Fotball - trenerforeningen.net

Ebbe Sand, Petit og Desailly i en situasjonder hardt arbeid må til, mender ballferdighetene avgjør.Desailly har både fysikk, innsats ogteknikk. Foto: Per Løchen, Scanpixflink til å komme seg ned mot dødlinjafor innlegg på begge sider.Petit er også en meget god all roundspiller som gjør midtbaneleddetsom helhet godt, både defensivt ogoffensivt.”Frispilleren” Zidane er meget bevegeligi alle retninger og et viktig spillepunktog spillesentrum for laget.Med de ferdighetene han har, må jodet selvfølgelig være fornuftig. Hanmottar ballen i trange situasjonermed eminent kontroll og frapperendesikkerhet. Han drar av spillereved retningsbestemte mottak. Hanfører og toucher ballen i akkurat riktigøyeblikk i forhold til aggressiveforsvarere – og vender, gjerne medytterside, vendinger, slik at motstandere”forsvinner”. Han servererframfor alt giftige gjennombruddspasninger for både spisser,spesielt Henry, og for gjennomløpende spillere bakfra.Og han avslutter med både skudd og headinger.Djorkaeff, enten han defineres som spiss eller midtbanespiller,liker seg i mellomrommet mellom spiss og øvrigemidtbanespillere. God dribleteknikk kombinert med hurtighet– og kan også avslutte bra. Hans og Zidanes rolle passerkanskje ikke helt bra sammen.Av de to mest brukte spissene, Henry og Anelka, var detHenry som imponerte. Hans evne til å starte riktig, få oppstor fart og kontrollen over ballen i avgjørende avslutningssituasjonervar et meget viktig våpen for Frankrike.Anelka har også meget gode mottaks-, vendings-, drible- ogpasningsferdigheter, men har ikke den samme hurtighetog sprut i involveringene.At to innbyttere fra offensive midtbaneposisjoner, Wiltordog Pires kommer inn og scorer de to nødvendige målenei finalen, viser bare hvilket bredt ferdighetsrepertoarFrankrike disponerer.Hva så med Norge?Resultatmessig var vi bare noen sekunder fra målsettingenom kvartfinale, men likevel var nok både spillerne, trenereog alle vi andre skuffet over hovedinntrykket laget og enkeltspillerega oss. Det som hadde pekt mot en videreutviklingav angrepsspillet ved gode ferdighetsforsøk på mer variasjoni kvalifiseringskampene, datt liksom tilbake til noeanstrengt, krampaktig og stereotypt som på en måte nærmestble en motsats til den ferdighetsfotballen vi nettopphar beskrevet noe av hos de beste lagene.La det være klart at vi enda ikke kan matche de beste lagenei individuelle ferdigheter, men vi har etter hvert fått flerespillere på et relativt høyt nivå. Spørsmålet er egentlig hvordanvi utnytter ferdighetene deres. I hvilken grad tørr visatse på endringer og en bedre tilpasning av spillet etterenkeltspilleres ferdigheter og sterke sider?Under Olsen var Norges viktigste suksessfaktorer et kollektivtgodt forsvarsarbeid ved hjelp av to kjeder med til sammen9 spillere - og i noen kamper et godt og hurtig kontringsspillmed riktig startende og helhjertet løpende kantspillereog indreløpere. Ellers var etablert angrepsspill pregetav restriksjoner og redd-for-å-miste-ballen-holdning imidtbanesonen.Men det er faktisk en myte at Norge bare spilte langpasninger.Og når de i enkelte kamper gjorde det ganskekontinuerlig, når de var overlegne i banespillet, som f.eks.i VM-kvalifiseringen mot Finland på Ullevaal, lyktes dedårlig – minimalt effektivt og en lidelse å se på! Og derforble også spillet mot Slovenia så skuffende! Mot Brasil påUllevaal derimot, spilte Norge som et ferdighetslag og varmeget effektive, riktignok i en privatkamp.Det er selvfølgelig ikke bare å slippe opp og spille somFrankrike,Nederland og Portugal - men kanskje kan vi spillemer som Italia?Det kollektive forsvarsspillet med relativt mye folk bak ballen,må vi nok fortsette med videre også, men en utviklingav de individuelle forsvarsferdighetene vil kunne gi mulighetentil å slippe i hvert fall en spiller til som spillepunktlengst fremme på banen.Andre sentrale problemstillinger som bør diskuteres:Hvordan kan vi få utnyttet bedre at spesielt spisser - somf.eks. Solskjær - kan få gjøre det han er best til?Hvordan bør rollefordelingen og ferdighetssammensettingeni midtbaneleddet være?Spiller for mange spillere i litt andre roller enn de gjør iklubbene?Hvilke rammer for variasjon bør en legge opp til i angrepsspillet?Når og på hvilken måte kontrer vi og når holder vi påballen, roer det noe ned – for så å slå til med taktomslag,bevegelse og presise pasninger? For det er vi gode noktil å greie – om vi tørr! Men da må det oppfordres og oppmuntrestil det!Å slå stadige langballer opp mot en ensom spiss og medspilleresom ikke rekker fort nok opp i støtte for om muligå vinne den såkalte andreballen, er for primitivt. Anti-ferdighetsfotballrett og slett – fordi så å si ingen får brukt ferdighetenesine!Vi har et stykke fram til de aller beste – og det kan blivanskelig å rekke helt fram, men noen klare ferdighetssteg -medfølgende noen små risikoelementer - må vi både tørreog være villige til å ta!Fokuser mer på valg og kvalitetsutførelse i situasjonene,ennpå sjansetelling og statistikkregistrering.Og fortsett gjerne debatten med et ferdighetsfokus!22 FOTBALLTRENEREN 3/2000