Nr 3 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

Molekylærbiologi mot forkalkning 

Vellykket demenskonferanse 

Innstikk: Årsberetning 2007 

aktuelt 

Medlemsblad for Nasjonalforeningen for folkehelsen nr. 3/2008 

Stavgang

Tillitsverv gjev glede! 

For 40-50 år sidan var det ei ære å vere helselagsleiar, for ikkje å snakke om 

fylkesleiar eller høgare opp i organisasjonen. Endringa i samfunnet kom på 

70-talet då dei fleste kvinnene etter kvart byrja i løna arbeid. Men då som no, 

ønskjer vi å utvikle og støtte arbeidet til Nasjonalforeningen. Det er ei glede 

å få lov å vere tillitsvald. Ein får delta i planlegging, vere med å påverke og 

skape aktivitet på ulike nivå i organisasjonen. Vervet som tillitsvald fører med 

seg både ansvar og utfordringar. Særleg planlegging og gjennomføring av dei 

ulike aktivitetane våre er interessant og gjevande. 

Gjennom arbeidet i Nasjonalforeningen deltek vi i det viktige arbeidet med å 

førebyggje sjukdom og einsemd. Som tillitsvald får vi delta ved å spreie glede 

både innanfor Nasjonalforeningen og i samfunnet rundt oss. Vi gjev menneske 

høve til å delta i våre innsamlingar, som tilfører midlar til hjarte- og 

karsaka og demensarbeidet. 

Som i alt anna arbeid, vert organisasjonsarbeidet meir og meir interessant 

til grundigare ein set seg inn i det og til meir arbeid ein legg ned. Som takk 

utviklar ein seg sjølv, føler arbeidsglede og mottek kunnskap som òg er gangbar 

i andre situasjonar i livet. 

Lokalt er det viktig at vi deltek og set i gang planlegging, oppbygging og vedlikehald 

av gode møteplassar. Som tillitsvalde må vi heile tida fokusere på, ta 

ansvar og motivere for Nasjonalforeningen sine fem satsingsfelt med dei to 

innsamlingsaksjonane. Ikkje minst som delegatar til landsmøtet må vi vere 

vårt ansvar bevisst og tenkje over kva konsekvensar våre vedtak får. 

I bygd og by må vi invitere med aktive, positive menneske 

som ikkje er redde for å ta eit tak. I Nasjonalforeningen 

er det arbeidsoppgåver og tillitsverv for alle. Nokon 

har teoretiske evner og andre praktiske, som ein kan få 

nytte av. Å verte spurt om å ta eit tillitsverv er ei glede! 

Vert du spurd, så meinar medlemene du er kvalifisert for 

vervet. Tillitsverv gjev ekstra høve og moglegheiter til å 

delta i arbeidet for dei mange satsingsfelta i Nasjonalforeningen. 

2 

Godt nytt for gamle hjerter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 8 

Årsberetning 2007 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 11 

No-fish Olsen på Alzheimerkonferansen . . . . . . . . . . . . . . . side 15 

Suksess med hoppetau . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 16 

Gå deg i form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 18 

Landet rundt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 21 

aktuelt nr. 3–2008 

Ingebjørg Widding 

Nestleiar 

aktuelt nr 3 2008 

Medlemsblad for 

Nasjonalforeningen for folkehelsen 

Stiftet 1910 

Sentralstyre 

Leder: John K. Kjekshus 

Nestleder: Ingebjørg Widding 

Styremedlemmer: Turid Myrnes Olaussen, 

Gerd Vårdal, Kari Marie Gundersen, 

Eva Rustad, Anita Aalbu, Mons Lie, Sigurd 

Sparr, Jan-Erik Ruud, Einar Heldal og 

Terje Hagen 

Sekretariat 

Generalsekretær: Vidar G. Wilberg 

Adm.sjef: Bente Hagen 

Fagsjef: Vibeke Johnsen 

Informasjonssjef: Randi Kiil 

Markedssjef: Jon Langballe 

Personalsjef: Jon-Richard Haugen 

Seksjonsleder-fylke: Ninna Gram 

Besøksadresse 

Oscars gate 36 A, 0258 Oslo 

Utgiver 


Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo 

Telefon 23 12 00 00 faks 23 12 00 01 

post@nasjonalforeningen.no 

www.nasjonalforeningen.no 

www.helsenytt.no 

Redaksjonskomité 

Ingebjørg Widding og Eva Rustad 

Ansvarlig redaktør: 

Informasjonssjef Randi Kiil 

Redaksjon: Jannicke Bardo Stavseng og 

Kari Randen 

Grafisk: Jan-Erik Austad 

Trykk: Hjemmet Mortensen Trykkeri AS 

Forsidefoto: Lars Halvorsen 

Aktuelt utkommer fire ganger i året. 

Frist for innsendelse av materiell til 

Aktuelt nr. 4-2008 er 3. oktober og 

bladet utkommer 3. november. 

Copyright© 


Ettertrykk er tillatt mot henvisning til 

kilde.

Vellykket konferanse 

– Dette var tidenes beste konferanse, dere har satt en standard som det vil bli vanskelig 

å følge opp, sa Jan Georges, generalsekretær i Alzheimer Europe, etter at den attende 

Alzheimer Europe konferansen var avviklet i Oslo i mai i år. Nærmere 650 mennesker fra 

inn- og utland deltok, og evalueringene var strålende. 

Leder av Nasjonalforeningen Demensforbundet, 

Sigurd Sparr, og 

Nasjonalforeningen for folkehelsens 

leder, John K. Kjekshus, åpnet konferansen. 

Begge ga uttrykk for sine 

ønsker om at programmet ville bli 

nyttig for deltakerne. Innholdet i de 

ulike foredragene var rettet mot flere 

ulike målgrupper, forsamlingen besto 

av fagfolk, personer med demens, 

pårørende og frivillige. Flere av foreleserne 

ga uttrykk for hvor positivt 

de syntes dette var. De hadde aldri 

tidligere deltatt i en konferanse hvor 

alle disse gruppene var representert 

samtidig, og mente det ble en veldig 

spennende og god erfaring. 

Godt program 

Konferansen i Oslo hadde nesten dobbelt 

så mange deltakere som disse 

konferansene har hatt de siste årene, 

og det til tross for det høye prisnivået 

i Norge. Det kom deltakere fra Japan, 

Australia, USA, Canada, Algerie, Tyrkia, 

Mexico og Iran, for å nevne landene 

lengst borte, og selvfølgelig svært 

mange fra Skandinavia og Europa 

forøvrig. Dette avspeiler at demens er 

et enormt og voksende folkehelseproblem 

på verdensbasis. Professor Mary 

Marshall fra Skottland, som holdt 

åpningsforedraget, kunne blant annet 

fortelle at forekomsten internasjonalt 

har doblet seg de siste 40 årene. EU 

hadde 5,4 millioner mennesker med 

demens i 2006, et tall som vil dobles 

innen 2040. Mange utviklingsland 

står overfor en tilsvarende utvikling, 

ikke minst land som Kina og India, 

der velstanden og dermed levealderen 

er økende. 

I tillegg til forelesninger i plenum, 

var det foredrag i mange mindre 

fora, underholdning, mottakelse i 

Oslo Rådhus og festmiddag lørdag 

kveld. Mange av Nasjonalforenin- 

gens medlemmer hadde tatt turen til 

Oslo for å delta i konferansen, så ved 

festmiddagen var det representanter 

for arrangøren ved så godt som alle 

bord. Det ble en svært hyggelig kveld. 

I plenumssalen ble de faglige foredragene 

myknet opp med monologer 

fra skuespillere som satte ord på følelsene 

til personer med demens og 

deres pårørende. Det ble en viktig påminnelse 

om hvert enkelt menneskes 

betydning og krav på respekt. 

Demensforeningen i Rindal 

Aud G. Helgetun kom reisende fra 

Rindal kommune i Møre og Romsdal. 

Hun er sykepleier og med i 

Demensforeningen i Rindal. Rindal 

kommune har startet arbeidet med 

TEKST: RANDI KIIL 

FOTO: KARI RANDEN 

en demensplan, noe foreningen er 

veldig glad for. – I vår kommune er 

vi heldig stilt og har bra institusjonsdekning, 

men samtalegrupper er litt 

vanskelig å få til. – Jeg er her som 

eneste representant fra foreningen 

og synes det er veldig spennende å 

treffe folk her. Foredraget til Peter 

Whitehouse vil jeg trekke fram. Det 

likte jeg godt. Alt i alt har det vært 

veldig interessant og lærerikt. Jeg var 

litt spent på at det meste skulle være 

på engelsk, men det venner man seg 

til. Det faglige nivået er høyt, mener 

hun. – Jeg har funnet noen nye bøker 

som jeg vil få arbeidsplassen min til 

å kjøpe. Det er viktig med kompetanseheving 

for de som skal arbeide 

med demens. 

VELKOMMEN Nasjonalforeningens leder, John K. KJekshus, ønsket de 650 deltakerne 

fra inn- og utland velkommen til konferansen. 

aktuelt nr. 3–2008 3

MEDLEMSNYTT 

◗ Heidersmerke til 

Gunnar Gundersen 

Gunnar Gundersen fra Valestrand 

helselag vart på årsmøtet til Fylkeshelselaget 

i Hordaland tildelt Nasjonalforeningen 

sitt heidersmerke 

for sitt mangeårige og entusiastiske 

arbeid for Nasjonalforeningen. Han 

fekk heidersmerket for sitt 20 år 

lange engasjement og innsats i helselagsarbeidet 

på Valestrand og Osterøy 

og i fylkeshelselaget. 

Vidar Wilberg og Gunnar Gundersen. 

◗ Nytt medlem av 

Rådet for eldre 

Sentralstyret har oppnevnt overlege 

Odd Roe Skogen fra Møre og Romsdal 

som medlem i Rådet for eldre 

frem til 1. januar 2011. Odd Roe 

Skogen har i mange år vært engasjert 

i Nasjonalforeningen i Møre og 

Romsdal og også sittet i sentralstyret. 

Torgeir Bruun Wyller går samtidig ut 

av rådet. 

◗ Petter Puls 

Alle landets barneskoler mottar i 

disse dager informasjonsbladet ”Petter 

Puls – starten på et sunt og godt 

liv ”. Bladet innholder informasjon 

om undervisningsopplegget, kokeklubben, 

Petter Puls gåmerker og en 

reportasje fra årets hoppetaukonkurranse. 

◗ Støttekonsert 

10. november blir det arrangert en 

støttekonsert for demenssaken på 

Chat Noir i Oslo. Etter hvert som 

planene blir klare, legges det ut mer 

informasjon på www.nasjonalforeningen.no. 

4 

◗ Slutt for Forretningskontoret 

Sentralstyret har vedtatt at Nasjonalforeningen 

for folkehelsen trekker 

seg ut av Forretningskontoret fra 

31. desember 2008, fordi det viser 

seg at driften snart ikke lenger er 

regningssvarende. Norske Kvinners 

Sanitetsforening overtar ansvaret 

for Forretningskontorets inntekter 

og utgifter samt varebeholdning fra 

samme tidspunkt. 

Nasjonalforeningens lokallag kan 

selge maiblomsten i 2009 og beholder 

sin lokale andel av salget. Nasjonalforeningens 

sentrale inntekter av 

maiblomsten 2009 tilfaller Forretningskontoret 

i sin helhet. 

I 1913 ble Nasjonalforeningen for folkehelsen 

med i Forretningskontoret 

som Norske Kvinners Sanitetsforening 

hadde startet. Gjennom årene 


har dette vært en god butikk både for 

organisasjonen sentralt og lokalt. De 

mest kjente produktene er julemerker, 

maiblomsten og telegrammene/ 

kortene. Salg gjennom helselagene 

har gått betydelig tilbake de senere 

år, og for 2007 var overskuddet bare 

vel 30 000 kroner. 

◗ Statiner er trygt 

Nasjonalforeningens leder, John K. 

Kjekshus, har deltatt i en debatt i Aftenposten 

i sommer etter at den gode 

virkningen av kolesterolsenkende 

medisiner, såkalte statiner, er trukket 

i tvil. 

Statiner er i dag standardbehandling 

etter et gjennomgått hjerteinfarkt. 

Noen, som er vurdert å være i risikosonen, 

trenger det også før de har 

blitt hjertesyke, som forebyggende 

medisin. Statiner reduserer faren 

for å få et hjerteinfarkt ved blant 

annet å redusere innholdet av ”det 

Rabattavtaler 

Få rabatt på mobiltelefoni, Spar penger på drivstoff 

online ADSL, bredbåndstelefoni med Esso MasterCard. 

og fasttelefon. 

På www.nasjonalforeningen.no/medlem/rabattavtaler kan du lese mer om 

rabattene og knytte deg direkte til avtalene. 

Godt tilbud fra Telenor Mobil for deg som har mobilabonement 

med medlemsrabatt. 

• 30 ekstra ringeminutter pr måned på alle abonnement 

fra Telenor og djuice (unntatt djuice control). 

• Rabatten bestilles ved å sende en sms med kodeordet 

"ORG NFF" til nr 2000. 

Telenor FriFamilie gir gratis tellerskritt mellom familiens mobiltelefoner, 

også fra mobiltelefoner med kontantkort (selv om kortet er tomt). 

FriFamilie bestilles ved å gå inn på www.telenor.no/privat/mobil/ 

abonnement/frifamilie/, ringe kundeservice på nummer 09000 eller 

oppsøke en Telenor-forhandler. 

Har du spørsmål, kontakt Anne Melgaard 23 12 00 66 

eller Cathrine Andersen 23 12 00 64.

dårlige” LDL-kolesterolet i blodet. 

Medikamentene tåles vanligvis godt, 

men smerter i muskulatur må rapporteres 

til legen. Noen kan også få 

magesmerter eller treg/løs avføring, 

søvnproblemer eller hodepine. 

Opplever du ubehagelige bivirkninger 

er det viktig å kontakte legen 

din, slik at dere kan finne ut av dette 

sammen. Som oftest kan man bytte 

type eller justere dosen slik at man 

får det bedre. Det kan være en utfordring 

å ta medisiner som man ikke 

merker har god effekt. Men det er 

gode bevis for at kolesterolsenkende 

medisin har en viktig og beskyttende 

funksjon og kan hindre tilbakefall. 

Servicehefte for parforholdet 

Løten helselag er stadig i aktivitet 

for å hjelpe andre å ta vare 

på samlivet. Nå har de utarbeidet 

en brosjyre for å bedre parforholdet. 


Brosjyren er en oppfordring til å 

danne snakkegrupper for bedre 

samliv, med beskrivelse av hvordan 

det kan være hensiktsmessig 

å gå fram. 

Gjør kjærligheten bedre 

– Brosjyren skal bidra til 

å utvikle alle som lever i 

parforhold, hjelpe folk til 

et nytt fokus på sitt eget 

jeg, gi tips, inspirasjon 

og motivasjon, sa Terje 

Ingvoldstad i forbindelse 

med oppstarten av prosjektet. 

– Selv om du har 

det bra i parforholdet, 

kan de fleste 

ha det enda bedre, 

sier Thomas Cottis 

i helselagets 

styre. – Det er så 

vanlig å kjøpe 

seg ferieturer 

og annet for å krydre forholdet. 

Det er vel og bra, men det 

enkle er ofte det beste. Nettopp det 

å sette seg ned sammen med andre 

par i en mer eller mindre formell 

snakkegruppe, kan gjøre godt. Vi 

snakker så altfor lite, og vi snakker 

om alt mulig annet, og krangler litt 

om sex og penger, mener han. 

MEDLEMSNYTT 

◗ Demensforbundets 

årsmøte 

Neste årsmøte i Nasjonalforeningen 

Demensforbundet blir 12. -14. juni i 

Stavangerregionen. 

Tre trinns rakett 

Det er viktig å inkludere flere i samtalen, 

mener Cottis, gjerne involvere 

tre til fem par til. Da blir det enklere 

å sette av tiden. – Det er som en 

tretrinns rakett. Trinn én er når den 

enkelte forbereder seg til kveldens 

tema og prater med kjæresten om 

det. Trinn to er å snakke med de 

andre i gruppa, teste egne opplevelser 

og få andre vinklinger og 

ny kunnskap. Trinn 

tre er når vi kommer 

hjem igjen. Da 

blir det ofte sprettet en 

flaske rødvin eller kokt 

en kopp te. Jeg har hatt 

mange gode opplevelser 

i alle trinnene, forsikrer 

han. 

Brosjyren er utformet i 

samarbeid med sekretariatet 

i Nasjonalforeningen og 

mannsgruppa og pargruppene 

i Løten helselag. Den har mottatt 

økonomisk støtte fra Barne-, 

ungdoms- og familiedirektoratet. 

Brosjyren kan bestilles fra Kirkens 

Familievern landssekretariat, Lille 

Borgenvei 13, 1370 Oslo. Tlf 23 33 22 

20 eller e-post: post@kirkensfamilievern.no. 


LESERBREV 

Melding om ny adresse 

Fyll inn ditt medlemsnummer 

Noen av våre medlemmer mottar flere Aktuelt til husstanden. Om dere bare ønsker ett 

magasin, kan en eller flere i husstanden gi oss beskjed om at de ikke lenger ønsker 

bladet tilsendt. 

Jeg ønsker ikke å få tilsendt Aktuelt lenger ❑ (kryss av) 

Navn: 

Adresse: 

Postnr.: Poststed: 

6 

Telefon: 

Eldretrim i Sakumsdal 

Saksumdal Helselag startet eldretrim i Saksumdal 

for 20 år siden, hvor undertegnede startet som leder 

og er det fortsatt. Ved oppstart var vi ca 30 glade 

trimmere. I ei lita bygd som Saksumdal merkes det 

fort når eldre blir borte eller flytter fra bygda til institusjoner 

på Lillehammer. I dag er vi 10 trimmere 

som møtes hver torsdag med visse unntak. Sommermånedene 

har vi fri. 

Vi trimmer og danser og nyter vår kaffe med egen 

medbrakt kaffemat. Vitser og historier sitter løst og 

vi ler og har det veldig trivelig sammen. Fødselsdager 

og merkedager blir feiret. Jule- og sommeravslutninger 

med god mat og drikke er alltid med. 

Enten er vi på Samfunnshuset eller på et spisested i 

nærområdet. 

Omsorg og omtanke for hverandre er en naturlig 

del av samværet. Vi strekker ut en hånd til den som 

trenger det i hverdagen. Alle bidrar vi med vårt når 

sosial omgang med andre lag og foreninger skal ivaretas. 

Hvert år i november inviterer eldretrimmen elever, 

lærere, barnehage og representanter fra Helselaget 

til julebord. Det blir servert god mat og drikke, og vi 

får fin underholdning fra skolen som takk. Dette er 

et flott tiltak som alle unge og vi eldre setter stor pris 

på. Samhold mellom generasjoner er kjempeviktig, 

og det lykkes vi med. Vi trives i hverandres selskap. 

Vi er en naturlig del av skolemiljøet hver torsdag. 

Ja, slik er hovedtrekkene for oss eldretrimmere i Saksumdalen. 

Jeg fortsetter så lenge jeg klare på grunn 

av helsa. 

Med vennlig hilsen Svanhild Rudshagen 


Hvem fortjener 

Frivillighetsprisen? 

Gå inn på www.frivillighetsprisen.no og 

nominer noen til Frivillighetsprisen 2008. 

Vi gratulerer 

Våler i Hedmark har fått nytt helselag, Vålbyen helselag. 

To helselag i Møre og Romsdal har feiret 100 års 

jubileum; Nesset helselag og Dalsbygd helselag og 

Nasjonalforeningens helselag i Hakadal har feiret 95 

års jubileum. Vi gratulerer! 

Medlemsregister 

Svarsending 2107 

0091 OSLO

Kjære medlemmer 

SÅ ER NORGE I 

gang igjen etter 

noen sommeruker, 

som for min 

del i alle fall, har 

vært helt fantastiske. 

Nydelig 

norsk sommertemperatur, 

været var så stabilt noen 

uker at værmeldingen ikke ble så 

spennende. Men nå 

er ”latmannslivet” 

over for denne gang, 

jobben og frivilligheten 

venter på oss. La 

oss derfor komme i 

gang. 

Merkevarebygging 

Jeg vet ikke sikkert 

når ordet merkevare 

ble brukt første gang, 

men jeg tror at de 

fleste av oss har en 

forståelse av hva som 

ligger i dette begrepet. 

En merkevare er 

noe som gir eieren 

litt status, varen er 

litt ”in” å eie, og den 

koster ofte litt mer 

enn de mer ordinære 

utgavene av samme 

vare. For meg som 

har levd en stund, 

tror jeg kanskje at 

bilmerket Mercedes 

var en slags merkevare 

da jeg var ung. 

I dag er Coca Cola merkevare nr. 1, 

alle vet hva Coca Cola er og de fleste 

kjenner til hva produktet står for. 

Målet for produsenten av Coca Cola 

er sikkert flere, men jeg tror at jeg 

vil være kynisk nok til å si at de vil at 

varen skal bli etterspurt, for det betyr 

penger i kassa. 

Hvorfor snakker jeg om merkevarebygging 

her med dere? Jo, faktisk er 

det slik at vi i organisasjonene har en 

del å lære av de som har hatt suksess 

med merkevarene sine. Jeg skulle 

ønske at Nasjonalforeningen for 

folkehelsen ble en merkevare blant 

folk. Alle skulle vite hva organisasjonen 

står for og hva den driver med. 

Folk flest skulle ønske å ha sin del av 

denne merkevaren. 

Alle dere der ute i lagene har drevet 

med merkevarebygging i mange, 

mange år, der dere arbeider som 

frivillige lokalt. Lokallagene er godt 

kjent, lagene er troverdige og gode 

innslag i lokalmiljøet. Men Nasjonalforeningen 

for folkehelsen som en 

stor landsomfattende organisasjon, 

er en utfordring. Dette har vi sentralt 

forsøkt å gjøre noe med. Høsten 

2007 startet vi derfor arbeidet med 

å legge en strategi for å gjøre organisasjonen 

mer tydelig og spisse vårt 

budskap. Målet er å gjøre organisasjonen 

godt kjent. Det skal skapes be- 

geistring for det organisasjonen står 

for. Resultatet mener vi vil bli at vi får 

flere medlemmer som kan få bidra 

til det frivillige arbeidet i Norge. For 

frivillighet trenger vi stadig mer av, 

uavhengig av økonomiske opp- eller 

nedturer, og vi må gjøre det frivillige 

arbeidet attraktivt og spennende 

for å få med flere. Det å være med 

i Nasjonalforeningen skal gi status, 

glede og begeistring. 

Flere må kunne si at 

Nasjonalforeningen 

er organisasjonen for 

meg, det er her jeg 

vil gi mitt bidrag til 

det frivillige arbeidet 

i landet vårt. 

Jeg håper du vil 

tenke gjennom de 

tankene jeg her har 

forsøkt å komme 

fram med. Vi vil 

gjøre mer for å nå de 

målene vi har satt og 

for å klare det, trenger 

vi flere hender. 

Arbeidet vi har foran 

oss er spennende 

og utfordrende og vi 

trenger i aller høyeste 

grad deg med på 

laget. 

Du vil får høre nærmere 

fra oss, ha det 

bra så lenge, og lykke 

til med høstens utfordringer! 

Med hilsen 

Vidar G. Wilberg, 

Generalsekretær 


Bedre behandling for gamle 

Tidligere var det aldersgrense for større hjerteoperasjoner, og 

det var sjelden mennesker over 65 år ble operert. – Så rart, sier 

Peter Bentley (76). Etter en stor operasjon for et par år siden, 

har han fått en ny sjanse. – Jeg har så mye energi at jeg føler 

meg som et nytt menneske, sier han. 


FOTO: EMILE ASHELY 

DET VAR ETTER AT HAN HADDE VÆRT i en 70-årsdag, en 

lørdagskveld i 2005, at Bentley følte seg dårlig. På grunn 

av lang reise hjem, overnattet han hos vertskapet. – Plutselig 

kjente jeg enorme smerter midt i brystet, men jeg 

trodde det var fordøyelsesbesvær. Jeg hadde jo spist mye 

i selskapet, forteller han. 

Han dro etter hvert hjem, og ble liggende på sofaen 

hele søndagen, men smertene ga seg ikke. Like ille var 

det dagen etter, og han skjønte etter hvert at det var noe 

mer alvorlig enn fordøyelsesbesvær. Til slutt ba han 

naboen kjøre ham til legen i Stavanger. – Jeg hadde så 

vondt i brystet at jeg ikke torde kjøre selv, forteller han. 

De dro rett til akutten på sykehuset, der legene ga ham 

smertestillende og utredet ham i løpet natten. 

Trippel bypass 

– De gikk inn i hjertet mitt med sonde, og fant ut at jeg 

måtte opereres, sier Bentely. Han hadde tre kransårer til 

hjertet som var blitt veldig trange. Innsnevringene førte 

til de store smertene han hadde. Han fikk en operasjon 

som kalles trippel bypass. Ved en bypassoperasjon opererer 

legene inn nye årer, som leder blodet forbi forsnevringene, 

slik at hjertemuskelen får ny blodtilførsel. Ofte 

bruker de en vene fra leggen og kobler denne mellom 

livpulsåren og kransåren. I tillegg benyttes den indre 

brystpulsåren, som kan kobles direkte til kransåren. 

Operasjoner av forsnevringer i hjertets kransårer på 

grunn av åreforkalkning, er den hyppigste typen hjerteoperasjon 

som utføres her til lands. Bypassoperasjon 

kan bedre eller fjerne angina pectoris, og reduserer 

risikoen for hjerteinfarkt. I Bentleys tilfelle hadde han 

aldri vært plaget med smerter som følge av de innsnev- 

8 


rede kransårene, før han akutt ble så dårlig at han måtte 

opereres. Andre kan ha mindre plager over lang tid, og 

mange kan hjelpes med medisinsk behandling. 

Økt kunnskap gir bedre behandling 

Bentleys historie er langt fra unik. Selv om høy alder gir 

økt risiko i forbindelse med operasjoner, opereres stadig 

flere eldre som rammes av hjerte- og karsykdom. Det 

er mange årsaker til denne gledelige utviklingen. Kirurgene 

har fått mer erfaring og de er blitt flinkere. Mange 

eldre er i bedre form og tåler dermed operasjoner bedre. 

Dette igjen skyldes blant annet bedre medisiner og bedre 

kunnskap om forebygging av hjerte- og karsykdom. 

Uten den sterke satsningen på hjerte- og karsykdom, 

som blant annet Nasjonalforeningen for folkehelsen bidrar 

til, ville ikke legene hatt den kunnskapen og erfaringen 

som må til for at stadig flere eldre kan nyte godt av 

de medisinske fremskrittene. 

– 76 år er da ingen alder 

– Jeg var ikke sliten etter operasjonen, forteller Bentley. 

Han lå en uke på sykehus, og ble så sendt tilbake til lokalsykehuset 

i tre dager, før han dro hjem. – Jeg måtte ta 

det med ro en periode. Den første tiden fikk jeg ikke lov 

å løfte noe særlig. Det viste seg litt vanskelig å få såret til 

å gro, men med litt godt stell ordnet det seg. 

Bentley synes det er helt utrolig at han for få år siden 

ville vært for gammel til å få en slik hjerteoperasjon. - 

Jeg føler meg som en tenåring, og har fått så mye energi. 

Jeg har blitt som et nytt menneske, forandret kostholdet 

og trener litt mer. 76 er da ingen alder i dag, og nå nyter 

jeg livet, takket være operasjonen.

hjerter 

Bentley vokste opp i Leeds i Yorkshire. Første gang 

han kom til Norge, var i 1956 på ferie med søskenbarn. 

– Vi trodde det skulle være kaldt, med isbjørner i gatene 

og istapper fra taket. Slik var det jo ikke, og jeg trivdes 

så godt at jeg i 1959 bestemte meg for å flytte til Norge. 

Nordmenn kunne ikke så godt engelsk den gangen, så 

det var ikke så enkelt å få jobb. Men etter en stund fikk 

han praksis på et hotell der de hadde behov for engelskkunnskapene 

hans. Senere kjøpte han sammen med en 

kompanjong, et hotell i Hardanger som de drev i 16 år. 

I 1976 flyttet til Stavanger, der han drev en utstyrsbutikk 

til han gikk av med pensjon. 

Sunnere livsstil nå 

Som tidligere hotellmann er han vant til mye og god 

mat. – Før spiste jeg masse desserter og kaker, og var 

veldig glad i godt smør, forteller han. - Men nå har jeg 

sluttet med smør og fløte. Jeg er ikke fanatisk, men i det 

daglige bruker jeg nå sunne oljer og lettmargarin. Jeg 

spiser tre sorter grønnsaker til middag og frukt til dessert. 

Jeg spiser grovt brød, lite rødt kjøtt og svært sjelden 

lam. Og så passer jeg på å skjære bort synlig fett. 

I Bentleys opprinnelige hjemland, er hjerte- og karsykdom 

et enda større problem enn her i Norge. Storbritannia 

er blant de land i verden med mest hjerte- og 

karsykdom og mye fedme og overvekt i befolkningen. – 

Jeg har lært mye etter at jeg ble syk. Nå får jeg helt vondt 

når jeg ser folk som spiser galt, og i England er det enda 

verre. Jeg blir så oppgitt over den enorme overvekten i 

England, sukker han. 

I likhet med mange eldre som har gjennomgått hjerteoperasjon, 

merker han at formen er blitt bedre. – Jeg 

burde kanskje trene litt mer på treningsstudio, sier han. 

– Men jeg går turer og sykler. Som pensjonist har jeg 

god tid og nyter tilværelsen, og jeg håper det blir mer til 

hjerteforskningen, avslutter den spreke pensjonisten. 


Biokjemi mot slag og infarkt 

Dersom vi får et åpent, blødende sår, 

strømmer det blodplater til såret, 

klebrer seg sammen og bidrar til 

at blodet størkner og såret lukkes. 

Dette er blodplatenes hovedfunksjon 

i den normale koagulasjonsprosessen. 

Først aktiveres de, og det fører 

til at platene kleber seg til karveggen, 

dens underliggende vev og til hverandre. 

Samtidig utsondrer de mange 

bioaktive stoffer og bidrar til lokale 

hormoner, som er viktige for koagulasjonsprosessen. 

I forbindelse med 

sår og andre skader der det er viktig 

å hindre blodet i å strømme, er dette 

en god og hensiktsmessig prosess. 

Åreforkalkning 

Men den samme prosessen kan også 

føre til infarkt eller slag, ved å danne 

blodpropper inne i årene. Allerede 

tidlig i livet dannes små fettstreker 

i arteriene våre. Dette er begynnerstadiet 

på åreforkalkningen eller 

aterosklerosen som den også kalles. 

Avleiringer av blant annet fett, ko- 

10 

Nasjonalforeningens stipendiat, 

Marta Vorland, disputerte i mai i år 

i forbindelse med sin doktorgrad 

om nye signalveier i blodplater. 

lesterol og kalk får feste på innsiden 

av arteriene og danner såkalte plakk 

som gjør blodårene trange og ruglete. 

Et slikt plakk kan sprekke, og da vil 

blodplater strømme til for å prøve å 

reparere skaden. 

Blodet som koagulerer vil tette 

blodåren, og denne prosessen fører 

til blodpropp. Skjer dette i en av 

hjertets kransårer, oppstår et hjerteinfarkt. 

Hjertemuskelen forsynes 

med blod og næringsstoffer gjennom 

kransarteriene. Hvis en av disse 

årene går tett, stanser blodforsyningen. 

En større eller mindre del av 

hjertemuskelen dør og blir etter hvert 

omdannet til et arr. 

Ved hjerneslag kan det være en 

propp i en av hjernens blodårer, og 

den delen av hjernen som normalt 

får sin blodtilførsel gjennom den arterien 

som er rammet, går til grunne. 

Det pågår mye forskning som tar 

sikte på å kunne forstå årsakene til 

aterosklerosprosessen bedre, og finne 

ut hvorfor noen plakk sprekker. 



Ukjente mekanismer 

Noen av de mekanismene det forskes 

på, er prosessene som får blodplatene 

til å klebre seg sammen. Det er viktig 

for å kunne utvikle medikamenter 

som motvirker uhensiktsmessig 

plateaktivering, og dermed motvirke 

infarkt og slag. Noen deler av aktiveringsmekanismen 

er klarlagt, men 

svært mye er fremdeles uoppklart. 

Mekanismene kan bare forstås ved 

svært avansert molekylærbiologisk 

forskning. 

Nye medisiner kommer 

Som molekylærbiolog har Marta Vorland 

undersøkt aktiveringsmekanismen 

i blodplater. Avhandlingen gir 

økt innsikt i hva som setter i gang og 

påvirker disse mekanismene. Dette 

kan bidra til utvikling av nye typer 

antiplateaktiverende medikamenter.

Årsberetning 2007 kortversjon 

Din helse – vår hjertesak 


Sentralstyrets beretning 

FAKTA 

■ Sentralstyret er valgt av Landsmøtet 

for perioden 2005 - 2010. 

■ Styret har 12 medlemmer. 

■ Tillitsvalgte fra lokallag, fylkeshelselag 

og fagråd, er representert i sentralstyret. 

John K. Kjekshus 

leder 

Ingebjørg Widding 

nestleder 

Anita Aalbu 

styremedlem 

Kari Marie Gundersen 

styremedlem 

Turid Myrnes Olaussen 

styremedlem 

Einar Heldal 

Rådet for tuberkulose 

12 


Nasjonalforeningen for folkehelsens humanitære innsats for folkehelsen retter seg 

mot store utfordringer: Bekjempelse av hjerte- og karsykdom, demens og tuberkulose, 

innsats for eldres helse og trivsel samt arbeid for barn, familie og et bedre nærmiljø. 

Innsatsen i organisasjonens lokallag, fylkeshelselag 

og sekretariat i året som gikk, bar preg av 

engasjert innsats for våre arbeidsområder. 

Hjerte- og karsykdommer 

Nasjonalforeningen for folkehelsen er 

den største humanitære bidragsyteren til 

norsk hjerte- og karforskning. I 2007 bidro 

Nasjonalforeningen med hele 14,1 millioner til 

forskning og 4,2 millioner til informasjon og 

aktiviteter for å forebygge hjerte- og karsykdommer. 

Blant Nasjonalforeningens stipendiater ble 

det i løpet av året fullført ni doktorgrader. Det 

forebyggende arbeidet er særlig konsentrert om 

fysisk aktivitet, tobakksforebygging og et hjertesunt 

kosthold. 

Innen fysisk aktivitet satser 

Nasjonalforeningens spesielt på lavterskelaktiviteter 

for grupper i befolkningen som er lite 

fysisk aktive. Nasjonalforeningens lokallag 

oppretter gågrupper og Folkestier. Vi retter 

også arbeidet mot barn og unge gjennom skoleprogrammet 

Petter Puls. 70 000 barn deltok i 

hoppetaukonkurransen og flere skoler har kjøpt 

undervisningsprogrammet. 

Helsepolitisk har organisasjonen arbeidet 

for å få etablert et nasjonalt personidentifiserbart 

register for hjerte- og karsykdommer, og 

for at barn og unge skal få anledning til én time 

fysisk aktivitet hver dag i skoletiden. 

Hjerte- og karsaken er fortsatt 

Nasjonalforeningen for folkehelsens største 

arbeidsområde, med stor aktivitet i lokallagene, 

og det gis viktig økonomisk støtte til hjerteforskningen 

ved norske universiteter. Vårt mål er at 

færre skal rammes av hjerte- og karsykdommer, 

og at de som får disse sykdommene skal kunne 

leve bedre med dem. 

Demens 

Nasjonalforeningen for folkehelsen arbeider for 

interessene til personer med demens og deres 

pårørende. Nasjonalforeningens 129 lokale 

demensforeninger er pådrivere for god diagnostisering, 

behandling og omsorg og tilbyr samtalegrupper. 

Nasjonalforeningens Demenslinje 

besvarer spørsmål om demens, og mottok i 

løpet av året 2 200 henvendelser. 

Gjennom den årlige Demensaksjonen 

samler helselag og demensforeninger inn 

midler til informasjon og forskning innen demens. 

Demenslinjen mottok en støtte på 900 

000 kroner over statsbudsjettet, samtidig som 

Nasjonalforeningens øvrige demensarbeid ble 

støttet med en million. 

Totalt ble det i 2007 brukt 4,9 millioner 

kroner til helseopplysning og en halv million 

til forskning på demens. Helsepolitisk har 

Nasjonalforeningen gitt innspill til Demensplan 

2015, og blant annet arbeidet for økt og kvalifisert 

bemanning i demensomsorgen, flere dagsenterplasser 

og tidlig diagnostisering. 

Eldresaken 

Nasjonalforeningen for folkehelsen er Norges 

største driverorganisasjon av eldresentre. 

Sentrene er av stor betydning for å forebygge 

ensomhet og sykdom hos eldre. Til tross for 

at sentrene er rimelige i drift, trues de mange 

steder av kutt i kommunale bevilgninger. Dette 

hemmer videreutviklingen av tilbudet og setter 

spørsmålstegn ved myndighetenes vilje 

til å drive forebyggende arbeid overfor eldre. 

Lokallagene driver en utstrakt innsats for å 

forebygge ensomhet og inaktivitet blant eldre. 

Helsepolitisk har Nasjonalforeningen arbeidet 

for lovpålegging ev eldresentrene, styrking av 

eldreomsorgen og satsing på forebyggende arbeid 

blant eldre. 

Barn, familie og et bedre nærmiljø 

Nasjonalforeningen for folkehelsens program 

for sosial kompetanse i skole og barnehage, 

Steg for steg, ble i første kvartal overført til den 

danske organisasjonen CESEL, som nå utgir 

Steg for steg både i Danmark, Sverige og Norge. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen har i 

flere år arbeidet for å styrke ekteskap/samboerforhold 

og støtte opp om foreldre. I løpet av 

2007 ble det avholdt åtte samlivskurs. I annet 

halvår ble det besluttet at organisasjonen ikke 

lenger skal drive dette arbeidet, og det ble gjort 

en avtale med Kirkens Familievern, som innebar 

at de har overtatt ansvaret fra 2008. 

Skoleprogrammet Petter Puls, har som 

formål å forebygge hjerte- og karsykdommer. 

Tuberkulose 

Nasjonalforeningen for folkehelsen driver et 

prosjekt for å vurdere gjennomførbarheten av 

forebyggende behandling av latent tuberkulose. 

Mellom 20 og 30 prosent av alle flyktninger og 

asylsøkere som kommer til Norge er smittet. 

En del av dem har spesielle risikofaktorer som

medfører at de vil kunne utvikle sykdommen, 

og Nasjonalforeningen for folkehelsen ønsker å 

forhindre nye tilfeller av aktiv tuberkulose hos 

innvandrere i Norge. 

Helse og Rehabilitering 

Mange av organisasjonens prosjekter blir finansiert 

av stiftelsen Helse og Rehabilitering, som 

forvalter overskuddet fra EXTRA-midlene. For 

2007 mottok Nasjonalforeningen for folkehelsen 

8,3 millioner kroner fra stiftelsen, fordelt 

på 29 prosjekter, herav 12 innen forskning, 14 

innen forebygging og tre innen rehabilitering. 

Økonomi og administrasjon 

Regnskapet for 2007 er gjort opp med et overskudd 

på 25,7 millioner kroner. Regnskapet er 

satt opp under forutsetning om fortsatt drift. 

Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet et 

riktig uttrykk for virksomhetens utvikling og stilling, 

samt resultatet av virksomheten for 2007. 

Det har ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets 

utgang som er av betydning ved bedømmelse 

av organisasjonens stilling. 


har sitt hovedkontor i Oslo og har ni regionkontorer, 

i Bodø, Trondheim, Molde, Bergen, 

Hamar, Stavanger og Arendal og Oslo. 

Nasjonalforeningens virksomhet forurenser ikke 

det ytre miljø. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen plasserer 

sine verdier innen rammene som er angitt 

i vedtatt forvaltningsstrategi. Midlene forvaltes 

på en måte som ivaretar hensynet til sikkerhet, 

risikospredning og likviditet. Avkastningen 

søkes maksimert innenfor rammer gitt i forvaltningsstrategien. 

Kortsiktig likviditet plasseres 

30-100 prosent i bank og 0-70 prosent i pengemarkedsfond. 

Langsiktig kapital plasseres 

65-95 prosent i rentebærende verdipapirer, fem 

prosent i aksjefond. Nasjonalforeningen for folkehelsen 

har en aktiv forvaltning uten gjeld og 

det blir tatt lav finansiell risiko. 

Stabile og langsiktige rammevilkår 

for frivillige organisasjoner er viktig for 

Nasjonalforeningen for folkehelsen. En positiv 

avklaring av spørsmålet knyttet til kompensasjon 

fra staten for organisasjonens store utgifter 

knyttet til merverdiavgiften, vil bli av vesentlig 

betydning. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen tilstreber 

full likestilling mellom kjønnene, både blant 

tillitsvalgte og ansatte. I våre styrende organer 

viser kjønnsfordelingen at det er seks kvinner 

og seks menn i sentralstyret, og 41 kvinner og 

11 menn i landsstyret. Nasjonalforeningen for 

folkehelsen lønner totalt 128 personer, herav 

33 stipendiater. Kjønnsfordelingen er 96 kvinner 

og 32 menn. Ansatt årsverk utgjorde 77. 

Sykefraværet i 2007 var på 4,74 prosent. Dette 

er en økning på 0,07 prosent sammenlignet 

med 2006. Sykefraværet er godt under landsgjennomsnittet 

på 6,9 prosent. Arbeidsmiljøet 

er tilfredsstillende og det avholdes arbeidsmiljøutvalgsmøter 

ved behov. Det blir løpende 

vurdert tiltak som kan bedre det fysiske og psykiske 

arbeidsmiljøet. 

Sentralstyret takker 

Sentralstyret takker våre bidragsytere for støtten 

som gjør vårt arbeid mulig. Vi takker for den 

frivillige innsatsen som er utført i råd og i utvalg. 

Ikke minst takker vi Nasjonalforeningens mange 

givere og medlemmene i helselag og demensforeninger 

som arbeider for å forebygge sykdom 

og fremme folkehelsen. Alle som arbeider i 

Nasjonalforeningen for folkehelsen takkes også 

for innsatsen. En takk går til offentlige myndigheter 

og private aktører som har støttet oss. 

Nasjonalforeningen for folkehelsens hovedoppgave 

er å bedre folkehelsen gjennom 

forskning, informasjon og praktiske tiltak. Av 

Nasjonalforeningen for folkehelsens totale inntekter 

på 132,7 millioner mottok organisasjonen 

i 2007 kun fire millioner kroner i støtte fra det 

offentlige. Med fortsatt støtte fra medlemmer 

og givere, ønsker vi i årene som kommer å forsterke 

innsatsen for folkehelsen. 


Gerd Vårdal 

styremedlem 

Eva Rustad 

styremedlem 

Mons Lie 

Det norske råd for hjerte- og karsykdommer 

Sigurd Sparr 

Nasjonalforeningen Demensforbundet 

Rådet for demens 

Jan-Erik Ruud 

Rådet for barn og familie og et bedre nærmiljø 

Terje Hagen 

Ansattes representant 

13

Rsultatregnskap 

Den fullstendige årsberetningen 

legges ut på Nasjonalforeningens 

nettsider: 

www.nasjonalforeningen.no 

under Om oss/Årsberetninger. 

14 

Resultatregnskap 

Beløp i tusen kroner 


Note 2007 2006 

Anskaffelse av midler 

Medlemsinnbetalinger 4 342 4 491 

Arv 16 249 13 091 

Bidrag 26 562 23 509 

Offentlige tilskudd 4 111 2 518 

Tilskudd fra Helse og Rehabilitering 8 320 12 313 

Midler fra Tubfrim 590 550 

Lotteriinntekter 22 497 23 745 

Automatinntekter 7 300 15 282 

Andre inntekter 33 592 34 071 

Finansinntekter 9 138 8 659 

Sum inntekter 

Kostnader ved anskaffelse av midler 

132 701 138 228 

Lønn/sosiale utgifter 3 325 3 310 

Informasjon 77 59 

Gevinster 2 505 2 398 

Provisjoner 21 957 24 944 

Aksjonsutgifter 20 873 18 899 

Tap på fordringer -22 378 

Sum kostnader 8 48 714 49 988 

Disponibelt 

Administrasjon 

83 987 88 240 

Generalsekretærens stab 8 7 807 7 007 

Administrasjonen 8 5 098 5 889 

Sum 12 905 12 896 

Disponibelt for formålet 71 083 75 345 

Anvendt på arbeidsområdene 

Hjerte- og karsykdommer 15 388 19 746 

Barn og familie og et bedre nærmiljø 1 058 2 213 

Eldre 611 530 

Demens 5 448 4 843 

Tuberkulose 344 579 

Informasjon 4 719 6 386 

Fagutvikling 646 719 

Informasjonsarbeid på fylkesnivå 6 479 6 604 

Helse og rehabilitering 8 720 10 876 

Øvrig virksomhet 1 991 1 832 

Sum bevilgninger/kostnader 8 45 403 54 328 

Aktivitetsresultat 25 679 21 017 

Overført til egenkapital med selvpålagt restriksjoner 9 000 1 471 

Overført fra egenkapital med selvpålagt restriksjoner 438 2 559 

Annen egenkapital 17 117 22 105 

Sum disponert 25 679 21 017

–Viktig å være glad for det vi har! 

– Vi oppfordrer forskerne til å 

finne en medisin som kan stoppe 

ødeleggelser i hjernen ved 

Alzheimer, sa Laila Lanes og Jan 

Henry T. Olsen til 600 deltakere 

på Alzheimer Europe-konferansen 

i Oslo i mai. 


FOTO: KARI RANDEN 

Forskere, personer med demens og 

pårørende fra hele verden var samlet 

for å utveksle erfaringer, presentere 

forskning og møte andre berørte. Til 

en varm applaus ble Jan Henry T. 

Olsen og hans kone, Laila Lanes, 

ønsket velkommen. 

Lanes takket for velkomsten og ga 

ordet til sin mann. – Jeg heter Jan 

Henry og kommer fra Tromsø, en 

fantastisk by, innledet han. - Jeg har 

fått Alzheimer, en sykdom som bare 

har døden som utgang, dersom det 

ikke kommer en medisin. 

– Jeg får god hjelp fra familie og 

venner, og særlig fra kona mi, som 

er min beste venn. Men noen ganger 

blir jeg lei meg over det livet jeg 

har fått etter jeg fikk Alzheimer. Det 

hender jeg blir redd når jeg ikke har 

noen kjente rundt meg. Jeg kan bli 

redd for å ta initiativ, slik jeg gjorde 

før i min jobb som politiker, og da 

jeg satt i regjeringen. Det virker som 

jeg har problemer med å orientere 

meg i mørket, og finne tilbake til 

dem jeg er sammen med til enhver 

tid. 

– Jeg blir veldig sint på meg selv, 

og det plager meg egentlig ganske 

mye. Det er vanskelig å leve et godt 

liv med demens. Men jeg ser at det 

går an å bygge seg opp igjen, og se 

på veien videre. Det er viktig å være 

glad for det vi har, avsluttet han. 

Demens er ingen forbrytelse 

Laila Lanes uttrykte sine erfaringer 

etter at ekteparet for et par måneder 

siden fortalte sin historie i Nordlys 

TAKK Sigurd Sparr, leder av Nasjonalforeningen Demensforbundet, takket Jan Henry T. 

Olsen og hans kone, Laila Lanes, for deres innlegg. 

og i Grosvold på NRK 1. – Det var en 

lettelse å stå fram, en lettelse for oss, 

for familie og venner, og for folk i 

Tromsø. Folk har kommet bort til oss 

på gata, vi har fått brev, telefoner og 

e-post. Mange har en historie å fortelle, 

historier om skam og dobbeltliv. 

Det er jo forferdelig. Demens er en 

sykdom, ikke noe kriminelt! 

– Vi er optimister, sa Lanes. – Det 

å gripe dagen, har virkelig en mening. 

Jan-Henry får noen medisiner 

som hjelper ham litt i hverdagen. 

Men det er et skrikende behov for 

forskning for å finne bedre medisiner. 

Det er viktig å søke hjelp. Vi må 

ikke bortforklare og skjule sykdommen. 

Det er mulig å få hjelp og gode 

år, hvis man er åpen. Da kan vi klare 

å bryte barrierene, sa hun, med henvisning 

til konferansens tittel. 

Tilhørerne ga ekteparet stående 

applaus. – Takk for at dere er her 

med oss! Dere er i sannhet med på 

å bryte ned barrierene. Vi vil takke 

dere får den innsatsen dere gjør, og 

at dere står fram på denne måten, 

sa Sigurd Sparr, leder av Nasjonalforeningen 

Demensforbundet. – Vi 

er veldig glad for samarbeidet med 

dere. Vi håper at vi kan bidra til å 

løse demensgåten. 

Har du spørsmål om demens: 

Ring Demenslinjen 815 33 032, 

e-post: demenslinjen@nasjonalforeningen.no. 


Norge er et langt land og utfordringen er å finne en 

tid som passer for alle. Men som vi ser så hoppes 

det som bare det også i nord, selv om snøen dekker 

bakken. Imponerende! 

Hoppetausuksess! 

Årets hoppetaukonkurranse ble svært vellykket! Med 90 000 

hoppende barn i hele landet, premieutdeling for beste klasse 

i hvert fylke og mye oppmerksomhet i media, er konklusjonen 

at det blir hoppetaukonkurranse også i 2009. 

Det har vært en fantastisk innsats 

fra deltagende elever fra bygd og by. 

Til sammen har hvert enkelt barn i 

konkurransen hoppet i gjennomsnitt 

30 minutter per skoledag i to uker! 

Både første, andre og tredje premien 

gikk i år til samme skole. Åtte elever 

fra sjuende klasse ved Sandnes skule, 

i Masfjorden kommune i Hordaland, 

gikk av med seieren. Femte og sjette 

klasse fra samme skole vant 2. og 3. 

plassen. Elever fra Hordaland fylke 

hoppet seg dermed til alle de gjeveste 

premiene i Nasjonalforeningens hop- 

16 

petaukonkurranse i år. Nestleder i 


Ingebjørg Widding, delte ut premiene 

til de tre klassene ved Sandnes 

skole 15. mai. 

Fylkesvise premieringer 

Nytt i årets hoppetaukonkurranse 

var de fylkesvise premieringene. Her 

har tillitsvalgte over hele landet tatt 

utfordringen og vært med på å dele 

ut fylkesvise premier, til stor glede 

for hundrevis av barn! De fylkesvise 

premieringene foregikk på skolen, 


TEKST: JANNICKE BARDO STAVSENG 

FOTO: SIMEN JØRGENSEN 

og den beste klassen ble premiert 

for sin gode innsats. – Tillitsvalgte i 

fylkeshelselagene gjorde en fabelaktig 

innsats under premieringen av fylkenes 

beste klasser. De stilte opp på kort 

varsel, og vi ser av presseklippene at 

mange også har blitt intervjuet både i 

aviser, TV og radio. Det er gledelig å 

se at dere stiller opp! Hoppetaukonkurransen 

er veldig populær og det 

blir spennende å se hvor mange som 

melder seg på neste år. Takk igjen for 

innsatsen i årets konkurranse, sier generalsekretær 

Vidar G. Wilberg.

◗ Akershus 

6A Bjørlien skole, Vestby kommune, 650 poeng. 

◗ Aust-Agder 

4. klasse Engesland skule, Birkenes kommune, 460 poeng 

◗ Buskerud 

5 A Gol skule, Gol kommune, 445 poeng 

◗ Finnmark 

5 – 7 klasse Sirma skole, Deatnu-Tana, 454 poeng 

◗ Hedmark 

4 – 7 klasse Ringsaker Montesorriskole, Ringsaker 

kommune, 403 poeng 

◗ Hordaland 

7. klasse Sandnes skule, Masfjorden kommune, 916 poeng 

◗ Møre og Romsdal 

6B Bigset skule, Hareid kommune, 859 poeng 

◗ Nordland 

5. klasse Austbø barne- og ungdomsskole, Alstahaug 

kommune, 769 poeng 

◗ Nord-Trøndelag 

5. klasse Ytterøy skole, Levanger kommune, 378 poeng 

◗ Oppland 

6. klasse Etnedal skule, Etnedalkommune, 581 poeng 

Positive tilbakemeldinger 

Strømmen av positive tilbakemeldinger 

fra lærere og elever kom gjennom 

hele konkurransen – og i etterkant. 

Telefoner, brev og e-post. Fra 

Kirkenes skole fikk vi denne e-posten 

24. april, fra Simen Jørgensen som 

er lærer på mellomtrinnet. Hei! Vi 

som deltar i den nordøstlige delen av 

landet følte behov for å balansere litt 

etter å ha sett tv-bilder fra sørligere 

strøk hvor ungene hopper i solskinnet 

og grønne omgivelser i t-skjorter. 

Her risikerer vi liv og lemmer på snø 

og is for å samle poeng, kanskje vi 

skulle fått litt bonuspoeng eller risikotillegg? 

Med vennlig hilsen Simen 

Jørgensen, lærer på mellomtrinnet 

ved Kirkenes Skole. 

Stor mediedekning 

Interessen for konkurransen er overveldende 

også fra medias side. Mer 

enn 100 presseklipp fra riks-, regional- 

og lokalaviser, over 20 radioinnslag, 

fem innslag på riksdekkende 

TV (NRK og TV2) og fire TV-innslag 

Vinnere i hvert fylke 

på NRK-distrikt. I tillegg kommer 

flere innslag i lokal-TV, som TV Budstikka 

og TV Sunnmøre. Hoppetaukonkurransen 

ga Nasjonalforeningen 

mye og fordelaktig profilering og 

oppmerksomhet. Spesielt hyggelig er 

det at så mange helselag og fylkeshelselag 

har engasjert seg og gjort en 

kjempejobb i forbindelse med konkurransen. 

Mange har også stilt opp i 

forhold til media. 

Hoppetaukonkurransen 2009 

Neste år arrangeres ”hopp for hjertet” 

fra 20. til 30. april 2009. Vi sender 

ut innbydelse om å delta til 4.–7. 

trinn ved alle barneskolene i hele 

landet. Skolene melder seg på via 

Internett fra 2. februar til og med 6. 

mars. www.nasjonalforeningen.no/ 

hoppetau 

For at det skal bli mest rettferdig for alle 

blir det en liten justering i poengberegningen 

neste år. 

◗ Oslo 

5A og 5B Veitvet skole, Oslo kommune, 370 poeng 

◗ Rogaland 

7. klasse Erfjord skule, Suldal kommune, 625 poeng 

◗ Sogn og Fjordane 

6B Florø barneskule, Flora kommune, 450 poeng 

◗ Sør-Trøndelag 

5A Sodin skole, Hemne kommune, 689 poeng 

◗ Telemark 

4. klasse Brevik Oppvekstsenter, Porsgrunn kommune, 

404 poeng 

◗ Troms 

4. og 5. klasse Botnhamn skole, Lenvik kommune, 

530 poeng 

◗ Vestfold 

6. klasse Granly skole, Tønsberg kommune, 421 poeng 

◗ Vest-Agder 

5A Vennesla skole, Vennesla kommune, 592 poeng 

◗ Østfold 

4. trinn Torsnes skole, Fredrikstad kommune, 507 poeng 


Gå deg i form! 

Du trenger ikke ha ski på beina for å bruke staver. Går du med stavene 

hele året, får du brukt flere muskler og forbrent flere kalorier. 

Nasjonalforeningen gir i disse dager ut brosjyren ”Gå deg i form”. 

Der kan du lære hvordan du går med staver og få gode treningstips. 

For mange av oss er det å gå tur 

enkel og trivelig mosjon. Sammenlignet 

med mange andre former for 

trim, tar det lite tid. Du trenger bare 

å gå ut av døra, og i tillegg får man 

en fin naturopplevelse. Men tar du 

med staver, får du bedre treningseffekt 

av samme turen. 

Helsegevinst 

Stavgang, gå med staver eller nordic 

walking, er noen av navnene på denne 

sporten. For å begynne trenger du 

gode sko og et par gåstaver som pas- 

18 

ser. Så er det bare å sette i gang å gå! 

Det er mange gode grunner til å 

komme seg ut på tur, det reduserer 

risikoen for hjerte- og karsykdom, humøret 

blir bedre og energinivået øker. 

– Jeg pleier å si at alle trenger ikke 

trene, men alle bør drive med fysisk 

aktivitet som gir helsegevinst. Stavgang 

passer like godt for de som er 

godt trent som for mosjonisten. Det 

sier Ingrid Kristiansen. En av Norges 

mest kjente idrettsutøvere som har 

skrevet idrettshistorie med sin innsats 

i langrenn, langdistanseløp og 


TEKST: KARI RANDEN 

maraton. Hun er en ivrig talskvinne 

for stavgang, holder stavgangkurs og 

har gitt ut bok om emnet. 

Kristiansen er opptatt av at stavgang 

er en inkluderende idrett. Det 

passer for alle aldersgrupper og teknikken 

er enkel å lære. 

– Det er en lavterskel aktivitet som 

alle får til, sier hun. 

Bruk musklene dine! 

Går du stavgang trener du både 

styrke og kondisjon. Det er effektiv 

trening for alle de store muskelgrup-

Foto: Morten Brun 

pene i kroppen. 

–Ved stavgang trenes både armer, 

rygg og andre muskler i overkroppen 

og man blir sterkere. I tillegg er det 

fin kondisjonstrening. Det er viktig i 

hverdagen, og det gjør at man holder 

ut lenger i alle livets gjøremål, sier 

Kristiansen. 

Resultatet er bedre blodsirkulasjon 

og økt bevegelighet i armer og 

skuldre. 

– Stavgang er en av de få aktivitetene 

der vi får armene bak kroppen. 

Det gjør godt for mange som sitter 

mye i hverdagen og som har stive 

skuldre, sier Kristiansen. 

Tips til nybegynneren 

Skal du begynne med stavgang må 

du regne med at det tar noen turer 

før du er fortrolig med stavene og 

teknikken. For nybegynnere er nøkkelen 

å gå rolig. 

– Det er viktig å finne roen og rytmen 

i bevegelsen og da kan du ikke 

gå fort. 

I tillegg bør stavene ha riktig lengde. 

Mange kjøper for lange staver, 

sier Kristiansen. 

I stavgang er det også viktig å 

holde albuene inntil kroppen. Holdes 

albuene for langt ut til siden, er det 

vanskeligere å være avslappet i skuldrene 

når man går. 

Sammen med andre 

Mange synes det kan være motiverende 

og hyggelig å gå sammen med 

andre. En avtale om å trene sammen 

er ofte det som skal til for å opprett- 

holde en fysisk aktiv livsstil. Det er 

erfaringen til Oddny Melbye. Hun 

er mangeårig medlem i en stavganggruppe 

på Kolvreid i Nord Trøndelag. 

Vi er en gjeng damer som møtes 

en gang i uka og går tur. Det er bra 

for både kropp og sjel, mener hun. 

Er man med i en gruppe er det 

ofte lettere å holde aktiviteten i gang. 

Når høstkveldene er mørke, er det 

enklere å gå ut når du vet at noen vil 

legge merke til at du ikke stiller opp. 

– Det er en fin måte å komme seg 

ut på. Jeg tror ikke jeg ville vært like 

aktiv om jeg skulle gå alene. Vi trenger 

et lite puff og det alltid koselig å 

møte de andre, sier Melbye. 

Opp av godstolen 

Gågruppa er et samarbeid mellom 

Frivillighetssentralen og Demensforeningen 

i Narøy, og aldersspennet er 

stort, fra 65 til 91 år. 

For oss er det ikke farten som er 

det viktigste, men det å være i aktivitet, 

sier Oddny Melbye. 

Hun forteller at det er kjekt å ha 

noen å gå sammen med, og praten 

går livlig både om nærmiljøet og om 

ukas nyheter. Gruppen har med en 

instruktør fra Demensforeningen, 

som leder uttøyning og som har gått 

på stavgangkurs. 

– Nå har vi hatt sommerferie, og 

jeg kjenner at det blir litt tyngre å 

komme opp av godstolen enn det var 

i vår. Godstolen er god å sitte i, men 

man skal ikke sitte der for lenge, ler 

Oddny Melbye og forteller at etter 

trimturen koser gjengen seg med nykokt 

kaffe og nystekte vafler. 

Sett i gang 

Nasjonalforeningens lokallag har 

mange slike gågrupper rundt om i 

landet. Melbye mener også at det er 

enkelt å sette i gang en gågruppe. 

Dersom du vil ut og gå, men ikke 

helt finner motivasjonen, få med deg 

flere! Ring noen du kjenner eller kom i 

kontakt med andre jevnaldrene, og sett 

i gang, er oppfordringen fra Narøy. 

Fakta om stavgang 

• Forbrenner mer energi og gir bedre 

treningseffekt enn vanlig gange. 

• Minsker sjansen for fall på glatt 

underlag. 

• I tillegg til beinmusklene får du trent 

muskler i armer, skuldre og rygg. 

• Mindre sjanse for belastningsskader 

sammenlignet med vanlig trening. 

• Teknikken er enkel å lære 

• Intensiteten kan tilpasses utøverens 

formkurve 

SPREKE DAMER Hver mandag møtes Birgit Solbakken, Reidun Moe, Tordis Thorland 

Marie Wennevik, Jorid Ramstad, Oddny Mebye, Dagmar Toftesund og Sonja Kvisterø for 

å gå stavgang sammen. 


20 

Suppe, 4 personer 

2 gulrøtter 

1 liten kålrot 

1 persillerot 

½ sellerirot 

2 poteter 

1 purre 

1 fedd hvitløk 

1 ss olje 

50 g pasta 

1.5 l vann 

3 ts grønnsaksbuljong pulver 

3 ts salt 

1 krm pepper 

1 dl finklippet persille 


Hjertegod mat 

Høstens grønnsaker til 

middag og dessert ... 

Suppe 

SLIK GJØR DU: Vask og skrell grønnsakene. Skjær alle 

grønnsakene i skiver eller små biter. Riv potetene 

grovt. Fres grønnsakene i oljen. Ha i vann og kok 

opp. Tilsett potene og buljongpulveret. 

La grønnsaker og poteter koke til de er knapt møre. 

La pastaen koke med de siste 10 minuttene. 

Smak til med salt og pepper. Dryss over rikelig med 

persille. 

Gulrotkake 

SLIK GJØR DU: Visp egg og sukker til eggedosis. 

Bland i oljen. Bland krydder og mel og sikt inn mel 

blandingen. Tilsett rosiner og revne gulrøtter. Stek i 

rund form ved 180ºC i 1 time. Avkjøl kaken på rist 

og dryss over et fint lag med melis før servering. 

I denne uken kom 11 åringen hjem fra 

heimkunnskapstimen på skolen og fortalte at 

grønnsaksuppa de hadde laget var verdens beste og 

gulrotkaka var bare sååååå god! 

Her er oppskrifter på verdens beste grønnsaker! 

Foto: Bengt Wilson 

Gulrotkake, 8 stykker 

4 egg 

2 ½ dl sukker 

2 ½ dl sammalt hvete fin 

1 dl siktet hvetemel 

2 ts kanel 

1 ts kardemomme 

1 krm malt muskattnøtt 

2 ts bakepulver 

½ ts salt 

1 ts vaniljesukker 

1 dl olje 

4 dl fint revne gulrøtter 

1 kopp rosiner 

HJERTEGODT: Tenke grønt og fargerikt til alle dagens 

måltider. Grønnsaker gir stort volum. Hvis du er 

en storspiser kan du spise store porsjoner uten å gå 

opp i vekt når du spiser grønnsaksretter. Hvis du er 

en småspiser må du gjøre porsjonene mer 

energitette ved å tilsette mer olje i rettene for å få i 

deg tilstrekkelig med energi. 

VISSTE DU: I flere studier har forskere sett at vitaminer 

i store doser fra vitamintilskudd, kan gi økt 

risiko for kreft og hjertesykdom. Vitaminer som vi 

får i oss via maten vi spiser, har vist motsatt effekt, 

altså er gunstig i forhold til risiko for disse sykdommene, 

antagelig fordi vi da får naturlig balanserte 

doser.

Landet rundt 

◗ Vi vil gjerne ha inn ditt stoff til 

Landet rundt! Ingen hendelse er for 

liten eller ubetydelig. Ta med kamera 

når det er aktivitet i helselaget. Gå 

gjerne tett på motivet, husk det er 

menneskene som er viktige, ikke 

omgivelsene. 

◗ Skriv noen linjer om hvor, når og 

hva dere har tatt bilder av, og send 

det til oss. Angi hvilke personer som 

er på bildet – men ikke hvis det er 

snakk om mange. Skriv hvilken 

rekkefølge de står i, og stav navnene 

riktig. 

◗ Hvis bildene ønskes returnert, ber 

vi dere om at ønsket kommer tydelig 

fram sammen med en returadresse. 

Petter Puls i Molde 

Bolsøy Helselag har også dette skoleåret 

delt ut Petter Puls hefter til 

alle skolene i Molde kommune. 

Blide femteklassinger ved Bolsøya 

skole representerer to klasser på 

skolen som fikk Petter Puls 

materiell. 

Barna på bildet heter (fra venstre): 

Marius Hatle, Thomas Rognved, 

Christoffer Viggen, Camilla Hulsman, 

Cato Tverli, Siri Lillebostad. 

Frivillighetspris 

Leder for Bolsøy helselag, Eldfrid 

Holen, fikk Molde kommunes Frivillighetspris 

2007 for sin frivillige 

innsats gjennom mange år. 

– Jeg har vært aktiv i Nasjonalforeningen 

i over 50 år - 35 av disse 

som leder for Bolsøy helselag. Det er 

en stor ære og anerkjennelse å motta 

en slik pris, sier Holen. 

Eldre som ressurs 

Velfortjent 

Under foreningens årsmøte i Ålesund 

3. mars 2008 ble Marie Ottersen 

og Erna Torsvik tildelt NFFs 

fortjenestenål og diplom for sin 

mangeårige og uegennyttige innsats 

for foreningen. 

Hedersbevisningene ble overrakt av 

foreningens leder, Ann-Marri Lund. 

Bildet viser fra venstre Marie Ottersen, 

Ann-Marri Lund; Erna Torsvik. 

Inge Lønning hadde tatt turen fra Oslo på invitasjon fra Eldrekomiteen i 

Rogaland og Nedstrand helselag for å snakke om eldre som resurs. Han 

opplevde et lydhørt publikum - og ga seg god tid til å prate med de som 

hadde møtt opp. Det var mer enn 100 mennesker innenfor dørene! 

Nedstrand helselag fikk en flott anledning til å presentere seg selv gjennom ny 

informasjonsbrosjyre. Kasserer Trygve Voll kåserte om høydepunktene i lagets 

historie og daglig leder dro linjene mot resten av organisasjonen. Det var anledning 

til å tegne medlemskap og kjøpe Hjertestrax lodd. 


Trimavslutning 

60 pluss trimmen til Vinderen helselag hadde avslutning 

på Frognerseteren. De 35 treningsglade koser seg 

i sola med eplekake. 

Helselag + kyrkja = sant 

-- iallefall på Ombo--iblant 

Når Ombo helselag arrangerer Barnas dag er det i 

samarbeid med kyrkja. Det store spørsmålet kvart år 

er: korleis blir været? Er det flott legg vi turen til heia, 

ellers er skulegarden ein ypperleg plass. 

50-60 store og små kom, og etter friluftsgudstenesta 

var det grilling av pølser. Per hadde med seg nytrukken 

fisk, og det var delikatesse med einerrøkt aure. 

Fotball melllom gutar i alle aldre, løype med songar og 

vitseforteljing, hinking og runder på dekka--oppgåvene 

var utfordrande men ikkje uoverkommelege..og premier 

var det til alle, bøker og frukt. Det er jo helselaget 

som står for denne delen av føda... 

Då vi var ferdige med å rydda opp etter oss kom regnet. 

Takk til alle som kjem og gjer dagen fin for oss alle. 

Tonje og Iris har fått med seg både foreldre og besteforeldre. 

22 


En ildsjel vi har… 

To representanter fra Strønstad Helselag var på fylkesårsmøte 

i Nasjonalforeningen i Mosjøen. Lite visste Kirsten 

Rasmussen om at hun hadde en overraskelse i vente. 

“Hennes iver smitter - hennes begeistring gir positiv 

energi - Ho Kirsten fortjener all heder - som ildsjelprisen 

kan gi!” Ja, det var siste vers i diktet, skrevet 

av Marit H. Nilsen. Diktet ble lest opp av fylkesleder 

Turid Myrnes Olaussen. “Jeg fattet ikke mistanke før 

hun var kommet flere vers ut i diktet.” Kirsten ble 

mildt sagt overrasket. 

Kirsten har vært medlem av helselaget i 32 år, hun har 

stått på under alle slags arrangement, ser ingen oppgave 

for stor, og godt humør kommer også godt med. 

Man kan vel avslutte med begynnelsen på diktet: “ Vi 

har ei ildsjel, som er helt unik - ja, vårt helselagsmedlem 

er bare slik…” Velfortjent Kirsten! 

Temakveld om barns matvaner 

– Grunnlaget for gode matvanar blir lagd i barneåra. 

Det sa ernæringsfysiolog og sosialantropolog Pia Troøien. 

Ho var invitert på temakveld i Talje helselag for å 

snakke om kva barn bør ete. Eitt av hovedpoenga til 

Troøin var at frokost er dagens viktigaste måltid. 

– Blodsukkeret går raskt opp når 

ein et og fleire undersøkningar 

har vist at frukost hjelper både 

på konsentrasjon og hugsen, sa 

Pia Troøin til Øyposten.

Svømmetrening 

Bildet er fra Lubbenes Svømmehall hvor Bølsøy Helselag 

har leid fysioterapeut, Inger Pettersson, som har 

hatt trening og øvelser i bassenget en time hver uke 

både før og etter jul 

Gaupne helselag markerer 

Hjartedagen 26 april 

Gaupne Helselag er tilslutta Nasjonalforeninga. Helselaget 

markerte hjartedagen i år med stand på handlesenteret 

Pyramiden. Det vart utdelt smaksprøver av rå 

grønsaker samt kildevatn frå Gaupne. Mange stoppa og 

tok seg tid til ein prat. Det vart utdeling av Nasjonalforeningas 

brosjyrar og sal av hjartelodd. Me delte og 

ut bankgiroar for medlemskap i Gaupne Helselag. Me 

informerte og om den nystarta Indre Sogn Demensforening. 

Ved å betala 50 kroner i tillegg til årsavgifta får 

ein samstundes medlemskap i Demensforeninga. 

Den nystarta Demensforeninga i Indre Sogn er aktive 

og driv mellom anna pårørandekurs og veiledning for 

helsepersonell. 

På bildet her ser ein frå venstre: leiar av Gaupne 

Helselag Asborg Leirdal Kjærvik. Dei tre andre er trufaste 

helselagsmedlemmar som i mange år har støtta opp om 

lagets ulike aktivitetar. Frå venstre Gudrun Vigdal, Susanna 

Øvrebø og Berta Leirdal. 

Blokken helselag 70 år 

Jubileumet ble feiret på grendehuset i Blokken. I tillegg 

til bygdefolket, deltok utflytta bygdefolk, representanter 

fra andre helselag i kommunen, helsesjef Arne 

Vassbotn og ordfører Svein Roar Jacobsen fra Sortland 

kommune. Det frivillige helsearbeidet gjennom 70 år 

ble gjennomgått via prolog skrevet av Jorunn Glad. 

Laget startet som en sanitetsforening i 1938 for å skaffe 

sykeutstyr i bygda etter en brann på verftet. I 1939 

gikk laget inn i Nasjonalforeningen for folkehelsen 

som en del av Sortland helselag. 

Under jubileumsfesten ble noen av lagets medlemmer 

tildelt æresbevisninger. Gretha Pedersen, Solveig Jørgensen 

og Reidun Isaksen ble tildelt diplom og nål for 

lang og tro tjeneste. Martha Pettersen ble utnevnt som 

æresmedlem i laget for sitt mangeårige engasjement. 

Martha Pettersen får tildelt æresmedlemskap i Blokken 

helselag av leder Vigdis Kristiansen. 


TEKST: JANNICKE BARDO STAVSENG 

DAGMAR LYNGBØ ERIKSEN 

Har vore trimleiar i Askøy helselag 

i 25 år. No er ho mellom anna ansvarleg 

for trimbingoen. Ho skal 

vere med å arrangere kurs i haust 

på Ravnanger bo- og omsorgsbolig. 

Askøy helselag driv kafeen der. 

Trimleiar med mange jern i ilden 

Korleis vart du medlem? 

– Eg blei faktisk medlem i Nasjonalforeningen for folkehelsen 

på grunn av trimmen. Han som som starta hjertetrimmen 

i Askøy helselag vart sjuk. Eg fikk opplæring 

av han og fekk etter kvart tilbod om å være instruktør. 

Slik vart eg triminstruktør i Askøy helselag, og har vore 

det sidan 1983 og fram til i dag. 

Kva har det å seie, i det lokale arbeidet, å ha ein så stor 

organisasjon i ryggen? 

– For det arbeidet vi held på med no, så har det ikkje så 

veldig mykje å seie. Eg trur vi hadde fortsatt slik uansett. 

Men, vi har god og nær kontakt med fylkeskontoret i 

Hordaland. Det betyr mykje for oss. Dersom det er noko 

vi lurer på, så er det berre å ringe. Der får vi den hjelpa 

vi treng og vil ha. Dei hjalp oss mellom anna med datakurset 

vi hadde sist. Vi har også fått økonomisk hjelp frå 

fylket. 

Korleis kan vi rekruttere nye medlemmer? 

– Det vi skal gjøre no i haust er å gå på kjøpesentra fredagar 

og lørdagar. Då er vi to og to sammen. Vi har faktisk 

fått medlemmar på den måten. Du snakkar med dei 

og fortel om kva helselaget eigentleg står for og arbeider 

med. I tillegg gir vi ut brosjyrer og informasjon. Dei kan 

skrive seg på ei liste dersom de ynskjer å bli medlemmar. 

Vi er så glad for dei vi får inn. Nokon har også tilbydd 

å hjelpe til. Då er dei med på litt dugnad, blir interessert 

i kva vi held på med og melder seg etter kvart inn. 

Husk, det er ikkje berre ein veg om leier til Rom! 

Kva arbeider Nasjonalforeningen med om 20 år? 

– Det er ikkje sikkert at det finnast noko helselag. Det er 

POSTABONNEMENT – B 

Ildsjelen 

Retur 


Pb. 7139 Majorstuen, 0307 Oslo 

veldig vanskelig å få folk til å ta på seg styreverv. Dersom 

vi ikkje får fleire folk og unge folk til å bli interessert, 

så trur eg ikkje at organsiasjonslivet vil fungere slik det 

gjer i dag. Men uansett er nok hjartesaka og demenssaka 

framleis aktuell i ei eller anna form. Eg trur også at vi 

må tenke på å ta oss av våre nye landsmenn. 

Bruker laget handlingsprogrammet når de planlegg 

aktivitetar de skal ha? 

– Vi lager vårt eige handlingsprogram for heile året. På 

plakaten har vi mellom anna trimbingo ein gong i måneden, 

syng med oss ein gong i måneden, ein busstur, 

julemesse og juletrefest i romjula. 

Kva betydning har frivillig arbeid i Noreg? 

– Viss ikkje det hadde vært for det frivillige arbeidet i 

Noreg, så hadde vi vært ille ute. Men i framtida trur eg 

ikkje det kjem til å halde fram som før. Folk vil ha betaling 

for det dei gjer. Uffameg, det hadde sett rart ut 

i Noreg om alle hadde lagt ned sitt frivillie arbeid. Det 

hadde fått store konsekvenser for Askøy. Berre tenk på 

fotballen og handballen. Tenk på alle som baker kake! 

Nei, vi må oppretthalde det frivillige arbeidet! 

Kva hending i Nasjonalforeningens regi ser du fram til? 

– Det arrangementet eg ser fram til no er faktisk vår 

eigen juletrefest. Det er fantastisk å sjå folk over 90 år 

som kjem saman og har det så koselig og som trives så 

godt. Det er givande og eit høgdepunkt for meg. Så har 

vi julemessa også. Eg har en kunde på min fotpleieklinikk 

som allereie har strikka mange gensera og labbar 

til julemessa. Helselaget har kjøpt garn til ho frå ein fabrikk. 

Sjølv skal eg måle på heller.

Nr 3 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?