Lokalt mangfold: - Foreningen Norden

More documents

Recommendations

Info

18 TEMA: MANGFOLD 2008 Værebro barneskole brenner etter å ha blitt satt fyr på av demonstranter den 14. februar 2008. Foto: Mogens Flindt/Scanpix Danmark Den nordiske velferdsmodellen – en motor for <strong>mangfold</strong>? Onsdag 13.februar 2008 brenner det på Nørrebro i københavn. Unge gutter med innvandrerbakgrunn setter fyr på skoler og biler. i de påfølgende dagene brenner det i flere danske byer. TEKST: KARI HERNæS NORDBERG. 01/2008 www.norden.no
TEMA: MANGFOLD 2008 SammeNSatte årSaker Kommentatorer peker på ulike årsaker til opptøyene: Brannene betraktes som et uttrykk for en mislykket dansk integreringspolitikk og frustrasjon over politiets atferd overfor mørkhudede unge menn på Nørrebro. Opptøyene starter samtidig som den såkalte karikaturstriden igjen blusser opp. 12. februar arresterer dansk politi tre menn for å planlegge drap på Kurt Westergaard som i 2005 tegnet en av karikaturene av profeten Muhammed. Dagen etter arrestasjonene velger flere danske aviser å demonstrere sin støtte til tegneren gjennom igjen å trykke karikaturen. Men det er tvilsomt om det kun er religiøse motiv bak brannene. SOSiale prOblemer En tidlig analyse av de varetektsfengslede ”ballademakerne” viser at dette er ungdom som ikke har lange kriminelle rulleblad, men som har store sosiale problemer. Politi- inspektør Bent Isager-Nielsen forteller til Jyllands-Posten at dette er unge som sannsynligvis ikke forstår rekkevidden av sine handlinger, og at det ikke handler om religiøsitet, men om ungdom som har hatt problemer med skoler og myndigheter – og at det kanskje er derfor de angriper skoler og andre offentlige bygg. Institusjonene ses som et symptom på deres nederlag. iNtegreriNg, velFerd Og pOlitiSk debatt Offentlige institusjoner er bærebjelker i velferdsstaten. Det er forskjeller i hvordan de nordiske lands velferdsstater er organisert, blant annet har landene ulike velferdsordninger for nyankomne flyktninger og ulike former for arbeidsmarkedstiltak. Det er også forskjeller i innvandringspolitikken og antall innvandrere i de nordiske land. Integrasjonsdebattens temperatur varierer sterkt mellom landene, og ulikhetene er særlig tydelige mellom Danmark og Sverige: I Danmark har integreringspolitikk vært et viktig tema i den offentlige debatt - i Sverige har integrering i mindre grad vært gjenstand for politisk debatt. Men den grunnleggende organiseringen av velferdsstaten i de nordiske land har så mange likheter at det gir mening å snakke om en nordisk velferdsstatsmodell. Spørsmålet er om den nordiske velferdsstaten har rom for <strong>mangfold</strong>? deN NOrdiSke velFerdSmOdelleN Den nordiske velferdsstaten, og særlig den danske flexicurity-modellen, har de siste par år blitt betraktet som et forbilde for de øvrige europeiske land. Flexicurity skal kombinere fleksibilitet for arbeidsgivere med trygghet for arbeidstakere: Det skal være enkelt å ansette - men også å si opp - arbeidskraft, samtidig som du skal ha en god arbeidsledighetstrygd som sosialt sikkerhetsnett dersom du mister jobben. Den nordiske velferdsmodellen beskrives gjerne som universell. Det vil si at den omfatter alle innbyggerne. Men i hvilken grad omfatter den nordiske velferdsmodellen faktisk alle innbyggerne? arbeidetS betydNiNg Mange av velferdsstatens støtteordninger, blant annet arbeidsledighetstrygden, er knyttet til tidligere arbeidsaktivitet. Arbeid er avgjørende for finansiering av velferdsstatene, og for den enkeltes deltakelse i samfunnet. Arbeid er viktig for integreringen. Det er derfor et stort problem at enkelte innvandrergrupper har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Dersom du aldri har jobbet, faller du utenfor flere av velferdsstatens ordninger. I Nordisk Ministerråds rapport “Innvandringens velferdspolitiske konsekvenser” (2005) spør forfatterne om det kan være egenskaper ved selve velferdsstaten som i praksis motarbeider integreringsmålene? Mange innvandrere og flyktninger faller utenfor arbeidsmarkedet, og ”tilbringer år av sine liv i ulike integreringstiltak og opplærings- programmer eller som passive sosialhjelpsmottakere. Dette er uheldig for dem det rammer og for deres familier, og det er kostbart for samfunnet som må bære de direkte omkost- ningene og samtidig går glipp av verdifull arbeidskraft”, står det i rapporten. velFerdSStateNS paradOkS En utfordring i land som Danmark og Norge er å få nok arbeidskraft til å løse viktige oppgaver i fremtidens velferdsstat: Landene trenger hoder og hender som skal pleie eldre, passe barn og undervise unge. Det er et paradoks at land som har behov for arbeidskraft har en arbeidskraftreserve som ikke brukes. Dette er en stor utfordring for fremtidens nordiske velferdsstat. Brennende skoler kan være et dramatisk uttrykk for en velferdsstat som ikke inkluderer alle innbyggerne. Kilder: Jyllands-Posten, Brochmann, Grete og Haglund, Anikken: Innvandringens velferdspolitiske konsekvenser, Nordisk kunnskapsstatus, TemaNord 2005:506 Nordisk Ministerråd, Wikipedia www.norden.no 01/2008 19
Page 1 and 2: magasinet NORDENNr. 1 - 2008 TEMA:
Page 3 and 4: INNHOLD 2 3 4-7 8-9 10-11 12-13 14-
Page 5 and 6: Norden i Karibien Solen skinner på
Page 7 and 8: HISTORISKE NORDEN Guvernementshuset
Page 9 and 10: www.norden.no 01/2008 9
Page 11 and 12: TEMA: MANGFOLD 2008 Mangfold i Nitt
Page 13 and 14: TEMA: MANGFOLD 2008 jenny Havn, fun
Page 15 and 16: TEMA: MANGFOLD 2008 Det er de unge
Page 17: TEMA: MANGFOLD 2008 Viktig med innv
Page 21 and 22: Hvordan kan du vite hva ”nalunaar
Page 23 and 24: EUROPA I NORDEN Både Stockholm (le
Page 25 and 26: SKOlEN I NORDEN Den nordiske skolen
Page 27 and 28: NYTT FRA VÅRE lOKAllAG Hamar og om
Page 29 and 30: " Klipp av og send inn. Porto er be
Page 31 and 32: Julio Cortázar H o p p a h a g e k

Lokalt mangfold: - Foreningen Norden

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?