Fotball - trenerforeningen.net

Norske Tippeliga-keepereer for defensivei sin opptredenVideoanalysen ble gjennomført ved at 1242 av totalt 1368scoringer for sesongen 1998 og 1999 ble registrert.Alle scoringersom kom etter innlegg / avslutning ble klassifisert uti fra hvilke soner innlegget ble slått i fra.Totalt ble det scoret354 mål etter innlegg / avslutning.Av disseburde keeperen ha avverget 196 ( 55% )hvis han hadde valgt en posisjon som haddevært mer korrekt i forhold til ballfører. Medkorrekt valg av posisjon menes en posisjonsom er et resultat av de målsettinger somligger til grunn for en keeper:Begrense motstanders muligheter til åscore så mye som mulig! (1 + 2)Øke eget lags muligheter til å score såmye som mulig! (1 + 2)For å kunne oppnå disse målsetningene optimalt,balanserer man på en knivegg ! Ved åprioritere mål 1, vil man stort sett oppholdeseg nære mållinjen for å gjøre inngripen etteren avslutning.Ved å prioritere mål 2 oppholderman seg langt i fra mållinjen for åkunne gjøre en tidlig inngripen og dermedvære sitt lags førsteangriper ved mange anledninger.Dette medfører selvfølgelig en risikoi forhold til at ballfører setter ballen direktei mål.Med korrekt posisjon menes dermed at manvelger en posisjon så langt i fra mållinjen atballfører akkurat ikke klarer å sette ballendirekte i mål. Man vil følgelig ha opparbeidetseg en posisjon som dekker et størreareal i feltet.i forhold til innlegg!Av Ivar Selnæs, trener SSK SkjettenDenne påstanden ligger til grunn for min nylig avsluttede trener III-kurs oppgave. Bakgrunnen for denne hypotesener at jeg gjennom flere år synes å ha observert at veldig mange mål som scores etter innlegg / avslutning kunneha vært avverget ved at keeper gjør en inngripen før selve avslutningen. Gjennom denne oppgaven ønsket jegå kunne avkrefte eller bekrefte denne observasjonen. Jeg valgte videoanalyse og testing som metoderEksempel på keeper som ikkeer defensiv i feltet!For å kunne underbygge videoanalysen, ble det foretatten helt enkel posisjoneringstest. Denne testen gikk ut påat 3 innleggspunkter ble valgt. Disse punktene representerte3 ulike soner, sone 1, 2 og 3. Disse punktene var alle10 meter i fra 16 meter ut i mot sidelinjen,men henholdsvis 1, 12 og 24 meter i fragrunnlinjen. Retningslinjer som f.eks at innleggetvar utoverskrudd, hvor mange medogmotspillere befant seg i feltet osv.ble lagttil grunn for alle de tippeliga - keepernesom gjennomførte testen. Resultatene i fradenne testen underbygger videoanalysen,og viser korrelasjon mellom de 2 testene.Til denne testen fulgte det et spørreskjemahvor hver enkelt keeper gjøre rede for mulighetenefor keepertrening i egen klubb,hvordan man trente feltarbeid etc.Gjennom dette kom det fram at alle klubbenehadde tilgang til egen keepertrener,dog ikke til alle treningene.Videre kom detfram at alle drev medtrening av posisjoneringi forhold til feltarbeidet, men bare sporadiskhadde man med- og motspillere medi øvelsen.Tallene i tabellen viser videre at tendensen1998, er overførbar til 1999. Innlegg i frason 1 representerer 50% av alle scoringeretter innlegg. Feil gjort i sone 1 representererogså rundt 50% av alle de feil som ergjort. Det vil følgelig være i fra denne sonendet er størst forbedringspotensiale.Resultatet av videoanalysen mer detaljert, viser at de fleste scoringer etter innlegg,kommer etter innlegg i fra sone 1, dvs. svært nære dødlinja:SONE 1 SONE 2 SONE 3 SONE 4 TOTALTAnt. Scoring etter innl. 1998 86 68 25 7 186Burde vært avverget 1998 52 34 16 4 106% feil 1998 60% 50% 64% 57% 57%Ant. Scoring etter innl. 1999 86 52 20 10 168Burde vært avverget 1999 44 28 15 3 90% feil 1999 51% 54% 75% 40% 53%10 FOTBALLTRENEREN 3/2000