herfra… - Senter mot antisemittisme

More documents

Recommendations

Info

domfellelse og straff. Beviset kommer gjennom det faktum, nevnt i alle evangeliene, at ordene Rex Judaeorum ble skrevet på korset[19], og at denne inskripsjonen på en forbryters kors var påbudt i henhold til romersk lov[20]. Opprøret (væpnet eller ei) iboende i påstanden om å være konge, uten å være oppnevnt eller anerkjent av keiseren, var en forbrytelse mot Lex Julia Majestatis, vedtatt av Augustus i år 8 f. Kr. Overtredelse ble straffet med døden[21]. I koloniene kunne overtredelsen behandles av prokuratorene, dvs. guvernørene, som utøvet den samme jurisdiksjon som keiseren i Rom. Av denne grunn ble prokuratoren meddelt jus gladii, retten til å idømme og fullbyrde dødsstraff[22]. I tilfeller der den anklagede var romersk borger, kunne han begjære rettssaken flyttet til Rom. Paulus var romersk borger, og han fikk sin rettssak på dette vis oversendt av prokurator Festus[23]. Prokuratoren kunne også, på eget initiativ, overføre en romersk borgers rettssak til keiseren i Rom, for eksempel i tilfeller der han fryktet oppstand dersom saken hadde blitt avholdt lokalt[24]. Imidlertid ser det ut til at prokuratoren ikke kunne nekte rettsbehandling. Han måtte enten selv stille den anklagede for retten, eller (dersom det gjaldt en romersk borger) videresende saken til Rom. Han hadde heller ikke anledning til å benåde eller å utsette rettssaker. Å benytte seg av benådningsretten – som var forbeholdt keiseren – ville ha vært en forbrytelse mot Lex Julia, likestilt med et forrædersk maktovergrep[25]. Videre hadde han ingen rett til å delegere sin makt eller JESU DØD funksjon til noen annen, inkludert det lokale rettsapparatet, jus gladii var en strengt personlig rettighet, begrenset til prokuratoren selv, og enhver delegering av denne rettighet var også straffbar som forræderi[26]. I henhold til loven kunne ikke Pilatus ha nektet å tiltale Jesus, heller ikke kunne han ha latt ham bli stilt for en jødisk domstol for en overtredelse under romersk lov og han kunne heller ikke ha benådet ham (eller noen annen). Det kan, selvfølgelig, være at han handlet mot loven. Og det er meget sannsynlig, sett i lys av det faktum at han, i år 36, ble tilbakekalt til Rom på grunn av gjentatte tilfeller av maktovertramp. Sannsynligheten for ulovlighet peker imidlertid i motsatt retning. Alle bevis i vår besittelse viser at Pilatus var hissig, ondskapsfull, nådeløs og despotisk, og at han var ansvarlig for «utallige grusomheter og tallrike henrettelser uten rettssak».[27] Et slikt bilde er neppe forenelig med bildet av en tilbakeholden dommer, som må overtales og bønnfalles til ikke å slippe en forbryter fri, men til i stedet å tiltale og dømme ham. Trofast mot sin natur, ville Pilatus heller ha beordret Jesus hengt uten for mye oppstyr, og dét uten å bry seg med en rettshøring og tilståelse, enn å bry seg med å redde ham. Rollen evangeliene tildeler jødene[28] under rettssaken ledet av Pilatus, er den å skulle lokke prokuratoren til å la Jesus bli korsfestet. Prokuratoren selv – i sin overbevisning om Jesu uskyld – tilkjennegav gjentatte ganger sin motvilje mot å dømme ham. En moderne jurist går så langt som 17
18 JESU DØD til å anse prokuratorens uttrykte motvilje som en frifinnelse av Jesus. Følgelig er hans korsfestelse et utenomjuridisk, eller et kvasijustismord, som (det kan virke som) både Pilatus og jødene tok del i.[29] Det hevdes, derimot, at enhver deltakelse av jødene i rettssaken ledet av Pilatus er rettsmessig utenkelig. Det er dessuten logisk og psykologisk usannsynlig. Evangelienes fortellinger kan logisk forklares kun av tendensen de har til å flytte skylden fra den romerske prokuratoren, der den hørte hjemme, til jødene.[10] Ta historien i Johannes, der Pilatus skal ha spurt jødene hvorfor de ikke ville rettsforfølge Jesus selv. [11] Det er helt ufattelig at prokuratoren som var personlig ansvarlig for den juridiske administrasjonen, skulle henvende seg til den lokale befolkningen med spørsmål om hva som var hans egen jurisdiksjon og hva som var de lokale domstolenes. Hovedrollen til prokuratoren var å forhindre lokale domstoler i å overskride det rettsområde de var blitt tildelt gjennom romersk bevilling eller samtykke. Det er ikke mindre ufattelig at han skulle ha akseptert deres svar, vox populi, som en autoritativ og avgjørende forståelse av loven, dessuten et feil og unøyaktig svar også. Eller, ta evangeliet der Pilatus, ifølge fortellingen, spurte jødene om hva han skulle gjøre med Jesus, og de ropte «korsfest ham, korsfest ham!»[30] Det er ofte blitt bemerket at det ikke rimer at den mektige (for ikke å si hensynsløse) prokuratoren, omgitt av sine soldater og offiserer, skulle spørre befolkningen om råd for hvordan håndtere en kriminell som var tiltalt og fremstilt for ham, eller – at han, mens han avholder rettssak på vegne av, og i stedet for, keiseren, skulle ta hensyn til oppstyltede og folkelige krav.[31] Hadde han virkelig funnet at Jesus var uskyldig, ville han også ha funnet måter og metoder for å avstå fra domsavsigelse og henrettelse. Han ville dessuten sørget for å tildele straff, eller foreta forebyggende tiltak, overfor de tilstedeværende som forstyrret freden og forvrengte rettens fremgangsmåte. I forhold til oppbygging, virker de evangeliske fortellingene uforenelige med hverandre når det gjelder den jødiske massens innstilling til Jesus. Vi leser at da Jesus kom til Jerusalem, ble han entusiastisk hilst velkommen av folket: «Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien;» og «hele byen var på bena».[32] «Ypperstepresten og de skriftlærde» som ønsket å kvitte seg med Jesus «fryktet folket»,[33] og da de så at «verden gikk etter ham»,[34] fryktet de «opptøyer blant folket»[35] dersom de skadet ham. Hvorfor skulle folket – de «veldige folkemengdene» – forandre seg over natten fra det ene ekstreme til det andre? Hva skjedde som kunne forvandle hans beundrere og tilbedere til hans mordere og uforsonlige fiender? Ingen forklaring i det hele tatt blir gitt i evangeliene. Det er ganske riktig, som andre tilgjengelige kilder indikerer, at «øversteprestene» og eliten ikke var enige med befolkningen. Det er meget sannsynlig at mens «øversteprestene» ville være svært glade for å bli kvitt Jesus, var massene tiltrukket av ham og elsket ham. Dette gjorde de
Page 1 and 2: 10 JESU DØD Haim Herman Cohn Av dr
Page 3 and 4: 12 JESU DØD stanse loven som forb
Page 5 and 6: 14 JESU DØD vidunderlige jødiske
Page 7: 16 JESU DØD Den er også uforeneli
Page 11 and 12: 20 JESU DØD påsken. Hadde en slik
Page 13 and 14: 22 JESU DØD mange selvmotsigelser
Page 15 and 16: 24 JESU DØD myndigheter. Det finne
Page 17 and 18: 26 JESU DØD svarte ypperstepresten
Page 19 and 20: 28 JESU DØD Mange kom frem og ble
Page 21 and 22: 30 JESU DØD menneskesønnen som Da
Page 23 and 24: 32 JESU DØD begrensningene for leg
Page 25 and 26: 34 JESU DØD ren allerede ventet de
Page 27 and 28: 36 JESU DØD frem for å vitne mot
Page 29 and 30: 38 JESU DØD i den bokstavelige ove
Page 31 and 32: 40 JESU DØD ordet ‘korsfeste’
Page 33 and 34: 42 JESU DØD overherredømme, fikk
Page 35 and 36: 44 JESU DØD så ut til å være lo
Page 37 and 38: 46 JESU DØD fugler hadde begynt å
Page 39 and 40: 48 JESU DØD minst like mye publisi
Page 41 and 42: 50 JESU DØD opptatt av de teologis
Page 43 and 44: 52 JESU DØD tjene hverken en biogr
Page 45 and 46: 54 JESU DØD [19] Matteus 27;37; Ma
Page 47 and 48: 56 JESU DØD Gospels” i: (1966) 3
Page 49 and 50: 58 JESU DØD Yorei Deah 340, 36).
Page 51 and 52: 60 JESU DØD [197] For datering av

herfra… - Senter mot antisemittisme

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?