herfra… - Senter mot antisemittisme

More documents

Recommendations

Info

oppfatningen om at utviklingen i den strafferettslige administrasjon i tiden da de jødiske domstolene hadde full kontroll over strafferetten, viser en tydelig tendens bort fra grusomme og umenneskelige straffemetoder og heni<strong>mot</strong> en mer barmhjertig og human holdning. Ikke bare på denne bakgrunn er derfor teorien om at korsfestelse kan ha vært legalisert eller praktisert av jødene uholdbar, men det er like klart i evangeliene at jødene ikke var delaktige i Jesu korsfestelse. Selv om evangeliets versjon hevder at jødene overfor Pilatus krevde at han skulle korsfestes,[242] er det Pilatus’ soldater som utførte korsfestelsen.[243] At jødene umulig kunne ha krevd at han skulle korsfestes, har jeg allerede forklart. [244] Fordi Jesus var blitt funnet skyldig i en forbrytelse etter romersk strafferett, Lex Julia, og fordi Pilatus derfor var nødt til å idømme ham dødsstraff, var korsfestelse den eneste aktuelle henrettelsesmåten for Pilatus å kunne benytte, og den eneste som romersk lov åpnet for. Men vi hører et ekko i evangeliefremstillingen om den spesielle jødiske tradisjonen som vi har nevnt: De «Jerusalems døtre» fulgte etter Jesus også på hans siste reise, og «gråt og jamret seg over ham».[245] Jesus ble tilbudt en drikk som inneholdt vin og myrra, «men han avslo å ta i<strong>mot</strong>».[246] Korsfestelse var den strengeste og grusomste straff som fantes,[247] men den ble aldri innført i jødisk lov eller rettspraksis. Ikke en gang kveling som ble innført fordi den var regnet for å være en mer human henrettelsesmetode, synes å ha blitt praktisert. Kveling ble i JESU DØD praksis erstattet, om enn ikke i lovverket, av en enda mildere og mer human form for straff, nemlig henging. Hvis denne teorien er riktig, kan ikke den mishnaiske kveling (med strupetak) ha blitt innført, slik det har blitt anført,[248] fordi den kan utøves i hemmelighet, mens stening, brenning og ihjelslåing medførte en del uunngåelig publisitet, som om de talmudiske skriftlærde hadde valgt denne nye henrettelsesmetode (kveling) for å kunne anvende dødsstraff i hemmelighet på et tidspunkt da de ikke lenger hadde lov til å bruke denne strengeste straffen. Selv om man ubemerket kan kvele en mann i et lukket rom, kan den forutgående rettssak neppe bli holdt hemmelig. Den nødvendige sammenkalling og utspørring av vitner og organiseringen av domstolens minst 23 medlemmer[249] er også vanskelig å hemmeligholde. Det er ikke så mye selve henrettelsen (som etter lovens bestemmelser ville ha fått betegnelsen mord) som ville ha fornærmet de romerske okkupasjonsmyndighetene, som tilraningen av den romerske jurisdiksjonen. Hvis vi ser teorien i lys av vår forutsetning, blir hele teorien uten betydning. Kveling (med strupetak) ble innført fordi det var en human straffereform, men den ble faktisk aldri anvendt i praksis.[250] Det kom ikke bare av at romerne forbød den, men også av at det ble slutt på den jødiske jurisdiksjonen i forbindelse med Tempelets ødeleggelse.[251] Før kveling med strupetak ble praktisert, ble denne straffemetoden erstattet av kveling ved henging, og det igjen av mer humane straffereformer. Henging medfører 47
48 JESU DØD minst like mye publisitet som stening og brenning. Men der hvor henging faktisk ble praktisert, ble den – som vi har sett – praktisert utenfor rettsapparatet, slik at i tiden etter at jurisdiksjonen opphørte, var det aldri noen egenmektig rettspraksis. Rapportene som har betydning for Jesus, Joshua ben Perahyas disippel, og Jesus ben Satda (eller Stada), angår en periode da den øverste juridiske myndighet var intakt ved de jødiske domstolene. Hvis Simon ben Shetahs henging (av 80 kvinner) skal regnes for utenomrettslig, som angitt tidligere, må hengingen av Jesus antas å ha blitt utført på riktig måte etter rettsforhandlinger og domfellelse. At herolden gikk ut og annonserte at han hadde blitt (eller ville bli) dømt til å bli stenet, er et bevis på at herolden kjente loven, som sa at straffen var stening. Det er ikke noe underlig i beretningen som sier at han ble stenet; dét ville ha vært den normale utgangen på begivenhetene. En annen beretning som sier at han ble hengt, tyder på at stening ikke har blitt anvendt, men i stedet den raskere og mer humane hengingen.[252] Det er mulig at denne ordningen ikke var tillatt i alle rettssaker. Det er for eksempel mulig at mennesker som «stod regjeringen nær», også i slike saker ble plukket ut for mildere behandling. Det faktum at henging ifølge senere kilder har blitt innført som den lovlige henrettelsesmåte i stedet for stening, er et bevis på at slike henginger i praksis bare var kvelinger. Det var ikke korsfestelser. Når man snakket om kvelinger i sin alminnelighet, ble forestillingen raskt assosiert med henging, noe følgende viser: «For å gjennomføre en god kveling bør du skaffe deg et høyt tre».[253] Etter hvert som jurisdiksjonen som lå under de jødiske domstolene opphørte som følge av Tempelets ødeleggelse, ble stening en avleggs straff. Hadde jødene fått beholde jurisdiksjonen, er sjansene store for at stening ville ha blitt avløst av henging, en form for henrettelse som ble vanlig i løpet av noen hundreår, og i hele den siviliserte verden ble denne måten regnet for å være human og progressiv, og det er også en vanlig oppfatning, i hvert fall hvis den sammenliknes med en henrettelsesmetode som korsfestelse, som var i alminnelig bruk på den tiden og blomstret under romersk lov. Det er i forbindelse med skilsmisseloven, omtalt tidligere, at rabbi Yehuda ben Bava, i forbindelse med ektemannen som skulle korsfestes, uttalte at alle mennesker til alle tider og på alle steder er forskjellige.[254] Det han mente å si var at omstendighetene omkring et menneskes død vanskelig kan bestemmes av regler som har universell gyldighet, men avhenger i hvert tilfelle av personen, tiden og stedet der det skjer. Etter som tidene har forandret seg, og menneskene nå er annerledes, kan det være på sin plass å ta opp Jesu korsfestelse som tema enda en gang, og forsøke å kaste nytt lys over begivenheten. Dette synes å være et passende og beleilig tidspunkt. VI Det har allerede blitt nevnt[255] noe om apostelen Peters rettssak. Øverstepresten skal, da Peter ble stevnet for retten Sanhedrin, ha sagt: «Vi påla dere strengt
Page 1 and 2: 10 JESU DØD Haim Herman Cohn Av dr
Page 3 and 4: 12 JESU DØD stanse loven som forb
Page 5 and 6: 14 JESU DØD vidunderlige jødiske
Page 7 and 8: 16 JESU DØD Den er også uforeneli
Page 9 and 10: 18 JESU DØD til å anse prokurator
Page 11 and 12: 20 JESU DØD påsken. Hadde en slik
Page 13 and 14: 22 JESU DØD mange selvmotsigelser
Page 15 and 16: 24 JESU DØD myndigheter. Det finne
Page 17 and 18: 26 JESU DØD svarte ypperstepresten
Page 19 and 20: 28 JESU DØD Mange kom frem og ble
Page 21 and 22: 30 JESU DØD menneskesønnen som Da
Page 23 and 24: 32 JESU DØD begrensningene for leg
Page 25 and 26: 34 JESU DØD ren allerede ventet de
Page 27 and 28: 36 JESU DØD frem for å vitne mot
Page 29 and 30: 38 JESU DØD i den bokstavelige ove
Page 31 and 32: 40 JESU DØD ordet ‘korsfeste’
Page 33 and 34: 42 JESU DØD overherredømme, fikk
Page 35 and 36: 44 JESU DØD så ut til å være lo
Page 37: 46 JESU DØD fugler hadde begynt å
Page 41 and 42: 50 JESU DØD opptatt av de teologis
Page 43 and 44: 52 JESU DØD tjene hverken en biogr
Page 45 and 46: 54 JESU DØD [19] Matteus 27;37; Ma
Page 47 and 48: 56 JESU DØD Gospels” i: (1966) 3
Page 49 and 50: 58 JESU DØD Yorei Deah 340, 36).
Page 51 and 52: 60 JESU DØD [197] For datering av

herfra… - Senter mot antisemittisme

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?