåvirket jord.

• Vanlig langs hele kysten

Saltgrasfam.

Foto: Kristin Vigander 71


• Åpen kvast. Kapsel svartbrun, litt

tilspisset.

• Strå rake og tynne med tykke slirer.

• Blad gulgrønne, myke, flate eller litt

tykke.

• 10 – 40 cm.

• Matter med krypende jordstengler.

• Flerårig.

• Strandeng, grusstrand og strandberg.

• Vanlig langs hele kysten.

Saltsiv

Foto: Kristin Vigander 72

More magazines by this user
Similar magazines