herfra… - Senter mot antisemittisme

More documents

Recommendations

Info

at Pilatus var klar og tilgjengelig for en høring tidlig på morgenen, indikerer at han må ha fått forhåndsvarsel om anklagene mot Jesus, og hans arrestasjon. [49] Men, dersom det var romerske tropper som tok seg av arrestasjonen, hvorfor skulle de trenge eller be om assistanse av lokale tempelvakter? Noen lærde anser – med bakgrunn i en «befaling» som skal ha kommet fra «øversteprestene» om å arrestere Jesus og «hadde gitt påbud om at den som fikk vite hvor han var, skulle melde fra, så de kunne gripe ham.»[50] – at det var «øversteprestene» som først anmodet romerne om å handle. Dette medførte angivelig at Pilatus eller noen av hans underordnede befalte Jesus arrestert;[51] derav invitasjonen til det jødiske politi om å ta del i denne arrestasjonen, og «befalingen» av «øversteprestene» om å bistå. Denne «befalingen» fulgte imidlertid et «rådsmøte» der det allerede var blitt avgjort at Jesus skulle dø,[52] og kan neppe forstås som skapt for å bistå romerne. Det er nok heller motsatt, for begrunnelsen som ble gitt for nødvendigheten av å eliminere Jesus, var at «lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige sted og folket vårt.»[53]. Dette ser ut til å ekskludere enhver antydning om å ofre Jesus for å blidgjøre romerne. En bedre forklaring på tilstedeværelsen av det jødiske politiets samarbeid ved Jesu arrestasjon, kan muligens komme fra det faktum at, etter å ha blitt arrestert av romerne, ble han ikke holdt i et romersk fengsel i påvente av å bli JESU DØD fremført for Pilatus, men ble tatt med til yppersteprestens hus. Dersom pågripelsen ble foretatt av romerske tropper på bakgrunn av romersk ordre for å stille ham for retten til prokuratoren, hvorfor ble ikke Jesus holdt i romersk varetekt frem til høringen? Hva var hensikten, og på hvis befaling, ble han brakt inn i huset til ypperstepresten der denne også var til stede? For å løse disse spørsmål har det blitt framsatt tre hovedteorier: 1. Pilatus hadde godkjent, eller samtykket i, at en rettssak kunne holdes av Sanhedrin[54] under jødisk lov, enten i tillegg til eller istedenfor rettssaken som skulle føres av ham selv. 2. Ypperstepresten og Sanhedrin handlet på vegne av prokuratoren som en slags saksforberedende, undersøkende myndighet for å klargjøre bevis og formulere siktelsen. 3. Pilatus «ville forsikre seg om at ved å anmode ham om å få Jesus drept, ledet ikke de jødiske myndighetene ham inn i en felle».[55] Sanhedrin er den høyeste jødiske rett som var kvalifisert til å føre dødsstraffsaker. Den jødiske rettsteori er fortsatt, på tross av imponerende igjendrivelse av fremragende talsmenn, både historisk og teologisk[56], uten tvil den mest utbredte. Teorien går ut på at det var ypperstepresten som sammenkalte Sanhedrin i sitt hjem på natten, og at det der og da fant sted en rettssak under jødisk lov, og ved hvis ende Jesus etter sin egen tilståelse ble funnet skyldig i blasfemi, og dømt til døden. Igjen må det sies at det finnes så 21
22 JESU DØD mange selvmotsigelser og usannsynligheter i denne teorien, at den logisk ikke kan opprettholdes. I særdeleshet er den uforenelig med noe som helst av det vi vet fra troverdige kilder om loven og prosedyrene som gjaldt på den tiden. Her er noen eksempler: 1. Sanhedrin kunne ikke utøve myndighet, og gjorde det heller aldri, hverken i yppersteprestens hus eller noe annet sted innenfor Tempelets område, men kun innenfor rettshuset (Lishkat HaGazit), som var bygget inne i den nordlige mur rundt selve Tempelområdet.[57,58] 2. Straffesaker måtte behandles og avsluttes på dagtid. Ingen rettssesjon i en straffesak var tillatt på nattetid.[59] 3. En straffesak måtte ikke behandles kvelden før en festdag (heller ikke på selve høytidsdagen).[59] 4. Ingen skulle kunne kjennes skyldig basért på sin egen innrømmelse.[60] 5. En domfelling må hvile på vitnesbyrdet til minst to sannferdige og uavhengige vitner, både når det gjelder at overtredelsen skjedde i deres nærvær og at den tiltalte hadde kjennskap til at handlingen var straffbar.[61] 6. Blasfemi regnes ikke som skjedd med mindre vitnene fremlegger vitnesbyrd om at den tiltalte i deres nærvær hadde uttalt Guds navn (som måtte uttales kun én gang i året, på Forsoningsdagen, av ypperstepresten, i Det aller helligste i Tempelet).[62] Det tilsynelatende brudd på alle regler for prosedyre og bestemmelser for reell strafferett, gir dem som fremlegger den jødiske rettssakteorien, det konkluderende argument at både høringen og dommen var ulovlige. Langt fra å motbevise deres teori, øker denne ulovligheten bare det infame og skammelige i perversjonen og justismordet som karakteriserer denne rettssaken.[63] Det har derimot blitt fastholdt at et slikt fullstendig brudd på alle lovens regler og prosedyrer ikke bare er høyst usannsynlig. Det er – i lys av den strenge og formalistiske eksakthet som fariséeerne var beryktet for – selvfølgelig også helt utenkelig. Noen forfattere har forsøkt å eliminere noen av selvmotsigelsene ved å tilbakedatere rettssaken. De fastholder at hendelsene som av evangeliene plasseres til å ha skjedd i løpet av én natt og den etterfølgende dag, fant sted i løpet av tre på hverandre følgende dager («Tredagerskronologien»). Den jødiske rettssaken må derved nødvendigvis ikke ha foregått om natten eller på en festdagsaften.[64] Et mer tungtveiende synspunkt som er blitt fremlagt er at loven som rettssaken ble avholdt under, ikke var den fariséiske lov som vi kjenner til fra mishnaiske og andre talmudiske kilder, men en sadduséisk lov som siden er blitt foreldet og har forsvunnet.[65] Ifølge tradisjonen avvek sadduséisk lov fra den fariséiske lov (og teologi). Sadduséerne aksepterte kun bibelske forskrifter mens fariséerne fremholdt, i tillegg til bibelsk lov, guddommeligheten til den muntlige loven som de utla etter sin egen fortolking.[66] Forbudet mot å holde rettergang om natten, eller før en festdag, har sitt opphav kun i den muntlige loven. Det var derfor ikke en del av sadduséisk lov. Der er derimot en viss bibelsk hjemmel for
Page 1 and 2: 10 JESU DØD Haim Herman Cohn Av dr
Page 3 and 4: 12 JESU DØD stanse loven som forb
Page 5 and 6: 14 JESU DØD vidunderlige jødiske
Page 7 and 8: 16 JESU DØD Den er også uforeneli
Page 9 and 10: 18 JESU DØD til å anse prokurator
Page 11: 20 JESU DØD påsken. Hadde en slik
Page 15 and 16: 24 JESU DØD myndigheter. Det finne
Page 17 and 18: 26 JESU DØD svarte ypperstepresten
Page 19 and 20: 28 JESU DØD Mange kom frem og ble
Page 21 and 22: 30 JESU DØD menneskesønnen som Da
Page 23 and 24: 32 JESU DØD begrensningene for leg
Page 25 and 26: 34 JESU DØD ren allerede ventet de
Page 27 and 28: 36 JESU DØD frem for å vitne mot
Page 29 and 30: 38 JESU DØD i den bokstavelige ove
Page 31 and 32: 40 JESU DØD ordet ‘korsfeste’
Page 33 and 34: 42 JESU DØD overherredømme, fikk
Page 35 and 36: 44 JESU DØD så ut til å være lo
Page 37 and 38: 46 JESU DØD fugler hadde begynt å
Page 39 and 40: 48 JESU DØD minst like mye publisi
Page 41 and 42: 50 JESU DØD opptatt av de teologis
Page 43 and 44: 52 JESU DØD tjene hverken en biogr
Page 45 and 46: 54 JESU DØD [19] Matteus 27;37; Ma
Page 47 and 48: 56 JESU DØD Gospels” i: (1966) 3
Page 49 and 50: 58 JESU DØD Yorei Deah 340, 36).
Page 51 and 52: 60 JESU DØD [197] For datering av

herfra… - Senter mot antisemittisme

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?