Fotball - trenerforeningen.net

ETABLERT9.11. 1986ORSKOTBALL-RENERFORENINGNr 3 - September 2000EMevalueringerHøgmo før OLFeltarbeid keepereNFT i EMBarn og øvingMaster CoachInternational AS

Cupfinaleseminaret 2000Cupfinaleseminaret finner i år sted helgen 27. til 29. oktober på NIHVi kan love deg etfaglig forrykendeseminar!Med blant annet spillestildiskusjoni forlengelsenav Euro-2000, topptrenerpanel,ferdighetsutviklingbåde i praksisog teori, utvikling avfrontspillere som lagermål, øvelsesbank for aldersbestemtetrenere,olympiske ettertankerog mye, mye mer.Vedlagt dette nummeretav ”Fotballtreneren”finner du en egen invitasjontil seminaret. Herstår beskrevet i detaljinnholdet og hva duskal gjøre for å meldedeg på til årets fagfest!Vel møtt!Deler av NFT’s styre forbereder årets Cupfinaleseminar.Bildet viser Haavaag, Holm, Moen, Bruun-Hanssen og Teigen.Noen fotnoter . . .NFT på plass under Norway Cup Festivalen 2000NFT hadde i år som i fjor en egen stand under Norway CupFestivalen på Ekebergsletta. Tre dager var representanter fraNFT tilstede for å informere om foreningens virksomhet. I tilleggtil å dele ut materiell, komme med treningstips var det også enmulighet til å få en titt på Master Coach, siste versjon for fotball,Enterprise-utgaven. En rekke nye medlemmer ble vervet til foreningen,og det var et samlet inntrykk at dagene hadde vært vellykkede.Høstkatalogen 2000 til Indre Østfold ReisebyråIndre Østfold Reisebyrå, NFT sin samarbeidspartner på reisesiden,har sin høstkatalog klar. Turer til engelsk fotball, visningsturertil Danmark, avslutningscuper for aldersbestemte klasserog mye mer. Ring IØR på 69 89 24 44.AdresseendringerFra tid til annen får NFT’s administrasjon melding om adresseendringerblant våre medlemmer. Noen er flinke til å sende enmelding om dette, mens vi andre ganger må ha hjelp av posten tilå finne fram til ny adresse når noen av våre medlemmer flytter.Spesielt i det siste tilfellet har vi opplevd at vi har fått returpost påmedlemsblader, etc. Vi beklager dette, men den beste forutsetningenfor at du skal få den servicen du fortjener er at du melderrett adresseforandring til NFT’s administrasjon.UEFT symposium 12.-16. oktober 2000I forbindelse med det tyske fotballforbundets (DFB) sitt 100 årsjubileum vil det 21. UEFT symposiet bli arrangert i Frankfurt itiden 12.-16.oktober. NFT vil være representert med to personerfra styret under samlingen som vil samle trenerrepresentanter frahele verden. Det vil være 200 representanter fra hele 80 ulike nasjonerunder symposiet. Forelesere er bl.a Andy Roxburgh, tekniskdirektør i UEFA, Roger Lemerre, trener for Europamestrenefra frankrike og Vincente Del Bosque, trener for Real Madrid.Master Coach sponser UEFTMaster Coach International AS har inngått en 3-årig samarbeidsavtalemed den Europeiske Trener-Unionen (UEFT) hvor mangår inn som en av foreningens hovedsamarbeidspartnere. Dettevil bl.a. gi Master Coach muligheten til å få profilert sine produkterunder UEFT symposiet i Frankfurt til høsten. Avtalen ble undertegnetav adm.direktør Cathrine Hagen i Master Coach og JosefVenglos, presidenten i UEFT, under en samling i Amsterdam helgen4.-6.august.NFT’s trenerstipend 2000NFT vil for 2000 dele ut to trenerstipendier med en totalrammepå kr 10.000 til medlemmer i NFT. Hensikten med stipendieneer å inspirere og motivere aktuelle trenere til ytterligere innsatskvalitetsmessig i sin fotballhverdag.Det skal utdeles to typer stipendier etter følgende mal:1. Årets trener (1998; Stig Mathisen og 1999; Nils Arne Eggen).2. Årets unge trener(1998; Rune Skarsfjord og 1999; Kjell Sverre Hansen Wold).Stipendiene skal tildeles to trenere som har utmerket seg over tidgjennom langsiktig og systematisk arbeid i sin trenergjerning.Trenerne bør kunne vise til resultater gjennom sitt arbeid. Dettekan gjelde resultater i forhold til sitt lag, sin klubb eller i forholdtil enkeltspillere. Treneren bør vise interesse for videreutviklingbl.a. gjennom deltakelse på tiltak i NFT’s regi og/eller krets- ogforbundsregi. Treneren skal vise gode holdninger, både på ogutenfor banen i sitt miljø. Dette gjelder spesielt overfor dommere.Forslag til aktuelle kandidater sendes innen 10. oktober 2000 til:NFT, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand.Forslaget må inneholde en begrunnelse for hvorfor spipendietskal utdeles til aktuell(e) trener(e). Det er viktig at det presiserestydelig hvilket stipend det nomineres til.Utdelingen av prisene vil skje under NFT’s årsmøte i forbindelsemed årets Cupfinaleseminar.4 FOTBALLTRENEREN 3/2000

Nr 3 - September 2000Master CoachInternational ASETABLERT9.11. 1986ORSKOTBALL-RENERFORENINGHøgmo før OLFeltarbeid keepereNFT i EMBarn og øvingEMevalueringerFotball-TRENERENOrgan for Norsk Fotballtrenerforening14. ÅrgangForsidefoto: Fra Norway Cup 2000: Gaza FC mot Teisen.Foto: Per Løchen, Scanpix.Leder: Cato Holm, Gamle Kløfta 3, 2040 KløftaTlf. privat: 63 98 13 88.Arbeid: 22 80 50 61. Mobil: 913 50 483E-mail: vvsfu@vvsfu.no Fax: 22 80 50 65Nestleder: Lisbeth Bakken, Oslogata 16, Leil. 108 0192 OsloTlf. privat: 23 30 07 01. Mobil: 906 70 793E-mail: niborge@frisurf.noTiltaksleder: Rolf Teigen, Sognsveien 218, 4B/850, 0864 OsloTlf. privat: 22 18 88 40. Mobil: 936 34 700E-mail: makrellenr@hotmail.comStyrem.: Karl Johan Haavaag, Halvardstunet 49, 5515 HaugesundTlf. privat: 52 73 61 48.Arbeid: 52 71 82 44. Mobil 906 12 942E-mail: jhaavaag@online.noStyrem.: Inge Thulin, Sønsterudveien 32, leil. 607, 1412 SofiemyrTlf. privat: 66 80 09 76.Arbeid: 22 79 09 60. Mobil 924 20 840.E-mail: ingeth@online.no Fax 22 21 26 00Styrem.: Roald Bruun-Hanssen,Våganeset 45, 5106 Øvre ErvikTlf. privat: 55 39 03 41. Arbeid: 55 59 58 28. Fax: 55 59 58 29.E-mail: roabruu@online.no Mobil: 900 67 0861. varam.: Dag Opjordsmoen, Sivert Nielsens gate 56G, 8007 BodøTlf. privat: 75 52 26 57.Tlf. arbeid: 75 54 55 00 (Bodø Glimt)E-mail: bg@glimt.no Mobil: 913 92 202. Fax: 75 54 55 10Administrasjon - Norsk Fotballtrenerforening:NFT, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 KristiansandOrganisasjonsnummer: NO 971 267 895 mvaTlf. 38 08 78 58. Fax: 38 08 78 58.Privat: 38 08 74 40. Mobil: 918 85 123E-mail: tedmoen@online.no Internett: http://www.nft.idrett.noDaglig leder: Teddy Moen Sportsservice,konsulent Marianne H.MoenJuridisk konsulent:Aasmund Sandland, priv.: Langviksv. 17, 0286 Oslo.Tlf.: 22 43 80 66arbeid: Bygdøynesv. 35, 0286 Oslo.Tlf. 22 56 20 70. Fax: 22 56 18 55Redaksjon:Redaktør: Kjetil Elvebakken, Skogveien 32A, 1440 DrøbakTlf. privat: 64 93 39 62.Tlf. arbeid: 64 97 57 65. Mobil 957 85 245E-mail: k-elveb@online.noRedaksjonskomite:Øyvind Larsen, Dugnadveien 21, 0590 OsloTlf. privat: 22 65 86 28.Tlf. arbeid: 22 18 56 85E-mail: ovindl@brage.idrettshs.noTeddy Moen, Bosmyrv. 7, 4621 Kristiansand.Tlf. 38 08 78 58.Fax: 38 08 78 58. Priv.: 38 08 74 40. Mob.: 918 85 123E-mail: tedmoen@online.noAnnonser/Sponsorfirma:Knock Out Sponsor Service AS. Postboks 2826 Solli, 0204 Oslo.Telefon: 815 32 230. Fax: 815 32 231. FAX PRIVAT: 22 27 21 64Konsulent: Jan Hegstad. Privattlf. 22 27 21 64. Mobil 905 72 430.Våre samarbeidspartnere:Indre Østfold Reisebyrå as, ved Kai Heier, daglig lederPostboks 134, 1851 Mysen.Tlf. 69 89 24 44. Fax 69 89 28 07E-mail: ior@ior.noInternett: http://www.ior.noMaster Coach International AS, ved Cathrine Hagen, adm. dir.Rosenholmv. 25, 1410 Kolbotn.Tlf. 22 70 00 50. Fax 22 70 00 70E-mail: info@mastercoach.no Internett: www.mastercoach.noadidas Norge AS, ved Morten Johansen, klubbkoordinatorAlfarv. 20, boks 103, 2801 Gjøvik.Tlf. 61 13 65 00. Fax 61 13 65 85E-mail: morten.johansen@adidas.no Internett: www.adidas.noTrykk: Color Print Sandnes AS. Sjøvegen 34, 4315 SandnesTlf. 51 63 71 71. Fax: 51 63 71 81. ISDN: 51 63 71 82@et128E-mail: poppy@colorprint.no - Lay-out: Bjørn Egeland. Opplag: 4.000Neste nummer kommer: ca 15. desember. Stoffrist: 25. oktoberInnhold 3.2000Trenerprofil 1:Per-Mathias Høgmo 6Tema:Norske toppkeeperedefensive på innlegg 10Prosjekt:Skaderegistrering i Tippeligaen 12Trenerprofil 2:Spennende 2 divisjonshverdag 16Leserbrev:Mestring og samhold 18Debatt:Kvinnekultur i fotballen 24NFT’s studietur til EM 2000 26Faste spalter:Leder: Å engasjere seg 3Landslagssjef Semb: Ærlig statusom manglende ferdigheter 14Favorittøvelser: Espen Brochmann 15Innspill fra NFF: EM-evaluering 20I bakrommet med redaktøren:Fra SFO til Ajax 30I neste nr kan du blant annet lese:- OL-evaluering- Cupfinaleseminaret- Fægri om NFT- Bjørnestad om dømming- Hellevik og LøvHam ned eller opp?- Ny FavorittøvelseSjekk også vår internettsidehttp://www.nft.idrett.nofor informasjon om NFT, stoff fra tidligereblader, nyttige lenker og annet!FOTBALLTRENEREN 3/2000 5

Trenerprofil:Damenes manntar siste dansAv Kjetil ElvebakkenKvinnelandslagets trener Per-Mathias Høgmo tilhører samme generasjon som Semb - 59 årgangen,visstnok også et bra vinår. Utdanningsmessig og sosialt likner han også - velutdannet med pedagogisk skolering.Men sportslig har han faktisk en tyngre ballast - mange år som spiller på høyeste nivå, litt landskamperfaring,norgesmesterskap - og han har ikke minst trent to tippeligalag.Alle vet at Høgmo ligger på spillestilslinja til Olsen, Semb og sine forgjengere på kvinnelandslaget.Han har også ry som en god coach på treningsfeltet og en svært omgjengelig kar.Men ellers vet vi egentlig ikke så mye om ham. Hva driver ham? Hva er kjernen i hans drømmer? Hva skiller hamfra de andre landslagstrenerne? Hva skal han gjøre for å få kvinnene gjennom gruppespillet og til OL- finalene?Hvordan kan han bidra til å skape nye seniorer i europeisk klasse via U 21 som han snart overtar?Jeg møter Høgmo på SAS-hotellet i Oslo rett før kampenmot USA på Ullevål. Egentlig har han fridag, men tar seg tidtil å møte ”Fotballtreneren”. Ut av heisen og inn i lobbyenskrider en veltrent, velkledd og selvsikker nordlending. Detsiste halvårets kamper tyder på at laget hans er i framgang.Det virker som om skuffelsen etter USA-VM er bearbeidetog slagplanen før Sydney-OL er lagt. Det er mulig å kommeseg videre fra den beintøffe innledningspuljen!Men før vi snakker OL må vi bli bedre kjent med vår mann.Vi slår oss ned i baren med en kaffe (i sannhetens navn –Høgmo drakk også Farris..):Beskriv deg selv som coach på treningsfeltet og som laglederi kampsituasjon!- Et credo for meg er presisjon. Kall det gjerne kvalitet i denpedagogiske biten. Jeg er opptatt av å holde en rød tråd iformidlingen. All coaching relateres til spillestil, og vi skalgjenkjenne det store i det lille.I tillegg må jeg nevne ballasten fra TIL-tida med TommySvennson. Han lærte meg mye om ferdighetsutvikling. I allbeskjedenhet tror jeg at jeg er sterk på basis pga den skolen.På kampdagen er jeg offensiv, nesten aggressiv. Men medglimt i øyet, slik at jeg framstår mer som entusiastisk enntruende.Jeg vet at mange ser på meg som rund og jovial, og det ergreit. Men jeg sier i fra og tar konflikter når folk sluntrerunna.Bare spør teamet! Et poeng for meg er imidlertid å behandlefolk med respekt og ta ting tidlig. Dessuten er jegingen rikssynser som slenger om meg med karakteristikkerav alt og alle.Når du fikk tilliten som kvinnetrener - og nå sist for U 21herrer - hva sa forbundet at de ønsket å oppnå meddeg som sjef?- De valgte meg pga av den faglige ballasten kombinert medhelhetstenkningen jeg står for. Jeg er opptatt av alt som kanbidra til utvikling., blant annet samarbeidet med klubbene.Fakta omPer-Mathias HøgmoFødt: 01.12 1959Sivil status:Samboer med Hilde,2 sønner - Øyvind og MathiasUtdannelse:Utdannet lærer, samt årsenheti kroppsøving.Mellomfag trenerstudiet vedNorges Idrettshøgskole.Hovedfag idrett/ledelse vedNorges Idrettshøgskole.Fotballederkurs 3, NorgesFotballforbund.D-trenerkurs, NorgesFotballforbund.Karriere som fotballtrener:1989 (høst) Spillende trenerGratangen IL1990-1991 Trener TromsdalenUIL1992: Trener Tromsø IL1993-1994: Trener Fossum IF1993-1996: Trener aldersbestemtelandslag, NFF1993: U19-landslaget1994: U15-landslaget1995: U16-landslaget1996: U17-landslaget1993-1994: DistriktsansvarligOslo/Østfold, NFF1995-1996: Medlem i trenerkomiteen,NFF1995-1996: Trener Moss FK1997-2000: TrenerKvinnelandslaget2000- (etter høstens OL skalHøgmo overta som trener forU-21 laget, herrer).Som trener har Høgmo opprykkmed Tromsdalen UIL,Fossum IF og Moss FK.Karriere som fotballspiller:1977 Gratangen IL1978-1983 FK Mjølner1984-1985 Tromsø IL1985-1986 IFK Norrköping1986-1989 Tromsø IL1977-1978 4 kamper for juniorlandslaget1986 1 kamp for A-landslaget(OL-kamp mot Sveits, 0-1)1986 Norgesmester medTromsø IL(kilde: fotball.no)Det bør tillegges at Per-Mathias selv spilte spiss.Teknisk og gjennombruddssterk,best rettvendt(red.komm.)En åpenhjertig Høgmo vedsiden av noen harde faktaom seg selv . . .6 FOTBALLTRENEREN 3/2000

Det norskekvinnelandslagetsom møtteUSA i vennskapskamppåUllevål stadion.,bak f.v.: GroEspeseth,MariannePettersen,MonicaKnudsen, HegeRiise, AnneTønnesen ogGøril Kringen.Foran f.v.:DagnyMellgren, AnitaRapp, SolveigGulbransen,Bente Nordbyog BritSandaune.Foto: KnutFalch, ScanpixHva driver deg?Hva får deg opp om morran og gir deg lyst til å stå på?Hva er kjernen i dine drømmer som trener?Per-Mathias smiler og sier at som for de fleste er dette noesom har forandret seg litt underveis. Men det er mer snakkom en utvidet motivasjon enn at noe er blitt borte:- Jeg har alltid vært et ekstremt konkurransemenneske.Det var artig å vinne i alt: yatzy, skøyter,langrenn, fotball.Å vinne er viktig fremdeles, men nå handler det mer omå skape resultater sammen med andre.Noen har karakterisert meg som veldig karrierebevisst - jeger uenig! Men jeg tok en avgjørelse om å holde på medfotball på høyt nivå. Da tar du i mot de utfordringene jeghar fått. For meg har det handlet om å utdanne seg fagligogså - mellomfag (oppgave om kamp-analyse) og hovedfag(trenerfordypning og rapport om totalbelastning) på NIHhører inn under dette bildet.En konkret drøm ved siden av Sydney sammen med kvinnelandslagetkan jeg godt vedstå meg - og det er å komme tilAthen OL med herrene i 2004.Avisene framstiller det som om kvinnelandslaget er enkopi av herrene – soneforsvar, vekt på overgangsspillet,langpasninger mot etablert, farlige dødballer og sammerollefordeling. Men så enkelt er det vel ikke?Hva er forskjellene slik du ser det?- Premissene først – det er tre elementer som styrer valg avstrategi: tradisjon, egen filosofi og spillerstall.Vi utvikler ossmed spillere med mer fart og bedre individuell ferdighet.Etter hvert kan vi da variere med mer angrepsspill via midtbanenmot etablert forsvar.Vi startet et generasjonsskifte etter EM i ‘97. Nå har vi flereteknisk gjennombruddsspillere: Mellgren, Gulbrandsen ogRise (fra forrige gen.). Vi har typiske kanter som kan foreandre med sjanser og vi er i ferd med å få spillende backer.Vi har ingen ”Leo”-typer på midten, men heller to som minnerom Strand. Playmakeren er Hege Rise – en førsteforsvarera la Myggen, ballsikker, noen ganger spektakulærandre ganger med spill på sikkerhet.Noen viktige forskjeller på damene og herrene er nærhetentil spillerne (alle i Norge), antallet samlingsdøgn(mye høyere) og bredden i toppen (smalere)– Hva er det egentlig du som landslagstrener kan påvirke– og hva har dere prioritert siden VM i USA?Høgmo nikker samtykkende til disse premissene, tar enkaffeslurk og gjennomgår finger for finger:- Den største utfordringen er den store kvalitetsforskjellenmellom klubb- og landslagsnivå. De første treningene hvergang vi møtes benyttes til å høyne tempo og nivå ellers.Mange har stusset på at vi møter de beste i verden så mangeganger i år (eks. USA i 7 oppgjør – 8 hvis USA og Norge gårtil finale!) – dette er helt bevisst! Det er eneste farbare veihvis vårt landslag skal bli bedre enn dem!Ellers handler mye om å bidra til at spillerne får en optimalhverdag.Assistent Jarl Torske tar seg av kontakten med klubbene.Bedrettreningsmiljø der bidrar til å skape større breddei toppen. Derfor har NFF gitt tilskudd til prosjekter derflere trenere for våre spillere kommer på halv og hel lønn.Det er ikke nok å kjøpe spillere fri til trening. Vi gjør detmer attraktivt å være kvinnetrenere.Høgmo trekker pusten og fortsetter med prioriteringeneetter USA VM når det gjelder lagsutviklingen:- Vi har striglet forsvarsspillet vårt for å få flere brudd.I fluktmed bruddene har vi jobbet med medløpsspill og å skapeog utnytte 2 mot 1 på kantene.Mye har også handlet om å plukke typene vi trenger. Halve11’eren fra USA er borte i generasjonsskiftet.Enkelte er bekymret for kvinnefotballens framtid i Norge.De tror vi har nådd taket for antallet spillere her hjemme,og de mener at vi er dømt til å tape internasjonalt nårde store nasjonene etter hvert satser også på kvinnene.Hva er din oppfatning?Høgmo får de karakteristiske kraftige rynkene i panna,lenerseg over borte og slår tilbake:- Jeg er sterkt uenig i at vi har nådd taket i Norge! Vi er barei starten når det gjelder antall! (75.000 – red.komm.).Internasjonalt blir det tøffere. Og slett ikke bare for kvinne-FOTBALLTRENEREN 3/2000 7

ne.Vi må jobbe hardt framover når det gjelder spillerutviklingbåde med jenter og gutter.Jeg tror dette innebærer merbevisst og profesjonelt arbeid med barn. Noe jeg blant annethar diskutert med de andre trenerne på NFFs profflisenskurs.Se på hva europas beste klubber gjør med elitegrupperhelt fra 8 års alder (red.komm.: se dette og tidl. nrav FT:1860 Munchen,Herenveen,Ajax,Barcelona etc.).Menselvsagt gjelder det å finne ”norske” og menneskevennligemåter å gjøre dette på.Og dette må ikke gå på bekostning av breddefotballen.En iakttaker vil mene at vi i kvinne-VM ble tatt på tempoetog de individuelle ferdighetene med ball – hvordan ersituasjonen etter din mening nå?- Som sagt så har vi jobbet med å tette gapet ved hjelp avøkt treningskvalitet, bedre landslagsmatching og gjennomet nødvendig generasjonsskifte. Jeg mener at vi har tatt innpå.Men ikke mer enn at vi fremdeles må kamuflere enkeltesvakheter.Du har uttrykt bekymringfor at Norge harsluttet å produseregode backer og midtstoppere.Hvordan gjør vi noemed det?- Vi må oppgradere statusenpå slike spillere fra”stoppere” og ”utskytingsramper”for langdistanse.Den moderne utgavenav disse rollene ermer spillende. Rollenemå dyrkes helt fra aldersbestemtfotball, og flereav de antatt beste måplasseres i dem.Vektlegggjerne det offensive potensialetsom ligger hosden moderne backen.«Hvorfor er vi ikke like godetil å produsere stoppere ogbacker?»Hva skal du gjøre for å få kvinnene gjennom gruppespilletog til OL-finalene? Den skandaløse seedingen (ellermangelen på sådan) plasserte jo Norge i pulje med depresumptivt to beste lagene i verden!- Jeg er enig i det du sier om seedingen, men jeg har ingenkaniner i hatten.Vi må fortsette med det vi gjør – faktorerpåpekt tidligere i dette intervjuet.Vi tok en pokersjanse når vi gikk for den harde matchingeni år. Hadde vi blitt overkjørt av de andre underveis i dette,ville vi stilt i Sydney uten selvtillit. Men for å utvikle ferdighetenehar vi våget noe for å vinne noe. Heldigvis har detvist seg at vi kan kjempe med de andre.Si litt om ditt forhold til Jarl Torske (assistent kvinnene) ogHallvar Thoresen (assistent U 21) – hvorfor har du villetha nettopp disse med deg?- Jarl er dyktig på individuell ferdighetsutvikling. Han tarstort ansvar når det gjelder klubbkontaktene og arbeidetmed dødballer. Jeg vil også trekke fram Knut Tørum (video/analyse)og Knut Hegre (målvakt) som viktige deler avdet fotballfaglige teamet for damene.- Når det gjelder Hallvar,så valgte jeg han sjøl.Han har en interessantbakgrunn og filosofi. Han er ulik meg som type,han har med seg mye fra den hollandske skolen, han har etterhvert en bred bakgrunn fra norske klubber - og han harfersk tippeligaerfaring.Hvordan kan du bidra til å skape nye seniorer i europeiskklasse via U 21 som du snart overtar?Både Per-Mathias og jeg begynner nå å merke blodtrykksforandringerog blæreforstyrrelser fra kaffe og farris, menkvinnesjefen manner seg opp til et siste svar:- Jeg har egentlig ikke rukket å tenke så mye på dette ennå.Det er enn så lenge i gode hender hos Hallvar og BjørnHansen. Men jeg gleder meg til å jobbe med herrefotballigjen – det er tross alt der jeg har gått min skole. Og jeg gledermeg til å jobbe med de beste på nivået rett under a-laget.Vedsiden av å utvikle toppspillere ser jeg en like stor utfordringi nettopp å plukke de riktige. Det primære er selvsagtå skape gode spillere for a-nivået, men jeg ønsker selvsagtå lage et godt lag også.Dermed tømmer Høgmo den aller siste kaffeskvetten ogforsvinner ut i sommernatta til familie og annen traktering.”Fotballtreneren” ønsker god tur til Sydney og ser spentfram til oppdekningen derfra!Redaktøren takker Høgmo for et mangeårig samarbeidmed NFT og FT - og ønsker samtidig lykke til i OL!”Fotballtreneren” beklager!Etter at forrige nummer kom til medlemmene, ble vi oppringt av en fortørnet ArneErlandsen.Det skulle vise seg at han hadde all grunn til å reagere.I forbindelse med omtalen av Olympiatoppens såkalte ”LSK-prosjekt” hadde vi nemligkommet i skade for å skrive:”…LSK gir nykommere i klubben treningssjokk. Nykommere må trene så hardt at deblir skadet.”Den siste setningen er selvsagt noe Erlandsen aldri verken har sagt eller ment.Vi trodde at noe liknende kunne utledes av en artikkel i Aftenposten 27/1-00, menburde ha skjønt at noe sånt aldri har stått på trykk som Erlandsens ord eller mening.- Redaktøren beklager!8 FOTBALLTRENEREN 3/2000

Du må ikke trene et Tippeligalagfor å bruke Master Coach!SVERIGE - ENGLANDDersom du allerede benytter deg av video for å analysere fotballkamper bør du absolutt lese videre.Master Coach vil nemlig kunne effektivisere analysearbeidet, og samtidig gi deg mer kunnskap enndu får ved å ta egne notater på papir mens du ser på videoen.Derfor har vi nå lansert Master Coach Fotball LE, for ambisiøse trenere og klubber også utenfor deto øverste divisjonene.LE-versjonen er et enkelt, brukervennlig oh svært fleksibelt analyseverktøy, som gir deg mulighet tilå få full oversikt over alle angrepsstarter, dødballsituasjoner, målsjanser i en fotballkamp. I tilleggkan du selv definere inntil 10 emner til, ting du selv som trener er opptatt av i en fotballkamp.LE-versjonen inneholder også en egen modul for kategorisering av målsjanser.Master Coach utvikler alle sine programmer i tett samarbeid med dyktige trenere, og systemet erenkelt både å lære og bruke; også for de som har lite eller ingen dataerfaring.Master Coach Fotball LE leveres ferdig installert på tilpasset video-PC for kr 25.000.Master CoachInternational ASMaster Coach International ASRosenholmveien 251410 KolbotnTlf 22 70 00 50 Fax 22 61 03 27Internett:E-mail:www.mastercoach.noinfo@mastercoach.no

Norske Tippeliga-keepereer for defensivei sin opptredenVideoanalysen ble gjennomført ved at 1242 av totalt 1368scoringer for sesongen 1998 og 1999 ble registrert.Alle scoringersom kom etter innlegg / avslutning ble klassifisert uti fra hvilke soner innlegget ble slått i fra.Totalt ble det scoret354 mål etter innlegg / avslutning.Av disseburde keeperen ha avverget 196 ( 55% )hvis han hadde valgt en posisjon som haddevært mer korrekt i forhold til ballfører. Medkorrekt valg av posisjon menes en posisjonsom er et resultat av de målsettinger somligger til grunn for en keeper:Begrense motstanders muligheter til åscore så mye som mulig! (1 + 2)Øke eget lags muligheter til å score såmye som mulig! (1 + 2)For å kunne oppnå disse målsetningene optimalt,balanserer man på en knivegg ! Ved åprioritere mål 1, vil man stort sett oppholdeseg nære mållinjen for å gjøre inngripen etteren avslutning.Ved å prioritere mål 2 oppholderman seg langt i fra mållinjen for åkunne gjøre en tidlig inngripen og dermedvære sitt lags førsteangriper ved mange anledninger.Dette medfører selvfølgelig en risikoi forhold til at ballfører setter ballen direktei mål.Med korrekt posisjon menes dermed at manvelger en posisjon så langt i fra mållinjen atballfører akkurat ikke klarer å sette ballendirekte i mål. Man vil følgelig ha opparbeidetseg en posisjon som dekker et størreareal i feltet.i forhold til innlegg!Av Ivar Selnæs, trener SSK SkjettenDenne påstanden ligger til grunn for min nylig avsluttede trener III-kurs oppgave. Bakgrunnen for denne hypotesener at jeg gjennom flere år synes å ha observert at veldig mange mål som scores etter innlegg / avslutning kunneha vært avverget ved at keeper gjør en inngripen før selve avslutningen. Gjennom denne oppgaven ønsket jegå kunne avkrefte eller bekrefte denne observasjonen. Jeg valgte videoanalyse og testing som metoderEksempel på keeper som ikkeer defensiv i feltet!For å kunne underbygge videoanalysen, ble det foretatten helt enkel posisjoneringstest. Denne testen gikk ut påat 3 innleggspunkter ble valgt. Disse punktene representerte3 ulike soner, sone 1, 2 og 3. Disse punktene var alle10 meter i fra 16 meter ut i mot sidelinjen,men henholdsvis 1, 12 og 24 meter i fragrunnlinjen. Retningslinjer som f.eks at innleggetvar utoverskrudd, hvor mange medogmotspillere befant seg i feltet osv.ble lagttil grunn for alle de tippeliga - keepernesom gjennomførte testen. Resultatene i fradenne testen underbygger videoanalysen,og viser korrelasjon mellom de 2 testene.Til denne testen fulgte det et spørreskjemahvor hver enkelt keeper gjøre rede for mulighetenefor keepertrening i egen klubb,hvordan man trente feltarbeid etc.Gjennom dette kom det fram at alle klubbenehadde tilgang til egen keepertrener,dog ikke til alle treningene.Videre kom detfram at alle drev medtrening av posisjoneringi forhold til feltarbeidet, men bare sporadiskhadde man med- og motspillere medi øvelsen.Tallene i tabellen viser videre at tendensen1998, er overførbar til 1999. Innlegg i frason 1 representerer 50% av alle scoringeretter innlegg. Feil gjort i sone 1 representererogså rundt 50% av alle de feil som ergjort. Det vil følgelig være i fra denne sonendet er størst forbedringspotensiale.Resultatet av videoanalysen mer detaljert, viser at de fleste scoringer etter innlegg,kommer etter innlegg i fra sone 1, dvs. svært nære dødlinja:SONE 1 SONE 2 SONE 3 SONE 4 TOTALTAnt. Scoring etter innl. 1998 86 68 25 7 186Burde vært avverget 1998 52 34 16 4 106% feil 1998 60% 50% 64% 57% 57%Ant. Scoring etter innl. 1999 86 52 20 10 168Burde vært avverget 1999 44 28 15 3 90% feil 1999 51% 54% 75% 40% 53%10 FOTBALLTRENEREN 3/2000

Hvordan skal man da kunne endre denne utviklingen?Etter min mening må man nå tørre å ta et oppgjør med begrepetkeepertrening. I dag er keepertrening 2 keepere ogen keepertrener som holder på for seg selv i et hjørne av banen,heltatskilt i fra resten av spillergruppen.Her drives detbasisteknisk trening ved at keepertreneren står og skyterpå keeperne. Når dette er gjort integreres keeperne inn iresten av gruppen. Keepertreningen er avsluttet. Det er hervi må ta et oppgjør med begrepet og ikke avslutte keepertreningetter at den basistekniske delen er ferdig.Videre måvi kunne integrere den andre veien også. Hvorfor ikke benytteseg av andre spillere til å være skyttere når keeperejobber med basisteknisk trening?Fordeler med dette:Keepertrener vil ha en mulighet til å kunne observere ogdermed gi feedback til det keeperne gjør.Det er umulig å både skulle skyte og samtidig kunne evaluerehva keeperen foretar i skuddøyeblikket!Alle lag har spillere som trenger trening i forhold til balltreff,avslutning mot mål osv.Vi keepertrenere trenger ikkedet. La de som skal score mål i kamp få mange repetisjonermed skudd mot mål!Når det drives trening innlegg avslutning må det alltid være1 forsvarspiller med i øvelsen. Dette for at keeper kan fåhjelp i forhold til at forsvarspilleren alltid skal angripe rommetved 1.stolpe og dermed gi keeperen muligheter til åkunne posisjonere seg slik at han/hun har størst mulig nedslagsområdei feltet.Oppfordre keeperne til å tenke offensivt!La dem prøve/feile i trening og vær kreativ i forhold til hvordanman legger opp treningene, slik at hele treningsøktakan være - GOD KEEPERTRENING !Referanser:Franz Hoeck, Joe Machnik: So now you are goalkeeper, 1991Tony DiCacco and Dan Casper: Dominate the box!Tim Scum: Coaching soccer 1996.Noen fotnoter . . .Studietur NFT/IØR – Høsten 2000NFT er i full gang med å planlegge høstens studietur sammenmed foreningens samarbeidspartner på reisesiden, IndreØstfold Reisebyrå AS.Planen er å prøve å få til en helg i november (torsdag-søndag)hvor kursen settes mot Holland/Belgia.NFT’s erfaringer fra sommerens EURO 2000 studietur var sågode at vi ønsker å bygge videre på de erfaringene som blegjort da og de kontaktene som ble knyttet under den nevnteturen. Hollandsk fotball har opparbeidet seg et veldig godtrennomme gjennom sitt systematiske arbeide på spillerutvikling.Ajax har stått i en særklasse i dette arbeidet, og det ernaturlig å få et innblikk i denne klubben under oppholdet.Ajax er også brukere av Master Coach, NFT’s samarbeidspartner.Du vil finne mer informasjon om den påtenkte studieturenpå NFT’s hjemmesider (www.nft.idrett.no), og det vil også bliredegjort mer om turen under årets Cupfinale-seminar. Vedhenvendelse til NFT’s administrasjon vil man også kunne fåmer opplysninger.Trenerlisten 2000Husk å fylle ut vedlagt trenerliste og send den til NFT’s administrasjonhvis du ønsker å stå på NFT’s trenerliste dennehøsten.Det er også mulig å benytte seg av NFT’s hjemmesider(www.nft.idrett.no) for å registrere seg som ledig trener.Telefon 22 80 50 60Telefax 22 80 50 65http//www.vvsfu.noDælenggt. 200503 OSLOVi tilbyr følgende tjenester:- Fjernundervisning via telefax, internettog direkte undervisning.- Utvikling av kurs uavhengig av bransje,basert på fjernundervisning innen våtrom.- Rådgivning overfor forbrukere i forbindelsemed rehabilitering/bygging av våtrom.Aktuelle kurs:- Hvordan søke sentral godkjenning og lage et egetKS-system (håndbok).- Sertifiseringskurs - Varmearbeider.- Innføring i bruk av varmepumpetil boligoppvarming.- Vannbåren varme - fleksible energikilder.- Jus i byggebransjen.- Innføring i bruk av internett for SMB-bedrifter.- Varmerørlegger.- Ledelse og styring i SMB-bedrifter.- Grunnkurs. Lederkurs og Prosjektering Våtrom.Vi er leverandør avsportsmedisinsk utstyr tilmeget fordelaktige priser,til fotball- og håndballklubberover hele landetSPORTSMEDISINSKE PRODUKTER5192 HOSTELANDTLF. 56 36 72 75 - FAX 56 36 72 70Over 400 fotballklubber over hele landetbenytter vårt totalassortement:Isposer store. Isspary. Flergangskuldepk.Beskyttelsesplater. Blodstopplaster/puter. Varmeoljer. Støttebeskyttere.Sårrensservietter. Kompresser.Sportstape super. Elast.bind. Sakser.Med.kofferter. Div. spillerutstyr.Vår hovedleverandør:norgesplasterScansport, sportstapeFOTBALLTRENEREN 3/2000 11

Skaderegistrering i Tippeligaen 2000Av Thor Einar Andersen, NIHParallelt med kampene i Tippeligaen 2000 pågår en omfattende skaderegistrering.Alle klubbene er med i prosjektet som ledes av idrettslege Thor Einar Andersen ved det nyopprettedeSenter for idrettsskadeforskning ved Norges Idrettshøgskole i Oslo. Det medisinske støtteapparat i hver tippeligaklubbregistrerer fortløpende alle akutte skader som oppstår i kamp og på trening. Registreringen startet 1. aprilog avsluttes ultimo oktober. Oppslutningen fra spillere, leger og fysioterapeuter har vært imponerendeFotballspillere er skadeutsattFotballskadene utgjør 33% av alle idrettsskader i Norge.Norske og internasjonale undersøkelser har vist at sannsynlighetenfor å bli skadet i fotball er stor. Den er størst i kamperog på senior elitenivå, men stort sett lik for kvinner ogmenn. Skaderisiko beregnes i forhold til eksponeringstid.For både elitespillere kvinner og menn er skaderisikoen ikamp 20-30 skader per 1000 spilletimer.Sammenlignet medandre idretter er det kun elite- ishockeyspillere som er merutsatt for skade!IdrettskadeforskningIdrettskader utgjør 17% av alle personskader i Norge.Fotball er den største idretten og bidrar som nevnt med 1/3av skadene. Alle skader er ikke like alvorlige, men andelenalvorlige skader - særlig fremre korsbåndskader - er bekymringsfull.Skader får først og fremst konsekvenser for spilleren,men også laget, trenere, ledere og publikum berøres.På bakgrunn av dette har det i år blitt opprettet et nytt langsiktigforskningsprogram ved Norges Idrettshøgskole underledelse av professorene Roald Bahr og Lars Engebretsen (seogså FT 1/00 : red. anm.). Senter for idrettskadeforskninghar som mål å bygge opp et tverrfaglig forskningsmiljø medbåde idrettsfaglig og medisinsk toppkompetanse. Fotball eret av hovedsatsningsområdene.Tidligere undersøkelser har gitt oss god innsikt i omfangetav fotballskader og enkelte risikofaktorer. Derimot vet vi foreløpiglite om skademekanismer - og mye er fortsatt ukjentom risikofaktorer. Hvordan man effektivt forebygger fotballskader,vet man ennå svært lite om. Prosjektene som nå settesi gang, skal bidra til å øke kunnskapen om risikofaktorerfor skader og skademekanismer. Dernest skal nyervervetkunnskap testes og anvendes slik at fremtidige fotballskaderforhåpentligvis kan reduseres eller forebygges.Foto: Gerry Penny, EPA/ScanpixBilder av skadesituasjoner kan brukes i forebyggendeforskningsarbeid. Noen bilder hjelper kanskje også påhumøret, selv om Ronny ikke lo av dette . . .SkaderegistreringAlle spillere som er med i A-stallen til tippeligalagene deltari undersøkelsen. På forhånd er det innhentet skriftlig samtykkefra spillerne.Alle har gjennomført en ankeltest og besvartspørsmål om tidligere ankelskader.Akutte skader somfører til fravær fra minst en trening eller kamp registreresfortløpende av lege og/eller fysioterapeut. Skadene registreresetter kroppsdel og type skade. Underlag og type kamprapporteres også. I tillegg registreres treningsvarighet, -mengde og -underlag. Skader og treningsregistrering rapporteresmånedlig på egne skjemaer.VideoanalyseDet gjøres også profesjonelle video-opptak fra alle tippeligakampenedenne sesongen gjennom en avtale med NRK.Dermed får man en visuell fremstilling av alle skader somoppstår i kamp. Billedopptak blir samkjørt med registreringerforetatt av det medisinske støtteapparat i hver klubb.I tillegg blir det gjennomført en analyse av alle skader oghendelser der en spiller ligger nede mer enn 15 sekundermed smerte.Analyseverktøyet Mastercoach - utviklet av trenerneEgil Olsen, Nils Johann Semb og Øyvind Larsen - ermodifisert og brukes til å analysere skader og hendelser i lysav et fotballfaglig begrepsapparat.Vi ser blant annet på følgendeparametre;hvor på banen oppstår skade,oppstår skadeni angrep eller forsvar, hvilke angrepstyper gir flest skader,grad av ballkontroll i skadesituasjon, tackling bakfra, frasiden eller forfra i skade eller hendelsesøyeblikket og dommeravgjørelsenår skade eller hendelse inntreffer.Et nært samarbeid med ballspill-laboratoriet ved NorgesIdrettshøgskole har vært viktig og nødvendig i utviklingenav metode og analyseverktøy.Trenernes rolle i prosjektetTrenerne har hovedansvaret for de sportslige resultatene ien klubb. Skader påvirker individuell og ofte kollektivsportslig fremgang. Skadefrie spillere gir som regel prestasjonsforbedringerover tid for den enkelte spiller og for laget.Et nært samarbeid mellom klubbens trenere og det medisinskestøtteapparat vil kunne bidra til å forebygge, oppdageog optimalisere gjenopptreningen av fotballskader.Dagens elitefotball er fysisk krevende og spillerne er utsattfor skade. Dersom vi skal få tilgang til pålitelige data omhvorfor skader oppstår, og dernest bidra til at skader reduseresog aller helst forebygges, er det medisinske støtteapparati klubbene og vi som koordinerer den praktiske forskningenavhengig av at trenerne er positive og engasjerte tilprosjektet.Til dere som ikke er trenere i TippeligaenKunnskapen som vi skaffer oss gjennom undersøkelser påeliteseriespillere skal også gjennomføres på kvinnelag, herrelagi lavere divisjoner og aldersbestemte lag. Målet medfotballskadeforskningen er å redusere og forbygge skaderpå alle nivåer i fotball.(Red. komm.: Dette prosjektet vil høyst sannsynlig bli gjenstand for enutførligere presentasjon på Cupfinaleseminaret til NFT i høst!)12 FOTBALLTRENEREN 3/2000

FOTBALLTRENEREN 3/2000 13

Ord fra Semb:Ærlig statuspå manglendeferdigheterVi snakker med Nils Johan den uka det stormer som verst –bortsett fra uka etter Slovenia-kampen – altså tidlig i august.VG kjører sin kampanje, og ”Her og nå” i P1 byr på debatt medIngebrigt Steen Jensen, mens TV2’s Ernst A. Lersveen har hentetinn Teitur Thordarsson som motspiller til Semb.Selv lar vi spillestildebatten ligge i dette møtet med Semb.Det er tre grunner til det:1) Nils Johan har sagt ja til å debattere emnet på NFTs cupfinaleseminari høst.2) Et annet sted i dette nummer får du en fyldig smakebit fraNFFs EM-rapport. Den var ikke klar da vi snakket med Semb.3) Vi synes det var viktig at landslagssjefen fikk redegjøre forhva han selv så som forklaringer og forbedringspunkter i forholdtil EM-innsatsen – på sine egne premisser og ut fra denspillestilen svært få hadde innvendinger mot etter kampene motItalia (før EM) og Spania. Så får heller VG drive kampanje . . .Må forbedre ferdigheter- La meg aller først fastslå at vi ikke har noengrunn til å skamme oss for innsatsen vår. Vivar gode mot Spania,og vi var gode defensivthele turneringen – til tross for mange ”nye”på nøkkelplasser. Det som sviktet var imidlertidangrepsspillet både mot Jugoslavia ogSlovenia.La meg være konkret på noen av de faktorenevi må ta tak i:Jeg har tidligere vært bekymret for ferdighetene1 mot 1 både offensivt og defensivt(red.komm.: se tidligere FT siste 2 år).Vi fikk merke at her er det et stykke fram tilde aller beste. Vi ble straffet for dårlige førsteberøringer- både når det gjelder evnen tilmedtak og det å ”ta vekk press”i mottaket.Alt for få ganger klarte vi dessuten å gåforbi spillere eller ledd på egenhånd. Fart etnøkkelord her.Vi mangler i for stor grad sammenhengmellom ferdigheter og fart.Mest skuffende offensivt i mesterskapet var at vi mistet ballenfor lett i overgangsspillet.Mottaks/medtaksproblemet ernevnt, i tillegg kommer manglende presisjon i pasningene.Noe skyldes for dårlige tekniske ferdigheter, noe har meddårlig bevegelse hos 2 og 3 angripere å gjøre.Skader og manglende bredde i troppen- I forbindelse med løp uten ball kommer vi ikke utenomLeonhardsens skadefravær og at Strand tapte kampen for åkomme tidsnok i form.Vi mangla derfor den type alternativpå midtbanen. Dette gav seg også utslag i klimaet rundtlangballens nedslagsfelt.- Det ville være feil å bruke skadesituasjonen i landslagstroppensom unnskyldning,men man kommer ikke utenomdette som en forklaring på noen av problemene våre. Ennasjon på vårt nivå merker det når spillere som Johnsen,Berg, Heggem, Leonhardsen og Hoftun mangler. Erstatterneskal krediteres for at de kom inn og viste et solid defensivtspill. Men jeg tror at det offensive spillet ble hemmet i forholdtil igangsetting bakfra - både mot etablert og i overganger.Når du bytter vil det innebære at man har mindretrening sammen. Samhandlingen haltet, ogvi har ikke ferdighetene individuelt til å dekkefor dette.Jeg må innrømme at balansen i laget var enbekymring hele veien. Pressen yndet å framstilledet som om vi stilte med 4 av verdensbeste spisser. Det er med respekt å meldeikke en rettferdig framstilling, selv om detteselvsagt er gode spillere.Diskusjonen handler også om hvem somskal spille fram spissene, bringe ballen framtil farlige soner og slå innlegg. Norge harmuligens greid å utvikle flere gode spillere isentrallinja, mens vi ikke har vært like dyktigetil å få fram flankespillere.Kobler vi dettetil generell mangel på fart og ferdigheter1 mot 1, ser vi at vi har noe å jobbe med.Gode spisser er alene ikke noen garanti forgodt angrepsspill.Duellspill og dommerePå dette stadiet av samtalen tar FTs redaktør opp diskusjonenrundt dømmingen i EM. Nils Johan lytter til utblås-14 FOTBALLTRENEREN 3/2000

ningen min: Mange er opptatt av at Tore Andre ikke nåddeopp til sitt beste. Det er redaktøren enig i, men i rettferdighetensnavn må vi også se på støtten han fikk og på dommernesmangel på beskyttelse av spillere som ham (se foreksempel tv-bildene av Hierro – Flo).Det er helt klart – slik redaktøren ser det - at vi møtte motstanderei EM som hadde analysert oss og funnet ut hvordande skulle ”ta” oss. Selv om vi slo Spania, nekta de servernevåre rom til å slå langt. Jugoslavia dyttet tidlig eller ”grisettil” i duellene - og Slovenia lå lavt for å ta vekk overgangenevåre. Det virket som om alle var fokusert på å hindre oss iå kjøre raske overganger.At vi ikke lyktes her må vi ta mye av skylda for sjøl – mangelpå gode medtak/mottak, pasnings-presisjon og løp utenball – men noe av skylda går også til dommernes aksept fordyttinger, holdinger, grising i dueller og uthaling av tid motNorge. Det er tydeligvis tillatt å gjøre dette mot oss, siden vihar ord på oss for å spille ”fysisk”og siden spillestilen vår erutskjelt av andre, raser redaktøren.Endelig slipper Nils Johan til med en kommentar i en debatthan vet er følsom:- Jeg konstaterer at holding i feltet nå ser ut til å være tillattpå generell basis – og spesielt mot Norge som er kjent for åvære en trussel på langballer og dødballer. Siden vi er store,sterke og såkalt primitive, kan det virke som det er legitimtå gjennomføre duellspillet mot oss med svært tøffe midler.Det bidro sterkt til at dødballvåpenet vårt fullstendig mangleti dette mesterskapet.Men landslagssjefen vil ikke ”ta”dommerne:Jeg skal legge inn en reservasjon i forhold til kritikken avdommerne. Deres problemer/mangel på reaksjon skyldesikke vond vilje.Det er sannelig ikke lett å være dem på dette nivået.Noe mågjøres med deres situasjon og mulighet for å se og gripeinn. Ellers vil fotballspillet utvikle seg i feil retning.Slovenia-kampenSom avslutning av dette møtet med en landslagssjef påvei fra forsvarsposisjon til offensiv handling tar vi meden betraktning i forhold til Slovenia-kampen. Prestasjonenei denne var en like stor skuffelse for ham som for oss:- Den ensidige bruken av langpasninger i denne kampen varikke etter planen vår på forhånd.Langpasningen mot etablert kan være et godt våpen nården slås presist og times riktig i forhold til løp rundt mottakeren– i EM ble kvaliteten på dette alt for variabel. Viønsker en variasjon mellom langpasningsspill og medløpsspilli mellomrommet. Mot Slovenia skulle vi etter planennettopp bruke mellomrommet flittig, men sviktet i valg ogutførelse.- sier Semb og sender en takk til spillerne (landslaget) ogtrenerne som har støttet ham i tiden etter EM. KEEn favorittøvelseAv EspenBrochmann,trener Åsane FotballÅsane Fotball fokusereri stor grad på ballbesittelsei den oppbyggendedelen avspillet, dette gjelderved spill mot etablertforsvar.Mange spillere blir involverti angrepsoppbyggingen,dette kreverstor grad av individuelle ferdigheter og presisjon i pasningsspill.Øvelsen som er beskrevet her benyttes i Åsane som oppvarmingssekvensetter at individuell oppvarming er gjennomført,dette muliggjør intensitet i øvelsen. Utvikling avferdigheter knyttet til ballbesittelse trenes i Åsane til sammen2-3 timer pr. uke.Hensikt:- Utvikle ballbesittelse i laget med spesielt fokus på pasningskvalitetog pasningsvalg.Beskrivelse av øvelsen:- Spill 4:4 (5:5) i rektangel (30x10 meter banestørrelseavhengig av antall spillere) med 1 vegg på hver kortsidesom begge lag benytter- 2 touch begrensing på utespillere og 1 touch på veggspillere- Ballerobring gir rolleskifteforsvar/angrepMålsetting:- Flest mulig berøringerinnen laget(ansvarlig for øvelsenteller antalltouch)Momenter:- Sikre pasningsvalg,rett vinkel på pasningog redusere risikofor å miste ball- Variere korte oglengre løsninger(kort-kort-lang)FOTBALLTRENEREN 3/2000 15

En av oss – forts. fra FT 2/00:Med en fot på pallen - ogden andre på et bananskallAv Kjetil ElvebakkenDet kan være god mentalhygiene og lede til ny innsikt å møte noen som har det som en selv– en trener på toppen av bredden i Norge. En som sliter med problemer vi alle kan gjenkjenne,men som samtidig er nøye med å understreke de gleder trenergjerningen kan by på.I forrige nummer stiftet våre lesere bekjentskap med Karsten Hellevik i LøvHam (Bergen)– 2 div. menn avd. 5 (Hordaland). Han delte sine tanker om sin situasjon der spesielt – og norsk fotballgenerelt – med oss lesere. I år er hans rolle som modell ekstra spisset, i og med at man må (antakelig) bliblant de 6 beste i avdelingen for å være kvalifisert for neste års 2 divisjon. I det øyeblikk vi nå møter Hellevikigjen - etter sommerpausen i slutten av juli – ligger LøvHam på andreplass i sin avdeling, men det er hele 11poeng opp til ledende Hødd og bare 5 poeng ned til Tornado på syvende plass.- Jeg har merket meg at den jevne tabellsituasjonen i vår avdeling(sett bort i fra topp- og bunnlaget) går igjen i de flesteavdelingene i 2 divisjon.I år er det nærmest slik at alle kamper har betydning for”opp- eller nedrykk”, i og med at så mange lag skal bort.Neste års 2 div. vil holde et langt høyere nivå.Å komme med der blir å regne som et slags opprykk.Hellevik mener også at situasjoneni Bergensområdet, med etterhans mening alt for mange 2div.lag – noe han påpekte i forrigenummer av FT – gir seg utslagi den jevne tabellen.Her trengs det en sanering:- Ingen av Bergenslagene haregentlig slått til. Egentlig er detbare Hødd som har pekt seg utkvalitetsmessig. De har ressurserpå alle felt – fotballfaglig, økonomiskog anleggsmessig.Bergenslagene har ikke slike ressurser/muligheter,men jeg trorheller ikke vi har god nok treningskultur.Karsten Hellevik forsøker å fokusere på arbeidsoppgavenei LøvHam , selv om tabellen kan lokke meddrømmer . . .Stein på steinMen Karsten sutrer ikke over situasjonen.Den ekstreme konkurransenser han mer som motivasjonog spenningsstimuleringenn som stress. I alle kamper stårmye på spill.Samtidig er det utroligviktig å holde fokus på å utviklespill og ferdigheter – ikkebare se på tabellen.Nå som de etterhvert har klort seg fram til enandreplass merker han at det ernoen i gruppen som sikter høyereog tror at målsettingen alt ernådd:- Da er det min jobb å flytte fokustilbake på det vi skal jobbe med.Hittil i år syns jeg faktisk at vi harlykkes bra i forhold til forberedelserog målsettinger.Bare 4 tap på 13 kamper,og 3 av demmed kun ett mål. Kamper som faktisk kunne vært vunnet!Bare borte mot Hødd følte vi oss klart underlegne.Vi bygger stein på stein og holder oss til den stilen vi heletiden har hatt tro på. Formasjons-messig vil det si 4-5-1 defensivtog 4-3-3 offensivt.Vi har eksperimentert litt med 4-4-2, men det er noe vi trekker opp av hatten i sjeldne enkeltkamperog i deler av kamper. Motivasjonen min for dette erat jeg rår over tre nokså jevnespisser som slåss om den ensligemidtspiss-rollen i utgangsformasjonenvår. Særlig to av disse spissenehar vist at de har komplemen-tære/relasjonelleferdighetersom kan utnyttes.Hellevik er aller mest fornøydmed lagets gode målforskjell sålangt: 29-15 - og stabiliteten i prestasjonene.Han er fornøyd meddet defensive spillet og ser enjevn, men langsom framgang offensivt.De scorer mange og slipperinn forholdsvis få. Men baktallene ligger også et dilemmamange kan kjenne seg igjen i:- Jeg syns vi har lykkes bra med åføre kamper gjennom høytpress. Vi vinner mange ballerhøyt, og skaper sjanser på det.Men samtidig har vi vist oss sårbarepå kontringer når for mangehar kastet seg hodeløst framover.I en periode ble vi derfor tvungettil å arbeide mer med det defensiveenn det jeg i utgangspunktetønsket. Og fremdeles mener jegvi må bli flinkere til å vurdere risikomellom offensiv satsing ogdefensiv trygghet.Skikkelig sommerferiefra rotete banesituasjonLøvHam tillot spillerne en periodepå hele 15 dager uten fellesøkterfør en treningsleir med16 FOTBALLTRENEREN 3/2000

oppkjøring til høstsesongen. Man fikk beskjed om å skjøttesin egen trening,og som de fleste av oss,registrerte Karstenat alle ikke hadde vært like flittige med treningen.Ellers er treningshverdagen stort sett som beskrevet i FT2/00. Det er når jeg ber Hellevik sette ord på hva som hargledet ham mest i år at hans frustrasjonspunkt på treningsfrontenparadoksalt nok blir brakt til torvs:- Jeg er imponert over spillernes innstilling til de rammebetingelsenevi tilbys på trening.Vi har de desidert dårligstetreningsforholdene av alle 2 div.lagene i Bergensområdet.I tillegg til å få en trening mindre pr uke på gress enn dem,kastes vi rundt fra bane til bane i hele kommunen. Ofte vetvi ikke hvor neste trening skal være før kvelden før.Flere banermangler garderober. Vi har ennå ikke fått trene på vårmatchbane, til tross for at den skulle kunne tåle et møtemed oss av og til. De andre trener 4 ganger i uken på sinkamparena! Dette er ikke like konkurranseforhold – og jegsavner at fotballkrets og kommune tar ansvar. Åsane,Fyllingen og Fana virker å ha hevd i sitt distrikt,vi faller mellomalle stoler…I rettferdighetens navn skal det sies at vi fra høsten får trene3 ganger i uken på en fast bane, men fremdeles 0 på kamparenaen.Jeg konstaterer at rammebetingelsene for maks satsingda ikke kan være til stede. Det nest beste laget i områdetpr dags dato tilbys altså ikke de betingelsene som skal tilfor å nå 1 divisjon. Her må kretsen ta ansvar for egne målsettinger.De ønsker jo et nr to lag her opp!Tenker neste år alleredeKarsten forteller at han trives som trener i LøvHam.Bortsettfra banesituasjonen ser han lyst på det meste. Positive spillereog god hjelp fra et meget stabilt støtteapparat, og ikkeminst fra et visjonært og målbevisst styre. Han trekker ogsåfram enkeltspillere som gleder i sin utvikling, spesielt noenav de unge. Dem slipper han gjerne på besøk til bedre klubber(Brann/Sogndal) for privatkamper og treningsopphold:-Det er kjekt å gi igjen til de som presterer…Han ønsker seg en trygg plass på tabellen tidlig i høst,slik atman kan komme i gang med å planlegge for å møte de øktekravene neste år. Man leker med tanken om trening på dagtid.Han ser at det er helt klart at de må trene mer.Førjulsperioden og helgene må også utnyttes bedre.NFT på banen regionaltMot slutten av vår samtale ber jeg ham reflektere over sittforhold til NFT:- Jeg er veldig fornøyd med cupfinaleseminaret på NIH,menjeg savner flere regionale seminarer og treff. Her i Bergenhar kretsen tatt initiativ til et trenertreff for 2 div.trenere,men det skjer dessverre på dagtid. Hvorfor er ikke NFT påbanen med flere tilbud lokalt? Vi trenere trenger å møtes –både av sosiale og faglige grunner.Jeg skjønner at dette kan ha med økonomi å gjøre – og trorat det er rom for å heve kontingenten. Kanskje kan en differensiertkontingent være noe – avhengig av aktivitet og behov?Jeg betaler gjerne mer for å få mer.- sier en som vanlig entusiastisk Karsten Hellevik. I nestenummer møter vi ham igjen til oppsummering av åretssesong og mer konkrete tanker om neste.Fotball-mål i aluminiumNyhet:Modell VM Arena 7.32x2.44 m, uten sidebøyler,med ekstra dybde på nettet.Andre modeller:5x2 m NFF - 7.32x2.44 m flyttbare NFF5x2 m Nopro - 7.32x2.44 m flyttbare Nopro«Five-a-side» mål 1.30x0.80 m og 2.75x1.35 mVi leverer også håndballmål i størrelse:3.00x2.00 m + minihåndballmål 2.40x1.60 mAlle typer leveres med 3-4mm nylonnettModell VM Arena: 7.32x2.44 mNB! Vi har ferdige monteringssett for eksisterende 7.32x2.44 m, for utvidelse til eventuell ny størrelse.Produsent og leverandør:Leverandør RogalandLeverandør Nordland-, Troms og FinnmarkBeisfjordv. 80, boks 3043, 8501 NarvikTlf. 76 94 55 00 - Fax 76 94 60 60Boks 203, 3671 NotoddenTlf. 35 01 02 44 - Fax 35 02 03 03Fabrikkv. 11, boks 253, 4033 ForusTlf. 51 81 97 50 - Fax 51 81 97 90FOTBALLTRENEREN 3/2000 17

Leserbrev:Jeg valgte min egen vei . . .Igjennom snart 20 år som fotballtrener med kursing fram til og med C- kurs,samt 20 år som fotballdommer og observatør, er jeg ennå ikke utlært - “gudskjelov”.Trenere velger sin vei. Fulgt av ulike ambisjoner og evner. Noen slutter tidlig, av ulike grunner,andre fortsetter år etter år, stadig på leting etter suksess, suksess og suksess.Nåvel, suksess er etter min mening ikke bundet sammen med nødvendigvis kunnskap om hvordantrene et lag. Dette kan være en del av det hele, men trivsel, sosial tilhørighet, trygghet og mestring,er vel så viktige deler av totalen.Samhandling er ikke bare samspill på banen, men humør, glede ved å være sammen. Det skaper enindre trygghet, som jeg bruker som hovedmål for mine spillere. Eller som andre vil si “indre feedback”Mestring og samholdJeg har igjennom årene overtatt lag med elendige resultater.Noen overtrent, andre med for lite trening.Noen med indre stridigheter, andre med mobbing.Felles for alle disse er at spillerne ikke har fått utvikle sosialsamhørighet, muligheten til å lære å backe hverandre opp!For å forebygge, og skape gode rammer for utvikling avenkeltspillere og lag som helhet,har basistrening vært sværtviktig.Det har videre vært viktig å variere øvelsene i forhold tilmestring. Håndball, bryting, svømming, aerobic, styrketrening,innefotball og innebandy, basketball og volleyball harigjennom flere år bidratt til at de aller fleste spillerne harfølt at de har mestret, de har følt seg gode.Oppmuntring når det går dårlig har gjort dem mottageligefor konstruktiv kritikk, og ikke som før, med tornene ut bestandig!Dette har ikke vært noen forskjell mellom jenter og gutter,forskjellen her er først og fremst at jenter er mer avhengigav sosial tilhørighet enn gutter. Hvis et jentelag fungerer sosialt,vil de aller fleste spillerne bry seg om hverandre ogtrøste hverandre hvis noen gjør feil. Mange vil også gledeseg over andres dyktighet og fremgang uten å bli veldig misunnelige.På kretslagssamling en gang, var det uttak til regionslag ogtalentleir i Porsgrunn. Spillere som ikke kom med, var sværtlei seg, men gledet seg allikevel over venninner som klartedet.Allikevel var det en spiller som forsuret gleden for andre,ved å hevde at lederne hadde valgt feil da hun ikke kommed. Det vil vel være sånn for ettertiden at denne spillerenvil møte lite sympati for sin oppførsel, og kanskje ved en senerekorsvei falle utenfor andre opptak pga. dårlige holdninger.For mye for tidligOfte ser jeg lag og klubber som deltar på “alle” turneringersom finnes for 10-11-12-13-14 åringer. Disse lagene og spillerneer sjelden på topp i høyere aldersklasser. Det kan skyldesat de har opplevd for mye for tidlig.Det er viktig å være “sulten”. Jeg har sett lag som har vunnetNorway Cup som 12 åringer gå i oppløsning som 14 åringeruten at ledere eller trenere forstår grunnen.Den dagen utviklingen av enkeltspillere stagnerer, er detviktig å ha noe å se frem til. Det har du sjelden hvis duallerede har vunnet alt . . .Mine lag deltar i ca. 8 turneringer i året - hvor Norway Cuper 1. prioritet.Vi forsøker en turnering i utlandet.Hvis dette ikke lykkes, er treningsleir alternativet.NB!: Ikke begge deler.Inneturneringer er på vinterstid fra november til februar,senereenn dette er dårlig timing da det på et så sent tidspunkthandler om å få til spill ute på stor bane – få brettetut spillet!Kontakt og ansvarI aldersbestemt fotball kan det være vanskelig å ha helelaget på trening samtidig, da skolegang og jobb etter skoletidofte kolliderer med treninger.For å unngå for mye rokeringer, må man ha alternative øvelserklare til den enkelte trening.Samtidig har menstruasjon bidratt til å endre treninger, utenat den enkelte spiller får skyldfølelse. Får man ett greit ogåpent forhold til de spillerne som er mest plaget, vil du somoftest få beskjed på forhånd, og da er det enklere å endreprogram til trening.Jeg hører om lag som blir sponset med alt. Ting blir alltidlagt til rette for disse spillerne.Ledere her mister en gylden mulighet til sosial samhandlinggjennom dugnad o.l.La spillerne ta ansvar, la de planlegge før turer, på turer, sosialeting de kan gjøre sammen.La dem bære utstyr, la dem sette ut og samle inn kjegler,dele ut vester o.s.v. - LA DEM VÆRE MED!Som avslutning vil jeg rette en takk til Sverre Dreier for godmotivasjon, og til Lars Tjærnås for gode råd, og for å ha fåttdelta på treninger med hans lag. En stor takk til trenervennerover hele landet, for god matching og hyggelige samtaler.Og til slutt en takk til Norsk Fotballtrener Forening for godfaglitteratur og fine cupfinale- seminarer . . .Med sportslig hilsenArild MagnusTrener Oslo Fotballkrets – Vålerenga – Gruner18 FOTBALLTRENEREN 3/2000

MARKÉRNORGES LEDENDEKLUBB-BUTIKKERFINNER DU HER:www.sportdirekt.noARENDAL: BREKKE SPORT AS • TLF: 37 02 18 20 ÅS: ERIK JOHANSEN AS• TLF: 64 94 40 44 BERGEN: STEVE PERRYMAN SPORT • TLF: 55 32 69 00BODØ: BERG SPORT BODØ AS • TLF: 75 52 48 90 DRAMMEN: JOGGENAS • TLF: 32 83 07 35 EGERSUND: TENGESDAL SPORT • TLF: 51 49 12 68FREDRIKSTAD: GAARDER SPORT AS • TLF: 69 31 52 12 HAUGESUND:SPORT 25 HAUGESUND AS • TLF: 52 71 41 90 KLEPPE: HETLAND SPORTKLEPP AS • TLF: 51 42 17 22 KRISTIANSAND: AAGE JOHANSON SPORT •TLF: 33 02 32 10 LILLESTRØM: KLUBBHUSET • TLF: 63 81 93 97NAMSOS: INGEBRIGTSEN SPORT AS • TLF: 74 28 33 50 NITTEDAL:GLØMMI SPORT AS • TLF: 67 07 11 61 OSLO: TORSHOV KLUBBSERVICE •TLF: 22 09 20 20 SANDNES: HETLAND SPORT SANDNES AS • TLF: 51 6612 67 SARPSBORG: SPORT SPESIALISTEN AS • TLF: 69 13 89 50 TROMSØ:SPORTSHJØRNET AS • TLF: 77 68 30 43 TRONDHEIM: NOR-CONTACTSPORT AS •TLF: 73 52 23 00KOMBINERT VISNINGSTUR/FOTBALLSEMINARI DANMARK 2.-5. november 2000Alle vet hvor viktig det er å kjenne til produktet føren kjøper det. Derfor tilbyr vi medlemmer av NFTfølgende: Bli med på visningstur og få førstehåndskjennskap til våre steder i Danmark. Samtidig har viden følelsen at konseptet visningstur trengte en fornyelse.Vi velger derfor høsten 2000 å kun kjørevarianten torsdag-søndag. I tillegg velger vi å leggeinn et fotballfaglig seminar som bør interessereledere og trenere på alle nivåer.Avreise: Oslo, torsdag 2. nov. kl.19.00 med Stena SagaRetur: Tilbake i Oslo, søndag 5. nov. kl.18.00 med StenaSagaBosted: Natta fra torsdag til fredag i lugar på StenaSaga. Fredag til søndag på et av våre steder i DanmarkVisning: Steder på Jylland fredag og lørdagSeminar: Turen vil inneholde min. to faglige sekvenserPris: Kr 500,- pr person som seminaravgiftRefusjon: Egenandelen, inntil kr. 1000,- pr klubb, somrefunderes hvis treningsleir i Danmark for våren 2001bestilles innen utgangen av år 2000.Kvote: Hver klubb kan ha med inntil 4 deltakere.Antall: Antallet deltakere er begrenset.- ”Først til mølla” gjelder.Påmelding: All påmelding skjer skriftlig til oss,på fax: 69 89 28 07 eller til mail: ior@ior.noVennligst oppgi følgende informasjon:- Klubbens navn- Deltakernes navn, hvis dette er klart ved påmelding- Adresse dit bekreftelse skal sendesOBS! Send ingen penger. Vent på bekreftelsen!Kontakt Indre Østfold Reisebyråpå telefon 69 89 24 44eller se våre hjemmesiderwww.ior.noSpesialister på gruppe- og idrettsreiserFOTBALLTRENEREN 3/2000 19

Innspillfra NFF:Av Andreas Morisbak,utviklingssjef NFFFotballferdighetenesEM-festspill”Det er fotballferdighetene som vinner fotballkamper”!Denne påstanden har jeg uttalt ved ganske mange anledningeri årenes løp. For å få et størst mulig fokus på betydningenav å vektlegge nettopp fotballens hovedkjerne –spesielt i utviklingen av unge spillere. Årets EM-sluttspillbygget ganske tydelig opp om påstanden.StrukturStruktur og retningslinjer for organisering av laget betyrselvfølgelig også en del for et godt resultat. I den nære historiehar det norske A-landslaget kompensert noe for manglendeferdigheter ved å vektlegge en stram organisering.Dette fikk imidlertid en for stor og ukritisk oppmerksomhetav for mange.Vi som kontinuerlig har prøvd å holde spillerutviklingenpå sporet med hovedfokus på ferdighetsbevisstgjøringog øving, ble på en måte forstyrret av en for storgrad av spillestils-fokusering og ”uniformering” som dengang fikk altfor få motforestillinger. Derfor lite om ”rammene”her, men mer om kjernen! Først kort om de fire bestelagene ut fra det.PortugalI angrep mot etablert forsvar spiller de nesten alltid gjennommidtbanen. Prøver å etablere et overtallsspill inne sentralt,forså å utnytte rommene på sidene ved at sidebackenekommer fram eller prøver å tre pasninger inn i bakrommettil en løpsvillig spiss Gomes som er flink til å time løpeneriktig. De kan likevel variere ved å slå langt, spesielt framidtstopper Cauto som har en utmerket langpasningsfot.Disse pasningene blir slått direkte inn i bakrom, men ogsådiagonalt mot motsatt flanke.Laget var også dyktige på offensive overganger, der spesieltkantspiller Figo og sentral midtbanespiller Costa ofte visteseg å bli svært viktige med sine glimrende ferdigheter bådei mottak, vendinger, finter og pasninger – innlegg. Beggedisse spillerne var i overgangs-situasjoner meget flinke til åsette fart med ballen i rom og utfordre/ta seg forbi motspilleremed god ballkontroll.DebattenDen etterfølgende debatt i forhold til Norges innsats viserogså at flere og flere blir opptatt av ferdighetenes betydningog hvordan vi kan og bør utnytte dem.Det er selvfølgelig både positivt og viktig med en slik debatt.Både i media og selvfølgelig i ulike fagfora. Ingen i fotballmiljøeneer selvfølgelig i mot en slik debatt – som enkeltesynes å ville lage konfliktstoff ut av. Men det er viktigat debatten tas ned og blir noe mer konkret enn en masseprat om en eller annen spillestil som det norske landslagethar spilt, spiller eller ikke bør spille. Jeg formidler min konkretiseringsenere i artikkelen.Ferdighetslagene i EMUt fra fotball som et ferdighetenes spill, av og til i en ikkeuvesentlig grad krydret med tilfeldighetenes lunefulle innvirkning,kan det ofte være nokså marginalt hvilke lag somlykkes eller ikke.Men la oss nå memorere litt tilbake på kvartfinalelagene iforhold til de 8 øvrige lagene.Kvartfinalelagene: Frankrike, Italia, Nederland, Portugal,Spania, Jugoslavia, Romania, Tyrkia. De øvrige: Tyskland,England, Belgia, Sverige, Norge, Slovenia,Tsjekkia, Danmark.Det finnes en god del spillere med et meget godt ferdighetsrepertoarblant de 8 siste lagene også, men i de 8 førstefinnes det mange flere.Det gjennomsnittlige generelle individuelle ferdighetsnivåeter meget høyt i alle disse lagene. Ser vi imidlertid på de 4beste av disse igjen,semifinalelagene,så kan vi snakke om atde har en noe forskjellig ferdighetssammensetting. Her spillerenkelte spisskompetanse-ferdigheter og individuelle ferdighetersom komplementerer hverandre på en god måteen viktig rolle. Eller for å si det på en annen måte; rolleneog rolleferdighetene er innpasset i en lagssammenheng.Luis Figo fra Portugal har i likhet med andre søreuropeereet nært forhold til ballen . . . foto: F. Monteforte, EPA/Scanpix20 FOTBALLTRENEREN 3/2000

Ved begge målene i kvartfinalen mot Tyrkia var for eksempelFigo den som serverte ferdighetsvarene i forkant avscoringene; Den første – et nydelig bananinnlegg i rommetmellom keeper og bakerste forsvarsspiller, til Gomes sombare kan styre ballen i mål med et sikkert hodestøt. Den andre– passerer to motspillere ved finte og rykk, kommer segned til dødlinja og serverer en nydelig pasning igjen tilGomes som enkelt kan score fra kort hold.Figo,og til dels Costa,var også servitørene ved corner og frispark.Avsluttere av angrep også flere ganger. Altså to sværtsentrale ferdighetsleverandører for Portugal. De ble ogsågodt supplert ved bl.a. midtstopper Couto, som i tillegg tilgode forsvarsferdigheter var rolig og trygg med ballen – ogflink til å styre angrepsspillet med sin gode pasningsferdigheter.I den andre enden var spissen Gomes flink til å være på rettplass til rett tid, bevegelig og flink til å time løp i målfeltetkombinert med gode medtak og vendinger.NederlandAngrepslaget Nederland levde godt opp til tidligere positiveangrepstradisjoner, der villigheten til å angripe er megetfremtredende. Evnen var også godt med – helt til det buttetmot forsvarslaget Italia.Midtstopper Stams gode all round ferdigheter, kombinertmed en god porsjon solid fysikk, setter i gang angrepenemed sikre oppspill til midtbaneleddet, mens kollega FrankDe Boer dekker et videre oversiktsområde, varierer pasningenemer både i forhold til retning og lengde, men alltidmed stor ro og den største nøyaktighet.Sidebackene er også sikre pasningsspillere – uten å værespesielt kreative.I midtbaneleddet og framover finner vi imidlertid kreativitetenog finurlighetene i ferdighetsreportoratet. Først ogfremst ved lille alle steds værende og brillebehengte Davidssom er svært mye involvert i det oppbyggende spillet. Haner meget bevegelig både med og uten ball. God med balleni beina, vender kjapt og varierer bra med sikre transportpasningereller med veggspillkombinasjoner.Cocu kompletterer bra ved å holde noe mer igjen i dybdenbakover og spiller mer på støttende sikkerhet.Seedorf ligner en hel del på Davids – både på den ene ogandre måten, d.v.s. at de kanskje ikke passer så bra sammen.Bergkamp som den offensive midtbanespilleren foran disseto har nok passert toppen, men glimter til med noen detaljerav gammelt godt merke.I fremste rekke bekler de små hurtigtogene Zenden ogOvermars som regel kantene. I tillegg har de bra kontrollmed ballen i stor fart – og kan rykke, drible seg forbi motstandere.Som midtspiss viste Kluivert et variert repertoar av avslutningsferdigheter;god i bevegelsen inn foran mål, kan heademål, kan skyte på direkten, kan vende bort og finte ut motstanderfor avslutning. Var farlig og god til han på en måtemøtte forsvarsveggen mot Italia.ItaliaGir vi Nederland betegnelsen angrepslaget, er det ikkevanskelig å kalle Italia forsvarslaget.Da angrepslaget møtte forsvarslaget i semifinalen, så det engod stund ut som om den angrepsvillige nokså greitt skullegreie brasene, men slik gikk det merkelig nok ikke.Det så etter hvert ut som mentalt rusk hadde kommet inni ferdighetsmaskineriet – og forstyrret ferdighetsutførelsennoe fryktelig. Selv det å treffe blink på død-ball fra 11 meterble vanskelig.Når det er sagt, så må det også understrekes at Italias bakrelagdel har spillere med kanskje verdens beste individuelleforsvarsferdigheter. De er rett og slett glimrende i en-moten-situasjonerdefensivt.Cannavaro må jo være en av verdens aller beste forsvarere.Er ikke spesielt høy, men tett, kraftig og virker veltrent.Kommer kjapp som lynet inn i motstander, klasker til ogtreffer alltid i tacklingene – og selv de hurtigste angripernegreier ikke å passere han på farta. Han greier som regelå komme minst på høyde med dem og blokkerer innleggeller skudd.Nesta og Juliano ligner en del på hverandre, men er heltulike Cannavaro. De er høye og langbeinte. Det vil si atde har stor rekkevidde både i lufta og på bakken og får somregel et hode eller en fot på ballen i de aller fleste situasjoner.Kantspillerne Zambrotta og Maldini er også meget påpasseligeog gode sidebacker som ikke slipper noe ”gratis”nedover i sine ”korridorer”.I de fleste kampene, kanskje bortsett fra i finalen, var kampbildetganske likt for Italia vedkommende; Motstanderenhadde som regel et spillemessig overtak store deler av kampen,mens Italia forsvarte seg godt både kollektivt - medganske mye folk samlet tett bakover på banen (som Norgeofte har gjort!) - og med gode defensive ferdigheter iduellspillet.Med så mye folk defensivt arbeidende nokså langt tilbakepå banen, baserer Italias angrepsspill seg en god del påkontringer, men også på et godt ”possession”-spill når situasjoneninnbyr til at det er fornuftig. De forsøker alltid å spilleseg ut bakfra og greier det bra flere ganger. Da kjørerkantspillerne fram med og uten ball. Det samme gjør beggeindreløperne, mens Albertini eller Di Baggio fordeler pasningenevariert og bra fra sin tilbaketrukkede posisjon imidtbaneleddet.Både Insaghi og Totti er bevegelige og arbeidsomme i tilleggtil at de har gode angrepsferdigheter, mens Del Piero visteprov på sine eminente drible- og avslutningsferdigheter.Med ti mann mot Nederland var han spesielt nyttig medsine vendinger, driblinger og veggkombinasjoner, satte igang flere raid der hans spesielle godt timede touch- ogdriblemåte passerte motstandere eller de måtte ty til frisparkfor å stoppe han.Italia har en solid basis i gode individuelle forsvarsferdigheter– og en god forsvarsstruktur, men i tillegg kande også angripe ved å ta i bruk sine gode angrepsferdigheter– som de også har – på en variert måte.FrankrikeGode generelle individuelle ferdigheter hos alle spillerne,kombinert også med en differensiering i ferdigheter og enfornuftig tilpasset rollefordeling i forhold til disse, er troligFrankrikes angrepspre framfor de andre lagene. De har ballsikremidtstoppere som bevarer roen i enhver situasjon,som setter i gang angrep med sikre og nøyaktige pasninger– selv når de blir presset. Det klareres bare i ytterste nødsfall.Blanc er spesielt god i dette igangsettingsspillet.Sidebackene er begge ganske hurtige og kjører helhjertetframover når de først bestemmer seg for det. Ballkontrollener i tillegg god.I midtbaneleddet står Deshamps vanligvis for de enkle,korte og kjappe pasningene som setter i gang medspillere.Men han slår også lengre pasninger for variasjonens skyld.Som regel holder han seg bak i støtteposisjon, men av ogtil avanserer han opp på skuddhold og fyrer av.En meget viktig spiller for laget. En slags FrankrikesSkammelsrud.Lange Vieira har en meget slepen teknikk. Han drar gjerneav en mann eller to med sine finter og dragninger og servereren del kreative pasninger. Han drar også av gårde på løpframover uten ball – spesielt når Zidane har ballen.Dugarry er også villig framover på banen og er ganskeFOTBALLTRENEREN 3/2000 21

Ebbe Sand, Petit og Desailly i en situasjonder hardt arbeid må til, mender ballferdighetene avgjør.Desailly har både fysikk, innsats ogteknikk. Foto: Per Løchen, Scanpixflink til å komme seg ned mot dødlinjafor innlegg på begge sider.Petit er også en meget god all roundspiller som gjør midtbaneleddetsom helhet godt, både defensivt ogoffensivt.”Frispilleren” Zidane er meget bevegeligi alle retninger og et viktig spillepunktog spillesentrum for laget.Med de ferdighetene han har, må jodet selvfølgelig være fornuftig. Hanmottar ballen i trange situasjonermed eminent kontroll og frapperendesikkerhet. Han drar av spillereved retningsbestemte mottak. Hanfører og toucher ballen i akkurat riktigøyeblikk i forhold til aggressiveforsvarere – og vender, gjerne medytterside, vendinger, slik at motstandere”forsvinner”. Han servererframfor alt giftige gjennombruddspasninger for både spisser,spesielt Henry, og for gjennomløpende spillere bakfra.Og han avslutter med både skudd og headinger.Djorkaeff, enten han defineres som spiss eller midtbanespiller,liker seg i mellomrommet mellom spiss og øvrigemidtbanespillere. God dribleteknikk kombinert med hurtighet– og kan også avslutte bra. Hans og Zidanes rolle passerkanskje ikke helt bra sammen.Av de to mest brukte spissene, Henry og Anelka, var detHenry som imponerte. Hans evne til å starte riktig, få oppstor fart og kontrollen over ballen i avgjørende avslutningssituasjonervar et meget viktig våpen for Frankrike.Anelka har også meget gode mottaks-, vendings-, drible- ogpasningsferdigheter, men har ikke den samme hurtighetog sprut i involveringene.At to innbyttere fra offensive midtbaneposisjoner, Wiltordog Pires kommer inn og scorer de to nødvendige målenei finalen, viser bare hvilket bredt ferdighetsrepertoarFrankrike disponerer.Hva så med Norge?Resultatmessig var vi bare noen sekunder fra målsettingenom kvartfinale, men likevel var nok både spillerne, trenereog alle vi andre skuffet over hovedinntrykket laget og enkeltspillerega oss. Det som hadde pekt mot en videreutviklingav angrepsspillet ved gode ferdighetsforsøk på mer variasjoni kvalifiseringskampene, datt liksom tilbake til noeanstrengt, krampaktig og stereotypt som på en måte nærmestble en motsats til den ferdighetsfotballen vi nettopphar beskrevet noe av hos de beste lagene.La det være klart at vi enda ikke kan matche de beste lagenei individuelle ferdigheter, men vi har etter hvert fått flerespillere på et relativt høyt nivå. Spørsmålet er egentlig hvordanvi utnytter ferdighetene deres. I hvilken grad tørr visatse på endringer og en bedre tilpasning av spillet etterenkeltspilleres ferdigheter og sterke sider?Under Olsen var Norges viktigste suksessfaktorer et kollektivtgodt forsvarsarbeid ved hjelp av to kjeder med til sammen9 spillere - og i noen kamper et godt og hurtig kontringsspillmed riktig startende og helhjertet løpende kantspillereog indreløpere. Ellers var etablert angrepsspill pregetav restriksjoner og redd-for-å-miste-ballen-holdning imidtbanesonen.Men det er faktisk en myte at Norge bare spilte langpasninger.Og når de i enkelte kamper gjorde det ganskekontinuerlig, når de var overlegne i banespillet, som f.eks.i VM-kvalifiseringen mot Finland på Ullevaal, lyktes dedårlig – minimalt effektivt og en lidelse å se på! Og derforble også spillet mot Slovenia så skuffende! Mot Brasil påUllevaal derimot, spilte Norge som et ferdighetslag og varmeget effektive, riktignok i en privatkamp.Det er selvfølgelig ikke bare å slippe opp og spille somFrankrike,Nederland og Portugal - men kanskje kan vi spillemer som Italia?Det kollektive forsvarsspillet med relativt mye folk bak ballen,må vi nok fortsette med videre også, men en utviklingav de individuelle forsvarsferdighetene vil kunne gi mulighetentil å slippe i hvert fall en spiller til som spillepunktlengst fremme på banen.Andre sentrale problemstillinger som bør diskuteres:Hvordan kan vi få utnyttet bedre at spesielt spisser - somf.eks. Solskjær - kan få gjøre det han er best til?Hvordan bør rollefordelingen og ferdighetssammensettingeni midtbaneleddet være?Spiller for mange spillere i litt andre roller enn de gjør iklubbene?Hvilke rammer for variasjon bør en legge opp til i angrepsspillet?Når og på hvilken måte kontrer vi og når holder vi påballen, roer det noe ned – for så å slå til med taktomslag,bevegelse og presise pasninger? For det er vi gode noktil å greie – om vi tørr! Men da må det oppfordres og oppmuntrestil det!Å slå stadige langballer opp mot en ensom spiss og medspilleresom ikke rekker fort nok opp i støtte for om muligå vinne den såkalte andreballen, er for primitivt. Anti-ferdighetsfotballrett og slett – fordi så å si ingen får brukt ferdighetenesine!Vi har et stykke fram til de aller beste – og det kan blivanskelig å rekke helt fram, men noen klare ferdighetssteg -medfølgende noen små risikoelementer - må vi både tørreog være villige til å ta!Fokuser mer på valg og kvalitetsutførelse i situasjonene,ennpå sjansetelling og statistikkregistrering.Og fortsett gjerne debatten med et ferdighetsfokus!22 FOTBALLTRENEREN 3/2000

ETABLERT9.11. 1986ORSKOTBALL-RENERFORENINGKjære NFT-medlem!- ta deg tid til å lese følgende:Styret i Norsk Fotball-Trenerforening (NFT) har som mål å stadig utvikle foreningensservice overfor medlemmene. Det jobbes iherdig på mange fronter; både på kort oglang sikt.Informasjon er et viktig stikkord i denne sammenhengen.NFT har de siste årene etablert en egen hjemmeside (www.nft.idrett.no) som vi tryktkan si i dag er godt besøkt både av medlemmer og ikke-medlemmer.På hjemmesiden kan man finne informasjon om foreningen, fagstoff, trenertiltak ogledige trenere på markedet. Et av de siste tilbudene på nettsiden er at det nå eretablert et diskusjonsforum som trenere kan delta på.Gjennom vårt medlemsblad "Fotballtreneren" (4 utgivelser pr.år) når vi våre medlemmermed sentral informasjon, men vi ønsker i større grad å også kunne nå frem tilmedlemmene med mer individuell og spesifikkinformasjon. Vi føler at vi til en viss grad har lykkes med dette gjennom å utvikle vårteget nettsted, men nå tror vi tiden er inne for å forbedre dette produktet ytterligere.NFT ønsker å bygge opp en database med medlemmers e-post adresser. Ved å registreredeg hos oss med din e-postadresse, kan du motta nyhetsbrev fra NFT pr. mail.Hva gjør du:Du logger deg inn på NFT`s hjemmeside (www.nft.idrett.no) og trykker på "Motta nyhetsmail".Da vil du få opp en side hvor du blir bedt om registrere deg med navn,adresse og e-postadresse.De av dere som har tilgang på internett vil ved hjelp av medlemsbasen i tiden framoverkunne nås med et enkelt tastetrykk.Styret i NFT håper at mange av våre medlemmer vil benytte seg avdette nye servicetilbud.Kristiansand 15. august 2000Norsk Fotball-Trenerforening (NFT)Cato Holm (s.) Teddy Moen (s.)Konstituert leder Administrativ lederFOTBALLTRENEREN 3/2000 23

Debatt:Kvinnekultur i fotballenAv Lisbeth BakkenKvinnefotballen er i dag den største kvinneidretten i Norge med 75 000 spillere - og vi er en av verdensledende nasjoner med en målsetting om gull i OL i Sydney. På verdensbasis er kvinnefotballen den mesthurtigvoksende idretten, med 35 millioner utøvere hittil. VM for kvinner ble tv-sendt til over 70 nasjoner meddrøyt 1 milliard seere. En idrett som uten tvil er kommet for å bli.Vi vet at det i dag arbeides godt i mange klubbmiljøer og at NFF er et av forbundene som prioriterer kvinnefotballenhøyt. Likevel må det ikke legges skjul på at kvinnefotballen fortsatt har et stort potensiale forå rekruttere flere spillere, trenere, ledere og dommere i tiden som kommer. I verdenssammenhengser vi nå at de store nasjonene begynner å satse på kvinnefotball, noe som vil sette store krav til Norgehvis vi på lang sikt skal klare å henge med i verdenstoppen.Noe av hensikten med denne artikkelen er å komme med noen betraktninger og erfaringer fra mine årsom leder, trener og spiller i fotballen. Et forsøk på å gjøre opp status på veien videre:Fotballen er en maskulin idrett!Kvinnefotballen er kommet som et skudd inn i en mannsverdenhvor spillereglene er laget av menn og for menn,uten at vi kritisk har vurdert om dette passer det mangfoldav kvinnetyper vi ønsker å rekruttere til fotballidretten. NFFønsker årlig en 10% vekst i antall nye utøvere.Vi vet at potensialet for å rekruttere flere jenter er stort,men da er det viktig at vi også ser på om fotballens formfenger jentene. Det er viktig å bemerke i denne sammenhengat det her tenkes på et alternativt tilbud i breddefotballen,da de som i dag driver toppfotball og nivåene rettunder ønsker å opprettholde dagens spilleregler. Personligføler jeg at dette er en diskusjon som i liten grad har blittsatt på dagsorden. Media fokuserer i ekstrem grad på etkvinneideal der femininitet og sexappel dominerer, eks.Hennes og Maurits reklamen, og mange identifiserer absoluttikke fotball med dette idealet. Et spørsmål man kan stilleseg: appellerer fotballen til en bestemt «kvinnetype» somgjør at utvalget av de kvinner vi skal rekruttere fra blir forsnevert ?Kan det i denne sammenheng være en ide å se på fotballensuniform, utstyr, anlegg, musikkens plass etc - og vurdere alternativespillformer? Fra min tidlige oppvekst ble jeg kjentmed volleyballens trange tettsittende «underbukse» sommåtte benyttes isteden for fotballens løse og store shorts.Avden grunn var denne idretten ikke så fengende for meg, dajeg var overbevist om mine hofter og lår ville vokse 100%.Jeg lurer på om mange jenter utenfor fotballmiljø tenker detsamme om våre strømper - og fotballshorts?Kvinnelige fotballspillerediskuterer ikke fotball!EM sluttspillet er ferdig og diskusjonen om lagets prestasjonerhar høylytt blitt ført på arbeidsplasser,foran tv,på puberog kafeer. Jeg har inntrykk av at den gode fotballfaglige diskusjonførst og fremst skjer blant menn.Vi kvinner gir gjerneuttrykk for om spillet var bra eller dårlig, men det å «flytte»brikker på en amatørlagd fotballtavle tror jeg neppeskjer i like stor grad.Nå skal det sies at dette nødvendigvis ikke er en avgjørendeforutsetning for å bli en dyktig fotballspiller eller trener,men jeg er overbevist om fotballforståelsen vil bli bedregjennom fotballfaglige diskusjoner.Jeg har vært på landskamper med både mannlige og kvinneligetrenere og spillere - med erfaring om at praten går i ulikeretninger. Ser du en fotballkamp sammen med menn, gården faglige diskusjonen høylytt, men sammen med kvinnerLisbethBakkenskriver i«Fotballtreneren»- kastdeg inn idebattendu også!får man gjerne mange statusopplysninger om hva som skjerpå venne- og familiefronten under spillets gang. Når detgjelder å se et stort antall fotballkamper, mener jeg uten tvilat guttene er i en særklasse. De går ikke glipp av en tippekamp,med de fordeler og ulemper det medfører, og ønskerseg svært gjerne til England for å følge sitt favorittlag påhjemmebane. Det ene er ikke riktigere enn det andre, menillustrerer ulikheter.I denne sammenheng har jeg erfaringer med at dersom detlages en arena med fotballfaglige situasjoner, så er dette enfotballfaglig trening som jentene setter stor pris på.Forskjellen er at treneren må ta initiativet – det kommerikke fra spillerne selv.Og apropos den pågående spillestildebatten - det er et faktumat kvinners og menns fysiske og fysiologiske forutsetningerer forskjellig.Et spørsmål jeg stiller meg i denne sammenhenger: vil dette gi noen konsekvenser for valg av spillestili laget ? Er dette en diskusjon som bør settes på dagsordeni dagens spillestildebatt ?Jentene har en lavere terskelfor tøffere feedback!Fotballens egenart er i dag lik for begge kjønn, men det erulike oppfatninger om den pedagogiske fremgangsmåtenskal være forskjellig eller ei. Min erfaring er at vi på visse24 FOTBALLTRENEREN 3/2000

områder må gå ulikt fram mot jenter og gutter – for eksempelnår vi kommuniserer feedback: Jentene tar flere tingmer personlig enn gutter. Du kan gjerne si til en gutt; «i dagvar du drit dårlig» – mottaker slenger gjerne en glose tilbake,men er ferdig med diskusjon der og da. Denne sammetilbakemelding til en jente kan medføre at spilleren tar detpersonlig, noe som kan medføre gråt, dårlig nattesøvn ellermister konsentrasjonen på fotballbanen de neste 10 min. Itillegg er det ikke alltid at spilleren gir beskjed om dette vargreit eller ikke.Kanskje blir dette et forløp til en senere konflikt.-Her er guttene mer hardføre,uten at det er noe mål atvi skal bli som guttene.Hvorfor er det slik at vi kvinner føler slikt som et personligangrep, mens menn tar det som en sak?Erfaringsvis tror jeg det her er viktig å jobbe med denneproblemstillingen i laget gjennom ulike prosesser i sesongforberedelsene.Mange unødige misforståelser, små bagatellerog konflikter som oppstår, kunne vært løst tidligeregjennom blant annet å utarbeide spilleregler for laget –gjennom en prosess som jentene selv har vært delaktig i.Dette betyr ikke at vi skal være redd for konflikter - eller atde er usunne, men at trener og spillere vil være mer forberedtpå hvordan vi skal takle konflikter eller uenighet somoppstår.Av den grunn er det viktig at det skapes en kulturfor åpenhet/”høyt under taket” mellom spillere og mellomtrener og spillere. Jentene må i større grad være i opposisjontil det som blir presentert av treneren, og ikke «slukealt rått» fra treneren. Her har vi som trenere et ansvar for åskape et klima og en arena hvor spillere og trenere kan diskutereulike problemstillinger, være åpne, direkte og tåle åta imot konstruktiv kritikk.Kvinner ønsker å bli trent av menn!Undersøkelser viser at kvinner ønsker å bli trent av menn.Dette først og fremst fordi de ønsker de dyktigste trenerne.Vi har dyktige kvinnelige trenere i dag, men de er i et fåtall.Det handler altså ikke om kjønn, men om faglig dyktighet.Det er ingen tvil om at det i dag er for få kvinnelige trenere,noe som også medfører at vi har for få dyktige kvinneligetrenere. Kvinner motsetter seg ikke å bli trent av en kvinnefordi hun er kvinne, men på grunn av hennes manglendekvalifikasjoner.I tillegg mener jeg at alt for mange dyktige og potensiellekvinnelige trenere forsvinner fra fotballen uten at det finneset system for å beholde disse eller få dem tilbake på et seneretidspunkt. Dette forverrer situasjonen.Ser man på oversikten over antall utdannende trenere desiste årene, er det uten tvil et dårlig resultatsom fremlegges.fremtidige «gevinster» som kvinnefotballen bare kan drømmeom.Kvinnefotballen må først og fremst motivere spillernegjennom den gleden det er å spille fotball og et godt sosialtmiljø. I tillegg må det tas i betraktning av at kvinnerfortsatt tar et større ansvar på hjemmebane,selv om enkeltekvinnelige fotballspillere er blitt flinkere til å kombinerearenaene.Det må heller ikke legges skjul på at vi kvinner selv må ta etstørre ansvar for rekrutteringen av trenere.Vi kan ikke venteat det skal rekrutteres herretrenere til kvinnelag, når vivet at antall trenere totalt i fotballen ikke er stort nok.Undersøkelser viser at spillere slutter i fotballen pga dårligetrenere, da mange lag må ta til takke med den treneren defår. Skal kvaliteten heves hos trenerne, er jeg overbevist omat bredden av antall trenere må økes og her må jentene selvogså være på banen for å ta et ansvar.Et av virkemidlene børvære at klubbene er tidlig på banen - mens spillerne ennå eraktive fotballspillere. Som fotballspiller er du fortsatt motivertfor å gjøre en innsats, og denne motivasjon er viktig åutnytte:Gjennom «prosjekt kvinner» i Telemark var et av tiltakene åpåvirke og motivere aktive spillere til å gjennomføre en trener-og lederutdanning mens de ennå var aktive. Dette medførteat 18 utvalgte kvinner fra 4 kvinnelag gjennomførtetrener 1/B-kurs og lederkurs 1. Flere av disse er i dag trenereog ledere på ulike nivåer. I den totale undersøkelsen (ca.80 spillere) kom det fram at få spillere hadde fått tilbud frasin klubb om å ta trenerutdanning eller bidra som trener.Til slutt vil jeg legge til at det er viktig i denne sammenhengå ha fokus på rekruttering av kvinnelige ledere på styrenivåi klubbene (ikke kun som sekretærer og kasserere). Det typiskebildet i styrende organer og i ledende stillinger er atkvinner er fraværende. Skal jentene i dag bli prioritert imange klubber må jentene være der beslutningen og styringenskjer, slik at begge kjønn kan være med å sette premissene.I denne sammenheng vil jeg avslutte med et sitatsom klart kan overføres til idretten:«I lederrekrutteringen ser jeg at vi ennå henger igjen ikjønnsroller og fordommer. Jeg er overbevist om at få kvinneligeledere i næringslivet også betyr at kvaliteten på ledelsenikke er så god som den kunne ha vært. Hvis vi klarte åskifte ut de mindre dyktige mennene med dyktige kvinner,ville det styrke kvaliteten på ledelsen. Noen menn vil bli utkonkurrertav kvinner, men også mennene har interesse avbest mulig ledelse». (Karl Glad, det er nye tider nå, sept. 94)Hvorfor fenger ikke trenergjerningenkvinnene?– Fasitsvarene har man dessverre ikke, menjeg har noen betraktninger.Jeg tror at det størsteproblemet ligger i at kvinnefotballen fortsatthar for liten status i klubbene.Jentelagenestår ikke først i rekka når det gjelder tildelingav trenere. Kvinnefotballen lever i dag i en annenverden enn herrefotballen når det gjeldergode rammebetingelser.Dette gjelder godtgjørelse/lønn, prioriteringer i klubb, anlegg, støtteapparatog utstyr. I tillegg vet vi at det er fåkvinnelige trenere og spillere som får tilrettelagtsin fotballvirksomhet i forhold til skole ogarbeid. Det er ikke noe mål i seg selv å få desamme godene, men dette gir noen konsekvenserfor oss som trener kvinner – og forhva vi skal ha fokus på. På herresiden fårmange en ytre motivasjon gjennom muligeFOTBALLTRENEREN 3/2000 25

Studietur til Euro 2000Av Rolf Teigen, tiltaksleder NFTNFT gjennomførte i samarbeid med IØR i perioden 15. - 23.07, studietur til Euro 2000.Det faglige opplegget var vel planlagt blant annet i samarbeid med NFF og den nederlandskeamatør trenerforeningen V.V.O.N., gjennom regionsansvarlig, Anne Venstra.La det være meldt med en gang: turen ble en suksess – både faglig og sosialt! Fra hotellet vårt lokaliserti Staadskanaal, en liten koselig by nord i Nederland, gikk turen til EM-kamper, klubbesøk, trenerforedrag,praksisøkter og diskusjoner. Vi dro veksler på lokale krefter, amatører, profesjonelle,egne medlemmer og NFFs observatørkorpsKlubbesøk i v.v. T.E.V.V. og praktisk– teoretisk seanse ved Arent BekhofFørst ut på lørdagen var besøk til en liten amatørklubb, v.v.T.E.V.V, hvor vi skulle bli presentert en teoretisk og praktiskseanse ved den anerkjente instruktøren, Arent Bekhof, fradet nederlandske fotballforbundet, K.N.V.B.. Klubben v.v.T.E.V.V. spiller til daglig i 4.div. i den nederlandske amatørserienog holder til i den lille byen Tweede Exloermond med2000 innbyggere. Her ble vi tatt i mot med en varm velkomstav klubbpresidenten, Henk Bolk, og andre medlemmeri klubben. Både lokalavisa og lokalradioen var på stedetfor å bivåne begivenheten. Besøk fra norske fotballtrenerevar tydeligvis et hyggelig innslag i en beskjeden hverdag forklubben som har 250 medlemmer og 2 betalte trenere.Etter klubbintroduksjonen overtok Arent Bekhof. Han ønsketå gi bilde av en nederlandsk fotballvisjon. Den teoretiskeseansen gav et solid bilde av de grunnleggende tankene idenne visjonen, som ble startet opp i 1985 av det nederlandskefotballforbundet. For å vise denne visjonen gikkArent Bekhof gjennom ”Coach the Coach” Course, som inneholdthovedtankene i forståelsen av og tilnærmingen tilfotballtrening for nederlandske trenere.”Coach the Coach” Course:Fotball: - Hva er det? - Karakteristika?Kamp: - Lese kampen - 3 hovedtilstander:- Angrep- Forsvar- OvergangsfaseneAnalysere: - En måte å analysere påFormulere:- Fotballspørsmålene / problemstillinger– positive og negative: Hva – hvem – når – hvor etc.Mål for trening: - situasjoner - coachingøving + tilbakemeldingGjennomføre den praktiske treningen:- organisering - kjennskap til gruppen - velge øvelser- mange repetisjoner (= mye moro) - intensitetsnivå- påvirkningEvaluering: Nådde vi målene?1. Du må vite som trener:- Hva du vil gjøre- Fortell spillerne hva du vil de skal gjøre- Spillestilen din- Utnyttelsen av overgangsfasene er viktig2. Du må trene på det du vil se i kampen.3. Du må få spillerene dine til å forstå måten de skal gjennomførespillestilen på.Konklusjon: Du må relatere treningene, både individuelt ogsom lag, til fotballkampens karakteristika.Hvilket betyr at all aktivitet må inneholde både angrepsspill,forsvarsspill og overgangsspill for alle spillerene!Kontekstspesifikke treninger:- Er en viktig del av den nederlandske visjonen.Praksisøkt:Etter den teoretiske seansen gikk vi ut på banen med spillerenepå A-laget til v.v.T.E.V.V. Her holdt Bekhof en 1,5 t økt,som skulle demonstrere tankene i den nederlandske visjoneni praksis. Før vi dro ut hadde Bekhof plassert tankenerundt økta inn i strukturen fra ”coach the coach”Course.Kamp: Alle øvelsene var kontekstspesifikke og inneholdtbåde angrepsspill, forsvarsspill og overgangsspill for allespillerene.Analyse: Som et tenkt utgangspunkt hadde han gjennomanalyse av forrige kamp funnet ut at laget ikke var dyktigenok ved innleggsituasjoner.Formulering: Det var flankespillerene og frontspillerenesom ikke hadde løst oppgavene tilfredstillende.Mål for treningen: Målet for økten var således to-delt. Førsttilrettelegge for mye innleggssituasjoner,for dernest å forbedredem gjennom coaching.Gjennomføring av den praktiske treningen:Bekhof hadde besøkt spillergruppen to ganger tidligere førvi kom og hadde således et inntrykk av kvalitetene i gruppaog hvilken rolle spillerene bekledde daglig.3 øvelser ble gjennomført. Hver øvelse ble bygd ut fra lavfunksjonalitet mot høyere funksjonalitet gjennom å øke antallmed- og motspillere og ved å endre betingelsene.26 FOTBALLTRENEREN 3/2000

Bildet til venstre:NFF’s observatørkorpsog noen avNFT-medlemmenesom deltok på studieturentil EM.Bildet til høyre:Arent Bekhof påtreningsfeltet medspillere frav.v.T.E.V.V.fotos: Rolf TeigenØvelsene innebar mye repetisjoner for spillerene med gjentatteveiledninger fra Bekhof på de aktuelle momentene.Spillerene trente også spesifikt i forhold til den rollen dehadde på laget.Alle øvelsene var kontekstspesifikke og inneholdt både angrepsspill,forsvarsspill og overgangsspill for alle spillerene.Evaluering: Bekhof følte at det første målet ved økten bleoppnådd. Det ble tilrettelagt for mye innleggssituasjoner,men det andre målet, forbedring av situasjonene, ble ikkehelt som han ønsket.Men presiserte naturlig nok at man måøve mye for å få forbedring.Den praktiske seansen ble vel gjennomført og vi fikk en finsynliggjøring av tankene i den nederlandske visjonen på feltetogså.Etter den faglige seansen var over, var arenaen klubbhusettil v.v.T.E.V.V., hvor gaver og takkeord ble gitt på vegne avNFT mens forfriskninger ble tilbudt.Søndagen bar det av sted til Hotel Holiday Inn i Liege, hvoren presentasjon av vår samarbeidspartner Master CoachInternational og en teoretisk seanse ved Trond Sollied skulleunderholde oss før ”festen”mot Jugoslavia.Presentasjon avMaster Coach FotballForeningens daglige leder Teddy Moen startet med å skisseresamarbeidsavtalen mellom NFT og Master CoachInternational, og tilkjennegav den gjensidige gleden vi harav hverandre.Videre trakk Teddy frem betydningen av Master Coach sompedagogisk verktøy og som virkemiddel i utviklingen avnorsk fotball på 90-tallet.Etter dette overtok Cathrine Hagen, daglig leder i MasterCoach International, med en status presentasjon av MasterCoach.Det første produktet ble utviklet i 1994 av Jan Thunli i samarbeidmed Egil Olsen, Nils J. Semb og Øyvind Larsen.Produktet lå på markedet for salg i 1997. De fleste toppklubbenei Norge bruker systemet, og likeledes med toppklubberi Sverige, Danmark, Frankrike, USA, Tyskland ogNederland. I tillegg er det flere landslag som nyttiggjør segav produktet, som Norge, Danmark, Sverige og Colombia.Det finnes også systemer som er utviklet for håndball, ishockey,basketball og amerikansk fotball.Euro 2000 var arena for markedsføring av den nyeste utgaven,Master Coach Fotball Enterprise 6.03, som ennå ikke erute for salg.Denne utgaven integrerer i større grad kamp- og spilleranalysei hverandre.Dessuten kan man angi enda flere variablerunder kampens gang i tillegg til å være mer brukervennligog ha et bedre design.Underveis i presentasjonen ble det stilt flere spørsmål, ogdet var tydelig at forsamlingen var imponert over bruksmulighetenetil systemet.Seansen ble avsluttet med en fotballfaglig diskusjon mellomRolf Teigen og Gisle Dahl (også kampanlytiker for VIF-Fotball) omkring Norges spillestil, forventninger og muligheteri de gjenstående kampene i Euro 2000.Hva er belgisk fotball?Trond Sollied – trener i Club Brugge - holdt deretter et foredragfor oss om sine erfaringer fra tiden i Belgia.Han innledet med å ta for seg temaet spillestil:Belgisk fotball har kanskje ikke det beste renomeet i europeiskfotball, men kvaliteten på de 6-8 beste lagene er såbra at de ville kunne utfordret Rosenborg om seriemesterskapeti Norge.Lagene i Belgia er gjennombruddshissige, men er ikke så ivrigepå å true bakrommet tidlig.Viljen til å gå i angrep er større enn viljen og forståelsen iforhold til å forsvare seg.Spillerne liker å bli spilt på fot i stedet for rom og de har storeindividuelle ferdigheter.Som trener har Trond Sollied prøvd å utvikle spillet i Genttil å likne på Roseborgs` bevegelsesmønster med blant annettre frontspillere.Han føler at han har lykkes godt med dette, men prøverkonsekvent å unngå å blande inn begreper fra norsk fotballi arbeidet – da norsk fotball i stor grad blir forbundet meden litt negativ måte å spille fotball på. Begreper hentes hellerfra engelsk fotball og den populære Premier League.Sollied får stadig henvendelser fra pressen på hva han synesom det norske landslagets spill, og svarer da diplomatisk atethvert lag må legge opp et spill ut fra sine forutsetningerfor å få et resultat – og det har Norge lykkes godt med.Korrupsjon – ”triksekultur”Det har dessverre vært en utpreget ”triksekultur” i belgiskfotball.Dette er et speilbilde av samfunnet for øvrig - som ergjennomsyret av at har man penger, kan man kjøpe andre.Dette har vært et stort problem i fotballen, men myndighetenehar greid å sette en stopper for mye av det.Eksempler har vist at selv for ca. kr. 6.000 har enkelte spillerelatt seg kjøpe i kamper.Anderlecht er utestengt fra europeiskfotball for en periode fordi de hadde kjøpt dommerenFOTBALLTRENEREN 3/2000 27

i en europacupkamp mot West Ham for noen år siden.Belgia er et veldig komplekst land med folk fra mange nasjonaliteter.Denne ”kulturspenningen” er sikkert også medpå å prege fotballen.Spillere – klubb –kulturTreningskulturen i belgisk fotball bærer veldig stort preg avtradisjoner. Måten lagene trener på er ”gammeldags” og litefokusert på lagsutvikling - hvis vi sammenlikner det mednorsk fotball.Det er veldig fokus på enkeltspillere – dyrkingen av disseovergår ideen om å utvikle laget.Sollied la om treningsmetodene umiddelbart og ble møtt avvantro både fra spillereog hjelpetrener.Men da de så at resultatenekom, sluttetde seg til arbeidethans.Også utenfor banenhar han løsnet oppen del. I stedet for atspillerne skal forholdeseg til hundrevisav tradisjonsutviklededetaljerte regler,er det gitt 5 overordnedespilleregler.Dette gir dem en frihet(under ansvar)hvilket har gjort endel spillere litt frustrerte,fordi de vetikke lengre hva deskal gjøre for ”å brytenoen regler” for åteste treneren.Trond Sollied summerer plusserog minuser i belgisk fotballDet er spillere fra 11 ulike nasjoner (tre norske – MortenPedersen,Tore Andre Dahlum og Ole Martin Årst). Flertalleter enten belgiske eller franske.De franske spillerne er enkle å ha med å gjøre. De er flokkdyri den forstand at har man kontroll og får styrt lederen igruppen, så følger de andre etter. Belgierne er litt mer vanskelige,og de gir ofte uttrykk for å være slitne når treningeneblir litt krevende.Kjøp og salgTrond forteller om stort gjennomtrekk av spillere. Det sisteåret har han kjøpt og solgt mellom 10-20 spillere.Det er lettere å selge spillere i Belgia enn England, derlønnsnivået er høyere. Dessuten er avstandene mellom landegrensenesmå, hvilket letter denne prosessen.OppsummeringDet er trivelig å bo i Belgia. Folkene er omgjengelige og sosiale.Sollied påpeker at han bor sentralt i Europa, med kortvei til Paris og hjem til Norge. Selv syns han at han har småproblemer med å kommunisere med spillere. Prater mestengelsk, men prøver å lærer litt fransk og nederlandsk. Allcoaching gjøres på engelsk.Teddy Moen takket Trond Sollied på vegne av NFT for athan ville stille opp for foreningen og ønsket ham lykke tilvidere i hans nye klubb.Klubbesøk i S.C. HeerenveenMandagen dro vi til Heerenveen for en omvisning på AbeLenstra stadion og en samtale med klubbens velrenommertetrener, Foppe de Haan.Historien om S.C. Heerenveen er historien om Abe Lenstra.Abe Lenstra er en helt i nordre delen av Nederland. Hanspilte hele sin aktive karriere i klubben på 50-tallet og folkether betrakter ham som tidenes nederlandske fotballspiller,bedre enn Johann Cruyff. Stadion bærer hans navn, museetpå stadion er sterkt knyttet til triumfene hans og alle draktenebærer ABE-merke. Et samlingspunkt for folket i regionen,som er med på å gi klubben en vennlighet og åpenhetsom er høyst merkbar. Det er en enorm interesse for klubbeni området. Abe Lenstra stadion tar 14.000 tilskuere oghele 12.000 er solgt som sesongbilletter.Regionen har et nedslagsfelt på 30.000 mennesker. Da S.C.Heerenveen,som første divisjonslag (nest høyeste divisjon),nådde sin første cupfinale i 1992, reiste det busser fra områdetmed 28.000 (!) tilskuere.Langs hele ferden mot Amsterdam stod folk for å bivånedette festtoget. Laget tapte dog 6-2 mot Ajax, men dette varstarten på veien mot toppen.Best på spillerutviklingFoppe de Haan, klubbens trener siden 1985, hadde avbruttferien sin for å ta i mot et spent norsk trenerkorps i klubbensmuseum. For S.C. Heerenveen står unge og talentfullespillere som grunnpilaren i utviklingen som klubb. Spilleresom Ruud van Nistelrooy, Jon Dahl Tommasson og IgorKornejev har alle vært gjennom klubbens spillerutviklingssystem.Klubben blir betraktet som Nederlands fremste på spillerutviklingfor øyeblikket. Dette er ikke tilfeldig, men et resultatav systematisk arbeid over tid. Nærmere halvparten av troppensom spilte S.C. Heerenveen til Champions League forrigesesong kommer fra egne rekker!For å forklare tilnærmingen til spillerutviklingen i klubben,skisserte den sympatiske Foppe de Haan utviklingspyramidensom klubben jobbet etter.- Fotballskole for 8 – 12 år, 60 stk. 5x i året, noen utskiftningerhver gang. Nedslagsfelt fra regionen som har 30.000innbyggere.- D1 og D2 lag på til sammen 30 spillere totalt som tas ut frafotballskolene i aldersgruppen fra 8 – 12 år. Disse trenerhver dag. Hvert lag har to trenere. D1 laget består av de bestespillerene. D2 laget består av spillere som ikke er tilstrekkeligfysisk utviklet.- C1 – C2 – C3 lag på 12 – 14 år, som har trening hver dag.To trenere på hvert lag. C1 laget består av de beste spillerene.C2 laget har spillere som er ferdighetsmessig gode nokfor C1 laget, men ikke tilstrekkelig fysisk utviklet. C3 bestårav spillere som er fysisk nok utviklet, men ikke ferdighetsmessigutviklet for C1 laget. Rekrutteringen skjer fra heleNord-Nederland- B1 og B2 lag på 14 – 16 år.Minst to trenere på hvert lag.B1laget består av de beste spillerene. B2 laget har spillere somer ferdighetsmessig gode nok for B1 laget, men ikke tilstrekkeligfysisk utviklet. Trening hver dag, samt onsdag x 2.Rekrutteringen skjer fra hele Nederland- A1 og A2 lag på 16 – 19 år.Trener 8x i uka,minst to trenere pr.lag.A1 laget består av debeste spillerene.A2 laget har spillere som er ferdighetsmessiggode nok for A1 laget, men ikke tilstrekkelig fysisk utviklet.Rekrutteringen skjer fra alle landene klubben driver aktivspeiding: Nederland, Belgia, Danmark, Sverige, Norge,Finland og delvis Frankrike og Tyskland- U-21 lag som består av spillere som ferdighetsmessig ergode nok for A-laget, men ikke fysisk nok utviklet, samt spilleresom er inne i opptreningsperiode etter skadeavbrekk.28 FOTBALLTRENEREN 3/2000

- A.C. Heerenveen . Seniorlag som spiller i høyeste amatørdivisjon,forspillere som trenger ekstra progresjon.( 2 proffdiv.i Nederland, 8 amatørnivåer under dette)- S.C. Heerenveen A-lag proff. Nr. 2 i denNederlandske æresdivisjoneni 1999 /00, kvalifisert forChampions League.24 spillere i troppen.4 trenere.Trener 7 - 8x i uka+ kampA-laget har følgendeuketreningssyklus:Lør: Kamp.Søn: Teknisk trening+ restitusjon +forberedelser tilkamp for 2.laget (U-21)Man: Fri + 2.lagskampTir: 1.økt: Eksplosivvekttrening + teknikktrening2.økt: RolletreningTo levende og en avdød på veggenFoppe de Haan og Anne Venstraforan legenden Abe LenstraOns: 1.økt: Linjetrening (eks. høyre side, sentrallinje, frontleddm.m.) + Overføring av teknikktrening og rolletreningfra gårsdagen til spillestilen.2.økt: Overføring av eksplosiv vekttrening til teknisk treningTor: 11 x 11Fre: Kampforberedelser for A-lagetDet toppes ikke i aldersklassene for å få resultater, men spillerenedeltar hele veien på det laget de er sportslig kvalifisertfor. Hver gruppe har minst to trenere som må levererapport etter hver kamp for å rapportere utvikling for enkeltspillere.Alletrenerene samles fredag hver uke for å diskuteremed utgangspunkt i rapporteringen (Foppe de Haankjenner samtlige spillere i klubben på fornavn). I tillegg avholdesmånedslige møter hvor det diskuteres utviklingsområderi treningsprioriteringen for de ulike gruppene. Foppede Haan trakk dessuten frem trenerene som den røde trådeni spillerutviklingsarbeidet. Hver trener i klubben jobberogså med to lag. Som et eksempel har assistent treneren forA-laget ansvaret for B1-laget. Et par av A-lagsspillerene hardessuten treneroppgaver på aldersbestemte grupper. Pådenne måten sikret man seg at det blir en rød tråd også i treningsprioriteringengjennom hele systemet.Et prioritert område for å opprettholde tilveksten av ungeog talentfulle spillere er speiding.Klubben har et utstrakt nettverk av kontakter og samarbeidsklubberfor å nyttiggjøre seg dette.I Nederland er det 8 amatørklubber som det samarbeidesmed. I Norden finnes det samarbeidsklubber både i Sverige,Danmark, Island og Finland.Klubben har speidernettverk i Nederland, Belgia, Danmark,Finland, Sverige, Norge, Island,Tyskland og Frankrike.S.C. Heerenveen knytter til seg unge spillere fra heleNederland fra 13 - 14 årsalderen, og selv om klubben har etvel organisert apparat for å tilrettelegge skole og fritid, problematiserteFoppe de Haan ulemper ved dette grunnet fraflyttinghjemmenfra i tidlig alder. Muligens burde man ikkeknytte til seg unge spillere før i 16 årsalderen.Seansen med Foppe de Haan avsluttet med en kort klargjøringog eksemplifisering av prioriteringer i spillestilentil S.C. Heerenveen.Etter samtalen stod det klart for oss at historien om S.C.Heerenveen kanskje ikke bare er historien om Abe Lenstra,men også historien om Foppe de Haan. En stor takk på vegneav NFT utbringes til den gjestfrie og imøtekommendeklubben hvor dørene alltid er åpne.Euro 2000 erfaringerfra observatørkorpsetTirsdagen var fridag som ble brukt til sightseeing i flotteAmsterdam mens vi ladet opp mot ukas høydepunkt,Norges avgjørende kamp mot Slovenia.Stemningen var høy da retningen ble satt mot Arnheimdagen etter.Forretten var en teoretisk seanse med NFF`s observasjonskorps,ved Andreas Morisbak, Reidar Bjørnestad og ReidarVågnes, rundt erfaringene så langt i Euro 2000 på ulike områder.- Seansen var tenkt å finne sted i Rijnhal, like vedStade Velodrome, men vorspielet der med 3000 ellevillevikinger i fri utfoldelse gav visse utfordringer i forhold tillydnivået. Derfor satte vi oss ut i friluft, i rene ”lunch i detgrønne” – stemning.Andreas Morisbak innledet rundt historikken til NFFs observasjonskorpsfra starten i VM 1978 og frem til i dag.Videre ble temaområdene rundt det nye Profflisens kursetskissert (forhold til media,lederskap og ledelsesfilosofi,legeog fysioterapeut relasjoner, fysisk trening og fotball, samtspillestildiskusjon med utgangspunkt i trenererfaring franordmenn i utlandske klubber), før retningslinjene for observasjonenble presentert. - Tradisjonen tro var alle EMlageneanalysert og vi gikk gjennom denne foreløpige analysen,som ender opp i Euro 2000 rapporten.Etter denne foreløpige analysen av lagene, gikk ReidarVågenes i gang med en dybdeanalyse av Portugal med utgangspunkti kampen mot Tyskland. Tyngdepunktet i presentasjonenknyttet seg til ulike eksemplifiseringer på hvordanPortugal søkte å skape en struktur som gir gode rammevilkårfor å få frem dyktigheten i laget gjennom sitt høyeferdighetsnivå individuelt og relasjonelt.Reidar Bjørnestad avrundet seansen med en fin faglig fremstillingav dommerprestasjonene så langt i Euro 2000.Naturlig nok (?) var det mest diskuterte eksemplet enskotsk dommer . . .NFT takket hjertelig for at NFFs observatører tok seg tid tilå dele sine erfaringer og kompetanse.Nå var scenen satt, all faglig krydring og impulsvirksomhetvar unnagjort, vi var klar for høydepunktet.Hvorfor så få?Vel, Euro 2000 er historie nå, men turen var faglig og sosialtmeget vellykket. Deltagerene har signalisert veldig positivetilbakemeldinger. Skal noe negativt trekkes frem, er det antalldeltagere som viste interesse for turen. Muligens er tidspunkteten vesentlig faktor for manglende mulighet, men18 stk. var i underkant av hva vi hadde håpet. Det andre negativevar manglende norske mål (men det var vel et par andrenordmenn som savnet det også, sukk…).Helt på tampen er det berettiget å trekke frem noen aktørersom fortjener en ekstra takk:Først til vår samarbeidspartner IØR for et vel gjennomførtreiseopplegg og en bostandard som var innmari storveis.Dernest til Master Coach Int., NFF og Trond Sollied.Til slutt en stor takk til den nederlandske amatør trenerforeningen,V.V.O.N.og spesielt Anne Venstra for et flott bidragi tillrettelegging og gjennomføring av et spennende blikkinn i Nederlandsk fotball.fotos: Rolf TeigenFOTBALLTRENEREN 3/2000 29

i bakrommet med redaktøren:Fra SFO til AjaxI dette nummeret av ”Fotballtreneren” kan du lese omHerenveens spillerutviklings-modell (s. 28) som på mangemåter likner den til Ajax, 1860 Munchen, Barcelona, Parma,Inter og Sao Paulo (se bl.a.FT 3/99). En del er forskjellig –men på ett område virker det som samstemmigheten erstor – man samler barn helt fra 8/10 års alder i elitegrupperog gir dem teknikk og ferdighetstrening under oppsyn avprofesjonelle trenere flere ganger i uka (Herenveen f.ekshver dag). Storklubbene bruker store ressurser på talentogspiller-utviklingsarbeid, både økonomisk og faglig. Deter ikke uvanlig å finne noen av de beste og mest erfarnecoachene hos barna.Mange av disse fotballskolene har fungert i så mange år at depåviselig har skapt toppspillere (eks. Nederland, Brasil,Frankrike) – og man ser nå at nasjoner som England følger ettermed sine ”academies”. Noen utstikkendeeksempler som Motpelliers ”innkjøp”av talenter fra et annet kontinent(riktignok fra 13 år og oppover) somblir plassert på internat og gis intensivopplæring (også FT 3/99) - skremmer.Men ellers er disse fotballskolene i trådmed det samfunnet rundt oppfatter sommenneske- og barnevennlig, selv om dekolliderer med enkelte norske oppfatningerom likhet og breddesatsing.Sammenliknet med skolering av barnetalenterinnen ballett, musikk og individuelleidretter som turn og svømming,framstår ikke fotballen her som ekstrem,verken internasjonalt eller i nordiskperspektiv.Slepne latinereUnder og i etterkant av senior EM har vii Europa og Norge fått en spillestils- og ferdighets-debatt. Defleste ser ut til å være enige om at spillerne fra middelhavslandeneligger foran nordeuropeerne når det gjelder ballferdighet.Unntaket er Nederland, bekreftelsen er Norge.I turneringer som Norway Cup har vi over tiår kunnet observeredet samme – da også i forhold til lag fra Sør Amerika ogAfrika (selv om NC ikke er en eliteturnering, og selv ommange av utlendingene stiller med samlelag,vil de fleste væreenige i at tendensen er der).Vi har vært vant til å forklare dette med faktorer som naturligutvalg (stort folketall), tradisjoner (høyt nivå lenge), klima(temperatur, baner) og økonomi.Vi har satset på kunstgress,haller, fotballgymnas, trenerutdanning, talentprogrammer forungdom og 7’er fotball for barn for å ta innpå disse nasjonene.Vi har vært ydmyke og innrømmet et fotballfaglig etterslep.Etter det siste tiårets landslagsbravader, spillereksporten tilEngland og RBKs Champions League framgang, er det mangeav oss som har trodd at vi er noen kløppere på talent - ogspillerutvikling.Vi har nå fått oss et skudd for baugen.Forskjell på Per og PålI Aftenposten Aften – 1.og 24.mars – har man kunnet lese omungdomstrener Petter Mortvedt (Hosle) som først høstetstorm fra NIF og NFF når han gikk ut og ville ”legalisere toppingi barneidrett”. Senere fikk han støtte for sine ideer omdifferensiering fra begge hold. Rune Titlestad - barneansvarligi NIF og markant NFT-medlem - uttalte:”Etter å ha satt oss inni Mortvedts strategier og prinsipper, kan det virke som omhan står for mye av det vi forfekter…” – og – ”At barn skal fåmuligheter etter ferdigheter, og utfordringer i stil med utgangspunktetderes.” Morisbak følger også opp med positiveuttalelser.Leserne får vite at Mortvedt har delt spillerne inn i 3 lag etternivået de er på,men de ”trener sammen”.Selv begrunner hansin praksis slik:”Når en trener møter en gruppe 7-8 åringer,erofte situasjonen slik at den ene spiller fotball 20 timer i ukenog er veldig talentfull. En annen blir kjørt av foreldrene til enukes voksenorganisert trening. Det kreves liten analytiskevne eller fotballforståelse for å skjønne at de to ikke lekersammen, i hvert fall ikke på fotballbanen.”Til slutt møter Hosle-treneren skeptikere- fra de som er opptatt av breddefotballen- med frafallstall som er atskilliglavere en snittet i kretsen klubben tilhører(Oslo).Provoserende spørsmålVi har kommet langt i Norge når detgjelder det sosiale breddetilbudet i fotball.Begrensning-ene her ligger i kommunaleanlegg og økonomi - og i å få øktvolumet på enkle aktivitets-lederkursfor pappaer og mammaer. NFF er på offensiven.Når det gjelder tilbudet til de beste barnespillerneer imidlertid situasjonenmer preget av passivitet. La meg illustreremed tre retoriske spørsmål:1. Hvorfor er det slik at lovende 10-åringer på piano eller trompet skal tilbystett og profesjonell oppfølging, mens det ballgale stortalentetmå nøye seg med nærmeste pappa to ganger i uka?2. Hvorfor er det slik at norske gutte- og juniorspillere – selvi toppklubber – må bruke en stor del av sin tid til å lærebasisteknikker (medtak, vending, volley etc.) som de burdelært før den motoriske gullalderen deres var over?3. Hvorfor er det slik at vi glatt godtar et SFO-tilbud styrt avufaglærte voksne 5 dager i uka, ofte med små muligheter forfysisk utfoldelse, mens vi ser på Ajax’ fotballskole med dypskepsis?Konsekvenser når vi kreverLa oss ta en diskusjon! Det ville være forhastet å kopiere foreksempel Herenveen direkte. Også her bør man lete etter enskandinavisk modell. Kanskje må vi nøye oss med færre treningerog senere oppstart aldersmessig, større begrensinger ireiseavstand og strengere krav til kontraktsforhold.Det verste som kan skje er at vi glemmer bredden og normalbarnasbehov. Da nøyer jeg meg heller med dagens situasjon– et herrelandslag slått ut etter gruppespillet og et kvinnelaguten medalje.Men! Vi kan ikke kreve at toppspillerne våre går fram på ferdighetsfrontenuten at de som barn øver oftere,mer målrettetog under oppsyn av bedre trenere.Ikke alt kan læres på løkkaeller foran pc’en . . .Kjetil30FOTBALLTRENEREN 3/2000

FOREVER SPORT

C Returadresse:NFTPostboks 8069 VågsbygdIdrettsreiser20004675 KristiansandENGELSK FOTBALLFOTBALL EMTRENINGSLEIRERTURNERINGER1850 MYSEN, tlf. 69 89 24 44, fax 69 89 28 07www.ior.no, E-mail: ior@ior.noSpesialister på gruppe- og idrettsreiser