EDEL HONNING - trenerforeningen.net

Foto: DIGITALSPORT 

STERK OG 

KLAR 

Side 20-21 

UTVIKLING I 

RBK Side 17 

MÅ BLI MER 

PROFF 

Side 10-11 

Nr. 5 desember 2006 20. årgang 

EDEL HONNING 

Side 14-15 

Medlem av 

Offisielt organ for

Organ for Norsk Fotball-Trenerforening 

20. årgang 

Styret i NFT: 

Leder Steinar Høgtun, Blåbærsvingen 16, 9060 Lyngseidet. 

Tlf. priv.: 77 71 38 09 Tlf. arb.: 77 70 13 97 Faks: 77 70 13 81 

Mobil: 908 34 114 e-post: steinar.hogtun@lyngen.kommune.no 

Nestleder Karl Johan Haavaag, Brekkene 3C, 5516 Haugesund 


Mobil: 906 12 942 e-post: kjhaavaa@frisurf.no 

Tiltaksleder Rolf Teigen, Christoffer Hellumsvei 19, 0951 Oslo 


Mobil: 936 34 700 e-post: makrellenr@hotmail.com 

Styremedlem Frode Thomassen, Alstadenga 13, 8071 Bodø 


Mobil: 917 52 973 e-post: frode.thomassen@hibo.no 

Styremedlem Hege Riise, Hammarstoppen 17, 2008 Fjerdingby 

Tlf. priv.: 63 83 74 27 Mobil: 986 99 807 

e-post: riisehege@hotmail.com 

1. varamedlem Dag Opjordsmoen, Lunders vei 17, 2830 Raufoss 

Tlf. arb.: 61 19 87 00 Faks: 61 19 87 01 Mobil: 970 77 069 

e-post: adm@raufossfotball.no 

2. varamedlem Tore Grønning, Væretrøa 80, 7054 Ranheim 

Mobil: 938 58 224 e-post: tore@ranheimfotball.no 

NFT administrasjon 

Norsk Fotball-Trenerforening (NFT), adm. leder Teddy Moen 

Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S. 

Tlf.: 38 08 78 58 Faks: 38 08 78 58 Mobil: 918 85 123 

org.nr.: 971 267 895 

e-post: tedmoen@online.no web: www.trenerforeningen.no 

Juridisk konsulent 

Advokatfirmaet Hjort DA. 

Kontaktperson: Frode Elgesem, partner 

Besøksadresse: Akersgata 2, 0105 Oslo 

Postadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo 

Tlf.: 22 47 18 00 Faks: 22 47 18 18 

Mobil: 416 96 089 e-post: frode.elgesem@hjort.no 

Fotballtreneren 

Redaktør Ivar Thoresen 

Thorsheimjordet 1, 2560 Alvdal 


Mobil: 907 40 551 e-post: ivar@dmtalvdal.no 

Redaksjonsutvalg: 

Dag Riisnæs, Korallsoppveien 4B, 1476 Rasta 

Tlf. arb.: 21 02 93 22 Faks: 21 02 93 01 

Mobil: 951 83 158 e-post: dag.riisnaes@fotball.no 

Kjetil Elvebakken, Skogveien 32A, 1440 Drøbak 

Tlf. priv.: 64 93 39 62 Tlf. arb.: 64 94 11 24 

Mobil: 957 85 245 e-post: k-elveb@online.no 

Otto Ulseth, Torvmarkvegen 26, 7540 Klæbu 

Mobil: 920 94 888 Tlf. arb.: 07200 

e-post: otto.ulseth@totalconsult.no 

Teddy Moen, Bosmyrveien 7, 4621 Kristiansand S. 


Mobil: 918 85 123 e-post: tedmoen@online.no 

www.trenerforeningen.no 

Ansvarlig redaktør Ivar Thoresen 

Thorsheimjordet 1, 2560 Alvdal 


Mobil: 907 40 551 e-post: ivar@dmtalvdal.no 

Nettredaktør Jan Otto Solberg 

Tøssedalen 9A, 5300 Kleppestø 


Mobil: 938 58 224 e-post: jan.otto.solberg@fotball.no 

Webmedarbeider Teddy Moen 

Bosmyrveien 7, 4621 Kristiansand S. 


Mobil: 918 85 123 e-post: tedmoen@online.no 

Produksjon og trykk Fotballtreneren 

Layout og trykk: 

DMT Kommunikasjon Alvdal as, 

Postboks 25, 2561 Alvdal. Tlf.: 62 48 97 08 Faks: 62 48 97 07 

e-post: ivar@dmtalvdal.no www.dmtalvdal.no 

Opplag: 3.000 

INNHOLD 

RBK-modellen 

Keeperen i fellesøkta 

Utnytt angrepene 

Eggen i manesjen 

Årets trenere 

Trenere må gå: 

«Utviklingen er 

skremmende» 

Favoritt 

øvelsen 

SIDE 

17-22 

5 

Forsøpling 

av idretten 

8 38 

SteinarHøgtun 

LEDER NFT 

32 

Å lage mål: 

Et vitenskapelig 

Et blikk på 

argument i 

spillestil- 

språkets 

debatten 

betydning 

SIDE 

Neste utgave av Fotballtreneren 

24-25 

kommer ca. 15. februar. 

Materiellfrist: 1. februar. 

For tips, idéer og tilbakemeldinger, 

send en e-post 

til ivar@dmtalvdal.no 

www.trenerforeningen.no 

FOTBALLtreneren • nr. 5 • 2006 3

Trenerturen, Liverpool 2007: 

The Everton Way 

– blant Englands 

beste på talentutvikling 

KLAR: Tosh Farrell ønsker Teddy Moen 

og norske trenere velkommen til Goodison 

Park i februar. 

Tradisjonen tro tilbyr NFT i samarbeid 

med reisepartner Indre Østfold Reisebyrå 

TRENERTUR for medlemmer til 

England i februar. Trenerturen arrangeres 

fra torsdag 8. februar til og med 

søndag 11. februar 2007. Denne gang 

skal vi få anledning til å gå i dybden på 

det ambisiøse spillerutviklingsprogrammet 

som Premier League klubben Everton 

har utviklet. Et program som 

gjennom mange år har gitt gode resultater. 

Reiseopplegget er presentert i en egen annonse 

et annet sted i Fotballtreneren, og 

NFT er i gang med å utarbeide detaljene 

det faglige opplegget for turen sammen 

med Tosh Farrell i staben på klubbens 

akademi. 

– Vi i Everton ønsker norske trenere velkommen 

til Liverpool og vår klubb. 

Gjennom fire dager skal vi sørge for at 

nysgjerrige trenere fra norsk fotball skal 

få full oversikt over hvordan vi utvikler 

talenter til engelsk toppfotball. Vi har 

ingen hemmeligheter, og vi deler gjerne 

av vår kompetanse og erfaring. 

For de mange som fikk oppleve Tosh Farrell 

under høstens Cupfinaleseminar, vil 

det garantert bli en spennende ”gjenvisitt” 

til Everton i februar. Å se Tosh på treningsfeltet 

var en stor opplevelse! Mange 

norske trenere kan garantert lære noe av 

hans ”passion” og engasjement overfor 

unge spillere. 

Lørdag 10.desember møter Everton 

Blackburn Rovers og Morten Gamst Pedersen 

til kamp på Goodison Park, med 

turdeltakerne på tribunen. Under oppholdet 

i Liverpool vil deltakerne også få 

anledning til å se en rekke aldersbestemte 

kamper hvor Everton-akademiet er involvert. 

NFT har valgt å innføre et tak på 40 deltakere 

totalt på vinterens trenertur. Vi tror 

det blir stor interesse for turen til Liverpool, 

så nøl ikke med å melde deg på. Vi 

ber derfor interessenter om å ta kontakt 

med NFT-administrasjonen for ytterligere 

informasjon og påmelding til turen. 

Se egen annonse i Fotballtreneren for ytterligere 

informasjon om turopplegget. 

”Vi må våkne opp” sa Per Ravn Omdal på en UEFA-kongress 

våren 2006. Han siktet til de rasistiske holdningene 

som i økende grad kommer til uttrykk på flere fotballarenaer 

rundt om i Europa. 

EN oppsummering av fotballsesongen 2006 viser at 

problemet med rasistiske bemerkninger, hets og 

vold dessverre ikke er bedret. Den er tvert i mot 

blitt tydeligere, både nasjonalt og internasjonalt. 

SOMMERENS fotball-VM ble avsluttet med finalekampen 

Italia – Frankrike. Den ble trist. Ikke på 

grunn av manglende kvalitet på spillet, men på 

grunn av hets - og voldsepisoden mellom Zidane 

og Materazzi. En ekkel følelse av at manglende respekt, 

vold og rasistiske holdninger ikke bare har 

gjort inntog på tribunene, men også på banen. 

I NORGE og andre steder er det vanskelig å høre 

hva spillere sier til hverandre, men enkelte ganger 

blir slike bemerkninger fanget opp. Erfaringene i 

høst viser heldigvis at vi har et pressekorps som setter 

rasistiske bemerkninger og juks på dagsorden og 

ansvarliggjør de involverte. 

PÅ TV ser vi at noen demonstrerer uærlighet og 

simpelhet tydelig. Vi ser scoringer med hånden, filming, 

albuebruk og taklinger som har til hensikt å 

skade. Etter min mening bør sanksjoner og straffeutmåling 

fra Norges Fotballforbund bli enda tydeligere 

og konsekvente. 

MAJORITETEN elsker fortsatt fotballen slik den skal 

spilles og de fleste kampene er underholdende og 

fairspilt. En liten andel supportere, spillere og andre 

må ikke få anledning til å sette fotballsporten i 

vanry. 

JEG håper og tror at mesteparten av rasistiske bemerkninger 

som dukker opp i de ulike klubbmiljøer, 

er mer gjenstand for ubetenksomhet enn 

forankret i en grunnleggende ideologi. 

OPPMERKSOMHET om respekt og toleranse er 

derfor meget viktig. I denne sammenheng har 

Norges Fotballforbund formulert verdigrunnlaget i 

”Handlingsplan 2004-2007 på en fin måte: ”Vår 

Noen forsøpler 

vår idrett… 

idrett skal være åpen og inkluderende”, som utdypes 

med ”ingen skal stenges ute, uansett sosial 

eller kulturell bakgrunn, kjønn, nivå, alder, funksjonshemming, 

seksuell orientering eller av andre 

grunner.” Dette følges opp av kretsene, riktig nok 

med varierende tydelighet. 

ANSVARET for oppfølgingen hviler imidlertid først 

og fremst på klubbene, hvor ledere, trenere og 

dommere er sentrale aktører. Det er på klubbnivå 

man møter voksne, barn og ungdom som utøver 

idretten eller som ønsker å være en del av miljøet. 

Som trenere er vi en meget innflytelsesrik gruppe 

som kan påvirke folks holdninger. Vi har derfor et 

meget klart ansvar for fastsetting av ”takhøyde” 

og verdinormer i en gruppe. La oss være krystallklar 

og ikke la ubetenksomme bemerkninger passere 

i noen sammenheng. Vi har ikke råd til at en 

håndfull personer skal spre fordommer og intoleranse. 

SteinarHøgtun 

LEDER NFT 


6 

Når åtte av 14 Tippeligatrenere forsvinner ut av jobbene sine i løpet av en sesong er det et sterkt signal om at norsk toppfotball 

er på vei inn i ei ny tid. Og det er ikke noe sunnhetstegn – verken for klubbene eller for de som har valgt treneryrket som 

levevei. 

Treneren ofres når penga rår... 

INN OG UT: 

Knut Tørum (t.v.) 

avanserte fra assistenttrener 

til 

hovedtrener i 

Rosenborg da 

Per Mathias 

Høgmo forsvant 

ut. Et av mange 

trenerskifter i 

Tippeligaen i 

2006. 

Foto:DIGITAL- 

SPORT 

DEN milliarden TV2 betalte for TV-rettighetene til 

norsk fotball gir seg mange slags utslag. Ikke alle av 

dem er like hyggelige for fotballfamilien totalt sett. 

BLANT annet er det blitt fryktelig dyrt å være fattig. 

Mer konkret: Det gir så mange ekstra kroner i kassa 

om man er ett av de 14 lagene som får spille i Tippeligaen 

at det er tilnærmet virksomhetskritisk å 

rykke ned. 

Og så lenge to av 14 lag forsvinner direkte og ett til 

må gjennom to kampers kvalifisering for fortsatt 

rett til toppspill, sier det seg selv at hver eneste 

match fort blir en kamp for tilværelsen. Ikke minst i 

år hvor det var så jevnt at over halvparten av klubbene 

var nedrykkstruet gjennom det meste av 

sommeren. 

Når pengene rår så til de grader og nedrykksprosenten 

er så høy, blir resultatkravene på kort sikt 

formidable. 

Nedrykk betyr at de fleste TV-inntektene forsvinner, 

ganske mange tilskuere blir borte og klubbene 

vil fort slite med å opprettholde samme 

aktivitetsnivå som før. Og ikke minst: Med lavere 

inntekter blir det mindre å lønne spillere for. De 

beste må selges eller forsvinner til grønnere gress på 

andre sida av gjerdet. 

Veien tilbake blir deretter – lang og vanskeligere. 

I DET perspektivet går det an å si at det er lettere å 

beholde plassen i Tippeligaen enn å rykke opp 

igjen. Det er kanskje noe av årsaken til desperasjonen 

som førte til at over halvparten av trenerne i 

øverste divisjon ikke lenger har ansvaret for den 

klubben de ledet for ett år siden. 

For yrkesgruppa fotballtrenere er tallet alarmerende, 

selv om logikken er innlysende. 

Ingen bytter ut ei hel spillergruppe som ikke leverer. 

Treneren(e) er enklest å angripe når det går 

smått med poengfangsten. 

Tom Nordlie er et bra eksempel på hvordan topptrenerjobben 

er blitt. Han har gått fra helt til syndebukk 

og tilbake til helt i løpet av et år. På denne tida 

i fjor ble han kåret til Årets Trener av kollegene i 

Trenerforeningen, etter å ha ført Start til et seriesølv 

som like gjerne kunne vært gull. Midt på sommeren 

i år sendte Start samme Nordlie på dør, etter en 

heller begredelig vårsesong. I høst ble Nordlie i stedet 

frelser i Stavanger, etter å ha berget Viking fra 

nedrykk i tolvte time. Neste sesong er han sjef for 

Lillestrøm på Åråsen. 

SÅ GÅR det selvsagt an å si at dette må godt gasjerte 

topptrenere i underholdningsbransjen fotball regne 

med. Sånn er dette livet, og for samtlige er dette en 

selvvalgt øvelse – en jobb de går inn i med åpne 

øyne. 

I en del sammenhenger blir det likevel besynderlig 

at det stilles så lite kritiske spørsmål rundt de 

som ansetter og sier opp trenere nærmest etter 

innfallsmetoden. 

Norsk fotball har mange klubbledere som er flinke 

til å spare spillerne for kritikk, nagle trenerne og 

samtidig framstå uten evne til en selvkritisk vurdering 

av egne valg og avgjørelser. Innimellom er det 

på grensen til patetisk å høre ledere forklare hvorfor 

de måtte kaste ut en trener de bare noen måneder 

tidligere i alle kanaler har hyllet som framtidas valg. 

Men det er kanskje slik det blir når penga rår… 

OG da har vi ikke sagt noe om de langsiktige konsekvensene, 

om hvor bra eller dårlig det er for norsk 

spillerutvikling at etablerte og ganske billige utlendinger 

kjøpes 

inn og reduserermulighetene 

for 

egenutviklede 

unge spillere 

til å nå Alaget. 

Nettopp 

fordi resultatene 

på kort 

sikt betyr mye 

mer enn langsiktigutvik- 

ling. 

SAMARBEIDSPARTNERE: 

IvarThoresen 

REDAKTØR 

FOTBALLtreneren • nr. 5 • 2006

Åtte av 14 Tippeligatrenere ut av jobbene i løpet av 2006 

8 

Treneravgangene 

Disse Tippeligatrenerne forsvant 

av ulike årsaker fra jobbene sine i 

løpet av 2006: 

TOM 

NORDLIE 

Start 

IVAR 

MORTEN 

NORMARK 

Tromsø 

KJETIL 

REKDAL 

Vålerenga 

TOM 

PRAHL 

Viking 

PER- 

MATHIAS 

HØGMO 

Rosenborg 

FRODE 

GRODÅS 

HamKam 

ARILD 

STAVRUM 

Molde 

UWE 

RÖSLER 

Lillestrøm 

«Utviklingen er 

skremmende» 

Åtte av 14 Tippeligatrenere forsvant av litt ulike årsaker fra jobbene 

sine under eller umiddelbart etter årets sesong. – Utviklingen er 

skremmende, sier administrativ leder Teddy Moen i Norsk Fotball- 

Trenerforening. 

Av IVAR THORESEN ________ 

FOTBALLtreneren 

– Det mest bekymringsfulle er at i nær 

sagt alle saker hvor klubbene har kvittet 

seg med treneren sin de siste årene, har 

klubben manglet rettslig grunnlag for 

oppsigelse og de ville tapt en arbeidsrettssak 

for domstolene, fortsetter 

Moen. 

– Det er en utbredt misforståelse at 

sviktende sportslige resultater er tilstrekkelig 

grunn til å si opp en trener. 

Normalt er det ikke oppsigelsesgrunn 

at klubben ikke oppnår de resultater 

man ønsket seg da sesongen startet. 

Kortsiktig 

Moen påpeker at årsakene til manglende 

sportslig suksess som regel er sammensatte; 

I tillegg til treneren er både klubbeier, 

styret, administrasjonen og spillere 

avgjørende for både oppturer og nedturer. 

Derfor fremstår ofte beslutningen 

om å kvitte seg med treneren som en 

kortsiktig og stereotyp ”quick fix” på et 

problem som kan ha langt dypere årsaker. 

– Dette understreker en svak profesjonalitet 

i norske fotballklubber på alle 

nivåer, sier Teddy Moen. 

– Hovedproblemet er ikke manglende 

rettsvern på papiret, men at klubbene 

fortsatt styres ut fra en kortsiktig adhoc-tenking. 

Dette er etter vår oppfatning 

et styresett som ikke bare setter til 

side trenernes klare rettigheter, men 

også skader klubbenes muligheter for å 

lykkes. Ikke bare tapper det klubbene for 

penger, men det skaper fryktkulturer i 

klubbene som svekker mulighetene for 

fremgang. 

Sterkere rettigheter 

– Samtidig opplever vi at rettighetene til 

trenerne er blitt styrket. Gjennom det 

arbeidet som er gjort de siste årene i forbindelse 

med oppsigelse av trenere 

mener vi at det er gitt klare budskap om 

at klubbene opptrer ulovlig. Klubbene 

har fått klar beskjed om at trenere er ansatte 

som beskyttes av loven på lik linje 

med andre arbeidstakere. 

Trenernes posisjon er også styrket ved at 

de aller fleste sluttavtalene som inngås i 

forbindelse med tvist om oppsigelse, i 

dag ligger på et betraktelig høyere nivå 

enn tidligere. 

Trenerforeningen 

Moen mener flere forhold har bidratt til 

denne utviklingen. For det første har avtalene 

i mange tilfeller blitt bedre; i dag 

er det flere som har gode avtaler om 

etterlønn. For det andre er klubbene 

tross alt blitt mer profesjonelle i håndteringen 

av konfliktene. For det tredje 

har Trenerforeningen og deres advokater 

gått aktivt inn i sakene. Klubbene fått 

erfare at det får klare økonomiske konsekvenser 

å sparke treneren uten saklig 

grunn. 

Suksess er langsiktighet 

– Hyppige trenerutskiftinger er et sykdomstegn 

for bransjen. Arbeidspresset 

på topptrenerne er stort og de lever 

DÅRLIG BE- 

HANDLET: Trenerforeningen 

er bekymret 

etter at åtte av 

14 Tippeligatrenere 

har forsvunnet 

fra sine 

jobber i løpet av 

sesongen. – Vi 

vil styrke vernet 

for våre medlemmer, 

sier administrativ 

leder 

i NFT, Teddy 

Moen. 

Foto: IVAR 

THORESEN 

under et enormt press fra klubben, supportere 

og media. En viktig forutsetning 

for at dette presset føles så sterkt, er 

klubbenes kortsiktige strategier, sier 

Teddy Moen og understreker: 

– All historie forteller oss at suksesshistoriene 

er knyttet til langsiktighet 

og kontinuitet. 

I et slikt perspektiv mener Moen og NFT 

at det er underlig å se hvordan klubbene 

og deres eiere behandler de ansatte, særlig 

trenere. I stedet for å være klare på 

langsiktighet, gir klubben etter for kortsiktige 

krav om endring. 

Som fotballpresident Sondre Kåfjord og 

flere med ham har sagt: ”Ved å skifte ledelse 

så ofte som fotballklubbene gjør, 

er det helt sikkert at de ikke oppnår det 

de ønsker”. 

– Dette skal vi i NFT jobbe hardt for å 

gjøre noe med. Vi vil styrke vernet for 

våre medlemmer og gjennom det bidra 

til en positiv utvikling av norsk fotball, 

sier Teddy Moen. 


INTERPRESS NORGE 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

INTERPRESS INTERPRESS NORGE NORGE 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

INTERPRESS INTERPRESS NORGE NORGE

Fotballtrenerne i Norge har også blitt profesjonelle, ikke bare i Tippeligaen, men helt ned i 2. divisjon. Det har ikke bare vært en 

nødvendig, men en ønsket situasjon, ikke minst fra trenernes synspunkt. Profesjonaliseringen gjør det mulig for trenerne fullt og 

helt å konsentrere seg om det de skal; fotballtreneryrket. Det gjør det mulig å fordype seg, spesialisere seg og bli dyktigere på det 

man skal og bør kunne. Utviklingen og økonomisk vekst har muliggjort at større midler blir stilt til trenernes disposisjon, såvel i 

form av hjelpearbeidere som til forberedelser, medisinsk materiell og nyttiggjøring av klubbens øvrige ressurser. 

En fotballtrener i Norge har i dag en helt annen arbeidssituasjon og forutsetninger enn tilfellet var for 10 år siden. 

Fotballtrenere og le 

Av TERJE LIVERØD ________ 

INNLEGG FOTBALLtreneren 

En trener går inn i en jobb stort sett med 

det for øye å oppnå best mulig resultater 

ut fra de forutsetninger han har til rådighet, 

og med en begrenset tidshorisont. 

Samtidig som han ønsker alt vel 

for klubben - arbeidsgiveren sin, ønsker 

han også, og kanskje innerst inne aller 

helst, å oppnå best mulig resultater for å 

styrke sin egen posisjon for å kunne få 

en bedre jobb i en større klubb med et 

større økonomisk utbytte neste gang 

han skal ut på arbeidsmarkedet. Det er 

ikke noe galt i det, tvert i mot. I en profesjonell 

verden er det hva som trengs; 

ambisiøse trenere, på lik linje med ambisiøse 

spillere og ledere. Det er måten 

man er profesjonell på og måten man 

håndterer dette på som er avgjørende. 

PÅ SAMME MÅTE som en trener kan bli 

avsatt, hender det derfor også at han selv 

velger å gå. Ikke bare fordi han føler han 

ikke lenger kan tilføre laget og klubben 

noe, men også fordi han får tilbud om 

en bedre jobb. Vi har hatt eksempler på 

det også i Norge de senere årene. Og det 

er like forståelig som det er at en trener 

blir sparket. 

I en slik verden må treneren innfinne seg 

med og forstå at han egentlig ikke representerer 

klubben hva gjelder de langsiktige 

strategier, ei heller hva gjelder 

personalpolitikken og det som en klubb 

behandler på styrenivå. Han er en profesjonelt 

ansatt medarbeider som er ansatt 

for å forvalte de av klubbens 

ressurser han har ansvaret for på en 

mest mulig profesjonell og optimal måte 

innenfor en gitt tidsramme. 

DET BLIR derfor litt patetisk når trenerne 

på den ene siden ønsker seg tilbake 

til 70-årene da de var klubbens 

keiser, det totale sportslige overhodet og 

kanskje den eneste heltidsansatte i hele 

klubben. Det blir litt galt dersom de ønsker 

å ha totalansvar for klubbens personalpolitikk 

på det sportslige området, 

og samtidig er kritiske overfor en sportslig 

leder eller et styre som sparker dem. 

Dersom de for eksempel selv ønsker å ta 

hånd om alle spillerkjøp, så betyr det 

også at de tar hånd om alle spillersalg, 

dvs. det å si opp, bytte eller sparke spillere. 

Liksom treneren kan ha en oppfatning 

av en spiller og hans mangelfulle 

10 

evner og viljer til å oppfylle kravene til 

jobben sin, så er det også ledere i en 

klubb som kan ha den samme oppfatning 

av den jobben treneren gjør. 

Det kan til tider virke som om norske 

trenere ønsker en situasjon hvor de 

skal ha stadig flere ressurser til disposisjon, 

bedre økonomiske rammebetingelser, 

det totale ansvar, den fulle 

kontroll over ansettelser og avskjedigelser, 

men samtidig selv være beskyttet. 

DET AT fotballtrenerne har kunnet bli 

mer profesjonelle betyr samtidig at det 

er flere og større ressurser til disposjon i 

klubbene. Dette er ressurser som ikke 

bare skal skaffes, men forvaltes. Og til 

det, som i enhver bedrift, behøves det en 

profesjonell ledelse, flere og dyktigere 

personer. Samtidig som kravene fra fotballtrenerne 

på det økonomiske området 

øker, må de derfor samtidig tåle at 

kravene og rammebetingelsene deres 

også gjør det. 

EN TRENER skal konsentrere seg om 

jobben sin, og intet eller minst mulig, 

annet. Hans oppgave består i å lede og 

motivere det mannskapet han har til 

disposisjon på trening og i kamp, og ikke 

bare spillerne, men hele teamet sitt fra 

materialforvalter til lege. Utover det består 

jobben i å håndtere media, som på 

godt og vondt har blitt en viktig del av 

den daglige jobben. Stort flere oppgaver 

enn dette skal ikke treneren ha. Jo mer 

de har å gjøre, desto større er muligheten 

for at de utfører den jobben de 

egentlig skal dårligere. 

Et ferskt eksempel på det er RBK og 

Høgmo. Det var ingen tilfeldighet at 

resultatene under Høgmo ble dårligere 

enn under Per Joar Hansen, og igjen ble 

bedre da assistenten tok over. 

Høgmo tok på seg en rekke oppgaver 

utenfor treningsfeltet, beskjeftiget seg 

med lønnspolitikken klubben skulle føre 

overfor spillerne og reiste til England for 

å snakke med Steffen Iversen. Gjør du 

det som trener faller intensiteten på treningen, 

og gjør den det så faller den også 

i den kampen som skal spilles på søndag. 

Så enkel er fotball. I store klubber 

er en trener stort sett aldri fraværende 

fra treningen, kanskje med unntak av en 

restitusjonstrening dagen etter kamp. 

De ser stort sett heller aldri på spillere 

som kan være aktuelle for klubben å 

kjøpe. I Schalke 04 har treneren vært 

med meg en eneste gang gjenom fem år, 

det var til Buenos Aires etter nest siste 

kamp i mai hvor vi reiste fra Frankfurt 

direkte etter en kamp lørdag ettermiddag, 

ankom søndag, så kampen søndag 

ettermiddag og satte oss på et fly samme 

kveld for å rekke trening dagen etter. 

OG MENS vi er inne på RBK: Samtidig 

som de har vært et forbilde på mange 

områder i kraft av det sportslige Nils 

Arne Eggen skapte med klubben, så kan 

det også være uheldig å bruke dem som 

eksempel på andre områder. RBKs suksess 

i Norge 90-årene var en direkte konsekvens 

av Nils Arne, som var født og 

oppvokst i klubben, tenkte klubb fremfor 

seg selv og sikkert drømte om RBK, 

motstandere og spillere om natten. 

Dette er ikke et typisk scenario. Det dukker 

opp en gang hvert århundre. Nils 

Arne kunne sikkert ha et avgjørende ord 

når det gjaldt hvilken farge taksteinen på 

Brakka skulle ha. Under Nils Arne var 

RBK et opplyst enevelde, på godt og 

vondt. Uten han, og ære være ham for 

det, så hadde ikke RBK vunnet alle de 

seriemesterskap de gjorde. Men i et opplyst 

enevelde som får leve over tid, det 

være seg et land eller en fotballklubb, så 

risikerer man at institusjonene i klubben, 

de som autonomt skal fungere, 

slutter å gjøre akkurat det. De brytes 

sannsynligvis ned fordi de ikke får fungere 

slik de skal. Det viste seg etter Nils 

Arne. 

Da Høgmo tiltrådte, satte han de sist 

innkjøpte og dyreste spillerne, de som 

klubben hadde brukt god tid på å kjøpe, 

på tribunen, og sendte dem senere tilbake 

til Uruguay. Den ene to uker etter 

at han hadde fått familien med en liten 

baby, oppover til Trondheim. Da 

Høgmo senere sykemeldte seg var det i 

realiteten behov for spillerne, men ikke 

plass til dem. Høgmo hadde i mellomtiden 

hentet andre ikke-EU-spillere. Med 

fungerende institusjoner hadde dette 

neppe skjedd. Vel kan spillere bli satt ut 

av laget, det avgjør treneren. Men når 

treneren ikke fungerer på et område så 

skal institusjonene i klubben gjøre det 

og påse at klubbens interesser blir ivaretatt 

og ressursene fornuftig forvaltet. 

SENTRALT i profesjonelle klubbers organisasjon 

står manageren, ikke mana- 

geren som i England, for der setter man 

bukken til å passe havresekken, og ingen 

andre land i verden sløser mer med ressursene 

enn engelsk fotball. De har de 

største inntektene i dagens fotballverden 

og burde således også egentlig vært klart 

best. Det er de ikke, fordi hver gang en 

klubb bytter manager koster det dem en 

formue: Han gir bort en rekke spillere 

og henter nye til mangedobbel pris. 

En manager, eller sportslig leder, er som 

treneren en profesjonelt ansatt medarbeider 

som i realiteten er styrets forlengede 

operative sportslige arm. Han 

sitter oftest i styret selv. I andre land benevnes 

han Visepresident Fotball, men 

det er kun en kosmetisk ulikhet. Den 

personen er en nøkkelperson, som i realiteten 

innehar det totale sportslige ansvar, 

samt ansvaret for forvaltningen av 

de sportslige økonomiske ressurser; Han 

forhandler lønn og ansettelsesvilkår 

med trenere og spillere, salg og kjøp av 

spillere. Han har det totale sportslige 

personalansvar. Dvs. at han også har ansvaret 

for å ansette en trener, og derfor 

selvsagt også over litt tid det sportslige 

resultatansvar. Skjøtter han dette dårlig 

avsetter styret han. 

SOM STYRETS forlengede arm skal han 

sørge for kontinuiteten. Han må tenke 

så langt fremover som mulig når det kjøpes 

spillere, han må se på hvilke 

kontrakter som utløper når, hvem som 

kommer til å legge opp, hvem det ikke 

skal forlenges med om et eller to år, 

hvem som kanskje ikke vil forlenge og 

derfor bør selges til sommeren, osv. osv. 

Dette er strategisk planlegging en trener 

verken kan, evner eller bør forholde seg 

til. Hva skulle ellers klubben gjort dersom 

personalansvaret overlates treneren, 

han kjøper åtte nye spillere for 

deretter å gå fra jobben sin til fordel for 

en bedre jobb. Eller sykemelder seg, og 

det kommer en ny trener som ikke ønsker 

noen av de åtte? Da ville vi opplevd 

engelske tilstander, klubben måtte begynt 

på nytt hver gang de ansatte ny trener. 

Og apropos England, det er ikke 

tilfeldig at Arsenal og Manchester United 

har dominert fotballen på øya de 

siste årene. Disse klubbene har nemlig 

vært så heldige at de over tid har oppnådd 

gode resultater slik at manageren 

har blitt sittende, hvilket igjen har ført 

til kontinuitet. Ikke minst i personalpolitikken. 

Ressursene har blitt forvaltet på 


delse 

SKEPTISK: Terje Liverød kjenner internasjonal fotball bedre enn de fleste nordmenn. Han mener norsk toppfotball preges av for mye amatørmessig lederskap. 

Foto: IVAR THORESEN 

en bedre måte enn hos konkurrentene. 

Men dette er ikke en konsekvens av systemet 

i England, det har delvis vært en 

konsekvens av tilfeldigheter som over tid 

har fått utvikle seg til det nærmest perfekte. 

TRENEREN skal jobbe tett sammen med 

den sportslig ansvarlige, gjennom daglig 

dialog. En manager ansetter nemlig 

kun en trener som passer inn i klubben, 

i dens filosofier og måte å arbeide på. 

Han ansetter ikke en trener som ønsker 

å kvitte seg med halvparten av spillerne 

i klubben. Dersom det var tilfellet betyr 

det at de har såpass ulikt syn at et samarbeid 

i utgangspunktet er dødfødt. De 

diskuterer selvsagt også personalpolitikk, 

og klubben kjøper aldri en spiller 

treneren ikke vil ha, samtidig som de lytter 

til hans ønsker og forsøker å etterkomme 

dem i den grad det er mulig og 

hensiktsmessig for klubben. Men, de 

kjøper ikke en spiller han måtte ønske, 

men klubben ikke vil ha. Treneren har 

sterk innflytelse på personalpolitikken, 

men ikke avgjørende myndighet. 

TRENERNE er profesjonelt ansatte personer, 

oftest rekruttert utenfor klubbens 

egne rekker, med en begrenset tidshorisont. 

De verken skal eller bør trekke 

langsiktige strategier på klubbens vegne. 

Det må klubben selv gjøre. Den diskusjonen 

bør legges død i norsk fotball 

med det samme. Hvis ikke kommer ikke 

norsk fotball videre. Der fokuset bør settes 

inn er på organiseringen, hvilke roller, 

hvilke kvalifikasjoner og med hvilke 

ansvar de andre medarbeiderne bør ha, 

de eller den som skal ha ansvaret for bl.a. 

treneren. Det synes å være en tendens i 

norsk fotball å ansette tidligere utenlandsproffer 

i sportslige nøkkelroller. 

Det kan være bra, men det er ikke sikkert 

at det å ha spilt i England alene er 

kvalifikasjon nok til de oppgaver en 

sportslig leder bør ha. Samtidig som det 

bør settes spørsmålstegn ved prioritering 

av tid, fokus og ikke minst integriteten 

i norsk fotball når sportslige 

ledere og klubbeiere i tillegg er fotballprogramledere 

i TV, og fra tid til annen 

skal vurdere og omtale de spillere de 

enten selv skal selge, forvalte eller konkurrere 

mot. Akkurat det tror jeg kun 

skjer i Norge. Gjør sportslige ledere det 

mister de også fokus, akkurat som trenerne 

gjør ved å påta seg for mange oppgaver. 

Den sportslige lederjobben er eller 

skal være en døgnet rundt-jobb med 

stort press, resultatkrav og høy intensitet. 

Liksom trenerens fokus må begrenses, 

skal det heller ikke i en 

profesjonell fotballverden være plass og 

rom for programlederjobber i TV for 

sportslige ledere. Hans jobb i norske 

Tippeligaklubber, som ønsker å vinne 

gull, kal ikke være noen bijobb. 

SAMTIDIG som treneryrket og -jobben 

har blitt profesjonalisert, resultatkravene 

har økt og jobbusikkerheten blitt større, 

så bør tilsvarende krav settes til dem det 

skal rapporteres til. Dersom ikke er man 

like langt. Den sportslige leder skal utover 

administrative oppgaver samtidig 

stå trener og laget så nær som mulig. 

Idéelt sett bør han ha gått ”i lære” som 

assistent, ha lært yrket sitt. Han bør ha 

fotballerfaring, helst på høyt nivå, gjerne 

vært trener for den del, ha utstrakte operative 

evner samt være en ledertype. 

UTOVER det bør det i Norge tilstrebes å 

få flere fotballkyndige personer inn i styrene. 

Det er for mange og sterke tendenser 

i norsk fotball til at klubber i 

realiteten styres av forretningsfolk eller 

andre som ønsker å benytte fotballen 

som et profileringsmiddel eller leketøy. 

Investorer er ønsket, og en nødvendighet. 

Folk som kan telle penger også, men 

det utelukker ikke et større fotballfaglig 

personale og ledelse enn hva tilfellet er i 

dag. 

DET ER mitt inntrykk at de fleste Tippeligatrenere 

er godt skolerte og faglig 

dyktige, de dyktigste også med internasjonal 

erfaring og egenskaper som sikkert 

ikke ligger tilbake for det kolleger i 

større ligaer har. Det er ikke på trenerfronten 

fokuset i norsk fotball bør settes, 

og som først og fremst bør 

profesjonaliseres, det er på leder- og styrenivå. 

Før de personer som bekler disse 

posisjonene blir mer profesjonelle, aller 

helst enda mer proffe enn trenerne, nytter 

det lite hva trenerne gjør. Og det er 

ikke tilfellet i norsk fotball i dag. 

JEG SER en del mørke skyer på den norske 

fotballhimmelen. Jeg ser ingen norske 

spillere i Tippeligaen med nivå til å 

kunne hevde seg i bedre utenlandske 

klubber. Informasjoner sier også at det, 

med et par unntak, er få unge spillere på 

vei opp og frem, og ikke minst; Jeg ser 

en mangelfull profesjonalisering av norske 

fotballklubber på ledernivå. Jeg har 

inntrykk av det famles delvis i mørket 

uten bevissthet på hvordan og i hvilken 

retning de bør gå, hvordan en profesjonell 

klubb bør organiseres og hvilke stillingsintrukser 

som skal settes opp. Det 

mangler bevissthet og profesjonalitet 

rundt egenutvikling av spillere, noe som 

blir viktigere og viktigere og stadig sterkere 

prioritert i store klubber. Og det 

mangler bevissthet og planlegging rundt 

rekruttering og innkjøp av spillere utenfra. 

Norsk klubbledelse befinner seg til 

tider på et amatørnivå på disse områder. 

For å få endret det trengs blant annet 

flere fotballfolk inn i sentrale lederroller 

i klubbene. Lederutvikling, ikke minst 

det å gå ut i andre land og se og lære 

hvordan det drives, bør prioriteres sterkere 

i NFF enn utvikling av trenere. Organisasjon, 

ledelse og forvaltning av 

ressurser må komme først. 

SAMTIDIG må trenerne sette større krav 

til arbeidsgiverne sine i retning av mest 

mulig utenomsportslig avlastning, slik at 

de får færrest mulig andre oppgaver og 

ansvar enn det de skal ha. Slik at de slipper 

å kaste bort tid i styremøter som skal 

behandle oppgaver som ikke vedrører 

treneren av førstelaget, slik at han i stedet 

kan få økt fokuset og intensiteten på 

selve treningen, forberedelsene og satt 

ressursene inn der de skal: nemlig på treningsfeltet 

og i spillergruppen, samt 

håndteringen av media. 


DUES SPORTSREISER presenterer 

DANA CUP Hjørring 23. - 28. juli 2007 

VELKOMMEN TIL DANA CUP – EN OPPLEVELSE FOR LIVET 

Danmarks største og mest populære ungdomsturnering med lag 

fra 40 nasjoner! 25 års jubileet i 2006 ble feiret med rekorddeltakelse 

DUES SPORTSREISER 

– DANA CUPS NORSKE SAMARBEIDSPARTNER 

Klasseinndeling: 

B19 Gutter født 1.1.1988 og senere G19 Jenter født 1.1.1988 og senere 


B16 Gutter født 1.1.1991 og senere G16 Jenter født 1.1. 1991 og senere 



B13 Gutter født 1.1.1994 og senere G13 Jenter (7) født 1.1.1994 og senere 

B12 Gutter (7) født 1.1.1995 og senere 

B11 Gutter (7) født 1.1.1996 og senere 

Sammen med Dana Cup og fergeselskapene ordner vi med REISE , OPPHOLD og 

TURNERINGSDELTAKELSE for ditt lag/klubb til priser som er lavere enn om du 

skal gjøre det selv. Kontakt Inger Mostad på vårt kontor og få informasjon og priser. 

Dues Sportsreiser har egen innsjekk for de norske lagene, og personale 

tilstede under hele turneringen. 

Påmeldingsfrist: 15. april 2007. 

Påmelding direkte til Dues Sportsreiser tlf: 37 25 29 29 

DUES SPORTSREISER TLF: 37 25 29 29 www.dues.no

Hvem tar neste 

Av LEIF GUNNAR SMERUD og 

PÅL ARNE JOHANSEN _______ 


Inspirert av fjorårets 

Kinatur med påfølgende 

artikkel i dette 

bladet, har tidligere 

toppspiller og trener 

Leif G. Smerud tilbrakt 

det siste året på 

reisefot på jakt etter 

Lars Lillos ”Smak av 

Honning”. Han har 

reist Asia rundt og 

blitt målløs i India, 

rundlurt på Sri Lanka 

og høydetrenet i Himalaya. 

Turen ble avsluttet 

i Barcelona, 

hvor Leif inviterte 

med sin gode venn; 

årets unge og damelandslagetsassistenttrener 

Pål Arne 

Johansen. Sammen 

gikk de forventningsfulle 

inn i fotballens 

kanskje største bikube 

– Nou Camp – 

for å forsøke å få et 

blikk av fotballens 

edleste honningprodusenter. 

14 

Det er interessant å lese bokanmeldelser 

i dette bladet. Men hvorfor ikke ha fotballkampanmeldelser 

også iblant? Det 

var i alle fall det vi tenkte etter å ha sett 

Barcelona – Chelsea på Nou Camp. Vi 

kunne ikke dy oss; to av verdens beste 

fotballag, og alt det som skjer mellom 

dem, var verdt en liten artikkel. 

Mangt og meget 

Når den italienske dommeren Farina 

blåser i gang gigantmøtet mellom vakre 

Barcelona og rike Chelsea på enorme 

Nou Camp, slår det oss at her er det et 

og annet å lære og legge merke til. For 

dette er mer enn både et og ett spill. Her 

utkjempes nemlig en kamp på mange 

nivåer - samtidig. 

Historikk 

Barcelona og Chelsea har en tendens til 

å møtes i Champions League med Rijkaard 

og Mourinho ved rorene. For to 

år siden gikk Chelsea videre med 5-4, i 

fjor trakk Barca det lengste strået med 3- 

2 sammenlagt. Mourinho har jobbet 

som tolk og assistenttrener i den katalanske 

klubben i åtte år, og mange av 

hans metoder bygger på det han lærte av 

Bobby Robson og Luis van Gaal. 

Retorikk 

Spanske aviser skriver mye om kampen 

på forhånd. Trenerne uttaler seg stadig 

vekk, og prøver å sette en bestemt stemning 

før kampen. Denne gangen går taktikeren 

Mourinho ut mot sin tidligere 

elev Eidur Gudjohnsen. Han beskylder 

Barcelona for at de har lært han å filme 

særs godt på kort tid. Rijkaard forsvarer 

sin nye spiller, og sier at han er en veldig 

ærlig spiller, og at det er en av grunnene 

til at han ble hentet til klubben. Kampen 

er allerede i gang. 

Taktikk 

Frank Rijkaard er nederlender, og Barcelona 

bærer preg av det. De spiller 4-3- 

3 uansett, og har alltid ballen mest. De 

spiller og spiller og spiller ball. Tilsynelatende 

spiller de mot flere mål enn de 

to som står i hver ende av den polerte 

gressmatta. Ett slikt mål ser ut til å være 

å slite ut Chelsea. Etter at Barca tar ledelsen 

(skjer to ganger) slutter de nesten 

å angripe for å score. 

Chelsea ledes av Jose Mourinho, og 

bærer preg av det. Chelsea møter Barcelona 

på bortebane, og spiller derfor med 

fire bak, fire i en diamant på midten, en 

hengende spiss i Robben og en toppspiss 

i Drogba. De demmer opp for Barcelonas 

kombinasjonsspill gjennom midten, 

men er sårbare når Barcelona bygger 

overtall på sidene og/eller vender spillet 

hurtig. De klarte seg bra mot kantspillet 

i hjemmekampen i London, men da 

hadde Boulahrouz tatt anti-respekttabletten 

før møtet med Ronaldinho. 

Den tabletten lå igjen i London denne 

kvelden. Boulahrouz sliter med så vel 

posisjonering som forflytning og rene en 

mot en-situasjoner. Makelele forsøker å 

bidra med sikringskost fra sin sentrale 

posisjon, og dermed er strukturen i oppløsning. 

Hele første omgangen rusler 

Deco og Ronaldinho inn i rommet foran 

stopperen på ballsida og får merkelig 

nok lov til å bli rettvendte der. Chelsea 

er i trøbbel. 

Dynamikk 

I pausen retter Mourinho opp i dette 

ved å la Makelele stå og å skyve mer med 

Essien, samt å inkludere Robben mer i 

forsvarsspillet. 

I pausen bestemmer de seg også for å utligne, 

ser det ut som. Et seks minutters 

stormløp ender med 1-1 fra Frank Lampard. 

Etter 2-1 til Barcelona syv minutter 

senere, jager de derimot ikke 

utligning. De vet at Barcelona er for 

gode til at man kan la vinnerviljen få 

lure en til å ta for store sjanser. Emosjonell 

kontroll er et nøkkelord. I stedet for 

å kjøre på, venter og venter Chelsea på 

at hjemmelaget skal bli for naive i sin 

ballbesittelse. Det skjer to minutter på 

overtid… 

Når alle, inkludert de elleve Barcelonaspillerne, 

tror at dette ebber ut med 2-1, 

slår Chelsea til. Et blitz-angrep med hele 

sju mann, derav midtstopper John Terry 

i full galopp over hele banen, ender med 

at Drogba triller inn 2-2. Målgivende – 

Terry (C). 

Statistikk 

Ballbesittelse: Barca 56% - Chelsea 44%. 

Sjanser: Barca 4 (3) - Chelsea 6 (2) 

Skudd på mål: Barca 3 - Chelsea 5. 

Skudd utenfor: Barca 3 - Chelsea 5. 

Gule kort: Barca 4 - Chelsea 6. 

Frispark mot: Barca 14 - Chelsea 29. 

Personalpolitikk 

Disse lagene velger sjelden startellever og 

bytter uten omhu. Og det som er veldig 

iøynefallende, er på hvilke tidspunkter 

de bytter, og hvilke endringer dette medfører 

både i eget lag og deretter i motstanderlaget. 

Barca bytter først, like etter Chelseas utligning. 

Motta ut, Edmilson inn på sentral 

midt. Motta sliter defensivt, 

Edmilson kommer inn og snur på dette, 

får Barca tilbake på sporet og de tar ledelsen 

igjen. 

Så bytter Chelsea. Robben ut, Kalou inn. 

Robben har vært dårlig, Kalou kommer 

inn, og er bra i samme posisjon. 

Neste trekk er at Chelsea legger om. Ut 

med høyreback Boulahrouz, inn med 

høyrekant Joe Cole. Essien trekkes ”delvis” 

ned på backen mot Ronaldinho, 

men blir med frem når de angriper. Nok 

en kamp i kampen; Ronaldinho blir stående 

på midtlinja mot de fleste, og man 

skal være tøff som trener for å ikke å 

tenke på neste balltap og holde backen 

igjen for å ta opp kampen mot denne 

tryllekunstneren av en kontringsstasjon. 

Mourinho er tøff. Essien går! Ronaldinho 

står… 

Rijkaard antar at Chelsea nå vil stå høyere, 

og setter innpå enda mer fart og 

gjennombruddskraft foran med Guily 

inn for skadde Gudjohnson. Men 

Chelsea går ikke høyere med presset. De 

lar Barca holde på helt til Essien bryter 

den første dårlige pasningen ut til Ronaldinho, 

driter i at Ronaldinho blir stående 

som en levende trussel på 

midtstreken, setter fart og slår innlegget 

til 2-2. 

Da er det imidlertid umiddelbart slutt 

på å ha en offensiv høyreback mot Ronaldinho. 

Mourinho tar ut Ballack og 

setter inn Paulo Ferreira som back, og 

flytter Essien inn på midten igjen, og 

Chelsea kontrollerer inn til 2-2. Mens 

førsteomgang forløper uten store taktiske 

endringer underveis, er andreomgangen, 

mye på grunn av byttene, preget 

av dette. 

Relasjonskompetansen virker svært høy. 

I Norge har vi månedsvis på å bygge 

gode relasjoner mellom spillere, mens de 

i Chelsea før denne sesongen hadde totre 

uker. Nå hevder Mourinho riktignok 

at tre uker er nok for å forberede et lag, 

og dette kan ha få andre svar enn at relasjonskompetansen 

hos den enkelte er 

høy, og (svært viktig) at de forholder seg 

til noen av spillets innebygde prinsipper, 

og ikke bare til hverandre. De har en god 

relasjon til åpne rom, til behovet for tredjemanns 

bevegelse, til praten, til dybden, 

til bredden osv. Og selvsagt til 

hverandre! 

Faser 

Som tilskuere kan vi to se at denne kampen 

går gjennom langt flere faser enn en 

vanlig norsk kamp. 

For det første medfører scoringene ulike 

faser. Når de leder, spiller Barcelona 

(mot Chelsea) primært for å fortsette å 

lede. Når det er uavgjort, spiller de annerledes. 

Og de behersker begge delene 

relativt bra… 

For det andre inneholder angrepene i 

seg selv flere faser. I begge lag er det en 

tydelig bevissthet på å skape rom før 

man utnytter dem. Og å skape rom mot 

disse lagene tar tid, mens utnyttelsen 

skjer på ”no time”. Ofte bygges angrepene 

opp ved å flytte ballen rundt på en 

del av banen og vente på å få hardt press 

og konsentrering mot seg der, før ballen 

hurtig flyttes til ledige rom hvor utnyttelsen 

skjer rått og brutalt. 


stikk? 

Og greier motstanderen å reparere dette 

hurtig, starter man gjerne forfra igjen. I 

Barcelona ser det ut som om de ”lar” 

Chelsea reparere i større grad når Barca 

leder enn når det er uavgjort – kanskje 

for å la dem løpe mest mulig uten ball 

og derigjennom svekke angrepsstyrken 

deres. 

Dramatikk 

Publikum i Barcelona skjønner dette 

fase-spillet. De er ekstremt opptatt av å 

hjelpe til med å fremprovosere frispark 

og dermed tidsdrøying fra hjemmelaget 

når det går mot slutten og ledelsen 

skal holdes inn. De virker ikke like ”krevende” 

til sitt eget lag for å få dem til å 

”gå rett på mål” som mange engelske og 

norske fans. 

Sosio-mimikk 

Det å fremstå som uanfektet, utilnærmelig 

og samlet som lag er noe både 

Barcelona og Chelsea er opptatt av. 

John Terry er forbilledlig i så måte. Han 

oser trygghet. Han samler og snakker til 

laget sitt når de slipper inn mål etter tre 

minutter. Han løper oppå underlaget. 

Han foretrekker ikke en sur mine i 

løpet av hele kampen. Han er den som 

jubler mest når laget scorer. 

Klynger 

Mange ganger var det mange spillere 

rundt den italienske dommeren. Noen 

ganger var ikke han i midten heller. 

Disse massetrefningene når ballen er 

ute av spill er faktisk viktige øyeblikk i 

kampen. Det gjelder å ”vinne” den 

psykologiske krigen som foregår på få 

kvadratmeter med høy temperatur. 

Både Barcelona og Chelsea behersker 

dette klyngespillet. Begge lagene kommer 

med mange, de står samlet mot de 

andre og går ikke over streken, men er 

der, gjør seg store og forsøker å virke 

uanfektede og med stor emosjonell 

kontroll. I atferdspsykologien kalles slik 

oppførsel ”posisjonspromt”, og det 

handler mye om å sette seg i respekt.. I 

møte med de fleste lag utenom hverandre 

tror vi de vinner litt av kampen i 

disse klyngene. Mot hverandre ble det 

uavgjort også her… 

Teknikk 

Barcelona imponerer med utsøkt ballbehandling. 

Det er bra hos Chelsea 

også, men hos Barca er det briljant. De 

kan styre kamper fordi alle spillerne behersker 

ballen så til de grader. Det hjelper 

ikke å presse hardt mot en 

Barcelona-spiller. Han blir itj skræmt! 

Han er i balanse så å si uansett, og med 

full, og nærmest demonstrativ, kontroll 

over ballen. I tillegg til god teknikk, kan 

man også snakke om et godt mentalt 

tyngdepunkt i ballbehandlingen. 

FOTBALLtreneren • nr. 5 • 2006 

Ronaldinho 

En av de med best ballbehandling er 

Ronaldinho. Det er lett å skjønne hvorfor 

etter å ha sett oppvarmingen. Når 

alle de andre spillerne løp inn, ble han 

stående – og gikk gjennom hele touchog 

finterepertoaret sitt. Her var det innside, 

utside, strak vrist, chip, skru, dupp 

og avansert cha-cha-cha. Til slutt kom 

det en kar og hentet han inn til garderoben… 

Fysikk 

Mange forundrer seg over at disse topplagene 

og -spillerne i Europa kan spille 

så mange kamper i året. Vi er ikke så 

overrasket. En norsk Tippeliga-kamp 

krever mer løping enn toppkampene i 

Champions League. Barcelona har ballen 

året rundt. De styrer tempoet året 

rundt. Det er ikke så veldig slitsomt. 

Mourinho er opptatt av at den fysiske 

formen til hver enkelt ikke kan ses isolert 

fra lagets spill. Det er lagets spill 

som sørger for at spillere er gode eller 

dårlige fysisk. Hvorfor skal ikke også fysiske 

ressurser ses på relasjonelle? Man 

må selvsagt være ”fit”, men utover det 

er også det fysiske aspektet blitt et kollektivt 

begrep hos portugiseren. Man 

har god eller dårlig fysikk sammen med 

noen. 

Dobbel-logikk 

Fotball er et komplekst spill. På Nou 

Camp kommer dette så til de grader til 

uttrykk. For endimensjonale, strukturerte 

og ”vitenskapsorienterte” nordmenn 

som oss kan det være vanskelig å 

gripe an det vi opplevde. For å klare å 

fatte må vi ta fram kunstneren i oss. For 

dette er virkelig kunst. 

Og det er øyeblikk. 

Det er sterke følelser. Og kald beregning. 

Disse tilsynelatende motsetningene 

fremstår samtidig i denne kampen, og 

kan ikke brytes ned til det ene eller det 

andre som en isolert del. For oss fremstår 

fotballen på høyeste nivå som det 

vi kaller dobbel-logisk. Motstridende 

dimensjoner og argumenter virker 

sammen med, og ikke mot hverandre. 

For å si det som det faktisk er: 

I det Farina blåste av kampen, var det 

bare en eneste ting som fremstod som 

veldig klart. Denne kampen er ikke 

over… 

Det er imidlertid Honningjakten. Neste 

år reiser Leif til København for å studere 

psykologi og fotball, mens Pål Arne 

drar østover for å vinne VM med damene 

sine. Men de fortsetter samarbeidet 

og kommer tilbake med nye 

reisebrev. 

HONNING: Carlos Puyol og Barcelona 

mot Joe Cole og Chelsea, et av 

fotballens edleste honningprodukter. 

Foto: DIGITALSPORT

16 

■ Real Madrid 

■ Feyenoord 

■ Spanias fotballforbund 

■ Nybergsund Stadion 

■ Lillestrøm SK 

■ Moss FK 

■ Strømmen 

■ Gjøvik Stadion 

■ Millwall 

■ Norwich City FC 

■ AS Monaco 

■ Lokomotiv Moskva 

■ Sporting Lisboa 

■ Liverpool FC 

■ Manchester City FC 

Kunstgress av 

høy kvalitet 

for topp og bredde 

www.syntec.no 

Bare det beste er godt nok 

Fra Real 

Madrids nye 

treningsanlegg 

Gjør som ledende klubber i verden. Velg kunstgress fra Desso DLW, 

levert av Syntec AS, Norges største kunstgressleverandør. 

Ny bane, 

renovering eller 

spesialvedlikehold 

Storgata 5, Postboks 47, 3521 Jevnaker 

Telefon: 61 31 40 30 

Telefaks: 61 31 40 31 

E-post: syntec@online.no 


med Europa som mål 

Det var full sal da Trond Nordsteien 

og Kåre Ingebrigtsen 

fortalte om RBK-modellen for 

utvikling av talenter mot toppfotballen 

under Cupfinaleseminaret. 

I denne artikkelen beskriver 

Nordsteien hva modellen 

innebærer. 

Av TROND NORDSTEIEN _ _ 

Spillerutvikler RBK FOTBALLtreneren 

Rosenborgs målsetting er spill i Europa! 

Det betinger: 

En rekrutteringspolitikk som er 

forankra i klubben! 

Felles forståelse gjennom hele 

sportslig avdeling! 

Det er viktig at dette synliggjøres: 

På banen! 

Gjennom tiltak! 

På budsjettet! 

RBK har i 2005 og 2006 benyttet flere 

unge spillere på A-laget. Det er her 

viktig å understerke at de har blitt 

brukt fordi de har vært gode nok! 

Men for å bi gode nok er det viktig at 

klubben legger til rette for unge talenter, 

og at de beste får sjansen til å øve 

med de beste. Da først kan de ta steget 

inn i en A-stall og samtidig begynne 

veien inn mot elleveren. Spillere som 

har spilt A-lags fotball i 2006 er: 

Skjelbred, f. 87 

Tettey, f. 86 

Jamtfall, f. 87 

Nordvik, f. 87 

Skjølsvik, f. 87 

Hyka, f. 88 

Det er også viktig å prioritere de tiltakene 

som for hver enkelt klubb er viktig 

i en rekrutteringspolitikken. I RBK 

har vi valgt å satse mye på disse tiltakene: 

A-stall med plass til 

hospitanter 

RBK II 

25 spillere 

2 trenere og Toppspillerutviklere 

God treningsuke 

2 kamparenaer (2. og 3. div. senior) 

Spillerutvikling er viktigere enn 

lagsutvikling! 

Internasjonal matching/cuper 

-modellen 

Skolemodell som muliggjør satsing 

også på fotball 

Toppklubbsamlinger 

Gi unge talenter (f91,92 og 93) et ekstra 

tilbud utenom klubbtreninger 

MÅL: 

Utvikle ferdighetsnivået til 

enkeltspilleren (utførelse/valg) 

Legge til rette for utvikling innen 

fysiske ressurser 

Drive skadeforbyggende trening 

Utvikle talentet på holdningssida 

Gi spillere kunnskap om 

kosthold/drikke. 

Motivere for å prestere på skole og i 

idrett. 

TILTAK: 

Oppfølging av spillerne gjennom 

hele sesongen. 

Temamøter med og uten foreldre. 

Treninger 2 økter pr. uke gjennom 

vinteren 

Talentleir på sommeren 

Internasjonal matching 

Kamphelger gjennom vinteren 

”Prosjekt 1 divisjon” 

I ”utdanningssystemet” vårt mangler 

vi et ledd innen spillerutvikling. Vi 

skulle gjerne sett at Trondheim som 

fotballby skulle hatt et lag i Adeccoligaen. 

Dette fordi spillere internt da 

kunne hatt en mulighet for å spille der 

hvis steget inn på A-laget blir for høyt. 

Vi vil derfor samarbeide med Ranheim 

i et prosjekt som forhåpentligvis 

medfører at Ranheim innen en periode 

tar steget opp til 1. divisjon. 

Når det gjelder klubbens budsjett er 

det viktig at de tiltakene som prioriteres 

blir gjennom ført med gode rammebetingelser 

og høy kvalitet. Da må 

det settes av penger til: 

Stillinger 

Optimale treningsforhold 

Bruk av ressurstilgang ved behov 

OPP OG FRAM: Aleksander Tettey er en av ungguttene 

som er blitt toppspiller gjennom RBKs 

talentutviklingsprogram. Trond Nordsteien og 

Kåre Ingebrigtsen presenterte modellen under 

Cupfinaleseminaret. 

Foto: DIGITALSPORT og IVAR THORESEN 


På Cupfinalesminaret gikk Jan Erik Stinessen rett i strupen på 

trener-Norge når det gjelder en problemstilling som alltid plager 

oss på feltet: Hvordan driver vi rolletrening? I dette tilfellet - 

Av KJETIL ELVEBAKKEN _ _ 


I ord og handling viste han oss andre at 

integrering av keeper i fellesøkta ikke 

bare er mulig, men både ønskelig og 

hensiktsmessig. Vi må slutte å drille målvakten 

ensom i et hjørne. 

Jan Erik Stinessen er målvaktstrener for 

Norge G15 og keeperutvikler og kursinstruktør 

i Agder fotballkrets. I 2003 

skrev han en trener III-oppgave om keeper 

som 1. forsvarer («Alene med keeper»). 

Men som han selv understreker - 

alt for mye innen målvaktstrening dreier 

seg om å redde skudd. 

Rolletrening som er reell 

– Vi har mange gode skuddstoppere, 

men få gode målvakter. 

Stinessen undrer seg over at alle i Norge 

synes å tro at keeperen må nå toppnivå 

sent. Er det fordi vi trener feil? Fordi vi 

ikke integrerer keeperpåvirkningen i 

helhetlige spillsituasjoner på trening? 

Ikke rart at keeperen bruker lang tid på 

å bli trygg hvis kamparenaen ikke ligner 

treninga! 

Allerede etter få minutter koker det i 

salen i auditorium B. Her sitter 30 svært 

engasjerte «keepertrenere» (en tittel 

disse folka gjerne sender til historiens 

skraphaug). Thomas André Ødegaard 

(SIF), ennå spiller sjøl, men tydeligvis på 

vei mot en trenerrolle, er blant de ivrige: 

– Skudd er det du får minst av i en 

kamp, men trener mest på. Har du satt 

deg i en situasjon der du må redde 

18 

skudd, er det som å gå hjem med 5 på 3dama! 

Folk nikker. Og de fortsetter å bifalle når 

Stinessen legger endel av skylda på trenerkursene 

i NFF-regi. Han påpeker at 

på trener II- og III-kurs er det helt vanlig 

å avspise målvaktsrollen med 1-times 

praksis. Da er det ikke merkelig at trenerne 

gir vekk hele ansvaret for denne 

rollen til en spesialist. 

Det er synd – for etter hans mening skal 

keeperen være den spilleren på laget som 

kjenner stil og system best. Han er mest 

involvert, er ofte angrepsstarter og ser 

hele banen foran seg. 

Integrering i praksis 

Snakk er ikke nok – dagen etter den verbale 

påtenninga bærer det ut på krøllgresset 

for en demonstrasjon med 

Stinessen og objekter fra NTG. Temaet 

er gjennombrudd i bakrom der spillere 

kommer alene med keeperen (Mye 

skudd, Stinessen?). 

Men først skal gutta bli varme. Blant 

annet skjer det gjennom firkantspill 4 

mot 2. Her får vi se at keeperne godt kan 

være med, de også. For eksempel kan 

målvaktene her tillates å bruke hendene 

i tillegg til å blokkere med beina. Etter 

hvert kan man kjøre 10 pasninger = scoring 

for utespillere, mens keeperne scorer 

når de går ned og holder ballen fast. 

Blokkering og ut betyr start fra 0. 

Når alle er varme går vi over til 1v1 fra 

30 m. og inn. To målvakter i hver sin 

goal mot en kø av utespillere. Betingelsen 

er at keeper må rundes og ballen 

Keeperen inn 

i fellesøkta 

kontrolleres over mållinja. Deretter følger 

1v1 med skuddplikt før 16. Så er det 

til slutt fritt fram. Man kan skyte eller 

runde etter eget valg. 

Vi får også se en variant der angriperen 

har 2 berøringer – han slår pasning til 

seg selv – på vei inn. Den får godt fram 

keeperens valg stå – gå og timingen i forhold 

til erobring eller posisjonering for 

skudd. 

Hele tida coacher Stinessen på målvaktens 

valg og utføring. Han ser som oss at 

keeperne blir dyktig slitne. Det får de 

tåle, mener han. Men understreker samtidig 

at organiseringen vi ser passer best 

med 4 keepere. Slik at melkesyrestinne 

kan få avløsning når de blir trestokker. 

I tillegg til å veilede spillerne får også vi 

trenerne råd fra øktleder. Han ber oss 

for eksempel gå bak goalene for å observere 

situasjonene fra keepers ståsted. 

Hvorfor skal alltid trener stå på langsida? 

Dessverre er det ofte sånn at selv 

om det befinner seg 2 trenere på en økt 

så står begge ute på banen, hele tida, hele 

året... 

Likne det ferdige spillet? 

Etter hvert konstruerer Stinessen situasjoner 

der 1 mot 1 oppstår etter pasning 

fra siden eller skjæring inn fra kant. Da 

tvinges keeper til å jobbe mer sideveis, i 

tillegg til at han må velge om han skal 

forsøke å nå ball før 1A får kontroll. Vi 

får også se varianter der målvakten får 

litt hjelp av jagende 1F. 

Hele tida opplever vi at utespillerne får 

god trening i sine offensive roller. Hvor- 

FÅ MED KEEPEREN: – Vi har 

mange gode skuddstoppere, men 

få gode målvakter, sa Jan Erik Stinessen. 

Han vil ha keeperne mer 

integrert i treningen. 


hvordan driver vi rolletrening der keeperen har hovedfokus, 

men der utespillerne samtidig får utbytte i sine roller? 

dan opptrer jeg hvis jeg kommer alene i 

bakrom? Stinessen spør hvor mye de 

spesialtrener gjennombrudd og avslutning. 

Svaret er – veldig sjelden. Poenget er 

altså at også de trenger rolletreningen i 

bakrom. 

Til slutt spilles det 8 + K mot 8 + K i full 

bredde. Spillerne må forholde seg til at 

hvis en angriper kommer i gjennombrudd, 

så skal han få gå alene mot keeper. 

Stinessen ønsker å få mange 

situasjoner alene med målvakt (helt til 

slutt tillater han at en forsvarer kan følge 

inn). 

Dette avføder diskusjon blant oss på sidelinja. 

Jeg er redd for feillæring taktisk. 

Det kan være «kunstig» å ikke få hjelp, 

samtidig som det jo er ønskelig at målvakten 

skal jobbe med nettopp det å få 

spillerne foran til å bidra i forkant og 

underveis? Andre mener at her står keeperen 

i fokus – og av og til må vi gi forsterkning 

av hans rolle forrang også når 

vi spiller hele spillet. 

Stinessen avslutter med å svare på spørsmål 

og oppsummere. Hans mening var å 

vise øvelser for ulike funksjonalitetsnivåer. 

Og å vise hvordan man trener keeper 

og resten av laget samtidig. Det 

klarte han. Nå er det opp til oss å anstrenge 

oss litt for at det skal skje på våre 

økter. 

NB! Økta er lagt ut som film på trenerforeningen.no.Cupfinaleseminarrapporten 

inneholder gså manus til en alternativ 

praksisøkt med temaet: «Tilbakespill og 

vending av spill/frispilling»!) 


Cupfinalerapporten kommer i mars 

Alle medlemmer i Norsk Fotball-Trenerforening får den komplette rapporten 

fra Cupfinaleseminaret tilsendt i Posten midt i mars. 

I den fyldige og omfattende rapporten fra Cupfinaleseminaret 

kan du blant annet lese mer om 

Tosh Farrell (bildet) og hans engasjerende sekvenser 

om Evertons måte å drive spillerutvikling 

på - i både teori og praksis. 

I rapporten kan du også få med deg Bjørn Hansens 

innlegg om feedback – trenerens beste verk- 

tøyr, Lena Tyribergets work-shop rundt temaet 

“krav og utfordringer for de yngste landslagsspillerne 

på kvinnesiden”, Hallvar Thoresens 

foredrag om “Fra talent til toppspiller - hva, 

hvordan og hvorfor”, samt fyldig omtale av alle 

de andre workshopene og felles-seansene under 

det 20. Cupfinaleseminaret. 

Angrepsspill 

Min praksisøkt på trenerseminaret 10. november dreide seg 

om følgende: Tolke rom – valg og utførelse hos 1.angriper + 

Av DAG RIISNÆS _ _ 

Fagansvarlig klubb- og aktivitetsutvikling 

NFF, ass. trener Norge G15 FOTBALLtreneren 

Hva avgjør om vi klarer å skape 

gjennombrudd? 

Vinne ballen (var ikke tema på økta) 

1As valg og utførelse (fotballferdighet). 

Spesielt tolke rom. Hvor er det 

rom? Når skal det utnyttes? Hvordan 

kan det utnyttes? NB! Sentralt å ikke 

spille på 1.bevegelsen 

De andre angripernes evne til å bevege 

seg for å skape og utnytte rom 

Aktiv coaching på disse punktene er en 

forutsetning for godt angrepsspill over 

tid. 

Og hva avgjør hvor det er rom, hva som 

lønner seg å gjøre for det angripende 

lag? 

1. Motstanderen 

2. Våre egne bevegelser 

Nevner her at debatten om spillestil i 

Norge innimellom fortoner seg merkelig, 

i hvert fall hos enkelte aktører. Klimaet 

i kampen og hva motstanderen 

tillater må være av relativt stor betydning 

for om det skal spilles langt eller 

kort. Langpasningen kan mange ganger 

være det beste valget. Det som er viktig 

er at et lag innehar så mye fotballferdighet 

at en kan variere angrepsspillet ut fra 

hva motstander tillater og hvordan motstander 

velger å opptre. Det dreier seg 

mye om å utnytte de rom som til enhver 

tid finnes. Og finnes det lite rom, da må 

rommet skapes. 

Jeg valgte å vise dette på tre ulike måter, 

med progresjon i vanskelighetsgrad. 

1. Se på overganger – det enkleste, for 

her vil det alltid være rom å utnytte 

Moment 1. Føre selv, spille på medløp 

eller tidlig i bakrom? Hvor er det rom? 

Identifisere. Tolke. Og hva utløser valget/pasningen? 

Bevegelsen. 

Moment 2. Bevegelser i mellomrom, 

bakrom, siderom. Hvem går? Når går vi? 

Øvelse: 

Overgangsspill 11 v 9. Motstander spiller 

4-2-2 og starter med ball bakfra. Vi 

ligger i 4-4-1-1, presser lavt og lokker 

dem opp. Ball vinnes, og så går det i 100. 

Metodikk: Først stopper vi spillet med en 

gang vi vinner ballen. 1A utfordres på 

hvilke alternativer som finnes. Etter 

hvert stopper vi i trekket etter. Utfordre 

spillerne på hva som lønner seg i denne 

fasen. Noen angrep kjøres også fullt ut. 

2. Se på angrepsspill mot etablert forsvar 

Moment 1. Frispille, så identifisere rom. 

Bakrom? Mellomrom? Sentralt? Samme 

kant? Her er det viktig å skissere et sett 

av muligheter for spillerne, så må de alltid 

få velge. Jeg som trener vil ikke ta valgene, 

men kontinuerlig utfordre 

spillerne på tolking av romforhold. 

Målet er så ofte som mulig å ta valg til 

det beste for laget. 

Moment 2. Bevegelser uten ball. Toppspiss 

strekker på ballsida. Hengende 

spiss møter (altså motsatte bevegelser i 

front). Kanten strekker og tar et par steg 

inn for å få ball sidevendt. Jeg ønsker 

sjelden oppspill på feilvendt kant, med 

mindre han kan vende opp. Alternativt 

kan vi vende via sentral og doble motsatt 

med høy back. Stopper eller back 

kan også spille rett gjennom på motsatt 

kant som skjærer. Eller at vi klarer dette 

etter opp – tilbake - gjennom. Vi ser 

også på hva som skjer etter oppspillet – 

i neste fase (fase 2). Mange i Norge er 

veldig opptatt av hva som skjer i frispillingsfasen. 

Viktig nok det, men mange 

flere situasjoner i en kamp inntreffer i 

fase 2 (ball vinnes pluss/minus midtstrek). 

Svært mange ganger har et lag 

ballkontroll i fase 2, og i en slik situasjon 

kan det være vanskelig å definere om angrepet 

er mot etablert eller om vi skal 

definere det som en overgang. I denne 

fasen må vi ha en høy back, vi må ha de 

sentrale i støtte og vi må ha kanter som 

truer rom. Generelt må det utfordres for 


– om romidentifisering 

og romutnyttelse 

bevegelser hos de andre angrepsspillerne. Det er mye det godt 

angrepsspill dreier seg om, etter min oppfatning. 

å skape overtall. Mye av coachinga dreier 

seg derfor om fase 2. 

Moment 3. Ikke slå på 1.bevegelse. 

Skape nye rom. Da kan det ofte lønne 

seg å spille på markert midtbanespiller, 

som spiller i støtte eller ut til back. Dette 

gjøres ikke for å oppnå gjennombrudd, 

men kanskje mer for å strekke motstander, 

få dem til å skyve og derigjennom 

skape nye rom/nye muligheter. 

Øvelse: 

Spill 11 v 9. De 9 spiller 4-3-1 + keeper 

med flat treer sentralt. Flat treer gjør det 

litt enklere for angripende lag, da det lettere 

blir rom for hengende spiss (ofte 

lurt å ”jukse” litt for å få fram de gode 

bildene). De 11 spiller 4-4-1-1 + keeper. 

Jobbe med hele tida å utfordre bakfra for 

å skape overtall. Brede stoppere og høye 

backer. Angripende lag begynner med 

ball hver gang. 

Vi varierer presshøyden hos motstander. 

På denne måten får angripende lag hele 

tida utfordringer på hvor rommet finnes. 

Bevegelser deretter. Samme metodikk 

på coaching som i overgangsspillet. 

3. Få gjenkjenning i vanlig spill 10 v 10 

Stopper for å coache der det er naturlig. 

Fritt spill. Spesielt coache på valgene til 

1A og på bevegelsen foran 1A i de ulike 

fasene. Alltid fokus på å utfordre for å 

skape overtall, skape ubalanse hos motstander. 

I ANGREP: Angrepsspill handler 

om å skape og utnytte rom, mener 

Dag Riisnæs 


4-3-1-1 + keeper i begge lag. Først høyt 

press, så lavt press (gir ulike utfordringer). 

Vi spiller på full bane, det gjør 

at det alltid er rom å identifisere. 

Oppsummert: 

Jeg tror denne måten å trene angrepsspill 

på gir god effekt. Som nevnt innledningsvis 

dreier angrepsspill seg mye 

om 1As evne til å oppfatte, vurdere og 

bestemme seg i en gitt situasjon. I tillegg 

må selvsagt utførelsen være god. Samtidig 

vil ikke 1A kunne ta gode valg hvis 

ikke de rette rommene oppsøkes av de 

andre angrepsspillerne. God bevegelse er 

avgjørende. 

Det å coache på tolking og utnyttelse av 

rom er en suksessfaktor. Å gjøre dette 

hver trening er selvsagt ikke hensikten, 

men kanskje 1-2 ganger i uka. Det finnes 

en del trenere som i stedet bruker 

tida si på å observere treninger for å se 

hvilke spillere som er i form med tanke 

på neste kamp. Det skaper ikke nevneverdig 

utvikling, verken av enkeltspillere 

eller lag. Nøkkelen til langsiktig suksess 

i angrepsspillet ligger i å ha et godt forsvarsspill 

(vinne ballen ofte), ha angrepsspillere 

med god fotballferdighet 

(valg/utførelse) og å ha gode romutnyttere 

(bevegelse). Så må treneren sørge 

for å ha noen knagger å henge angrepsspillet 

på, med et sett av muligheter for 

spillerne å velge, ut fra kampens klima. 


Nils Arne – fortsatt ste 

– og det kan trengs 

Klare beskjeder ga han, selv om han innimellom sloss med seg 

selv for å begrense seg, for kanskje å unngå å slippe ut riktig alt 

han brant inne med. 

Fredag deltok han i en paneldebatt om trenerrollen slik den er 

blitt... I det panelet satt også fotballagent Terje Liverød, Ola 

By Rise og VGs Truls Dæhli. Tre av de fire var mer eller mindre 

enige om alt, mens Liverød mente at utviklingen i retning 

av treneren mer som en ”avdelingsleder” er naturlig og sunn. 

Treneren som onnahjelp 

Det var vel det Ola By kommenterte på følgende måte: 

– Tidligere var treneren en storbonde. Nå er han redusert til en 

slags innleid onnahjelp, som en kan kvitte seg med når en ikke 

trenger ham lenger. 

Truls Dæhli var også opptatt av, og bekymret for, det han oppfattet 

som en degradering av treneren. Han savnet trenernes 

prosjekt, og antydet at han i dag hører dem snakke mest om 

straffe/ikke straffe. 

Og dermed har vi lagt grunnlaget for det som ble et par dagers 

Nils Arne-oppvisning, i aller beste betydning. Han var 

omtrent så sterk og klar som vi husker ham som, og som han 

selv angivelig hadde antydet: Dette kunne kanskje behøves? 

Om trenerrollen var han naturligvis helt klar: 

Fagmannen må bestemme 

Det er treneren som er fagmannen. Det er treneren som må 

legge premissene, det er han/hun som må være den øverste 

faglige sjefen – eller som Nils Arne sa det: 

– I det sportsdirektøren har vært med å ansette en trener, har 

han samtidig ansatt sin egen faglige overordnede. Sportsdirektøren 

er trenerens sekretær! 

Han formulerte kravene til treneren slik: 

– Du må kunne din treningslære, din fysiologi, pedagogikk, 

psykologi og sosiologi. Du er ikke fotball-lærer fordi om du 

har mange landskamper! 

(Så var han og Ola By for øvrig enige om at det heller ikke kan 

være noen ulempe å ha spilt fotball selv på høyt nivå). 

20 

Cupfinalehelga skjedde det; Nils Arne Eggen sto fram for fotball-offentligheten 

igjen. Anledningen var naturligvis cupfinaleseminaret, og det ble antydet at 

mannen hadde takket ja til invitasjonen med følgende kommentar: 

«Det passer bra. Jeg føler at tida er inne for å gi et par klare beskjeder!» 

Av OTTO ULSETH _______ 


Og Nils Arne fortsatte: 

– Det spiller ingen rolle hvorfra du kommer, men du må kunne 

ditt fag! 

På dag to fikk han anledning til å gå litt inn på hva det betyr i 

praksis. Uten manus gikk han rett på, og holdt det gående i 

fem kvarter om trenerjobben (45 års erfaring gjenfortalt i løpet 

av 75 minutter): 

Rød tråd 

All fremgang kommer som resultat av læring av ferdigheter. 

Han sa litt om hvordan en skal komponere gode læringssituasjoner, 

og understreket at det må være en rød tråd i det som 

foregår, i økta – og gjennom sesongen. 

Han pekte på det potensialet som ligger i skjult læring; gode 

øvingsbilder i spillergruppa – og han understreket at all trening 

av fysiske ferdigheter bør kunne foregå som en del av selve 

fotballtreninga. Som han sa: 

– Vi har ikke tid til å sitte på ergometersykkelen. 

Han pekte på forskjellen på løpshurtighet og bevegelseshurtighet, 

og var ikke overraskende av den mening at tekniske ferdigheter 

er helt avgjørende for alle andre ferdigheter. 

God’foten holdt han fast ved; ta utgangspunkt i det du kan, og 

skap en mestringsplattform. 

Han koketterte med at han ikke hadde snakket om forsvarsspill, 

men det var ikke helt riktig, for han understreket blant 

annet betydningen av å kunne bevege seg godt i forsvar. 

Og naturligvis: Spillemønsteret må ligge der. Helt tydelig. Du 

må gå det opp på treningsfeltet, og sørge for gjenkjennelse i 

spillet, for som Nils Arne sa, enda en gang: 

– Når du har strukturert A,B,C og D, åpner det seg en uendelighet 

av muligheter fra ”E” og utover. 

Og NB!: Mønsteret skal gjenkjennes i alle aktiviteter! 

Han spurte om det virkelig var sant at noen trenere ga laget 

en time før kamp, og spurte retorisk; hvordan skal du skape 

trygghet hvis du skal konkurrere med den som skal gjøre deg 

god? 

Han tror fortsatt ikke at folk kan skremmes til å bli god, og 

han avsluttet som han alltid gjør: 

Vinneren ser muligheter i alle endringer. Taperen ser et problem 

i alle muligheter. 

SNAKKESALIG: Nils Arne Eggen hadde mye p 

sine egne og diskuteret utviklingen i norsk top 

moen som ordstyrer. 


k og klar 

å hjertet og satte et inspirerende preg på Cupfinaleseminaret da han kom tilbake til 

pfotball, sammen med Ola By Rise, Terje Liverød og Truls Dæhli, med Dag Opjords- 

Alle foto: IVAR THORESEN 

HEDRET: Tre betydelige trenerprofiler ble hyllet under NFTs Jubileumsmiddag 

i forbindelse med Cupfinaleseminaret. Egil Drillo Olsen, Andreas 

Morisbak og Nils Arne Eggen har på hver sine måter preget norsk fotball 

de siste tiåra. Foto: IVAR THORESEN 

Ny vin er tross alt ny 

På cupfinaleseminarets jubileumsmiddag ble tre litt tilårskomne 

herrer kalt fram for å motta applaus: Nils Arne 

Eggen, Egil Drillo Olsen og Andreas Morisbak. 

Av OTTO ULSETH _______ 


Sistnevnte tok ordet på vegne av dem alle tre, og innrømmet at han 

trodde de hadde noe av æren for fremgangene i norsk fotball. 

– Vi hadde alle tre akademisk bakgrunn, og ble beskyldt for å ”teoretisere” 

fotballen. 

Han kunne tillate seg å fleipe med det nå, ettersom alle må innrømme at 

det var grunnlaget for flere tiårs sammenhengende ferd mot verdenstoppen. 

DA kan jo vi andre, med samme retoriske knep som Morisbak, spørre 

oss selv og hverandre: Hvordan står det til med viljen til å teoretisere fotballen 

nå? Har også den neste generasjon trenere akademisk bakgrunn? 

Eller er det som Truls Dæhli hadde antydet tidligere på dagen: 

De snakker mest om hvorvidt det var straffespark eller ikke. 

GJENNOMSNITTSALDEREN er i alle fall gått drastisk ned. Utdanningstiden 

likeså. Så kan vi kanskje hevde at de nye trenerne til gjengjeld har i 

snitt en bedre spillerbakgrunn, men da må vi jo spørre, som Nils Arne 

gjorde; hvor langt kommer du med det alene? 

Nils Arne gikk svært langt i å antyde at det ikke er nok, og Tor Thodesen 

sa vel en gang at en ikke kan ”øve seg i en klubb som Brann”, mens Tom 

Nordlie har stjålet et sitat om at du ikke nødvendigvis blir en god jockey 

fordi om du har vært hest. 

I det hele tatt; er det tilfeldig at norsk fotball rykker tilbake til start 

omtrent samtidig med at gjennomsnittsalderen blant trenerne går 

ned? Neppe. 

I STORHETSTIDA trynet de alle sammen, mer eller mindre, som kom direkte 

inn i yrket etter at de hadde avsluttet store spillerkarrierer; Hallvar 

Thoresen, Arne Larsen Økland og Åge Hareide. Var det kanskje tøffere 

den gangen? De tre, og andre, skjønte i hvert fall at det måtte mer til. 

Nils Arne øvde seg i 17 år, på alle nivå, før han tok RBK til topps, og 

Drillo drev minst like lenge, med unge spillere og i lavere divisjoner. 

DET er ikke noe galt med den nye vinen. Det er bare at den er ny. Noen 

av dem er mine gode venner, og jeg kan lett se talentet deres. Men jeg 

ser jo også den manglende erfaringen. En må jo være blind for ikke å 

gjøre det. 

I perioder var det nesten umulig å bli trener i Norge hvis en ikke også 

hadde lærerutdanning. Det gikk kanskje litt langt i den retningen. 

Men det er vel ikke dermed nødvendig å gjøre det til en diskvalifikasjon. 


22 

NFT-styret 07 

Her er styret i Norsk Fotball-Trenerforening 

2007: 

STEINAR 

HØGTUN 

leder 

KARL 

JOHAN 

HAAVAAG 

nestleder 

ROLF 

TEIGEN 

tiltaksleder 

FRODE 

THOMASSEN 

Styremedlem 

HEGE 

RIISE 

styremedlem 

DAG 

OPJORDS- 

MOEN 

varamedlem 

TORE 

GRØNNING 

varamedlem 

TEDDY 

MOEN 

adm. leder 

Tor Thodesen ble Årets Trener 

Sandefjord-trener Tor Thodesen 

ble i forbindelse med 

Cupfinaleseminaret kåret til 

Årets Trener for 2006. 

Thodesen fikk prisen for den strålende 

jobben han gjorde med Sandefjord 

i klubbens debutsesong i 

Tippeligaen. 

Nederlagsdømt av alle på forhånd, 

men under Thodesens ledelse 

gjorde klubben alle tips til skamme, 

sikret seg ny kontrakt og spilte seg 

fram til Cupfinalen. 


Johansen Årets Unge Trener 

Kvinnelandslagets assistenttrener 

Pål Arne Johansen ble i 

forbindelse med Cupfinaleseminaret 

kåret til Årets Unge 

Trener for 2006. 

Sin unge alder til tross, Pål Arne Johansen 

har allerede rukket å sette tydelige 

spor etter seg i norsk fotball. 

Både som trener i praktisk virke i 

Lyn, Grorruddalen og på Norsk 

Toppidrettsgymnas, og som medforfatter 

av trenerutdanningsbøker i 

NFF-regi har han vist sine kvaliteter. 


Hansen Årets Trenerildsjel 

Rolf Hansen fra Bardu IL ble i 

forbindelse med Cupfinaleseminaret 

kåret til Årets Trenerildsjel 

for 2006. 

Hansen har vært engasjert både som 

utøver, oppmann, lagleder og trener 

i Bardu IL siden han kom til klubben i 

1980 og frem til i dag. I Bardu har 

han som trener engasjert seg i både 

eldre og yngre årsklasser. 


Takk for innsatsen 

NFT ønsker å takke Lena Tyriberget og 

Jan Otto Solberg for utmerket innsats 

som styremedlemmer i foreningen 

gjennom mange år. 

Begge gikk ut av styret i forbindelse 

med årsmøtet under Cupfinaleseminaret. 

LENA 

TYRIBERGET 

JAN OTTO 

SOLBERG 


Manglende fotballfaglig 

kompetanse og snillisme 

blant styremedlemmer i 

norsk toppfotball 

Debatten angående den hyppige avskjedigelsen av fotballtrenere 

i norsk fotball vitner om en omfattende mangel på fotballfaglig 

kompetanse blant både styremedlemmer og pengesterke 

investorer i norsk toppfotball. 

Av ANDERS VIK JENSSEN _______ 

INNLEGG FOTBALLtreneren 

Om det er resultatene som uteblir, spillestilen 

som mislikes, eller lederstilen 

som er for krevende på omgivelsene 

rundt, foretar klubbstyrene (i samarbeid 

og enighet med betydningsfulle investorer) 

utskiftninger av treneren. Det primære 

kravet om sportslig suksess, i form 

av antall seire og poeng, har tatt fullstendig 

fokus bort fra prekære fotballfaglige 

elementer i en langsiktig 

fotballferdighetsutvikling. 

OM denne trenden fortsetter, vil vi i 

løpet av få år, seile akterut i forhold til 

talent- og ferdighetsutviklingen blant 

unge fotballspillere i Norge. Klubbene 

vil videre øke ”hentefrekvensen” av 

utenlandske spillere for å forsterke første 

11ern, for igjen å sanke flest mulig 

poeng. En logisk konsekvens av denne 

fortsatte økte importen av utenlandske 

spillere, blir at færre norske unge talentfulle 

spillere får muligheten til å prøve 

seg på høyest mulig nivå. Dette igjen kan 

medføre, på sikt, at spilleren gir opp en 

tidkrevende og svært ”prioriteringsbasert” 

lagidrett – nemlig fotball. Lillestrøm 

SK var, før Per Berg ønsket mer 

sportslig innflytelse, et godt eksempel på 

en klubb hvor de fotballrelevante avgjørelsene 

taes av personer med fotballfaglig 

bakgrunn (ref.spiller-og 

trenererfaring). Et annet positivt eksempel 

er Rosenborg Ballklub hvor dyktige 

fotballkompetente personer innehar 

innflytelsesrike posisjoner. Dette vil, tror 

jeg, bidra til en noe mer langsiktig tankegang 

og tålmodighet blant ledelsen i 

Anders 

Vik Jenssen 

Artikkelforfatteren har både 

Bachelor grad i Organisasjonskommunikasjon, 

og 

Master grad i Idrettspsykologi 

fra USA. Videre er han lærer i 

ungdomskolen og fotballtrener 

for Junior 1 i Asker Fotball 

Herrer. 

24 

FAKTA 

de respektive klubbene. 

Ord som ”ydmykhet” og ”langsiktighet” 

bør i årene fremover være prioriterte 

hovedfokus for investorer og styremedlemmer 

i klubbene. Dette vil, etter min 

mening, positivt influere samarbeidet og 

potensielt redusere interessekonflikter 

mellom trenerstaben og den økonomisk/-administrative 

ledelsen i klubben. 

Videre, om atmosfæren og samarbeidet 

mellom de to ”interesseorganisasjonene” 

forbedres, gjensidig respekteres, og 

evner å dra i samme retning, vil både 

spillerne, trenerne, supporterne, og den 

økonomisk/-administrative ledelsen 

kunne oppleve en langt mer trygg og 

stabil kontinuitet i klubben. 

JEG mener trygge rammer med et edruelig 

resultatorientert fokus og langsiktig 

tankegang, vil gi både spillerne og trenerne 

en mer realistisk plattform for 

suksess. Inntjening og avkastning er 

selvsagt forståelige krav blant investorer 

som bidrar med økonomiske midler. 

Samtidig bør styremedlemmer opparbeide 

seg en noe mer kritisk vurdering 

av potensielle investorer hva gjelder noenlunde 

realistiske inntjenings- og suksessambisjoner 

for klubben, samt klarere 

retningslinjer angående innblanding 

eller ikke innblanding rundt fotballfaglige 

avgjørelser (eks spillestil). Etter mitt 

syn bør verken styremedlemmer eller 

investorer ha noen som helst innflytelses 

eller beslutningsmakt i forhold til 

fotballfaglige avgjørelser, bortsett fra 

økonomiske retningslinjer angående 

spillerkjøp. 

JEG ser, med positive øyne, på den massive 

kritikken klubbstyrer i lag som har 

sparket treneren mottar fra offentligheten. 

Det må en klar holdnings- og kompetanseheving 

til blant styremedlemmer 

i dagens toppklubber. Forslaget fra Andreas 

Morisbak om at det også burde 

stilles visse krav til kompetanse for 

klubbstyrevervet er et steg i riktig retning. 

Artikkelen av styremedlem i Løv 

Ham, Thor Christian Hallin, publisert 

på Trenerforeningens nettsider 18.11.06, 

tar opp norske topptreneres manglende 

”personlige autoritet” og lederegenskaper. 

Det kan sikkert være hold i styremedlemmets 

ytringer, men den 

fantastiske utskiftingen av fotballtrenere 

på toppnivå bidrar ikke til å gi fotballtreneren 

den autoritet og respekt 

han/hun er avhengig av for å skape gode 

prestasjoner i en prestasjons- og resultatrettet 

idrett. 

Å lage mål – et 

Å score et mål krever et utall av ferdigheter, samt en 

porsjon flaks. En treners jobb kan bestå i å forsøke 

og øke mulighetene for at flaksen blir mindre viktig – 

eller motsatt; at flaksen oppstår oftere for sitt lag 

enn for motstanderne. Uansett; man forsøker å eliminere 

flaksens betydning og erstatte den med ferdigheter 

og kompetanse (som muligens kan 

frembringe flaks). Som man sier; tabellen lyver ikke. 

Gjennom en lang sesong er flaksen fordelt og lagene 

ender opp på den plassen de faktisk hører hjemme 

på. 

Av FREDRIK JEBSEN BRÅTEN ______ 

Kommmunikasjonsrådgiver www.relevans.no 


En trener jobber med å utvikle systematiske 

ferdigheter, både på individuelt 

plan og mer avgjørende; på relasjonelt 

plan. Det er i samhandlingen mellom 

spillerne at ferdighetene blir viktige for 

laget. Dette grunnlaget blir lagt gjennom 

uttallige timer med trening, øvelser og 

bevisstgjøring av spillerene. 

Når en trener skal formidle sin kunnskap, 

sine idéer og sine målsettinger til 

spillerne, er det i form av sitt lederskap 

en trener blir bedømt. Og lederskap i 

denne sammenhengen handler om å 

skape oppslutning, engasjement og forståelse 

for de valgene man som leder tar. 

Ledelse er som oftest definert som det å 

oppnå resultater gjennom andre. Dette er 

en definisjon på ledelse som treffer en 

treners jobb midt i blinken. 

DET jeg skal fokusere på i denne artikkelen, 

er språkets betydning for treneren 

som leder. For det å lede andre, betyr at 

man må kommunisere. Og hvordan man 

kommuniserer er avgjørende for hvordan 

man blir oppfattet. Det å skape engasjement 

og opplutning er ikke bare å si 

at ”vi MÅ vinne denne kampen” eller ”vi 

skal bli best i verden” – det er også å 

bruke språklige virkemidler og grep som 

styrker betydningen av det man sier. 

Først og fremst oppnår vi dette gjennom 

å se på hva som faktisk skjer når vi kommuniserer. 

Uansett hva det er vi ønsker 

å si eller oppnå, så er språket med på 

kjøpet. Her kan man være mer eller 

mindre bevisst – og mer eller mindre 

heldig – sin måte å kommunisere på. 

Min påstand er at en trener som er bevisst 

på sin språkbruk vil oppnå bedre 

resultater enn en trener som ikke tenker 

på sin egen kommunikasjon. 

LA OSS ta et enkelt utgangspunkt, som 

viser oss noe viktig: Vi har en opplagt 

tendens til å tro mer på personer som 

virker troverdige, eller de som virker å 

ha peiling på det de snakker om, enn de 

som ikke har det 1 . La oss se på Drillo 

som eksempel på nettopp dette fenomenet. 

For folk flest dukket han plutselig 

opp i vårt fotball-Norge – en fotballsystematiker, 

med et helt eget syn på hva 

fotball dreiet seg om. Og dette synet formidlet 

Drillo på en forbilledlig måte! 

Drillo formidlet sin fotballfilosofi på en 

måte som gjorde ”breakdown”, ”bakrom” 

og ”langpasning” til en del av dagligtalen. 

Alle forsto og enda viktigere – 

alle skjønte at dette var viktige elementer 

i vårt spill. De skapte tilhørighet, og 

ga Drillo en tillit og oppslutning i befolkningen 

som få andre trenere har 

vært forunt. Dette skjedde gjennom en 

rekke språklige grep som Drillo – bevisst 

eller ubevisst – utnyttet til fulle. 

HAN skapte en troverdighet rundt sin 

egen trenerrolle ved hele tiden å komme 

med grunner for de analysene og påstandene 

han kom med. Ut i fra et 

språklig synspunkt er dette interessant. 

En viktig del av det Drillo gjorde som 

trener, var å bygge en fotballspråklig verden. 

En verden av fotballbegreper, hvor 

alle hang sammen og gjensidig fungerte 

med å sette ord på hva landslaget gjorde. 

Drillo kunne alltid forklare hvorfor en 

kamp gikk som den gikk. Og ikke bare 

det – han kunne forutsi hvordan en fotballkamp 

ville gå. Det var statistikk og 

begreper som hele tiden bygget opp 

under det helhetlige fotballsynet til 

Drillo. Gjennom denne argumentasjonen, 

festet det seg et bilde av Drillo som 

”professoren” – den som nærmer seg 

fotballspillet med systematikk og refleksjon. 

Og her er vi fremme ved det første 

stoppet på vår argumentative vei: Troverdighet 

bygges gjennom god og overbevisende 

argumentasjon 2 . 

DET er ikke tvil om at en av de fremste 

egenskapene til en trener, må være å 

bygge opp sin egen troverdighet. Uten 

troverdighet, ingen autoritet. Og uten 

autoritet er det vanskelig å skape den 

opplsutning man trenger for å lede 

andre til gode resultater. 

For Nils Johan Semb ble det annerledes 

enn for Drillo, til tross for at han i begynnelsen 

ble sett på som den som 

skulle utvikle drillostilen videre og ta oss 

til det neste nivået opp. Tonen i språket 

til Semb ble etterhvert defensiv og 

tilbakeholden. Kunnskap og systematikk 


likk på språkets betydning 

«I'm not a 

believer in luck. 

But I do believe 

you need it» 

Alan Ball 

ble erstattet av begreper som ”utur” og 

”motflyt”. Og dette til tross for at Semb 

hadde en bra statistikk som trener. Men 

i stedet for å bygge en verden av sikkerhet, 

ble språkbruken vagere, mer forsiktig 

og dette preger måten vi oppfatter 

det som blir sagt på. Om vi tapte, så var 

det uflaks, skader eller andre ting utenfor 

Sembs kontroll som fikk skylden. 

Ved å bruke dette som forklaringer, kom 

flaks og tilfeldighet inn i vår fotballverden 

igjen. Usikkerheten tok overhånd og 

til slutt ble Semb erstattet av en som 

skulle gi landslaget ny troverdighet. 

Jeg skal la Hariede få fred her, men vi 

kan registrere at han har vært nær å gå 

i den samme retoriske fellen som Semb 

gjorde. Heldigvis har han hentet seg 

inn igjen. 

TROVERDIGHET oppstår når vi opplever 

at ting henger sammen. Og ting 

henger sammen i en kjede av påstander 

(HVA vi skal oppnå), argumenter 

(HVORFOR eller HVORDAN vi skal 

oppnå målene vi setter oss) i en relevant 

sammenheng (MOTIVASJON for utøverne). 

Motivasjon og resultat er sterkt knyttet 

til hvordan vi oppfatter målet. Desto 

sterkere man oppfatter betydningen av 

målet, desto sterkere motivasjon vil man 

utvikle. Som leder er det å formidle målsettinger 

og hvordan disse skal nås en 

sentral oppgave. Klare og tydelige mål, 

med gode grunner til hvorfor og hvordan 

man skal nå disse målene, kan være 

mer motiverende enn psykologiske generaliseringer 

som av typen ”vi må senke 

skuldrene” eller ”å ta en kamp om 

gangen”. Psykologisk sett kan de ha en 

funksjon. Språklig sett er slike ufarliggjøringsteknikker 

problematiske. Grunnen 

til det, er at de argumenterer mot 

betydningen av all trening og tid som 

blir brukt for å bli god. Tenk på utøvere 

som trener systematisk og målrettet i 

flere måneder mot et gitt mål: dersom 

man sier at ”det er bare en kamp” eller 

”ingenting blir fortere historie enn idrett”, 

så kommuniserer man at all den tid og 

innsats som er investert i å nå dette 

målet, nesten ikke er verdt noenting. For 

det er jo bare en kamp... 

I ET kommunikativt perspektiv, er det 

bedre om man i stedet sa: ”Nå har det 

systematiske arbeidet vi har gjort, gitt oss 

beste forutsetningene vi kan ha for å 

vinne” eller ”tryggheten ligger i forberedelsene 

– det er her grunnlaget for dagen 

i dag ligger”. Dette skyldes at man kobler 

sammen argumentene – grunnene 

våre – med målet vårt, slik at disse virker 

gjensidig styrkende på hverandre. 

En annen stor kommunikator, kunne 

faktisk si ”ingenting blir raskere historie 

enn en fotballkamp” med både troverdighet 

og en motiverende faktor. Nemlig 

Nils Arne Eggen. I likhet med Drillo, 

bygget han opp en språklig verden, hvor 

alle begreper og målsettinger var forankret 

i noe større – nemlig den berømte 

rosenborgske filosofien. Eggen ga 

identitet og systematikk til spillerene 

som gjorde at kampen ble ufarlig, fordi 

den pekte frem til neste mulighet. Neste 

mulighet til å gjøre det enda bedre – akkurat 

slik man trener på hele tiden. Eggens 

overbevisningskraft var en av hans 

store styrker (hvem andre tar et fulltallig 

presskorps i lære på en presskonferanse?). 

OG DA er vi fremme ved det andre trekket 

som kjennetegner god kommunikasjon; 

nemlig overbevisning. Troverdighet 

er et viktig utgangspunkt, men overbevisningen 

skjer gjennom de daglige valgene 

du som trener gjør. Ved å 

synliggjøre grunnene for de valgene du 

tar, hvorfor du mener at dette er den 

beste måten å gjøre ting på, så vil du 

kunne oppnå en større overbevisning 

enn dersom du ikke gjør dette. Grunnen 

til det, ligger i språket selv. Vi forventer 

argumentasjon, eller sagt enklere; vi forventer 

at vi har grunner som kan legitimere 

de valgene vi gjør. Og desto bedre 

grunner, desto større overbevisning vil 

man kunne skape. 

Forskning på påvirkning viser at det er 

hvordan folk oppfatter grunnene man 

kommer med, som er avgjørende for 

hvordan budskapet eller formålet blir 

oppfattet. Og blant mange andre redskaper, 

er språket et viktig redskap i arbeidet 

med å skape overbevisning og 

troverdighet. 

En overbevisende trener er avhengig av 

å gi sine spillere slike grunner. Treneren 

må fremstå som overbevisende og da 

kommer man ikke langt med bare påstander 

om hvordan ting er eller hvordan 

ting skal gjøres. I dette ligger kanskje 

mye av det pedagogiske og motiverende 

ved en treners jobb – det å få spillerne til 

å bli overbevist, gi de grunner til å tro på 

det som blir sagt. Og ved å tro på det 

som blir sagt – følge det og omsette det 

i handling ute på banen! 

SER VI på sammenhengen mellom troverdighet 

og overbevisning, ser vi at et 

annet fenomen oppstår; nemlig tillit. 

Dette er det tredje sentrale punktet i god 

kommunikasjon. Tillit oppstår i forhold 

til de målsettinger og valg en trener 

kommer med og hvordan dette er 

underbygget. Har man gode og overbevisende 

grunner for det man gjør, reflekteres 

disse valgene over på personen 

som foretar de. Desto bedre grunner og 

overbevisning man har, desto mer tillit 

vil folk feste seg ved det man sier. 

Å LEDE andre frem til resultater er summen 

av dette; man må skape troverdighet 

omkring målet. Dernest må midlene 

man skal nå målet med være overbevisende. 

Er midlene det, vil man skape tillit 

til den som hevder dette. Som trener 

er tilliten man har avgjørende. Men tillit 

er altså ikke noe man har i seg selv – 

tillit er noe man må jobbe for og gjøre 

seg fortjent til. Tillit er en egenskap ved 

en leder som oppstår når de man er satt 

til å lede oppfatter det som blir sagt og 

gjort som riktig og godt. Og da er vi 

fremme ved endestoppen i denne artikkelen: 

God kommunikasjon dreier seg 

om å skape troverdighet, overbevisning og 

tillit. 

HVORDAN kan så språklig bevissthet og 

ferdigheter utnyttes av trenere? I det 

komplekse samspillet av egenskaper og 

ferdigheter som en trener skal besitte, 

sitter mye av løsningen i treningen på 

detaljer og bevissthet om sitt eget utviklingspotensiale. 

Hvordan troverdighet, 

overbevisning og tillit oppstår, er studert 

av alt fra antikkens filosofer til moderne 

retorikere. Deres kompetanse og kunnskap 

om disse forholdene er ikke forbeholdt 

akademikere og studenter alene. 

Språk er et redskap vi bruker for å 

oppnå resultater – og derfor fungerer 

denne kunnskapen aller best i møte med 

den virkelig verden. Den bevisste trener 

ser betydningen språket har – som redskap 

– i formidlingen av sine målsettinger 

og valg. Gjennom å utvikle sin 

kompetanse på dette feltet, kan kanskje 

gjennomslagskraften styrkes ytterligere. 

FOR språklig bevissthet er en ferdighet 

som kan læres og brukes 3 . Bevissthet 

omkring sin egen kommunikasjon gjør 

at man blir bedre på det man allerede 

kan, fordi man blir bedre til å formidle 

og skape forståelse for nettopp sin strategi 

og valg.Det er ikke flaks at noen er 

bedre enn andre til å få oppslutning om 

det de sier. Det som skjer, er at de – bevisst 

eller ubevisst – unytter den kompetansen 

og kunnskapen som ligger i et 

overbevisende språk. Og hva dette er, 

kan alle lære seg. Alle kan bli gode til å 

kommunisere, skape oppslutning og 

forståelse for sine mål. 

SPRÅKETS iboende makt har store muligheter 

og kan ha store konsekvenser – 

gjennom språket kan vi engasjere, bevege 

og skape oppslutning om de visjoner 

og målsettinger vi har. Store ledere 

og gode trenere kjennetegnes alle sammen 

ved sin evne til å bruke språket 

som et redskap i sin gjerning. I de aller 

fleste ting en trener skal og bør beherske, 

er språket en trofast tjener som fortjener 

litt særskilt oppmerksomhet – da 

kan du nemlig få uvurderlig støtte på 

veien videre fremover. 

Et godt og overbevisende språk kan 

være flaks – men det trenger ikke å 

være det. 

Fredrik 

Jebsen Bråten 

Artikkelforfatter Fredrik Jebsen 

Bråten har jobbet med 

argumentasjon og retorikk 

ved Universitetet i Bergen 

siden 2001. Han driver nå sitt 

eget firma - www.relevans.no 

- som spesialiserer seg på 

kurs og veiledning innenfor 

kommunikasjon og formidling. 

Bråtens (m.fl) arbeid innen 

dette feltet ved UiB har bl.a. 

ledet fram til 2. premie i 

Kunnskapsdepartementets 

Utdanningskvalitetspris. 

Fotnoter 

1 | Hvorfor takket Nils Arne 

Eggen nei til å bli statsråd i 

Jaglands regjering? Fordi han 

mente han ikke hadde kunnskap 

og kompetanse nok – 

og dermed ikke troverdighet 

nok til å inneha en slik stilling. 

Troverdighet skapes gjennom 

hvordan vi formidler den 

kunnskapen vi har. Eller sagt 

enda enklere: ”Å vite hva 

man snakker om”. 

2 | Hvorfor lykkes så ikke 

Drillo i England? Spillere, 

støtteapperat (og klubb?) 

trodde ikke på han. Drillo sin 

fotballkunnskap ble ikke sett 

på som relevant for hvordan 

Wimbledon skulle spille – 

han var en fremmed som representerte 

noe helt annet. 

Og i dette møte, forsvant troverdigheten. 

Den samme 

kunnskapen blir altså vurdert 

forskjellig ut i fra hvilken bakgrunn, 

kultur og forståelse 

man har. Er det en av grunnene 

til at trenere får sparken? 

At de mister sin 

troverdighet? 

3 | Som et apropos til trenden 

med å sparke trenere, så 

burde kanskje også klubbledelse 

ta innover seg betydningen 

av hvordan man 

bygger opp troverdighet, 

overbevisning og tillit. Dette 

er ikke lettkjøpte ferdigheter. 

Dette må utvikles over tid og 

den treneren som er satt til 

jobben, burde få lagt forutsetningene 

til rette for at både 

trener, klubb og spillere kan 

utvikle seg i samme retning. 

Og da kreves det systematisk 

jobbing over tid. 

FOTBALLtreneren • nr. 5 • 2006 25 

FAKTA 

FAKTA

26 

Fotball er mer enn bare å sparke ball... 

..fart 

..spenst 

..styrke 

..balanse 

Sport - Release your potential! 

S-E-T® Sport er et kunnskapsbasert styrketreningskonsept med prestasjonsfremmende og skade 

forebyggende effekt. Konseptet baserer seg på bruken av trenings apparatet TerapiMaster® Trainer. 

Dag Opjordsmoen. 

"For å beherske ballen i alle spillets 

situasjoner, må en beherske kroppen sin. 

Forutsetningene for å bli teknisk god i 

fotball, som i de fleste andre idretter, er 

god balanse, koordinering og rytme. I 

tillegg til spesifikk fotballtrening er 

S-E-T® Sport et nyttig og motiverende 

redskap for å nå disse forutsetningene, 

ikke minst for unge spillere". 

Start 2007 sesongen nå! 

integrer S-E-T® Sport i din 

trening.Ved bestilling av 

klubb pakker følger nå 

S-E-T® Sport kurs med gratis. 

Meld deg på 

S-E-T® Sport kurs 

Kursoversikten finner du på 

www.terapimaster.com 

S-E-T® Sport leveres av Nordisk Terapi AS - NFTs samarbeidspartner 

innen prestasjonsfremmende trening 

Nordisk Terapi AS: Kilsundsenteret, 4920 Staubø, tlf 37 05 97 70, www.terapimaster.com 

Kontaktpersoner: Ola-Jan Hole tlf.: 37 05 97 95 e-mail: olajan@nordiskterapi.no 

Rune Stålesen tlf.: 37 05 97 73 e-mail: rune@nordiskterapi.no 


Norsk Fotball-Trenerforening gjentar suksessen fra 

tidligere år og inviterer til ny TRENERTUR til engelsk 

fotball. Turopplegget går fra torsdag 8. februar til 

søndag 11. februar 2007. Gjennom fire kursdager vil 

man få innsikt i hvordan toppklubben Everton 

identifiserer og utvikler fremtidige toppspillere. 

Everton er den klubben i Premier League som har 

lykkes best med å få gjennom unge talenter fra eget 

akademi bl.a. Wayne Rooney. Nå har du anledning til å 

få et førsteklasses innblikk i det målrettede arbeidet 

som gjøres i klubbens akademi for å utvikle talenter. 

Utreise: 

Fra Oslo Lufthavn Gardermoen torsdag 8. februar 2007 kl. 09.25. Vi 

flyr til Manchester Int. Airport med SAS og ankommer kl. 10.30 lokal 

tid. Tilslutning fra andre steder enn Oslo kan ordnes mot et tillegg i 

prisen. 

Retur: 

Fra Manchester Int. Airport søndag 11. februar kl. 19.10 og 

lander på Oslo Lufthavn Gardermoen kl. 23.55 (via København). 

Bosted: 

The Park Hotel i utkanten av Liverpool sentrum 

(3-stjerners hotell). I gåavstand til Evertons fotballakademi 

i Netherton. 

Avlysning: 

NFT/IØR forbeholder seg retten til å avlyse turen hvis 

det ikke er nok deltakere som melder seg på. 

(minst 25 deltakere kreves for gjennomføring). 

FAGLIG OPPLEGG: 

Everton er en av Englands eldste og mest meritterte 

klubber. Klubben har en ambisjon om å være 

Englands ledende på utvikling av egne talenter til 

sitt A-lag. Temaet på TRENERTUREN vil være ”THE 

EVERTON WAY”. Dette vil være tre dager hvor vi 

skal få anledning til å bli kjent med klubbens filosofi, 

trenere, fasiliteter, metodikk og ikke minst få 

sett klubbens unge spillere i aksjon på ulike arenaer. 

• Presentasjon av Premier League klubben 

Everton FC – omvisning på Goodison Park 

• Gjennomføring av kurset ”The Everton Way” – 

Tosh Farrell, talentansvarlig 

• Foredrag; Coaching og utvikling av unge utøvere 

– Tosh Farrell, talentansvarlig 

• Foredrag; Talentidentifisering og utvikling 

– Ray Hall, Akademisjef 

• Presentasjon av klubbens e-læringsprogram for 

spiller- og trenerutvikling 

• Coaching på treningsfeltet under ledelse av 

trenere fra klubben 

• ”Vennskapskamp” Everton-Norge; De norske 

trenere møter trenerne fra akademiet til en 

vennskaplig five-a-side kamp fredag kveld med 

forfriskninger etterpå! 

• Lørdag/søndag formiddag ser vi klubbens aldersbestemte 

(fra U8 til U16) spillere i lokale oppgjør 

• Kamp i Premier League: 

Everton – Blackburn Rovers lørdag 10. februar 

på Goodison Park 

Endelig kursopplegg vil være klart i begynnelsen av 

januar 2007 (www.trenerforeningen.no ). 

PRIS: 

GRUNNPRISEN ER kr 6795,pr.person 

som inkluderer følgende: 

• Flyreise Oslo Lufthavn Gardermoen – Manchester 

t/r med flyskatter inkl. (SAS) 

• Buss fra flyplass til hotell t/r 

(samt avtalt transport under oppholdet) 

• 3 netter på 3-stjernes hotell i dobbeltrom med 

frokost 

• Reiseledere (Teddy Moen/Karl Johan Haavaag) 

fra Norsk Fotball-Trenerforening 

• Kursopplegg (4 dager) – utarbeidet av NFT i samarbeid 

med Everton FC 

• Kursbevis etter gjennomført program 

TILLEGG: 

• Frivillig avbestillingsbeskyttelse er kr 200, - 

pr .person 

• Enkeltromstillegg kr 900,- for 3 netter 

• Billett til kampen Everton – Blackburn Rovers 

kommer i tillegg. 

PÅMELDING: 

Fristen er satt til fredag 19. januar 2007. 

Sendes til: 

NFT, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand. 

Påmelding skjer skriftlig der dere oppgir navn, 

adresse, tlf. og eventuell faks, e-post samt antall. 

E-post: tedmoen@online.no kan også brukes. Vi 

har maks. kapasitet til ca. 40 plasser, så her gjelder 

det å handle raskt. 

1206 dmt kommunikasjon alvdal as • www.dmtalvdal.no • FOTO: Digitalsport

28 

N ORGES F OTBALLF 

Spill smålagsspill 

– så mye som mulig! 

Gjennom en klar prioritering og god promotering har den ene kunstgressbanen 

og ballbingen etter den andre poppet opp både her og 

der. I stedet for et forbudsskilt på en naturgressbane møter nå barn 

og unge et ”velkommen” til å drive fotballaktivitet nærmest når de 

måtte ønske. 

Treningsøkta 

– nyttig DVD fra NFF 

Med DVDen Treningsøkta 

tilbyr NFF trenere i barnefotballen 

tips til øvelser og 

eksempler på hvordan god 

fotballaktivitet for barn kan 

organiseres. 

Dag Riisnæs og Øyvind 

Larsen i NFF er hovedansvarlige 

for det fotballfaglige 

innholdet. – Poenget 

er ikke å vise hvordan en 

8-åring skal drible, men å 

vise hva som er god fotballaktivitet, 

sier Dag Riisnæs. 

DVDen koster kr 150,- og 

kan bestilles på 

www.fotball.no/nettbutikk 

Av ANDREAS MORISBAK _______ 

Utviklingssjef NFF FOTBALLtreneren 

Det betyr at selve grunnlaget for å spille 

fotball, spille mer fotball og spille mye 

fotball er lagt og vil bli bare bedre og 

bedre! 

Dette vil til en viss grad skje naturlig, 

men det bør være et viktig poeng å påvirke, 

forsterke, denne utviklingen! 

Fotballferdigheten 

Vi vet at den mest grunnleggende og 

viktigste faktoren for å bli en bedre fotballspiller 

er en omfattende mengde fotballaktivitet 

fra tidlig alder og i flere år 

oppover. 

Selve kjernen i fotballens egenart er fotballferdigheten. 

Fotballferdigheten defineres som ”hensiktsmessige 

handlingsvalg og handlinger 

for å skape og utnytte 

spillsituasjoner for eget lag”. 

Dette medfører at fotballspillere må ha 

mye øving i å utføre handlingsvalg og 

handlinger i kamplike situasjoner. 

Smålagsspillene har alt! 

Den absolutt viktigste aktiviteten for å 

utvikle fotballferdigheten i ovennevnte 

betydning er en stor mengde spesifikk 

fotballaktivitet der smålagsspill ivaretar 

den rette læringen samtidig som akkurat 

denne aktiviteten er motiverende og 

morsom. 

Med smålagsspill menes her primært 5 

mot 5, 4 mot 4, 3 mot 3 og sekundært 2 

mot 2 og 1 mot 1. 

Fotballens grunnspill 

Femmerfotball (4 mot 4 + keepere) betegnes 

i NFFs opplæringssammenheng 

som fotballens grunnspill. 

Dette spillet er gjennomført som hovedspillet 

for de aller yngste opp til 10 år. 

Samtidig ønsker NFF at dette spillet skal 

være et viktig suppleringsspill både i trening 

og ikke minst gjennom ulike turneringer 

og tiltak innad i laget, klubben, 

sonen etc. Spesielt i død-periodene fra 

vanlig seriespill, høsten/vinteren, tidlig 

vår og i sommerferien er det mange uutnyttede 

muligheter ennå. 

Femmerfotballen og andre smålagsspill 

inneholder alt som de større spillene har, 

samtidig som alt blir mer intenst og situasjonsvurdering 

og situasjonsløsning 

skjer i rask rekefølge. 

Det vil si mange involveringer, ballberøringer, 

valg, avslutninger, forsvarsinngripener 

og kjappe fotballbevegelser i 

alle retninger hele tiden! 

Nok av hjelpemidler, men…. 

I handlingsplaner, kurser, bøker, DVDer, 

videoer, brosjyrer etc finnes alt av føringer, 

retningslinjer og hjelpemidler for 

riktig og god fotballutvikling – hvor alle 

som vil, er oppmerksomme på hvilke 

muligheter som finnes og tar initiativ til 

å skaffe seg det – kan få den hjelpen og 

rettledningen en trenger. 

Selv om mange gjør dette og benytter 

seg av alle disse mulighetene, er det 

mange som ikke gjør det eller som i 

vrimmelen av alle muligheter verken 

finner fram, har tid til å skolere seg eller 

velger rett hjelpemiddel. 

Den rette påvirkningen i denne 

sammenhengen må selvfølgelig fortsette 

med uforminsket og helst forsterket 

kraft – og vil gi seg positive utslag over et 

lengre tidsrom. 

Men kan vi gjøre noe i tillegg som setter 

større fart i rett utvikling, som samtidig 

er så enkelt at alle kan forstå det uansett 

bakgrunn og at det kan settes praktisk 

ut i livet så å si umiddelbart? 

Ja – smålagsspill!!! 

Svaret er absolutt ja! 

Dersom vi skal formulere et fotballbudskap 

så enkelt og tydelig som mulig og 

dersom vi skal prioritere en fotballaktivitet 

som viktigere enn noen annen i 

forhold til at det er ønskelig den bedrives 

over alt, så mye som mulig og av så 

mange som mulig – ja, da gir svaret seg 

selv: Smålagsspill! 


ORBUND I NFORMERER 

SPILL MYE: NFF anbefaler mye sålagsspill 

i trening for unge spillere. 


Ta initiativ til utdanning i egen klubb 

Seriesesongen er over for de fleste, men det går fort til neste sesong. Derfor 

gjelder det å utnytte høsten og tidlig vinter til påfyll og skolering med tanke 

på å være bedre foberedt til neste sesongoppkjøring og kampsesong. I første 

rekke tenker jeg her på de som følger opp de mange barn- og ungdomslag i 

all våre godt over 1800 klubber. 

Av ANDREAS MORISBAK _______ 

Utviklingssjef NFF FOTBALLtreneren 

Fotballutdanning på 1–2–3 

NFFs utdanningsstrategi med et differensiert 

tilbud i forhold til temaer og 

en enkel inngang med modulen (4 

undervisningstimer) eller kvelden som 

den minste utdanningsenheten kan gi 

mange nettopp det de trenger for å utføre 

sin funksjon i klubbmiljøene. For 

alle utdanningstilbud er anlagt nettopp 

funksjonsrettet og praktisk. 

Vi henviser i den anledning til NFFs 

grønne brosjyre ”Fotballutdanning på 

1–2–3” som du også kan finne på 

NFF`s nettsider www.fotball.no Klikk 

deg inn på ”Breddefotball” øverst på 

hovedsiden. Da kommer det fram en 

venstremeny som gir deg informasjon 

og oversikt. Studér og velg! 

Du må selvfølgelig velge etter interesse 

og behov, men i det følgende drister 

jeg meg til å komme med et slags prioriteringsforslag 

både når det gjelder 

aktivitet og utdanning ut fra hva jeg 

mener er både nødvendig og viktig. 

Mer smålagsspill! 

Sørg for mer og mer riktig og viktig 

aktivitet. Det vil si at du må spille mer 

smålagsspill enn før. Lag turneringer 

på treninger, som ekstra aktivitet på 

egne tidspunkter, bruk fantasien i forhold 

til sammensetting av lag innad i 

laget, og på tvers av lagene i klubben. 

Da er vi i gang med hovedgrunnlaget, 

den spesifikke fotballaktiviteten! 

(Se egen artikkel om akkurat det) 

Påvirke aktiviteten? 

Den beste læringen er å spille mye, 

men læringen kan forsterkes og gå fortere 

ved at man bevisstgjør og trener 

spesielt på hva som forbedrer spillet. 

Og da prioriterer vi igjen! 

Du er vel enig i at fotball skal spilles 

og ikke sparkes!? 

I serien ”Kurs om ferdighetsutvikling 

for ungdom” har vi da modulkurset 

”Pasningsstolthet!” som midt i blin- 

ken for akkurat det! Her er hovedhensikten 

å skape forståelse for hva god 

pasningsferdighet innebærer og hvilke 

krav til kvalitet du bør stille i valg og 

utførelse. 

Kurset er nærmest selvinstruerende. 

Kursheftet forteller alt som skal gjøres 

og hvordan. 

Du kan også kjøre det som et temakurs 

for dine spillere en kveld – og så følge 

temaet opp på trening en måned eller 

to. Da skal du se det blir merkbar 

framgang i spillaktiviteten! 

Å oppnå scoringsmuligheter og scoringer 

er jo selve målet for spillet og 

bør derfor selvfølgelig fokuseres og 

øves spesielt. Da vil modulkurset 

”Mååål!” være bevisstgjøreren og 

øvingsrettlederen for både trener og 

spillere. 

Det mest sentrale på forsvarssiden er å 

utøve en fornuftig 1. forsvarer ferdighet. 

Hvordan det bør gjøres og utføres 

gir modulkurset ”Gå i press!” et utmerket 

svar på. 

Kurset gir deg en forståelse av de ulike 

situasjoner og roller en 1. forsvarer 

blir utfordret på og hvilke krav som 

stilles til ferdighet og effektiv utførelse. 

Sats å på disse tre modulkursene i periodesykluser 

for deg og dine spillere 

for kommende sesong – og du vil oppleve 

en klar framgang i smålagsspillet! 

Vil du også neste år gjerne bevisstgjøre 

fornuftige retningslinjer for samspill i 

angrep både i smålagsspillet, men også 

i 7er- og 11er-spillet, vil modulkurset 

”Gå i angrep!” være tingen. 

Fair Play – hvor fair er du og 

dine spillere? 

Spillet og rettledingen av det er nå godt 

i gang, men er du fornøyd med spillernes 

opptreden i forhold til med- og 

motspillere, dommer, i forhold til ryddighet 

og hjelpsomhet osv.? 

I samarbeid med Norsk Tipping har 

NFF utviklet et flott Fair Play materiell 

som inneholder bl.a. ”Fair Play hilsen”, 

”Foreldrevettregler”, ”Fair Play klubbkonkurranse”, 

”Fair Play i cuper, turneringer 

og fotballskoler” , 

”Holdningskontrakter” samt Fair Play 

brosjyre. 

Ta kontakt med din fotballkrets dersom 

du ønsker materiell og/eller oppfølging. 

Skader kan skje - er du 

forberedt på det? 

Noe kan selvfølgelig skje med våre spillere 

i forbindelse med trening og kamp 

– og som trenere har vi et ansvar for å 

gjøre det beste ut av situasjonen der og 

da. Har du kunnskaper nok til å være i 

hvert fall noenlunde sikker på hva du 

bør gjøre hvis et eller annet skjer? 

Er du usikker på svaret, kan både et 

modulkurs på 4 undervisningstimer, et 

temakurs på 12 undervisningstimer 

eller en bok som er spesiallaget for fotball 

hjelpe deg: ”Fotballskader og 

idrettsmedisin”. 

I tillegg til skadebehandling er også 

skadeforebygging og skadeoppfølging i 

fotball de sentrale temaene. 

Sluttord 

Dersom du har inne eller skaffer deg 

den kunnskapen ovennevnte råd og 

utdanningstilbud innebærer – og bruker 

den i praksis – vil du være en utmerket 

bidragsyter for utvikling av 

fotballen i ditt nærmiljø: God og riktig 

aktivitet, bevisstgjøring av hva som bør 

forbedres i aktiviteten, hvordan en bør 

opptre på og utenfor banen, samt 

hvordan ta seg fornuftig av skader og 

uhell som kan skje. 

Overbevis andre i klubben din om 

dette, ta kontakt med kretsen for eventuell 

nærmere informasjon om muligheter 

samt hjelp til å arrangere kurs i 

din egen klubb. 

For klubben bør være både aktivitetsstedet, 

møtestedet, trivselsstedet – og 

utdanningsstedet! 


30 

PROFFSKOLEN er et tilbud til enkeltspillere (15-18 år) med ambisjoner om å 

bli profesjonell fotballspiller. Gjennom ei uke (6 dager) skal utøveren gjøre seg 

kjent med de kravene og fotballferdighetene som forventes av en spiller som 

ønsker å kunne leve av fotballen i fremtiden. Spillerne vil bli trent og veiledet 

av profesjonelle, engelske instruktører. I kombinasjon med et sosialt program, 

kan vi garantere spillere og trenere som deltar på PROFFSKOLEN innholdsrike 

og lærerike dager i Liverpool, en av Englands ledende fotballbyer. 

PROFFSKOLEN - England arrangeres på treningsfasilitetene til Everton FC 

fotballakademi i utkanten av Liverpool. 

Påsken 2007 (6 dagers grunnkurs* - Level 1): 

Vi tilbyr opplegg i uke 14 (fra fredag 30. mars - onsdag 4. april) 

Sommeren 2007 (6 dagers grunnkurs* - Level 1): 

Vi tilbyr opplegg i uke 29 (16. - 21. juli) og uke 30 (23. - 28. juli) 

*PROFFSKOLEN tilbys på 5 ulike nivåer (level 1-5). Videregående kurs 1 

(level 2) og vidergående kurs 2 (level 3) vil bli arrangert i Norge for spillere 

som har gjennomført GK og VK1. Mer informasjon om dette finner man på 

www.proffskolen.no 

Aldersgruppe: 

Gutter 15-18 år (født 1992/91/90/89) 

Pris kr 7.995,- som inkluderer: 

Norsk Fotball Akademi inviterer til 

PROFFSKOLEN ENGLAND 2007 

– et tilbud til målbevisst ungdom med gode fotballferdigheter, topp innstilling og ambisjoner! 

Instruksjonsfilmer/ bøker/ utstyr 

 

Futsal made In Brazil 

- samlet kr 1499,- 

Ny DVD serie på 5 titler 

produsert av brasilianske 

Canal 4`s utdannings- 

avdeling som dekker 

alle aspekter av fotball 

trening. God computer 

grafikk og animasjon 

samt praktiske øvelser 

og spill trening demonstrert og ledet av Pablo 

de Souza, coach of the Brazilian National Youth 

Futsal Team. Nå for første gang på engelsk. 

Settet tar for for seg temaer som: 

Coaching Futsal Skills, Coaching Futsal Tactics, 

Futsal Goalkeeping (2 DVD Set), Set Plays for 

Futsal (4 DVD Set) og Conditioning for Futsal. 

Filmene kan kjøpes enkeltvis eller samlet. 

Glimrende for alle som liker god 

gammeldags innendørsfotball! 

www. Fotball-Import.com 

e-mail: sport@fotball-import.no 

Egen reiseleder fra Norsk Fotball Akademi 

Profesjonelt opplegg (reise, overnatting, bespisning og treningsfasiliteter) 

Gjennomarbeidet treningsprogram over 6 dager (inkl. to økter om dagen 

samt fotballundervisning basert på metodikken Practice-Play) 

Minst to kamper under oppholdet mot engelske motstandere 

Trening blir ledet av engelske instruktører fra Premier Skills 

Utstyrspakke til deltakerne(treningstopp, spillertrøye, shorts og strømper) 

Flyreise tur/retur Oslo/Gardermoen – Manchester (tilslutning fra andre 

destinasjoner kan ordnes mot et tillegg i prisen) 

Besøk på fotballakademiene til Everton FC og Liverpool FC 

Omvisning på banene Goodison Park (Everton) og Anfield (Liverpool) 

Sightseeing i Liverpool – en av verdens mest berømte fotball- og musikkbyer 

Fullpensjon (3 måltider pr. dag) 

For ytterligere informasjon og påmelding, kontakt: 

Daglig leder i Norsk Fotball Akademi, Geir Åge Olsen, Mob: 482 50 757 

e-post: geir.aage.olsen@fotballakademi.no Internett: www.proffskolen.no 

UEFA Licensed Match Agent, Ronny GESON Gunnarsson 

Mob: 911 15 705 e-post: r.geson@online.no 

I samarbeid med: www.proffskolen.no 

Soccer Made in Brazil 

- samlet kr 3499,- 

Ny DVD serie på 13 titler 

produsert av brasilianske 

Canal4`s utdanningsavdeling. 

God computer grafikk og 

animasjon samt praktiske 

øvelser demonstrert av U19 

spillere fra Cruzeiro og America 

Mineiro Soccer Clubs. Tar 

for seg temaer som: Coaching 

soccer skills, Adapted games 

for soccer, Zonal Defending, 

Training Using Game Situations, 

Conditioning for Soccer 

Players (3 Disc Set), 

Fundamentals of Soccer Goal- 

keeping, Goalkeeper Warm up, 

Coaching the soccer team, 

Recreational Games for Soccer, 

Set Plays for Soccer (4 Disc Set), 

Warm Ups for Soccer, Tactical 

Training: The 4-4-2 System, 

Tactical Training: The 3-5-2 System 

Filmene kan kjøpes enkeltvis 

eller samlet 

Soccer goalkeeping 

-DVD serie kr 900,- 

Alex Welsh`s serie på 3 DVD 

filmer med over 160 tekniske 

og taktiske målvakts 

-øvelser. Hver DVD (kr 339) 

inneholder 4 distinkte tema: 

Vol 1: Ball Familiarity, Getting The Basics Right 

,Shot Stoping, Positioning 

Vol 2: Saving on the Move, Imperfect World 

One on One Situations Reaction Saves 

Vol 3: Dealing with Crosses, Distribution, The 

Back Pass, Aspects of Goalkeeper Fitness 

Pugg Goal 

-6 fot målet kr 1120,-, 4 fot målet kr 995,- 

To sammenleggbare mål i bæreveske. Bredde 6 ft 

eller ca 1,8 m. Populært kalt popp-up mål, monteres 

med et grep. Plugger medfølger for bruk på gress. 

Postboks 4169, 3005 Drammen 

Tlf 32 83 00 66 Fax 32 83 09 70 

1206 dmt kommunikasjon alvdal as www..dmtalvdal.no 


BOLTON: Ian Bateman til høgre var vår kontakt i Bolton. Han er ein av trenarane på akademiet. Han har her med seg videoanalytikeren 

og den fysiske trenaren på akademiet. 

SFFK-trenere besøkte Bolton og Everton 

Helga 26-30. oktober 2006 var SFFK på studietur til England. Til saman var reiste 

vi 16 personar. 

Av PER ARE VERLO _______ 


Torsdag 26/11 besøkte vi akademiet til 

Bolton Wanderers FC. Der ble vi mottatt 

av Ian Bateman som er en av trenarane 

på akademiet. Han og fleire 

trenarar frå akademiet fortalte om korleis 

dei jobba med unge spelarar frå heile 

verden. Ved sidan av å utvikle spelarane 

sine fotballferdigheter er filsofien i Bolton 

sitt akademi mykje basert på fysisk 

utvikling av spelarane. Dei brukar testing 

regelmessig for å finne ut om spelarane 

har gjordt ”jobben” på trening og 

i kamp. Det er kun i A-laget sine serie og 

cupkampar at spelarane ikkje bruker 

pulstellar. Videoanalyse av trening og 

kamp er og eit av Bolton sine satsningsområder. 

Alle akademikamper og 

mange treningar vert filma og analysert. 

På A-laget sine kampar nøyer dei seg 

ikkje med filmen av kampen frå TV selskapet. 

På Reebok har dei 6 kameraer 

som filmar frå forskjellige vinklar for å 

få med seg mest mogeleg av spelarane 

sine bevegelsar. På denne måten får dei 

og frem eit tal på kor langt kvar enkelt 

spelar spring i løpet av en kamp. 

Gjennom denne analysen så har dei 

komt frem til at dersom laget spring eit 

visst antall kilometer så tapar dei aldri 

kampen. Dei har for eksempel mulighet 

til å spele av sekvensar frå kampane i 

garderoben på Reebok i pausen. Manageren 

ber om å få spesielle situasjonar 

som han vil sjå i pausen. Manager Sam 

Allardayce er veldig ”hands on” i forhold 

til klubbens akademi. Han er klar på at 

skal Bolton overleve i Premier League så 

må dei utvikle eigne spelarar i tillegg til 

å være ”gode” på overgangsmarknaden. 

Bolton brukar 12-13 millionar kroner 

på akademiet sitt denne sesongen. 

Fredag 27/11 var vi i Liverpool og besøkte 

Everton FC sitt akademi. Tony 

“Tosh” Farrell var kontaktmannen vår i 

Everton. Her fikk vi overvære ei trening 

med akademispelarar frå 14 til 18 år. Der 

var Lars Stubhaug, keeper på Norge sitt 

U16 landslag, ein av spelarane. Stubhaug 

vart kjøpt frå Vard Haugesund i sommar. 

Everton har stort sett spelarar frå 

Storbritannia, Irland, Australia og Skandinavia 

i sitt akademi. 

Treninga var meget profesjonelt opplagt 

med stor intensitet. Det som imponerte 

mest var den ”awareness” eller tilstedværelsen 

som både trenarar og spelarar 

hadde. Nå skal det seiast at dette er eit av 

dei akademia med best rykte i England. 

Everton-akademiet har utvikla mange 

spelarar som spelar i dei profesjonelle 

klubbane i England. Den mest kjende er 

sjølvsagt Wayne Rooney men også spelarar 

som Francis Jeffers, Michael Ball, 

Leon Osman har gått gjennom Everton 

sitt akademi. I år har 17 åringen Victor 

Anichebe komt opp frå akademiet og 

debutert i Premier League. 

Akademiet til Everton har eit budsjett på 

rundt 20 millionar kroner. Neste sommar 

flytter dei inn i heilt nybygde fasilitetar 

i Halewood utanfor Liverpool. 

Det nye treningssenteret vil innehalde 

ikkje mindre enn 14 fotballbaner. Ei av 

desse er kunstgras. 

Etter økta var det tid for presentasjon og 

diskusjonar med ”Tosh” og staben hans. 

Det er faktisk sånn at Everton ”scoutar” 

på ungar heilt nede i 5-6 års alderen. Dei 

opplever konkurransen frå dei andre 

klubbane så hard at dette er nødvendig. 

Fredag kveld tok ein ”delegasjon” turen 

til Burnley og såg Burnley – Preston i 

Coca Cola Championship på Turf Moor. 

Dette blei eit dramatisk lokaloppgjer 

som Burnley til slutt vant 3-2. 

Lørdag 28/11 var det kamp på Reebok 

stadium i Bolton. Vi såg Bolton – Manchester 

United. Denne kampen var 

Manchester United heilt overlegne og 

vann heile 4-0. 

Lørdag kveld var sett av til eit betre måltid 

på ein av Manchesters beste restauranter. 

e historier. 

Søndag 29/11 var sett av til møte med 

klubbane som var representert på turen. 

Klubbutvikling, spelarutvikling og rekruttering 

av dommarar var fokus. Det 

var mange gode innspel og debattar om 

korleis vi skal gjere fotballen i Sogn og 

Fjordane betre. 

STEMNING: Stor stemning på Reebok 

Stadium i Bolton når ”storebror” Manchester 

United var på besøk. Det stilnet 

ganske raskt utover i kampen når 

Manchester United og Wayne Rooney 

begynte å ”bøtte inn” mål. Det stoppa 

til slutt på 0-4. 

EVERTON: Bilete frå ein sekvens på 

Everton-akademiet si trening. Denne 

sekvensen vart leia av den gamle Liverpool 

og Everton spelaren Kevin Sheedy. 

Det var imponerande å sjå den 

konsentrasjonen og ”tilstedeværelsen” 

på spelarar og trenarar hadde gjennom 

heile økta. 

UEFT-pris til Andy Roxburgh 

Foto: BÖFL 

I forbindelse med det 27. UEFT-symposiet i Praha fra 3.-6. 

november 2006, fikk UEFAs tekniske direktør, Andy Roxburgh, 

tildelt den Europeiske Trener-Unionens høyeste utmerkelse, 

”The Lothar Meurer Honary Award”. Prisen ble 

delt ut av president i UEFT, Josef Vengloz (t.v.) og generalsekretær 

Karlheinz Raviol (t.h.). 

Prisen er kun utdelt tre ganger tidligere - Norbert Konter (Luxemburg), Ernest 

Jacky (Frankrike) and René Hüssy (Sveits) – til tre personer som har bidratt 

til utviklingen av trenerarbeidet I unionen. Prisen er en hyllest til en av 

grunnleggerne av organisasjonen og mangeårig generalsekretær i UEFT, Lother 

Meurer. 

Begrunnelsen for tildelingen av prisen til Andy Roxburgh bygger på hans omfattende 

virke for utviklingsarbeid og promotering av trenerollen gjennom 

mange år. Dessuten har Roxburgh gjennom sitt arbeid i UEFA i alle år gitt 

støtte til UEFTs arbeid og engasjert seg sterkt i unionens arbeid i kraft av å 

være 2. visepresident i perioden 1992-1995. 


Et vitenskapelig argument i spillestilsdebatten 

Av HAAKON LUNOW _______ 


1. Innledning 

I Norge har store deler av spillestilsdebatten 

omhandlet begrepene gjennombruddshissighet 

(direkte) og 

ballbesittelse (possession), som motstridene 

parter. Grunnlaget og argumentet 

til fordel for en gjennombruddshissig 

spillestil har ligget i kampanalyse som 

viser at omtrent 80% av alle mål som 

blir scoret, er en konsekvens av tre pasninger 

eller mindre, i tillegg til at hvert 

mål som blir scoret er et resultat av 10 

avslutningsforsøk (Franks et al., 1990, 

Garganta et al., 1997, Grehaigne, 1999). 

Dette har for flere resultert i et svekket 

syn på de taktiske komplikasjonene ved 

å gjennomføre en mer ballbesittende 

spillestil, som anslått vil svekke frekvensen 

av avslutninger og redusere sjansene 

for å vinne igjen ballen høyere i banen. 

Olsen og Larsen (1994, 1997) har 

gjennom sin forskning kanskje vært de i 

Norge som har stått bak en så rendyrket 

gjennombruddshissig spillestil og filosofi, 

både teoretisk og i praksis med 

grunnlag i vitenskapelig analyse. 

Denne artikkelen vil omhandle deler av 

en forskning gjort av Hughes & Franks 

(2005) som argumenterer for et fornyet 

syn på den kampanalysen som er gjort 

opp gjennom årene med tanke på spillestil 

og effektivitet, sett gjennom antall 

avslutninger og måten mål forekommer 

på. Resultater i fotballen satt i et historisk 

perspektiv, viser at veldig få lag som 

har hatt suksess i Verdensmesterskap og 

Europamesterskap har spilt med en di- 

32 

rekte spillestil, hvor forskning også viser 

at suksessfulle lag har signifikant flere 

pasninger innad i laget ved hver enkelt 

ballbesittelse sammenlignet med mer 

mislykkede lag (Hughes et al., 1988). 

2. Matematisk modell 

og resultater 

I matematikkens verden blir resultatene 

for utfallet av ulike frekvenser av hendelser 

”normalisert” gjennom å dele antall 

utfall på frekvensen av hendelser 

som utfallet kan oppstå i – en metode 

som ikke har blitt generalisert i moderne 

kampanalyse i fotball. Dette vil for eksempel 

si å undersøke frekvensen av mål 

scoret med tre eller færre pasninger 

innad i laget delt på antall ganger frekvensen 

tre eller færre pasninger innad i 

laget har oppstått i en kamp både med 

og uten mål som et resultat. Hughes & 

Franks (2005) benyttet seg av en slik metode 

for å på nytt undersøke mål, avslutninger 

og antall pasninger innad i 

laget ved hver ballbestillelse. Databasen 

for analysen bestod av VM-sluttspillene 

fra 1990 og 1994, hvor Norges landslag 

med Egil Olsen som landslagssjef også 

deltok i sistnevnte. 

Resultater av ”mål etter antall pasninger” 

var i samsvar med tidligere kjente resultater 

(Figur 1). ”Frekvensen av pasninger 

innad i laget for hver ballbesittelse” 

(Figur 2) viste en distribusjon som observert 

i Figur 1, noe som vil tilsi at antall 

”korte ballbesittelser” forekommer 

oftere enn ”lange ballbesittelser”, og at 

det kan være et behov for å sette et 

spørsmål ved verdien av å si at ”80% av 

FIGUR 1: Antall mål etter ulike lengder av ballbesittelse under VM i fotball 1990 og 

1994. 

FIGUR 2: Frekvensen av antall paninger pr ballbesittelse under VM i fotball 1990 

og 1994. 

FIGUR 3: Analyse av gjennomsnittelig antall mål pr 1000 ballbesittelse under VM i 

fotball 1990 og 1994. 

mål er en konsekvens av tre pasninger 

eller mindre” (som observert i Figur 1) 

3. Diskusjon 

Ved å dele antall utfall på frekvensen av 

hendelser utfallet kan oppstå i, viste resultatene 

fra analyse gjort av fotballkamper 

fra VM 1990 og 1994 at lag med 

evne til å angripe og avslutte angrep 

gjennom lengre pasningsekvenser hadde 

større sjanser for å score mål. Hughes & 

Franks (2005) går også nærmere inn på 

antall avslutninger i forhold til pasninger 

innad i laget ved hver ballbesittelse, 

i tillegg til å linke dette opp mot 

suksessfulle og mindre suksessfulle lag, 

men dette vil ikke bli redegjort for i 

denne artikkelen. Det blir allikevel anbefalt 

at fremtidige studier forsøker å 

normalisere data gjennom å ta den totale 

datamengden med i betraktning når 

man forsøker å analysere utfall av en frekvens. 

Om funnene i dette studiet kom som en 

årsak av individuelle forskjeller (lagene 

som var innvolvert) eller omstendighetene 

kampene ble spilt i (VM) kan bli 

evaluert, men fremtidig forskning bør 

forsøke å kartlegge profilen til hvert enkelt 

land, og spesielt topp-nasjonene, i 

forhold til spillestil med den nevnte metode, 

for så å kunne sammenligne disse 

med hverandre. Da vil man kanskje 

kunne se avgjørende forskjeller på spillestil 

mellom suksessfulle nasjoner og 

nasjoner som forsøker å etablere seg 

som suksessfulle. Hvilken kategori 

Norge hører under og hvilken spillestil 

Norge står for vil ikke bli diskutert her i 

det taktikk oftest blir sett på som subjektive 

meninger, men med vitenskapelige 

resultater som viser at en mer 

ballbesittende spillestil kan føre til flere 

mål enn en direkte spillestil, vil forfatteren 

tillate seg å sitere Rinus Michels som 

en avslutning: 

”You can win a game by playing counter-attacking 

football, but to win the 

championship you need to take the initiative.” 

Figur 3 viser ”gjennomsnittlig mål pr. 

1000 ballbesittelse” i forhold til antall 

pasninger innad i laget ved hver ballbesittelse, 

og ved å studere disse resultatene 

får man en indikasjon på at lengre pasningssekvenser 

fører til en høyere ratio 

av mål pr 1000 ballbesittelse. Det kan 

tilsi at lag som har ferdigheter til å skape 

og gjennomføre en spillestil med lengre 

ballbesittelser har større sjanser for å 

score. 

Referanser 

Franks, I.M., Partridge, D. 

& Nagelkerke. P. (1990) | 

World Cup 90: A Computer 

Assisted Technical Analysis of 

Team Performance. Technical 

Report for the Canadian Soccer 

Association. 

Garganta, J., Maia, J. and 

Basto, F. (1997) | Analysis of 

goal-scoring patterns in European 

top-level soccer teams. I 

Science and Football III (edited 

by T. Reilly, J. Bangsbo 

and M. Hughes), s. 246-250. 

Cornwall: E & FN Spon. 

Grehaigne, J.F. (1999) | 

Systemic approach and soccer. 

I Notation of Sport III 

(edited by M. Hughes), s. 1- 

8. Cardiff: Centre for Performance 

Analysis, UWIC. 

Hughes, M.D., Robertson, 

K. & Nicholson, A. (1988) | 

An analysis of the 1984 

World Cup of Association Football. 

In Science and Football 

(edited by T. Reilly, A. Lees, 

K. Davids and W. Murphy), s. 

363-367. London: E & FN 

Spon. 

Hughes, M. & Franks, I. 

(2005) | Analysis of passing 

sequences, shots and goals 

in soccer. Journal of Sports 

Sciences, 23(5), 509-514. 

Olsen, E og Larsen, Ø. 

(1994) | Effektiv fotball, Oslo: 

Gyldendal. 

Olsen, E and Larsen, Ø. 

(1997) | Use of match analysis 

by coaches. I Science and 

Football III (edited by T. Reilly, 

J. Bangsbo and M. Hughes), 

s. 209-220. Cornwall: E & FN 

Spon. 

FAKTA 


treningsleir 

turnering 

supportertur 

avslutningstur 

trenertur 

skolereise 

firmatur 

Birger Simonsen 

37 25 29 21 

birger.simonsen@dues.no 

Kjell-Ivar Søreng 

37 25 29 22 

kjell-ivar.soreng@dues.no 

dues 

SPORTSREISER 2007 

Siv Ulvestad 

37 25 29 23 

siv.ulvestad@dues.no 

Inger Mostad 

37 25 29 24 

inger.mostad@dues.no 

Trond Sørum 

37 25 29 25 

trond.sorum@dues.no

DUES SPORTSREISER presenterer 

HAN HERRED FRITIDSCENTER 

Nord-Jyllands beste treningssenter 

Foto: Erik Sahl 

Frokost, lunsj og middag av meget god standard. 

Topp innkvartering og baner. Et av Danmarks 

absolutt beste treningssteder! Kort kjøretid fra 

Hirtshals og Frederikshavn. 

HAN HERRED FRITIDSCENTER 

Beliggenhet: 10 mil fra Frederikshavn og Hirtshals. 

Innkvartering: 4-sengsrom, dusj/toalett og kabel-TV. 

Måltider: Helpensjon på stedet. 

Trening: 10 gressbaner i gangavstand. 

Svømmehall og 2 idrettshaller. Svømming, håndball, 

tennis, badminton, volleyball og fotball. 

DET ER DEJLIG Å VÆRE NORSK 

FOTBALLSPILLER I DANMARK 

Tlf 37 25 29 29 www.dues.no

ANNONSE 

A NNONSE 

NONSE 

36 

Med Middelhavets beste klima og treningsanlegg i toppklasse, 

fremstår Kypros som et komplett alternativ hvor kvalitet og service 

er satt i høysetet. Flere og flere europeiske topplag legger nå 

sesongsoppkjøringen til denne vakre øya, og interessen blant norske 

lag øker stadig. 

Den norske arrangøren Vicit AS merker 

økt etterspørsel fra flere norske lag fra 

ulike nivåer, som ønsker å bruke Kypros 

i sesongsoppkjøringen. 

– Klima er nok en viktig faktor, samt at 

banene er oppgradert til veldig god 

standard. Anleggene på Kypros er fullt 

på høyde med de beste i Europa. Vi ser 

også at lagene setter pris på at det 

finns et stort utvalg av fritidsaktiviteter 

i både Larnaca og Agia Napa, sier 

Vicits Jan Rydstrand. 

Markant økning av norske lag 

Over 20 norske lag fra ulike nivåer har 

vært på Kypros på treningsleir de 

seneste årene. Blant annet har Odd 

Grenland vært i Agia Napa to år på rad, 

i tillegg til Sandefjord som valgte 

Kypros til oppkjøringen for 

Tippeligadebuten. 

– Responsen har vært meget god. Lag 

fra ulike divisjoner har ofte litt forskjellig 

vinkling på oppholdet, men vi får 

høre at alle behov blir dekket. De skryter 

av været, banene og, veldig gledelig 

for oss, oppfølging og service fra arrangøren. 

Tilbakemeldingene fra flere 

hold tyder på at mange kommer tilbake, 

og vi håper også å kunne ønske 

flere ”nykommere” velkommen, sier 

Jan Rydstrand. 

For mer informasjon kontakt 

Vellykket oppladning 

De mange fordelene med Kypros er 

allerede oppdaget av landslag og 

klubblag fra en rekke europeiske land. 

Øyas mange hotell har lang erfaring 

med fotballag og treningsleir, og imøtekommer 

alle ønsker hva gjelder service 

og spesialmåltider. Den gode kontakten 

med de lokale klubbene, samt 

et bredt utvalg av lag fra flere land gir 

unike muligheter til spennende motstand 

til treningskamper. 

På Kypros finns alt man kan ønske seg 

for et vellykket treingsopphold. 

Med Middelhavet 

fremstår Kypros so 

Med 

vice er satt i høyse 

frem 

sesongsoppkjørin 

For mer ske informasjon lag øker kontakt stadig vice 

Kypros Den norske Turistkontor 

arrangøren Vicit seso AS m 

økt etterspørsel fra flere norske 

Tlf.:. ulike +46 nivåer, 8 10 som 50 ønsker 25, å ske bruke 

i sesongsoppkjøringen. 

info@ctosweden.org 

– Klima er nok en viktig faktor, Den no s 

banene er oppgradert til økt veld ett 

standard. Anleggene på Kypros e 

ulike n 

på høyde med de beste i Europa 

i seson 

å t l tt i å 


38 

Erfarne Lars Borgar Waage måtte i høst ta den tunge veien ned fra 1. til 2. divisjon sammen med 

Pors Grenland . Men optimismen rår, og her presenterer han en av øvelsene han håper skal bringe 

Pors tilbake til nest høyeste nivå på første forsøk. 

TEMA/GJENNOMFØRING: 

Overgangsspill med fokus på rytme og besluttsomhet 

i overgangen. 

ORGANISERING: 

Halv bane, full bredde 

To lag mot ett mål 

6 angrepsspillere (røde) 

6 forsvarsspillre (blå) + keeper 

Lars Borgar Waage har 

presentert sin favorittøvelse 

og sender utfordringen 

videre til Odd Grenlands 

nye sportssjef 

Hallvar Thoresen 

som med dette utfordres til 

å presentere sin favorittøvelse 

i neste nummer. 

Overgangsspill – med tempo, 

rytme og besluttsomhet 

GJENNOMFØRING: 

Sentral rød på midtstreken starter med ball, 

og spiller opp til rød angrepsspiller (1). 

Følger så etter (2) og blir med i angrepet. 

Blå forsvarsspillere med utgangspunkt bak 

midtstreken setter full fart (3) for å bidra i 

forsvarsspillet så fort første pasning har 

gått. 

Veklse mellom å være forsvarende og angripende 

lag. 3 lag á 6 spillere kan gjerne 

benyttes. 2 lag spiller, 1 hviler. 

Lars Borgar WaageTrener Pors Grenland 

UTVIKLING/PROGRESJON: 

Konkurransemoment ved å telle scorede og 

innslupne mål om 3 lag á 6 spillere benyttes. 

Flere forsvarsspillere som kommer etter 

bakfra for å øke vanskelighetsgraden. 

INSTRUKSJONSMOMENTER: 

Skape og utnytte overtallet 

Tempo i overgangen 

Trekke på seg motstander - utfordre 

Timing av pasninger 

Posisjonering foran mål - for avslutning 


KNALLTILBUD! 

Spensthekker 

Treningshekk i kraftig PVS-rør. 

Både til framlengs og sidelengs hopp 

Kun kr 

60,- pr stk. 

5-a-side mål 

Solid mål til innebandy og 5-a-side 

Butikkpris kr 1.000,- 

Kun kr 

620,- 

Alle bestillinger gjøres direkte til: 

Sportsprofil Norge AS 

Tlf.: 38 07 91 20 Telefaks: 38 07 91 21 

E-post: kai@sportsprofil.no 

www.sportsprofil.no 


B-blad 

Returadresse: 

NFT 

Postboks 8069 Vågsbygd 

4675 Kristiansand

EDEL HONNING - trenerforeningen.net

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?