og gjengroing av kulturlandskap - Skog og landskap
og gjengroing av kulturlandskap - Skog og landskap
og gjengroing av kulturlandskap - Skog og landskap
Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!
Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.
TEMA<br />
TEMA Kultur<strong>landskap</strong> NORSK KULTURARV<br />
Reiseliv<br />
<strong>og</strong> <strong>gjengroing</strong><br />
<strong>av</strong> <strong>kultur<strong>landskap</strong></strong><br />
Av: Anders Bryn <strong>og</strong><br />
Misganu Debella-Gilo<br />
10<br />
Reiselivet frykter at <strong>gjengroing</strong> skal desimere <strong>landskap</strong>sopplevelsen. Gjengrodd eng i Ballangen.<br />
I følge reiselivsnæringa truer <strong>gjengroing</strong> <strong>av</strong> <strong>kultur<strong>landskap</strong></strong>et viktige deler <strong>av</strong><br />
det norske reiselivet, <strong>og</strong> vi ser jevnlige nyhetsoppslag om slike problemer.<br />
Samtidig legges det årlig ned et sted mellom 1500 <strong>og</strong> 2000 gardsbruk i Norge.<br />
Norsk institutt for sk<strong>og</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>landskap</strong>/Høgskolen i Hedmark<br />
Mye <strong>av</strong> det som gjør Norge<br />
til et helt spesielt reisemål,<br />
er kulturen i naturen.<br />
Chile, Alaska, New Zealand <strong>og</strong> andre<br />
har <strong>og</strong>så flott natur, prega <strong>av</strong><br />
kyst <strong>og</strong> fjell. De mangler imidlertid<br />
våre kystgarder <strong>og</strong> utmarksbruk,<br />
st<strong>av</strong>kirker, setergrender, lyngheier<br />
<strong>og</strong> mye annen positiv kulturpåvirkning.<br />
Opplevelsen <strong>av</strong> denne<br />
helt spesielle kulturpåvirkninga i<br />
naturen krever et variert, autentisk<br />
<strong>og</strong> estetisk <strong>landskap</strong>. Reiselivet<br />
frykter at mindre tilgjengelighet,<br />
mindre framkommelighet <strong>og</strong><br />
forringa utsikt blir resultatet <strong>av</strong><br />
<strong>gjengroing</strong>a.<br />
Kåringa i National Ge<strong>og</strong>raphic<br />
Tr<strong>av</strong>eler <strong>av</strong> <strong>kultur<strong>landskap</strong></strong>et i<br />
fjordene på Vestlandet som det<br />
beste <strong>av</strong> 115 turistmål i verden, sier<br />
sitt om estetikkens betydning for<br />
reiselivet. Her siteres en <strong>av</strong> de 200<br />
reiselivsekspertene som ble spurt i<br />
undersøkelsen med bl.a. følgende<br />
om Geiranger: ”This place is wonderful:<br />
living traditional culture,<br />
wonderful landscape… I am very<br />
happy with how this destination is<br />
managed”.<br />
Reiselivet er ei næring i sterk<br />
vekst. Siden 1950-tallet er antallet<br />
gjestedøgn <strong>og</strong> sysselsatte innen<br />
reiselivet i Norge nesten tredobla.<br />
Bare i 2007 økte ferie- <strong>og</strong> fritidstrafikken<br />
i Norge med rundt 5 %,<br />
sammenlikna med 2006. Norge<br />
var blant de første i verden til å<br />
forplikte seg til satsing på geoturisme.<br />
I 2007 kom <strong>og</strong>så regjeringa<br />
med en egen reiselivsstrategi, hvor<br />
det blant annet heter at reiselivet<br />
må tilstrebe ”ivaretakelse <strong>av</strong> vårt<br />
natur- <strong>og</strong> <strong>kultur<strong>landskap</strong></strong>”.<br />
Foto: Anders Bryn Husdyra er viktigste skjøtselsredskap i utmarka. Utsiktspunkt i Evenes Foto: Anders Bryn<br />
Turistene i Norge kommer fra<br />
mange land, først <strong>og</strong> fremst de<br />
nordiske <strong>og</strong> europeiske. Til manges<br />
overraskelse er imidlertid nesten<br />
¾ <strong>av</strong> alle turister i Norge norske.<br />
Dette er turister med klare<br />
forventinger til <strong>landskap</strong>et <strong>og</strong><br />
kulturen i den. Dette markedet<br />
viser sterk økning <strong>av</strong> enkeltreisende<br />
<strong>og</strong> smågrupper som ønsker<br />
gode lokale tilbud innen natur- <strong>og</strong><br />
kulturopplevelser. I økende grad<br />
stilles det kr<strong>av</strong> til gode guider,<br />
samt autentiske <strong>landskap</strong> hvor<br />
koblinga mellom natur <strong>og</strong> kultur<br />
lett lar seg formidle. De fleste<br />
undersøkelser viser at rundt 80 %<br />
<strong>av</strong> turistene i Norge mener utsikt<br />
<strong>og</strong> <strong>landskap</strong>sopplevelse er viktig<br />
for ferieopplevelsen. Skal denne<br />
opplevelsen trygges, vil det være<br />
nødvendig med aktiv skjøtsel <strong>av</strong><br />
<strong>landskap</strong>et.<br />
Kultur<strong>landskap</strong>et strekker seg fra<br />
byer <strong>og</strong> helt inn i det vanlige folk<br />
gjerne oppfatter som villmark.<br />
Store, <strong>av</strong>sk<strong>og</strong>a arealer i kyst- <strong>og</strong><br />
fjellregionen utgjør utmarkas<br />
<strong>kultur<strong>landskap</strong></strong>. Kultur<strong>landskap</strong>et<br />
er likevel en direkte konsekvens<br />
<strong>av</strong> aktiviteter knytta til landbruket<br />
<strong>og</strong> sk<strong>og</strong>bruket, vår historie, lokale<br />
tradisjoner <strong>og</strong> mye annet. I denne<br />
sammenhengen skal vi imidlertid<br />
holde oss til landbrukets <strong>kultur<strong>landskap</strong></strong>,<br />
som er i ferd med å gro<br />
igjen.<br />
Forståelsen <strong>av</strong> <strong>kultur<strong>landskap</strong></strong><br />
henger sammen med den enkeltes<br />
ståsted i form <strong>av</strong> kunnskap,<br />
erfaringer <strong>og</strong> kultur. Derfor vil <strong>landskap</strong>sforståelsen<br />
være fundamentalt<br />
ulik hos forskjellige turister. En<br />
gjennomsnittlig utenlandsk turist<br />
som besøker kystlyngheiene, vil<br />
tolke kulturpåvirkninga i <strong>landskap</strong>et<br />
helt annerledes enn lokale<br />
turister. De lokale turistene kjenner<br />
historia med lyngbrenning, utgangarsau<br />
<strong>og</strong> utmarksslått, <strong>og</strong><br />
vil dermed forstå at dette <strong>landskap</strong>et<br />
er kulturskapt. Omskrevet<br />
etter Johan Falkberget kan en si<br />
at ”<strong>kultur<strong>landskap</strong></strong>et er en me-<br />
www.kulturarv.no www.ol<strong>av</strong>srosa.no<br />
ktig predikant, men den krever i<br />
mange høve sin tolker”.<br />
Kultur<strong>landskap</strong>et er et fellesgode.<br />
Gjennom det areal <strong>og</strong> de ressurser<br />
den enkelte bonde har tilgjengelig,<br />
produseres ulike private goder<br />
som kjøtt, melk, ost, grønnsaker <strong>og</strong><br />
annet. Produksjonen gir foruten<br />
fellesgoder som verdifull kultur <strong>og</strong><br />
natur, samt økonomiske ringvirkninger<br />
til resten <strong>av</strong> samfunnet.<br />
Hoteller <strong>og</strong> fjellstuer, aktivitetsselskap,<br />
bygdemuseer, leirskoler <strong>og</strong><br />
andre lever i stor grad <strong>av</strong> et <strong>kultur<strong>landskap</strong></strong><br />
vedlikeholdt <strong>av</strong> bønder.<br />
Gjennom sin tilgjengelighet kan<br />
imidlertid <strong>kultur<strong>landskap</strong></strong>et nyttes<br />
<strong>og</strong>så <strong>av</strong> svært mange andre<br />
samfunnsgrupper. I dag betales<br />
<strong>kultur<strong>landskap</strong></strong>et som fellesgode i<br />
stor grad <strong>av</strong> fellesskapet gjennom<br />
statlige overføringer.<br />
Langt fra alle verdier kan tallfestes<br />
i kroner <strong>og</strong> øre. Kultur<strong>landskap</strong>et<br />
er et godt eksempel på et allment<br />
tilgjengelig fellesgode som ikke<br />
forbrukes ved våre besøk. Dette<br />
<strong>landskap</strong>et er merverdien <strong>av</strong> bøndenes<br />
produksjonsmåte: flott kultur-<br />
<strong>og</strong> turist<strong>landskap</strong>, kvalitets- <strong>og</strong><br />
miljøprodukter, biol<strong>og</strong>isk mangfold,<br />
spredt bosetning, matvaresikkerhet,<br />
lokal identitet, ivaretakelse<br />
<strong>av</strong> kultur, tradisjon <strong>og</strong> kunnskap,<br />
dyrevelferd <strong>og</strong> mye annet.<br />
Er reiselivets bekymring for<br />
<strong>gjengroing</strong> reell? Når reiselivet i<br />
Geiranger roper varsku om <strong>gjengroing</strong>,<br />
vil de fleste nikke gjenkjennende.<br />
Geiranger, veistrekningene<br />
dit <strong>og</strong> hyllegardene langs<br />
fjordene gror definitivt igjen. Dette<br />
er imidlertid et lokalt problem for<br />
Geiranger. Skal reiselivets bekymring<br />
for <strong>gjengroing</strong> besvares for<br />
Norge som reisemål, trengs det<br />
datasett som representerer hele<br />
landet, <strong>og</strong> helst med gjentak, slik<br />
at endringer kan beskrives på en<br />
meningsfull måte.<br />
Til dette formålet disponerte vi<br />
fem u<strong>av</strong>hengige, nasjonale datasett<br />
som gir ulike opplysninger om<br />
<strong>gjengroing</strong> i Norge. I tillegg lagde<br />
vi en nasjonal modell for framtidig<br />
<strong>gjengroing</strong>spotensial sør for<br />
Nordland. Sistnevnte vil synliggjøre<br />
hvor utsatt reiselivets <strong>landskap</strong> blir<br />
for <strong>gjengroing</strong> med sk<strong>og</strong> i åra som<br />
kommer. De fem datasettene var<br />
1) Pr<strong>og</strong>ram for overvåking <strong>av</strong> jordbruks<strong>landskap</strong>et,<br />
2) Landssk<strong>og</strong>takseringa,<br />
3) Tilbakeblikk – fotodokumentasjon<br />
<strong>av</strong> endringer,<br />
4) Vegetasjonskartlegging <strong>og</strong> 5)<br />
Informasjonssystem beitebruk i<br />
utmark. Alle fem datasettene forvaltes<br />
<strong>av</strong> Norsk institutt for sk<strong>og</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>landskap</strong>, samt har en målsetting<br />
om nasjonal representativitet <strong>og</strong><br />
elementer <strong>av</strong> gjentak.<br />
Det som var slående med alle fem<br />
datasettene, er hvor samstemte<br />
de er m.h.t. <strong>gjengroing</strong>. Selv om<br />
innmarksarealet har vært rimelig<br />
stabilt de siste tiåra, har altså<br />
utmarkas <strong>kultur<strong>landskap</strong></strong>, viktige<br />
kantsoner, småteiger <strong>og</strong> perifer<br />
innmark grodd igjen. Det er derfor<br />
forholdsvis åpenlyst at reiselivets<br />
bekymring for <strong>gjengroing</strong> er reell,<br />
selv om det er store regionale<br />
variasjoner.<br />
Våre modellberegninger for <strong>gjengroing</strong>spotensialet<br />
viser at kyst- <strong>og</strong><br />
seterregionen er særlig utsatt for<br />
<strong>gjengroing</strong>. Dette er svært gamle<br />
<strong>kultur<strong>landskap</strong></strong>, <strong>av</strong>sk<strong>og</strong>a gjennom<br />
h<strong>og</strong>st <strong>og</strong> skjøtta gjennom århun-<br />
11<br />
uu<br />
TEMA
12<br />
Lysåpent <strong>og</strong> tilgjengelig <strong>kultur<strong>landskap</strong></strong> på Senja Foto: Anders Bryn<br />
drer med beiting, slått, brenning<br />
<strong>og</strong> annen utmarksbruk. Tenk bare<br />
på hvilken effekt saltkokinga eller<br />
lyngbrenninga hadde å si for<br />
sk<strong>og</strong>ens utbredelse langs kysten.<br />
Tilsvarende hadde kølbrenninga<br />
ved gruvesamfunnene <strong>og</strong> ystinga<br />
på setrene enorm effekt på <strong>landskap</strong>ene.<br />
Ei sammenlikning mellom 180<br />
tilfeldige reiselivsdestinasjoner i<br />
fjellet <strong>og</strong> langs kysten viste imidlertid<br />
noen forskjeller (store byer<br />
unntatt). I fjellet ser selve destinasjonene<br />
ut til å være mer utsatt for<br />
<strong>gjengroing</strong> enn de er langs kysten.<br />
I fjellet ligger overnattingsbedriftene<br />
i de gamle setergrendene<br />
som fortsatt er <strong>av</strong>sk<strong>og</strong>a. Langs<br />
kysten ligger flere <strong>av</strong> overnattingsbedriftene<br />
i aktive <strong>kultur<strong>landskap</strong></strong><br />
eller tettsteder. Til gjengjeld vil<br />
antagelig veistrekningene mellom<br />
overnattingsbedriftene langs kysten<br />
være mer utsatt for <strong>gjengroing</strong><br />
enn i fjellet, hvor de i større utstrekning<br />
allerede er grodd igjen,<br />
bebygd eller fulldyrka.<br />
Hvilke destinasjoner er mest utsatt<br />
for <strong>gjengroing</strong>?<br />
Den destinasjonskategorien som<br />
er mest utsatt for <strong>gjengroing</strong>, er<br />
uten tvil gardsturisme. I snitt vil<br />
over 20 % <strong>av</strong> landarealet innen en<br />
radius på 2 km rundt slike overnattingsbedrifter<br />
kunne gro igjen med<br />
sk<strong>og</strong>, <strong>og</strong> da kommer dyrka mark i<br />
tillegg. For hoteller <strong>og</strong> hytteutleie<br />
er det noe bedre, men fortsatt<br />
vil i snitt over 15 % <strong>av</strong> landarealet<br />
kunne gro igjen med sk<strong>og</strong>.<br />
Campingplasser er minst utsatt,<br />
men <strong>og</strong>så de ligger på over 10 %<br />
<strong>av</strong> landarealet. Til sammen anslår<br />
modellen at et sted rundt 15 % <strong>av</strong><br />
landarealet sør for Nordland vil<br />
sk<strong>og</strong>settes som resultat <strong>av</strong> <strong>gjengroing</strong>,<br />
dersom utmarksbeitinga<br />
opphører i morgen. Vi vil i den<br />
forbindelse påpeke at ikke all ny<br />
sk<strong>og</strong> må oppfattes som et problem!<br />
I arealer uten andre sterke<br />
samfunnsinteresser bør sk<strong>og</strong>en<br />
selvsagt vurderes som en viktig ressurs,<br />
bl.a. til produksjon bioenergi<br />
<strong>og</strong> trevirke, samt CO2-binding.<br />
Som indikasjon på aktiv <strong>og</strong> kon-<br />
tinuerlig skjøtsel <strong>av</strong> <strong>landskap</strong>et,<br />
brukte vi data over husdyrbeiting<br />
i Norge. Det viste seg raskt at en<br />
del områder som kommer til å bli<br />
sk<strong>og</strong>satt, ikke hadde noen beitedyr<br />
overhodet. Disse arealene<br />
hadde imidlertid ikke særlig<br />
mange overnattingsbedrifter. Ved<br />
overnattingsbedriftene var det<br />
generelt beitedyr i nærheten, men<br />
ikke <strong>av</strong> slike tettheter at <strong>gjengroing</strong>a<br />
kan stoppes, bare slik at den<br />
kan bremses. Kun meget få områder<br />
hadde høye nok tettheter til<br />
at <strong>gjengroing</strong>a kan sies å hindres<br />
effektivt. Generelt ser det <strong>og</strong>så<br />
ut til at skjøtselen er noe bedre i<br />
fjellregionene enn i kystregionene,<br />
men datakildene er ikke fullstendige<br />
nok til å belyse dette temaet<br />
tilstrekkelig.<br />
Nå skal vi heller ikke glemme alle<br />
andre tiltak som gjennomføres mot<br />
<strong>gjengroing</strong>. Som eksempler kan<br />
vi peke ut to viktige pr<strong>og</strong>rammer,<br />
Regionale Miljøpr<strong>og</strong>ram (RMP)<br />
<strong>og</strong> Nasjonale Turistveger. Bare<br />
i Nordland ble det i 2006 rydda<br />
2061 km veikant mot dyrka mark<br />
gjennom midler fra RMP. Dette<br />
er åpenbart viktig for synlighet,<br />
tilgjengelighet <strong>og</strong> opplevelse <strong>av</strong><br />
<strong>landskap</strong>et for turister. I samarbeid<br />
med prosjektet Opne <strong>landskap</strong> i<br />
S<strong>og</strong>n <strong>og</strong> Fjordane, har Nasjonale<br />
Turistveger rydda veikanter langs<br />
viktige veistrekninger.<br />
Landbruksmyndighetenes satsing<br />
på økt husdyrbeiting i utmark de<br />
siste åra, vil allikevel utgjøre det<br />
største enkelttiltak mot <strong>gjengroing</strong>.<br />
Husdyra utgjør den store ryddegjengen<br />
<strong>og</strong> lar seg ikke erstatte.<br />
Denne satsinga må videreføres<br />
<strong>og</strong> styrkes. Dersom reiselivsnæringas<br />
<strong>landskap</strong> skal skjøttes på en<br />
tilfredsstillende måte, må det <strong>og</strong>så<br />
til en langt bedre prioritering <strong>av</strong><br />
hvilke areal som beites. I tillegg<br />
må andre typer skjøtsel økes, f. eks<br />
brenning <strong>av</strong> lyngheier, rydding <strong>av</strong><br />
kratt <strong>og</strong> slått <strong>av</strong> enger. Dette vil<br />
styrke skjøtselen <strong>av</strong> andre verdier i<br />
<strong>kultur<strong>landskap</strong></strong>et, som f. eks biol<strong>og</strong>isk<br />
mangfold <strong>og</strong> kulturminner<br />
Reiselivet er bekymra for at<br />
<strong>gjengroing</strong> skal forringe tur-<br />
www.kulturarv.no www.ol<strong>av</strong>srosa.no<br />
Forsøket ble gjennomført med 180 tilfeldige reiselivsdestinasjoner fordelt på 4<br />
kategorier, hvor<strong>av</strong> det er 12 destinasjoner i hvert fylke (Oslo <strong>og</strong> byer over 10 000 innbyggere<br />
unntatt)<br />
istenes <strong>landskap</strong>sopplevelse. Vi<br />
kan gjennom flere u<strong>av</strong>hengige<br />
datasett bekrefte at bekymringa<br />
om <strong>gjengroing</strong> er reell. Vi kan<br />
<strong>og</strong>så bekrefte at det ennå er<br />
store arealer som kommer til å gro<br />
igjen med sk<strong>og</strong> i framtida. Denne<br />
sk<strong>og</strong>en vil i særlig grad påvirke<br />
seterområdene i fjellregionen <strong>og</strong><br />
kystområdenes lyngheier. Der vil<br />
<strong>gjengroing</strong>a påvirke <strong>landskap</strong>et<br />
særlig rundt gardsturisme <strong>og</strong><br />
hoteller, i noe mindre grad hytteutleie<br />
<strong>og</strong> campingplasser.<br />
Skal viktige reiselivsdestinasjoner<br />
skjøttes tilfredsstillende, må husdyrbeitinga<br />
opprettholdes eller økes,<br />
andre tiltak må få større omfang<br />
<strong>og</strong> fremfor alt må det til en sterkere<br />
prioritering <strong>av</strong> hvilke areal<br />
som bør skjøttes. Det er åpenbart<br />
mangel på fakta <strong>og</strong> kunnskap<br />
om effektene <strong>av</strong> <strong>gjengroing</strong> på<br />
reiselivet. De tilbakevendende<br />
nyhetsoppslagene vitner om et<br />
faglig vakuum. Det er kort <strong>og</strong> godt<br />
et stort behov for systematiske<br />
analyser, overvåkingssystemer <strong>og</strong><br />
anvendt forskning.<br />
Gjengroing <strong>av</strong> setervoll i Valdres Foto: Anders Bryn<br />
REFERANSER<br />
Bryn, A. & Debella, M. 2008: GISbased<br />
pr<strong>og</strong>nosis of potential forest<br />
regeneration affecting the Norwegian<br />
tourism landscape.<br />
Forskningsresultater presentert på<br />
Norsk Ge<strong>og</strong>rafisk Selskap konferansen<br />
i Trondheim, 28. mars 2008.<br />
NHD 2007: Verdifulle opplevelser.<br />
Nasjonal strategi for reiselivsnæringen.<br />
Nærings- <strong>og</strong> Handelsdepartementet,<br />
Oslo.<br />
Nordin, S. 2005: Tourism of tomorrow.<br />
Tr<strong>av</strong>el trends & forces of change.<br />
ETOUR-rapport 27/05. European Tourism<br />
Research Institute, Östersund.<br />
Rideng, A., Haukeland, J.V. & Heimtun,<br />
B. 2007: Gjesteundersøkelsen<br />
2007. Utenlandske ferie- <strong>og</strong> forretningsreisende<br />
i Norge. Transportøkonomisk<br />
Institutt, Oslo.<br />
Støre, J.G., Singsaas, H., Brunstad,<br />
B., Ibenholt, K. & Røtnes, R.A. 2003:<br />
Norge 2015 – en reise verdt? Scenarier<br />
for Turisme-Norge. Kagge<br />
Forlag, Oslo.<br />
Tourtellot, J. B. 2004: Destination<br />
scorecard. 115 places rated. National<br />
Ge<strong>og</strong>raphic Tr<strong>av</strong>eler March 2004:<br />
60-67.<br />
TEMA TEMA<br />
13
Change language