herfra… - Senter mot antisemittisme

More documents

Recommendations

Info

ikke bare fordi han var en av dem, men også på grunn av hans rykte som en som utførte mirakler, en helbreder og trøster for de fattige, en som kjempet mot korrupsjon, og en svoren fiende – som de selv – av de rike og mektige. Idéen om at folkemengden i Jerusalem i de dager kunne bringes til å overgi en mann som Jesus til romerske hender eller kreve hans korsfestelse ved deres hånd, er så uhistorisk og så urealistisk at det grenser til det absurde. Flere indikasjoner på evangeliefortellingenes selvmotsigelser finnes i Barabbas-episoden. Det var kvelden før (eller, ifølge en annen versjon, på selve dagen for) påskefeiringen at Jesus ble brakt til Pilatus, og at ved denne høytiden sies Pilatus vanligvis å ha løslatt en fange til folket, gjennom benåding.[36] Fortellingen sier at Pilatus ga jødene valget mellom Barabbas og Jesus. Han var villig til å benåde hvilken som helst av de to, men antydet at han heller ville se Jesus benådet enn Barabbas. I ropene for Barabbas’ løslatelse, ble folket «påvirket» av «øversteprestene»[37], som igjen sees i sin gamle rolle som Jesu motstandere og forfølgere. [38] Selvmotsigelsene i denne fortellingen er mange, og er blitt påpekt tidligere. Jeg vil presisere følgende: 1. Det virker usannsynlig (for å si det mildt) at «øversteprestene» skulle kunne være i stand til å «overtale folkemengden» til å velge Barabbas fremfor Jesus uten noen angivelig eller plausibel grunn eller begrunnelse. 2. Enda mer usannsynlig er det at denne overtalelsen kunne ha skjedd på stedet, i prokuratorens rettssal og ved hans JESU DØD tilstedeværelse, uten hans innblanding på noen som helst måte. Dersom han ville ha folkets valg, vox populi, ville han antakeligvis ikke ha ønsket seg prestenes valg og han ville nok heller ikke at folket kun skulle gjenta prestenes valg. 3. Siden Pilatus likevel var innstilt på å benåde Jesus og søkte å presse sitt eget ønske på folket, kunne han, da han så at folket måtte overtales av andre til ikke å velge Jesus, ha slått seg til ro med denne nølingen hos folket og prestenes innblanding, og benådet Jesus. 4. Det er heller ikke logisk at folket ville latt seg overtale av «øversteprestene» i det hele tatt. Som det har blitt sagt tidligere, var det ikke mye sympati eller lojalitet i befolkningens hjerter for «øversteprestene». Den politiske samvittigheten til folket var den gang så velutviklet at ethvert råd gitt til dem, og ikke minst ethvert overtalelsesforsøk fra «øversteprestenes side», i seg selv ville ha vært sett på med mistroiskhet. Dette gjelder enda mer når slike råd ble rettet mot en av deres egne. Hverken overtalerne eller de overtalte passer til rollen som er gitt dem. 5. Dersom Pilatus, som han gjentatte ganger sa, «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen»,[39] hvilket grunnlag fantes det da for å «benåde» ham? Han kunne og ville ha satt både Jesus og Barabbas fri, den ene på frifinnelse og den andre på benådning. 6. Vi har ingen historiske nedtegnelser om et slikt Privilegium Paschale. Det vil si en tradisjon der folket hadde rett til å få en fange frigitt i forbindelse med 19
20 JESU DØD påsken. Hadde en slik tradisjon (eller, en “fortiori”, en hvilken som helst lov med det for øye) eksistert, ville vi ha hørt om den eller dens bruk et eller annet sted i noe foregående eller etterfølgende år,[40] eller i forbindelse med en annen og mer barmhjertig anlagt prokurator enn Pilatus. Våre første skildringer av benådninger og amnestier i forbindelse med påsken kommer fra den kristne epoken [41]. Det kan godt hende at først på den tid da evangeliene ble skrevet, ble en slik skikk introdusert eller anbefalt. 7. Som vi allerede har sett, hadde prokuratoren ingen rett til å benåde kriminelle. Hans utøvelse av dette keiserlige privilegiet ville derfor ha vært en forrædersk forbrytelse.[25] Vår konklusjon er derfor at jødene ikke kunne ha spilt noen aktiv rolle under rettergangen ledet av Pilatus. Vi må anta at de – massene – under rettssaken, ikke mindre enn før, var varme beundrere og oppriktige venner av Jesus. Vi må likeså anta at «øversteprestene» var meget klar over denne folkelige følelsen og viselig måtte forholde seg til den – som de evangeliske kildene selv indikerer. Hvor ivrige «øversteprestene» enn kan ha vært for å kvitte seg med en idealistisk reformator som Jesus, kan det ikke ha vært bryet verdt for dem å skape et folkelig «opprør»[35] og enda mer fremmedgjøre befolkningens følelser, ved å iverksette en handling eller ta initiativ til å skade ham. Evangeliets fortelling er imidlertid at for å unngå folkets urolige reaksjon, «søkte øversteprestene og de skriftlærde etter hvordan de skulle gripe ham med list og få ham drept».[42] Det er slik den konspiratoriske nattens prosesser kom til å finne sted, og det er mot dem vi må rette vår oppmerksomhet. III. Natten begynner (for vårt formål) med arrestasjonen av Jesus. Evangeliene varierer angående hvem som foretok anholdelsen. De er enten uidentifiserte og beskrevet som «en folkemengde, med sverd og staver, fra øversteprestene og folkets eldste »[43], eller de blir beskrevet som «øversteprestene og tempelets offiserer og de eldste» selv[44], eller som «en bande menn og offiserer fra øversteprestene og fariséerne» som kom med fakler og lanterner og våpen. [45] Minst én gang finner vi uttrykkelig referanse til en romersk kaptein, en tribun, som ledet avdelingen som arresterte Jesus. [46] Både denne referansen, og at det nevnes sverd – våpen, som var forbeholdt romerske soldater – har ledet moderne lærde til å trekke konklusjonen «at både romerske soldater og tempelpolitiet må ha deltatt i arrestasjonen av Jesus».[47] Det må utfra dette ha vært noe samarbeid mellom jødene og romerne, uansett hvor usannsynlig et slikt samarbeid virker ved først øyekast. Forholdet mellom romerske og jødiske myndigheter tatt i betraktning, kan det ikke være tvil om at initiativet til et slikt samarbeid må ha ligget hos romerne.[48] Sett i lys av de påfølgende hendelsene, kan arrestasjonen lett forklares som et forberedende skritt før rettssaken som skulle føres hos prokuratoren neste morgen. Det har med rette blitt påpekt at dét faktum, bekreftet i alle fire evangelier,
Page 1 and 2: 10 JESU DØD Haim Herman Cohn Av dr
Page 3 and 4: 12 JESU DØD stanse loven som forb
Page 5 and 6: 14 JESU DØD vidunderlige jødiske
Page 7 and 8: 16 JESU DØD Den er også uforeneli
Page 9: 18 JESU DØD til å anse prokurator
Page 13 and 14: 22 JESU DØD mange selvmotsigelser
Page 15 and 16: 24 JESU DØD myndigheter. Det finne
Page 17 and 18: 26 JESU DØD svarte ypperstepresten
Page 19 and 20: 28 JESU DØD Mange kom frem og ble
Page 21 and 22: 30 JESU DØD menneskesønnen som Da
Page 23 and 24: 32 JESU DØD begrensningene for leg
Page 25 and 26: 34 JESU DØD ren allerede ventet de
Page 27 and 28: 36 JESU DØD frem for å vitne mot
Page 29 and 30: 38 JESU DØD i den bokstavelige ove
Page 31 and 32: 40 JESU DØD ordet ‘korsfeste’
Page 33 and 34: 42 JESU DØD overherredømme, fikk
Page 35 and 36: 44 JESU DØD så ut til å være lo
Page 37 and 38: 46 JESU DØD fugler hadde begynt å
Page 39 and 40: 48 JESU DØD minst like mye publisi
Page 41 and 42: 50 JESU DØD opptatt av de teologis
Page 43 and 44: 52 JESU DØD tjene hverken en biogr
Page 45 and 46: 54 JESU DØD [19] Matteus 27;37; Ma
Page 47 and 48: 56 JESU DØD Gospels” i: (1966) 3
Page 49 and 50: 58 JESU DØD Yorei Deah 340, 36).
Page 51 and 52: 60 JESU DØD [197] For datering av

herfra… - Senter mot antisemittisme

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?