herfra… - Senter mot antisemittisme

på talmudisk bevis til støtte for den ene
eller den andre teorien omkring hva som
skjedde under og før Jesus Kristi rettssak,
irrelevant.
Som vi sa i begynnelsen, er det eneste
materialet vi har til å lede oss, evangeliene.
På bakgrunn av vår analyse, kan det nå trygt
fastslås at det ikke finnes noen autentisk
og pålitelig talmudisk tradisjon som er
uforenelig eller i uoverensstemmelse med
teorien vi har fremlagt. Fra et talmudisk
ståsted, ses saken på som «tilbakekall av
aksept» (res integra), og for å avgjøre den
gis vi kun talmudisk lovgivning, som vi
må ta slik vi finner den. Det eneste som
gjenstår å tilføye er, at dersom Jesus
faktisk ble stilt for retten og dømt
for å forlede til avgudsdyrkelse, ville
forfatterne av evangeliene hatt denne
informasjonen, og ville ikke erstattet
den med en blasfemianklage; en
anklage ingen Jesus noen gang ble
stilt overfor i en jødisk rett.
V
Et spørsmål som reiser seg i forbindelse
med rapporten etter rettssaken mot
Jesus Ben Satda (hvem han enn var),
ser fremdeles ut til å være uløst: På
hvilken måte ble henrettelsen utført da
han fikk dødsdommen? Ble han stenet
i overensstemmelse med loven, eller ble
han hengt? Eller ble han stenet først, og
så hengt etter at døden hadde inntruffet?
Og hvis han ble hengt levende, ble han
korsfestet eller ble døden forårsaket av
kveling? Spørsmålet har interesse ikke
bare i forbindelse med forbrytelse og
straffeutmåling. Det har nemlig blitt
hevdet at korsfestelse var en tradisjonell
JESU DØD
jødisk måte å henrette folk på, selv om det
ikke var i henhold til loven, men at det i
hvert fall var jødisk praksis på den tiden.
[178]
Det faktum at Jesus døde etter å ha blitt
korsfestet, ville ikke ha gitt noe bevis på at
han ble dømt av romerne ifølge romersk
rettspraksis, eller henrettet av romerne
ifølge romersk rettspraksis. Det ville tvert
imot vise at han ble dømt av jødene og
henrettet i overensstemmelse med vanlig
og generell jødisk praksis. Selv om denne
oppfatningen nå har blitt tilbakevist på
en overbevisende måte,[179] gjenstår det
å få svar på spørsmålet vårt, som kanskje
kan kaste lys over problemet som har med
straffeutmåling å gjøre. Det har hittil ikke
fått den oppmerksomhet det fortjener.
Mye av kritikken og forvirringen som har
oppstått, kommer av feilaktig språkbruk.
Det hebraiske ordet for kors er tslav og
for verbet å korsfeste tsalov. Det samme
ordet (rot: tslv) betyr på arameisk “å
henge” eller “henging”. Overalt hvor det
hebraiske ordet ‘å henge’ forekommer i
Bibelen, blir det oversatt med tsalov i den
gamle, autoriserte arameiske teksten.[180]
Men det hebraiske ordet tsalov er ikke
nødvendigvis avledet av den arameiske
roten.
Det er avledet av den arameiske rot
shlv,[181] som forekommer flere ganger i
betydningen å feste eller hekte to planker
til hverandre.[182] På den annen side
kan det arameiske ordet tslv ha noen
forløpere i det assyriske ordet dlv, som
betyr “å forårsake smerte eller påføre
andre noe vondt”.[183] Derfor kan man
ikke dra noen sikker konklusjon fra den
tilsynelatende likhet mellom det hebraiske
39