Beiteflora for klassifisering av innmarksbeite i AR5 - Skog og landskap

Beiteflora for klassifisering av 

innmarksbeite i AR5 

Versjon 2012 

Foto: Jostein Frydenlund

Krav til innmarksbeite 

Det er mange krav til innmarksbeite i AR5. Disse er beskrevet i 

Veileder for klassifisering av innmarksbeite i AR5. Se under Vedlegg 

på: http://www.skogoglandskap.no/seksjoner/ar5_klassifikasjonssystem 

Ett av kravene gjelder vegetasjonsdekke: “Arealet må være dominert 

av (minst 50%) kulturgrasarter og beitetålende urter.” 

Her presenteres de viktigste artene som skal regnes med: 

• Kulturgras 

• Beitetålende urter. 

I tillegg presenteres også arter som ikke skal regnes med: 

• Skogsgras 

• Kulturugras 

• Gjengroingsarter 

2

• Engkvein 

• Engrapp 

• Rødsvingel 

• Gulaks 

• Fjelltimotei 

• Sølvbunke 

• Rapparter 

• Engsvingel 

• Engreverumpe 

• Timotei 

• Hundegras 

• Englodnegras 

Kulturgras 

Grasarter som skal regnes 

med når en vurderer 

grasdekning i innmarksbeite 

er grasarter som blir fremma 

ved beiting, som gir god 

produksjon og som er gode 

beitearter. 

Slike arter blir her kalt 

kulturgras. Dette er i første 

rekke breiblada arter. 

3

• Topp rødbrun, eggforma og åpen også 

etter blomstringen. 

• Blad tynne og flate og litt rue, oftest 2- 

4 mm brede. Slirehinne kort og tverr 

på nedre og midtre stråblad, oftest litt 

spiss på øverste stråblad. 

• 20 – 80 cm 

• Matter eller glisne tuer med opprette 

skudd innenfor slirene, og korte til 

lange, tynne underjordsrenninger. 

• Flerårig 

• Åpen skog, skrinn eng og beitemark, 

stier og vegkanter 

• Vanlig i hele landet. 

Engkvein 

Foto: Egil Michaelsen 

4

• Åpen topp, oftest langgreinet. 

Småaksene er flerblomstra med 

taklagte, kvassrygga agner uten snerp 

eller brodd. 

• Strå oftest flere sammen. 

• Bladene er jevnbreie med kjøl, 

baugformet i spissen og «skispor» i 

bladplata. 

• 20 – 90 cm 

• Vokser i både tuer og matter. 

• Flerårig 

• Kultureng, beitemark, skogkanter, 

vegkanter og skrotemark 

• Vanlig i lavlandet nord til Troms 

Engrapp 


5

• Topp åpen eller smal, slakk. Inneragn 

nesten snaue eller gråhårete. Med 

tydelig brodd. 

• Nedre bladslirer røde eller mørkfarget. 

• Rotblad sammenrulla og smale, 

stengelblad oftest flate og breie. 

• Høyde 20-70 cm 

• Vokser i matter med lange 

underjordsrenninger. 

• Formrik med flere underarter 

• Åpen skog, eng og beitemark, 


• Vanlig i hele landet til godt over 

skoggrensa, danner gjerne tette matter 

i strandeng 

Rødsvingel 

Foto: Kristin Vigander 

6

• Topp 2-5 cm, først grønn, senere 

lysebrun. Småaks og skaft med hår. 

• Strå uten greiner. 

• Hårete slirer. Blad 3-5 mm brede. 

Slirehinne butt, med hår i kanten. 

• Størrelse10-40 cm. 

• Særegen smak av kumarin hvis en 

tygger på strået. 

• I fjellet finnes en nærstående art – 

fjellgulaks, som også kan regnes som 

beitegras 

• Beita skog, beitemark, lynghei og 

vegkanter 

• Vanlig i lavlandet og dalførene nord til 

Troms 

Gulaks 

Foto: Jutta Kapfer 

7

• Småaks i tett, kort, jevntykk kjevle, 

oftest 2-5 cm langt, brunfiolett. 

Ytteragner langhåret etter ryggen, 

smalner brått mot den 2-4 mm lange 

brodden. Pollenknapp lys. 

• Strå med 2-4 leddknuter og oppblåst 

øvre bladslire, oftest med plate. 

• Flerårig 

• Vokser i glisne tuer. 

• Flerårig 

• Åpen skog, beitemark, stier og 

snøleier 

• Vanlig i fjellet 

Fjelltimotei 


8

• Toppgras, med mangeblomstrete 

grønne eller litt brunfiolette småaks 

uten snerp. 

• Flate mørkegrønne slette blad, 

sammenrullede i skuddet. Har 

kloformet bladøre, og åpen bladslire, 

svært kort slirehinne. 

• 40 – 80 cm 

• Vokser i tynne tuer eller matter 

• Flerårig 

• Eng, tangvoll, vegkant og kulturmark 

• Nokså vanlig nord til Troms, sjelden i 

Finnmark 

Engsvingel 


9

• Tette og kjevleformete aks, ligner på 

en revehale. Enblomstret småaks med 

snerpe 

• Strået er ikke oppsvulmet ved basis, 

oftest rødlig 

• Flate blad som er breiest ved basis. 

Åpne bladslirer med slirehinne uten 

bladøre 

• Dyptliggende rot 

• 50 – 100 cm 

• Flerårig 

• Dyrka mark, beitemark og vegkanter 

• Vanlig i hele landet 

Engreverumpe 


10

• Toppen er sammensatt av flere 

småaks som ser ut som «labber». 

Småaks mangeblomstret 

• Den nederste delen av stengelen er 

«flattrykt» 

• Flate, lange og jevnt smalnende blad, 

Slirehinne lang og spiss. Bladet 

sammenbrettet i skuddet. Slirer og 

blad rue 

• 40 – 120 cm 

• Vokser i mer eller mindre tette tuer 

• Flerårig 

• Kunsteng og vegkanter, mer sjelden i 

skog og ur 

• Vanlig i det meste av landet 

Hundegras 


11

• Tette kjevleformete stive aks. 

Enblomstret småaks uten snerpe, men 

ytteragnene har lang brodd 

• Strået oppsvulmet ved basis 

• Flate blad, sammenrullede i skuddet, 

bladet breiest ved basis. Åpne 

bladslirer med slirehinne uten bladøre 

• 40 – 100 cm 

• Vokser i glisne eller tette tuer. 

• Flerårig 

• Grunt rotsystem 

• Dyrka mark og vegkanter 


Timotei 


12

• Fiolett til grønn topp med rue greiner. 

Inneragn med en rett snerpe festet ved 

grunnen av inneragnen, stikker ofte litt 

ut av småakset. 

• Strå, rette, med stor, åpen og slakk. 

Blad, flate eller sammenrulla, rifla og 

svært rue på oversiden. Bladslirer, 

åpne øverst så den 8-15 mm lange og 

spisse stive slirehinnen ikke ligger helt 

inn til strået. 

• 40 – 100 cm. 

• Vokser i store, faste tuer. 

• Flerårig 

• Slåtteeng, beitemark, åpen skog og 

sumpskog, vannkanter og vegkanter 


Sølvbunke 

Foto: Egil Michaelsen (øverste) John Y. 

Larsson (nederste) 

13

• Topp lubne, grågrønn til noe fiolett. 

Småaks toblomstret. Snerp stikker 

ikke ut av småakset. 

• Blad breie, mykt gråhåret, lang 

slirehinne. 

• Strå tykke, mykt gråhåret. 

• 30 – 70 cm. 

• Små tuer. 

• Flerårig 

• Slåtteeng og beitemark, lynghei, fuktig 

strandeng og vegkanter. 

• Nokså vanlig i kyststrøk, mest vanlig 

på Vestlandet. 

Englodnegras 

Foto: Kristin Vigander (øverst), Tom Joar 

Kristiansen (nederst) 

14

• Smyle 

• Finnskjegg 

• Sauesvingel 

• Blåtopp 

• Skogrørkvein 

• Snerprørkvein 

• Starrarter 

Skogsgras 

Grasarter som har naturlig 

forekomst i utmark, uavhengig 

av kulturpåvirkning. 

Dette er grasarter som ikke 

skal regnes med i 

grasdekningsprosenten på 

innmarksbeite. 

Disse grasartene kan være 

både smalblada og 

bredblada. 

15

• Topp gråbrun eller purpurfarga, med 

litt rue greiner som er krøllete og til 

slutt spriker ut. Toblomstret. 

• Blad grønne, lange, myke og slette, 

trådsmale sammenrulla. 

• Størrelse 20 – 70 cm. 

• Tynne tuer. 

• Flerårig 

• Skog og særlig hogstflater, tørr eng, 

beitemark og hei. 


Smyle 

Foto: John Y. Larsson 

16

• To rekker enblomstret, svarte småaks i 

ensidige aks. 

• Strå seige. 

• Trådsmale rue blad som står omtrent 

vinkelrett ut fra slirene. Nedre slirer 

gulhvite. 

• 10-30 cm. 

• Tette faste tuer, gjerne med gammelt 

gras. 

• Flerårig 

• Skrinn skog, hei, beitemark, stier, i 

fjellet i grasmark og snøleie. 


Finnskjegg 

Foto: Yngve Rekdal 

17

• Smal topp med korter, rue greiner. 

• Tynne strå med åpne slirer. 

• Blad trådsmale og sammenrulla, litt rue. 

• 15 – 40 cm 

• Tette tuer med grå eller gråbrune slirer. 

• Flerårig 

• Grunt jorddekt berg, tørrbakke, tørreng, 

sandmark, vegkanter og rabb. 

Sauesvingel 

• Litt østlig utbredelse, sjelden på kysten av 

vestlandet 


18

Blåtopp 

• Topp smal og mørkt blåfiolett. Småaks 4- 

6 mm lange, oftest 3-blomstra. 

• Strå løkformet ved grunnen, oftest bare 

en leddknute synlig tett ved grunnen. En 

stiv, flaskeforma pinne blir sittende igjen 

når strået brekker i knuten. 

• Blad ca 5 mm brede, langspisse, litt 

håret. Slirehinne en hårkrans. 

• Størrelse15-90 cm 

• Blågrønt gras i tette tuer. 

• Flerårig 

• Fuktig kystskog og kysthei, fuktig eng og 

beitemark, myr, vannkanter og våte 

berghamrer. 

• Vanlig nord til Troms 


19

• Topp 10-18 cm , stor, struttende, 

fiolett- eller gråbrunlig. Småaks 4-8 

mm. 

• Strå med 5-7 leddeler, ofte med 

bladbærende skudd fra de nedre 

bladslirene. 

• Blad 4-6 mm brede, vanligvis snaue 

oppå. Slirehinne 8-10 mm, spiss, 

oppfliset. 

• 70-200 cm. 

• I tette bestander av jevn høyde. 

• Flerårig 

• Skog, eng, beitemark, vegkanter og 

vannkanter 

• Vanlig i nesten hele landet, unntatt 

ytre del av vestlandet 

Skogrørkvein 

Foto: Yngve Rekdal (øverst), Kristin 

Vigander (nederst) 

20

• Topp rødgrå, smal før og etter 

blomstring. 

• Strå høye og glatte med 2-3 

leddknuter. 

• Blad lange, smale, rue eller svært 

korthåra på oversiden, skinnende 

blanke på undersiden. Hårdusk på 

baksiden av bladet i overgangen 

mellom bladplata og slira. 

• 60 – 120 cm. 

• Vokser i tuer. 

• Flerårig. 

• Nokså tørr skog, hogstflater, 

skogkanter og vegkanter. 

• Vanlig på østlandet, ellers mer spredd. 

Snerprørkvein 

Foto: Yngve Rekdal 

21

• Akssamling avlang, av oftest ett 

hannlig toppaks og 2-4 avlange 

hunnaks. Nederste støtteblad oftest 

kortere enn akssamlingen. Dekkskjell 

svarte med eller uten smal, lys nerve, 

omtrent jevnlange med 

fruktgjemmene. 

• Strå stive og kvasskantet. 

• Blad stive, utbøyde, lysegrønne, med 

nedsenket midtnerve og to høye 

sidenerver, kantene ruller seg mot 

undersiden når de tørker. (M-formet i 

tverrsnitt). 

• 10 – 40 cm 

• Matter. 

• Rabb, grasmark, snøleie, tuer på myr, 

kysthei, stier og vegkanter 

• Vanlig i fjellet og i fjellskogen 

Stivstarr 

Foto: Kristin Vigander 22


hannlig toppaks og 1-3 smalt 

sylindriske hunnaks, sittende, eller det 

nederste kortskaftet. Nederste 

støtteblad langt og bladformet, men 

oftest kortere enn akssamlingen. 

Dekkskjell svarte med lys nerve. 

• Strå tynne. 

• Slirer brune. Blad mørkegrønne, noe 

stive eller slakke, matte, 1-4 mm 

brede, med nedsenket midtnerve, 

kantene ruller seg mot oversiden når 

de tørker. 

• 10 – 50 cm. 

• Matter eller tuer. 

• Myr, fuktig beitemark og vannkanter, 

stier og tråkk 


Slåttestarr 

Foto: Jutta Kapfer 

23

• Akssamling av ett oftest sittende 

hannaks og 2-4 tette, avlange 

hunnaks, ofte nokså tett sammen. 

Dekkskjell bleke med lys nerve. 

Fruktgjemme 2.5-4 mm langt, blekt, 

tilslutt lysebrunt, avlangt, med tynne 

nerver, uten nebb 

• Strå kvasskantet, ru øverst. Nedre 

bladslirer lodne. 

• Blad flate og lysegrønne, 2-4 mm 

brede. 

• 20 – 60 cm. 

• Små tuer 

• Frodig skog, skogkanter, slåtteeng og 

beitemark. 

• Vanlig i det meste av landet, unntatt 

deler av finnmark. 

Bleikstarr 


• Akssamling av ett smalt, mørkebrunt 

og langskaftet hannaks, og 1-3 godt 

skilte, grisne hunnaks. Strå stive og 

slette. 

• Blad foldet med trekantet bladspiss, 

blågrønne med pappillar på 

undersiden, 2-5 mm brede, og oftest 

kortere enn strået. Stråblad med lite 

oppblåste slirer og lange plater. 

• 20 – 50 cm 

• Matter med krypende jordstengler, 

mørkt grågrønne slirer. 

• Åpen skog, fuktig eng og beitemark, 

kysthei og myr. 

• Vanlig i det meste av landet, mindre 

vanlig i Finnmark. 

Kornstarr 



hannlig toppaks og 1-3 smalt 

sylindriske hunnaks, sittende, eller det 

nederste kortskaftet. Nederste 

støtteblad langt og bladformet, men 

oftest kortere enn akssamlingen. 

Dekkskjell svarte med lys nerve. 

• Strå ofte rue langt nedover. 

• Blad granne og slakke, 1-2mm breie. 

• 30 – 100 cm. 

• Store kompakte, stolpeformete tuer. 

Korte skrå jordstengler. Slirer 

mørkebrune eller purpurfarget. 

• Sump, myrkanter og vannkanter 

• Vanlig i det meste av landet. Men 

mindre vanlig sør på Østlandet og på 

deler av Vestlandet. 

Stolpestarr 


• Blåklokke 

• Blåkoll 

• Engkarse 

• Engsoleie 

• Engsyre 

• Fuglevikke 

• Karve 

• Kvitkløver 

• Kystmaure 

• Løvetann 

• Marikåper 

• Prestekrage 

• Ryllik 

• Svevearter 

• Vårpengeurt 

• Rød jonsokblom 

• Harerug 

Beitetålende urter 

Urter som blir favorisert ved 

beiting og som kan regnes 

med i dekningsgraden av 

kulturgras og beiteurter. 

Disse urtene har ofte en 

bladrosett nær bakken slik 

at den unngår å bli beita 

bort. 

27

• Krone blå (sjelden hvit), klokkeformet, 

oftest 1.5-2cm lang. Kapsel hengende, 

snau. 

• Stengel snau eller litt håret nederst. 

• Grunnblad små, nyre- eller hjerteforma 

og langskafta. 

• Stengelblad smale, øverst linjeforma. 

Kan ha mange blomster på stengelen 

eller bare en. 

• Størrelse 10-50 cm 

• Åpen skog, tørrbakke og berg, slåtteeng 

og beitemark, kysthei og rabb i fjellet. 


Blåklokke 

Foto: John Y. Larsson 28

• Krone blåfiolett. 

• Blomster i oftest 6-blomstrete kranser i 

hjørnet av små støtteblad. 

• Nedre del av stengelen krypende, 

øverst litt håret og ofte noe brunfiolett. 

• Størrelse 5-25 cm. 

• Eng, beitemark, plener, åkerkanter og 

vegkanter. 

• Vanlig nord til Troms 

Blåkoll 

Foto: Trond Saursaunet 29

• Kronblad bleikfiolette eller hvite. 

Pollenknapper gule. 

• Relativt tykk stengel. 

• Tydelig rosett av finnete blad med 

lansettforma til runde småblad. 

• Stengelblad finnet med smale småblad 

eller fliker. 


• Eng, grasplen og frukthage 

• Mest vanlig på Sørlandet og 

Vestlandet. 

Engkarse 

Foto: Egil Michaelsen 30

• Gule blomster, femtallige. 

• Rund (ikke furet) blomsterstilk. 

• Grenet stengel, tiltrykt, håret eller glatt. 

• Grunnblad tre - femdelte, avsnitta, 

igjen delt i linje- til lansettforma fliker. 

• Ovale smånøtter med kort, svakt 

krumma nebb. 

• Kulturmark og beita skog. 

• Vanlig nord til søndre Nordland. 

Engsoleie 


31

• Blomsterstand glissen, med enkle 

grener. 

• Stengel opprett, myk. 

• Nedre bladplater pilforma, spisse, 2-5 

ganger så lange som brede. 

• 2-4 stengelblad med stengelomslutta 

bladfliker og tenner på slirene. 


• Eng beitemark og vegkanter. 

• Vanlig i lavlandet og opp i fjellskogen i 

hele landet. 

Engsyre 


• Krone blå eller blåfiolett. 

• Klase, ofte med 30-40 blomster, 8-12 

mm lange. 

• Greina klengetråd. 

• Stengel tynn og greina, snau eller 

oftest med korte, liggende hår. 

• 6-15 par småblad med lite markert 

midtnerve på oversiden. 


• Eng og beitemark, åpen skog og 

skogkanter, hei, strand, vegkanter og 

skrotemark 

• Vanlig i hele landet opp til snaufjellet 

Fuglevikke 


33

• Aks med hvite eller bleikrøde blomster 

øverst, lysebrune til mørkrøde 

yngleknopper nederst, spiselig. 

• Jordstengel tykk, mørk og knebøyd. 

• Ofte kan man finne planter med kun 

yngleknopper. 

• Sprer seg med yngleknoppene som 

ofte begynner å spire i akset og som 

også er spiselige. 


• Slåtteeng, beitemark, skog, hei, 

snøleie og tørr tundra 

• Vanlig i det meste av landet, men mer 

sjelden på kysten mellom Østfold og 

Rogaland 

Harerug 


34

• Skjerm med 5-10 stråler, uten 

svøpblad, med hvite eller iblant rødlige 

blomster. 

• Stengel snau, hul, med striper og 

greiner. 

• Blad dobbelt flika med linjeforma fliker, 

lukter karve når de gnis. 

• Øvre stengelblad med bred, hinneaktig 

slire og fliker ved grunnen. 

• Frukt 3-4 mm, brun, med bleke lister. 

Tidligere dyrket. 


• Tørr slåtteeng, beitemark og vegkanter 

• Vanlig i det meste av landet, sjelden 

på kysten fra Sunnhordaland til 

Nordfjord, i fjellet og i Finnmark 

Karve 


35

• Kronene er gule til gulhvite. 

• De ytre kronbladene har en mørk 

stripe på undersiden. 

• Grov rot. Blad i rosett. 

• Kurver på bladløse, hule stengler. 

• Stenglene er fulle av hvit besk saft. 

• Løvetannfamilien består av et stort 

antall arter som det gjerne er vanskelig 

å skille mellom. 

• Plen, eng, åker, på vegkanter og 

skrotemark 

• Vanlige i hele landet 

Løvetenner 

Foto: Tom Joar Kristiansen 

36

• Krone hvit eller innimellom rosa. Hodet 

rundt. 

• Stengel omtrent snau, kryper på 

bakken og slår rot ved bladfestet. 

• Bladene er langskafta. Småblad med 

tynne rette sidenerver. 

• Ørebladene store og hinnetynne, 

smalner brått til en lang spiss. 

• Velluktende, blir brun og nedbøyd etter 

blomstring. 


• Eng og beitemark, beita skog, 

vegkanter og stier 

• Vanlig i hele landet til opp i snaufjellet 

Kvitkløver 

Foto: Åsmund Asdal 37

• Krone hvit, 2-4 mm bred. 

• Topp åpen og kortgrenet. 

• Vide tepper av krypende, slette 

stengler som har tettstilte, 4-bladete 

kranser. 

• Opprette, tynne skudd. 

• Blad smalt omvendt eggforma til 

omvendt lansettforma, broddspisse. 

• I bladkanten krokhår som er rettet 

fremover, 6-7 blader i kransene. 

• Frukt med små, spisse vorter. 


• Beitet skog, eng, beitemark og lynghei 

• Vestlig utbredelsesmønster 

Kystmaure 


38

• Blomstene er små, grønne til 

gulgrønne, uten kronblad. 

• Blomsterstandene sitter i kvast. 

• Stor grunnblad, runde til nyreforma, 

håndlappa til dypt håndflika. 

• Stengelblad er mindre, men ligner på 

grunnbladene. 

• Familien består av et stort antall arter 

som gjerne er vanskelige å skille fra 

hverandre. 

• Kultureng og slåtteeng, beitemark og 

grøfter. 


Marikåper 


39

• Kurv 4-5 cm bred, med gule 

midtkroner og hvite kantkroner. 

• Stengel oftest ugreina med en kurv. 

• Grunnblad rundtannet; stengelblad 

avlange eller omvendt eggforma, 

grovtanna og ofte med flere smale 

fliker nederst, de øverste sittende. 


• Åpen beita skog, skogkanter, slåtteeng 

og beitemark, vegkanter og 

skrotemark. 

• Nokså vanlig i det meste av landet. 

Prestekrage 

Foto: John Y. Larsson (øverst), Kristin 

Vigander (nederst) 

40

• Tunge kroner oftest hvite, korte, brede. 

• Spredtstilte blad og kurver samlet i 

kvast. 

• Stengel seig, spredt håret. 

• Blad lansettforma, 2-3 ganger 

parflikete, hårete. 

• Korger 3-4 mm brede, korgdekkblader 

med smale, lysebrune hinnekanter. 

• Åpen, tørr skog og tørrbakke, 

slåtteeng, beitemark, vegkanter og 

skrotemark 

• Vanlig i hele landet til opp i snaufjellet 

Ryllik 


41

• Kroner gule eller rødlige, sjeldent 

gulhvite eller grønnhvite. 

• Blad i rosett eller både grunnblad og 

stengelblad. 

• Hårete stengel. Kurvdekkblad i flere 

lag. 

• Familie som består av mange arter 

som er vanskelige å skille fra 

hverandre. 

• Slåtteeng og beitemark, beitet skog, 

setervoll, rasmark. 


Svever 

foto: John Y. Larsson 42

• Blomster med 3-4 mm lange kronblad 

og mørkfiolette støvknapper. 

• Stengel uten grener, med tett 

bladrosett og 3-5 ganske små 

stengelblad. 

• Skulpe 6-8 mm, smalt hjerteforma. 

• Griffelen like lang som eller litt lenger 

enn den V-forma innskjæringa i 

skulpen. 

• En av de første blomstene om våren. 


• Tørr eng, på berg og i åpen, tørr skog 

opp til snaufjellet. 

• Vanlig nord til Nordland, mer sjelden 

lengre nord. 

Vårpengeurt 


• Kronblad rosa. 

• Stengel ofte rødfarget øverst, - 

dunhåret til neste snau. 

• Nedre blad langskaftet, midtre 

kortskaftet, øverste sittende. 

• Beger rødbrunt, 10-15 mm langt, 

oppblåst hos hunnplanten, ikke hos 

hannplanten. 


• Slåtteeng, beitemark og skog. 

• Vanlig i hele landet til opp på 

snaufjellet. 

Rød jonsokblom 


44

• Stornesle 

• Bringebær 

• Då arter 

• Knappsiv 

• Lyssiv 

• Nyperose 

• Tistel 

• Høymole 

Kulturugras 

Dette er arter som blir 

fremma ved kultivering, men 

som ikke har verdi som 

beiteplanter. 

De skal dermed ikke regnes 

med i dekningsgraden av 

kulturgras og beiteurter. 

De artene som er nevnt her 

opptrer i kolonier og kan 

dekke større områder i et 

innmarksbeite. 

45

• Det finnes flere arter nesler, i 

kulturlandskapet er stornesle vanligst. 

• Opptil meterhøy urte med rak stengel 

og motsatte blad med brennehår. 

• Smågrønne blomster i tette 

blomsterstander i bladhjørnene. 

• Forholdsvis lange blomsterklaser. 

• Danner tette bestander med rikt 

forgrenete jordstengler. 

• Blad er matte, avlangt eggformete, 

grovtannete, hjerteformet nederst. 

• Næringsrik skog og tangvoll, vegkanter 

og beitemark. 


Stornesle 


• Halvbusk som sprer seg sterkt med 

rotskudd. 

• Frukt rød, innhul ettersom 

blomsterbunnen står igjen som en lang 

tapp. 

• Stenglene er toårige med rette veike 

og nåleforma torner, blomster først på 

toårsskuddet. 

• Blad tilspisset, hvit filthåret på 

undersiden. 

• Kronblad hvite, små og smale, 

opprette. 

• Størrelse 0,5-1,5 m. 

• Løvskog, skogkanter, hogstfelt, kratt, 

vegkanter og gjengrodde enger. 

• Vanlig opp til skoggrensa og nordover 

til N-Troms, finnes i kyststrøk i 

Finnmark. 

Bringebær 

Foto: Lars Sandved Dalen 

47

• Krone gul med fiolett flekk på 

underleppen. 

• Sjelden helt gul. 

• Kronrør dobbelt så langt som begeret. 


• Åker, hage, vegkanter, tangvoll og 

skrotemark 

• Vanlig i lavlandet til Nordland, mer 

sjelden i fjelldalene og Finnmark. 

Guldå (Dåarter) 


48

• Blomsterstand oftest tett kuleformet 

med gulbrune eller rødbrune blomster, 

2-4 mm lange. 

• Strå med 10-30 lave, litt rue ribber 

oppunder blomsterstanden. 

• Slirer lysebrune. 

• Støtteblad avflatet ned mot 

blomsterstanden. 


• Store, tette tuer. 

• Fuktig beitemark, eng og grøfter, 

skrotemark 

• Vanlig på Østlandet, ellers mer sjelden 

i resten av landet. 

Knappsiv 


49

• Blomsterblad 2-3 mm. Kapsel inntrykt, 

uten spiss, lengre enn dekket. 

• Stengel glatt under den ofte 

utsperrede og lysebrune 

blomsterstanden. 

• Nedre slirer ofte mørkebrune. 

• 30-100 cm. 

• I tette tuer. 

• Vanlig på østlandet, mer spredd 

utbredelse i resten av landet. 

• Fuktig beitemark, eng og grøfter. 

Lyssiv 


50

• Kronblad røde til hvite for ville arter. 

• Nypa rød, gulrød, brun eller omtrent 

svart. 

• Busker med barktorner av forskjellige 

slag. 

• Finna blad med tanna småblad. 

• Sikker artsbestemmelse krever gjerne 

godt utvikla nyper. 

• Skogkanter og berg, tørrbakke og 

beitemark. 

• Arter i steinnypegruppa har 

hovedutbredelse nord til 

Trondheimsfjorden. 

Nyperoser 


51

• Dekkblad på frukten nyreformet, uten 

korn, eller med ett lite. Nøtt 

mørkebrun. 

• Stengel ikke furet. 

• Nedre blad elliptiske med bølgekanter, 

15-35 cm lange, 3-4 ganger så lange 

som brede. 

• 50 – 150 cm. 

• Tangvoll, dyrka mark, beitemark, 

veger og skrotemark. 


Høymole 

Foto: Tom Joar Kristiansen 52

• Mjødurt 

• Skogstorkenebb 

• Tyrihjelm 

• Hundekjeks 

• Ballblom 

• Geitrams 

• Einer 

• Einstape 

Gjengroingsarter 

Arter som hører hjemme i 

utmarka, men som raskt 

koloniserer tidligere 

beitemark, når beitetrykket 

blir lavt eller forsvinner. 

Disse artene skal ikke 

regnes med i 

dekningsgraden av 

kulturgras og beitetålende 

urter. 

53

• Blomster vanligvis med 5 gulhvite 

kronblad, 3-4 mm lange. 

• Blomsterstand med mange hvite små 

blomster. Frukt sammensatt av 6-10 

nøtter. 

• Stengel opprett med blad i par med små 

fliker mellom de store. 


• Fuktig slåtteeng og beitemark, sump, 

sumpskog og vannkanter. 

• Vanlig i hele landet til opp på høyfjellet 

Mjødurt 


54

• Store, blodrøde blomster som sitter 

enkeltvis, langstilkete. 

• Frukt nebblignende, 3-4 cm lang. 

• Høyde 15-60 cm. 

• Skog og eng 

• Vanlig i det meste av landet til godt 

over skoggrensen 

Skogstorkenebb 

Foto: Yngve Rekdal (venstre), Lars 

Sandved Dalen (høyre) 

55

• Blomstene er som regel fiolette. 

• Tykk, loddrett rotstokk. 

• Svakt grenet stengel, store håndflika 

blad. 

• 1- 2 m høy. 

• Planta er giftig. 

• Høgstaudeskog og høgstaudeeng til 

over skoggrensen og beitemark. 

• Vanlig i store deler av landet 

Tyrihjelm 


56

• Små hvite blomster sitter i skjermer. 

• Skjerm med 7-10 snaue stråler. 

Småskjermer med 4-8 frukter. 

Småsvøp med 5-7 eggrunde blad. 

• Kantblomster større enn 

midtblomstene. 

• Frukt 8-10 mm, svartbrun. 

• Stengel kantete, hul, nederst håret, rikt 

forgrenet. 


• Eng, beitemark og næringsrik skog 

• Vanlig i hele landet opp til snaufjellet 

Hundekjeks 


57

• Gul blomst 2-5 cm bred, med ca 15 

hvelva dekkblad, som omgir 5-15 små 

nektarblad og like mange støvbærere. 

• Stengel opprett, ugreina, snau. 

• Nedre blad 7-15 cm brede, vanligvis 

med 5 fliker. 

• Frukt ca 12 mm lange, rynkete 

belgkapsler med kjøl. 

• Bestøves av en liten flue som lever av 

blomsten i larvestadiet. 


• Høgstaudeskog og høgstaudeeng, 

slåtteeng og beitemark. 

• Finnes flere steder i landet men har en 

østlig hovedutbredelse 

Ballblom 


• Blomsterklaser med mange rosa 

blomster og hengende knopper. 

• Kronblad 12-23 mm. 

• Griffel 10-12 mm. 

• Blad spredt, lansettforma, med 

tydelige nerver, under blågrønne. 


• Skog, beitemark, røyser og bråter, 



Geitrams 


59

• Busk eller lite tre med en rekke 

forskjellige vekstformer. 

• Flerårige nåler i tretalskranser. 

• Hannblomster gule, hunnblomster 

grønne. 

• Frøet sitter i ei bærkongle av tre 

oppsvulma kongleskjell, grønn det 

første året, gråblå det andre. 

• Størrelse opptil 15 m. 

• Tørr skog, hei og beitemark. 

• Vanlig i hele landet opp til skoggrensa. 

Einer 


60

• Krypende jordstengler og 

enkeltstående blad med lange, 

oppovervendte skaft og store 

bladplater som er 2-3 ganger finna. 

• Sporene sitter i ubrutte rekker under 

den innrulla kanten til bladflikene. 


• Skog og hei. 

• Vanlig i lavlandet og dalførene nord til 

Salten 

Einstape 

Foto: Kristin Vigander (øverst), John Y. 

Larsson (nederst) 

61

• Rødsvingel 

• Smårørkvein 

• Strandrug 

• Strandrør 

• Kveke 

• Marehalm 

• Dunhavre 

• Hestehavre 

• Saltgras 

• Saltsiv 

Strandeng 

Strandenger er naturlige 

plantesamfunn som ligger inntil, 

og er påvirket av salt sjøvann. 

Disse arealene kan være gode 

beiteareal, og skal klassifiseres 

som innmarksbeite, dersom 

arealet tilfredsstiller de allmenne 

kravene til innmarksbeite. 

Strandengene har pga 

saltvannspåvirkningen andre arter 

enn det enn finner i andre 

engarealer. 

62

• Topp åpen eller smal, slakk. Inneragn 

nesten snaue eller gråhårete. Med 

tydelig brodd. 

• Nedre bladslirer røde eller mørkfarget. 

• Rotblad sammenrulla og smale, 

stengelblad oftest flate og breie. 

• Høyde 20-70 cm 

• Vokser i matter med lange 

underjordsrenninger. 

• Formrik med flere underarter 

• Åpen skog, eng og beitemark, 


• Vanlig i hele landet til godt over 

skoggrensa, danner gjerne tette matter 

i strandeng 

Rødsvingel 


63

• Topp nokså smal, først fiolett, siden 

gråbrun. 

• Tynne og stive strå 

• Blad 2-3 mm breie, ofte ihoprullede, 

sterkt rue på oversiden, blankt 

grasgønne på undersiden. Slirehinne 

1-4 mm lang, butt. 

• 20 – 80 cm. 

• Matter med lange utløpere 


• Myr, elve- og vannkanter, grøfter, 

strandeng og vegkanter. 

• Nokså vanlig i lavlandet og ved kysten. 

Smårørkvein 

Foto: Per K. Bjørklund 

64

• Aks 15-30 cm, senere halmgule, med 

2-4 småaks pr ledd. 

• snaue strå. 

• Blad 8-15 mm brede, ru, under med 

grove nerver. Slirehinne svært kort. 

• 50 – 150 cm. 

• Setter utløpere. 

• I blågrønne bestander med siv, 


• Tangvoll, sandstrand og sanddyne, 

sandete elvekanter og sandmeler. 

• Vanlig langs hele kysten. Finnes også i 

egnete biotoper i innlandet, først og 

fremst Østlandet og Finnmark. 

Strandrug 


• Småaks grønne eller til slutt fiolette, 

alle vender til samme side i de tette 

duskene. Ytteragner uten vinge. 

Sterile blomster i småakset omdannet 

til langhårete skjell. 

• Jordstengler grove. 

• Blad 6-20 mm brede, med 6-10 mm 

lang, frynsete slirehinne. 

• 70 – 150 cm 


• Sump og vannkanter, tangvoll, 

beitemark, åker og vegkanter. 

• Nokså vanlig i lavlandet og dalførene 

nord til Finnmark 

Strandrør 


• Tosidig aks. 

• Strå stive, rette, snaue. 

• Nedre bladskiver har ofte stive, 

nedvendte hår, men snaue kanter. 

Blad flate eller innrullet, mørkegrønne, 

3-10 mm brede, med tynne nerver, 

oftest langhåret oppå og rue i kanten. 

• 30 – 100 cm 

• Vokser i vide matter med lange 

jordstengler og mange bladskudd. 


• Tangvoll, tørreng, sanddyne, åker, 

eng, vegkanter. 


Kveke 


• Topp tett, kjevleformet. Småaks 

enblomstret og kortskaftet 

• Strå høye og stive. 

• Blad glatte, blekt grågrønne, 

sammenrullet, småhåret på oversiden, 

blanke på undersiden. Slirehinne 10- 

30 mm lang, dypt tofliket. 

• 50 – 100 cm. 

• Jordstengler lange og krypende. 


• Sanddyne. 

• Sørlige kysstrøk. 

Marehalm (sandrør) 


• Topp smal til åpen med flere og 

mindre småaks på lengre grener enn 

enghavre. Småaks 1.2-2 cm lange, 2-4 

blomstret med 3-6 mm lange hår på 

midtaksen. 

• Blad flate eller noe renneformet, myke 

og grønne. Nedre blad og bladslirer 

dunhåret, (sjelden snaue). Slirehinne 

0.5-1 mm lang, tverr. 

• 50 – 120 cm. 


• Løse tuer. 

• Åpen skog, sørberg, slåtteeng og 

beitemark, sandmark langs ved kysten 

• I hovedsak kystutbredelse, vanlig til 

spredd nord til Nordkapp. 

Dunhavre 


• Topp allsidig, mange småaks, lyst 

spraglet i gult, brungult, grønt og 

fiolett. Småaks toblomstret. Nederst en 

hannblomst med lang, knebøyd snerp, 

øverst en tokjønnet blomst med kort, 

rett snerp som stikker lite ut. Agner 

ikke blanke. 

• Blad flate og myke, snaue med 

spredde lange hår. Bladslirer snaue. 

Slirehinne 1-3 mm lang. 

• 50 – 150 cm. 

• Vokser i grisne tuer. 


• Slåtteeng og beitemark, grunt jorddekt 

berg og tangvoll, vegkanter og 

skrotemark. 

• Nokså vanlig på Østlandet, vanlig i 

kysstrøk nord til Troms. 

Hestehavre 


• Småaks mangeblomstrede, 

kjevleformet. 

• Blad smale, ofte noe ihoprullede, åpne 

bladslirer og tydelige slirehinner. 

• 3 – 40 cm 

• Snaue gras i tuer eller matter 

• Flerårige. 

• Strandeng, saltede vegkanter og 

annen saltpåvirket jord. 

• Vanlig langs hele kysten 

Saltgrasfam. 


• Åpen kvast. Kapsel svartbrun, litt 

tilspisset. 

• Strå rake og tynne med tykke slirer. 

• Blad gulgrønne, myke, flate eller litt 

tykke. 

• 10 – 40 cm. 

• Matter med krypende jordstengler. 


• Strandeng, grusstrand og strandberg. 

• Vanlig langs hele kysten. 

Saltsiv

Beiteflora for klassifisering av innmarksbeite i AR5 - Skog og landskap

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?