Download - European Parkinson's Disease Association

More documents

Recommendations

Info

REPETITIVE HANDLINGER OG BIVIRKNINGER AV MEDISINERING Av Per Odin MD, PhD, Formann, Nevrologisk avdeling, Klinikum-Bremerhaven, Tyskland og Nevrologisk avdeling, Universitetssykehuset, Lund, Sverige BAKGRUNN Klaus Bauer, født i 1950, pleide å undervise i tysk og historie. Han bor i Dresden i Tyskland, og er gift med Sara. De har to døtre, Ingrid og Kirsten på 20 og 18. DIAGNOSE OG BEHANDLING Bauer utviklet symptomer på Parkinson da han var 45. Det begynte med en tremor i høyre side og problemer med fi nmotorikken. Dette reduserte snart hans kapasitet til å arbeide som lærer, selv om han fortsatte i fl ere år. Effekten av parkinsonmedisineringen var i utgangspunktet god, men etter fem år utviklet han motoriske svingninger, og ett år senere dyskinesier. Bauer hadde kontakt med en erfaren nevrolog og spesialist på parkinson, og fi kk tett oppfølging med moderne og optimalisert oral parkinsonbehandling. Bauer ville ha mest mulig ut av medisineringen, og hadde alltid en tendens til å ta høyere doser enn legene hadde forskrevet. Fra 55 års alder begynte denne adferden å bli mer utpreget. Hr. Bauer tok levodopa opp til 15 ganger daglig, og den daglige levodopadosen hans kunne nå opp til 3–4 g. Legen hans forsto at dette ikke var normalt, og klassifi serte det som et dopamin forstyrrelsessyndrom. Han gjorde alt han kunne for å begrense Bauers bruk av levodopa, uten stort hell. Bauer skaffet seg resepter fra fl ere forskjellige leger. Da han fi kk spørsmålet om hvorfor han tok så mange tabletter sa han, «Jeg tar ikke mer enn jeg trenger. Når jeg tar mindre, føler jeg meg elendig, deprimert og redd». Han innrømmet bare at han tok omtrent 2 g per dag, selv om det estimerte forbruket var 3–4 g hver dag. Han begynt å oppleve visuelle hallusinasjoner, dyr og små menneskefi gurer. Han taklet ikke jobben sin lenger og sa derfor opp. På dette tidspunktet utviklet Bauer også nok en ny adferd. Han hadde alltid interessert seg for tekniske ting slik som radioer og armbåndsur, men nå begynte han å tilbringe timesvis med å demontere utstyr for så å forsøke å sette det sammen igjen uten noen reell hensikt. Kona hans sa at han kunne bruke store deler av dagen på å plukke fra hverandre Rolex-klokken sin, og at han deretter ikke var i stand til å sette den sammen igjen slik at den virket. Nevrologen hans snakket om et fenomen kalt «punding». Da Bauer var 56 endret han seksuell adferd. Han onanerte fl ere ganger om dagen og begynte å ringe til sextelefoner. Noen måneder senere begynte han å oppsøke prostituerte, til å begynne med bare én eller to ganger i måneden, men etter omtrent seks måneder skjedde dette nesten daglig. Han begynte også å gå på det lokale kasinoet hvor han tapte store pengesummer. 51
Dette ble for mye for kona og døtrene hans, som alle fl yttet ut av familiehjemmet. Det ble også for mye for familieøkonomien: de måtte selge huset og de to bilene deres, og en juridisk formynder ble oppnevnt for å kontrollere Bauers økonomi. På dette tidspunktet hadde Bauer sluttet å gå til nevrologen sin. Han oppsøkte forskjellige leger, hovedsakelig for å få resepter. Han ble henvist til en psykiater som anbefalte sterkt at Bauer reduserte parkinsonmedisineringen, men dette ble ignorert. Bauer bestemte selv hvilke legemidler han skulle ta, og brukte hovedsakelig en blanding av pramipeksol, levodopa, entacapon og amantadin. På dette tidspunktet kom han igjen i kontakt med sin tidligere parkinsonspesialist som forstod at noe måtte gjøres. Bauer ble innlagt på nevrologisk avdeling gjentatte ganger i nesten seks måneder totalt. Han ble diagnostisert med hyperseksualitet og patologisk gambling, samt hyppige visuelle hallusinasjoner. Alle legemidler for parkinson ble stoppet, bortsett fra levodopa, og nevroleptisk quetiapin ble forskrevet. Dette førte til en forbedring av Bauers hallusinasjoner, men det hadde ingen innvirkning på overbruken av levodopa, hyperseksualiteten eller gamblingen hans. Klozapin ble forskrevet i stedet for quetiapin, men uten store forbedringer, så nevrologen overbeviste Bauer om at en mer radikal endring var nødvendig. Bauer var 59 da han fi kk en bærbar levodopa/carbidopa-pumpe, og all oral parkinsonbehandling ble avbrutt med unntak av 25 mg klozapin. Dette hadde en veldig positiv effekt på Bauers symptomer. Den motoriske statusen hans forbedret seg betraktelig, og i stedet for å tilbringe 80 % av dagen med dyskinesier eller «off»-symptomer, kunne han fungere godt 80 % av dagen. Hyperseksualiteten forsvant og han sluttet å oppsøke prostituerte. Han innrømmet at han savnet dem fra tid til annen, men at han egentlig ikke følte behovet lenger. Han sluttet også å gamble og opplevde kun mindre hallusinasjoner. KONKLUSJON På bare et par år hadde Bauer mistet det mest verdifulle han hadde: sin kone, sine døtre, hjemmet deres og de fl este vennene sine. Heldigvis har han kunnet gjenoppta kontakt med sin kone, og selv om de bor separat, treffes de regelmessig. Bauer føler at han har fått tilbake sin normale personlighet og at livskvaliteten hans langsomt vender tilbake. Økonomiske konsekvenser av Bauers Parkinsons sykdom og terapikomplikasjoner Medisinering og legebesøk fra en alder av 45 ........................................................... 10 000 euro/år Tapt arbeid fra 55 år ..................................................70 000 euro/år Utgifter grunnet hyperseksualitet og ........................ 400 000 euro gambling (estimat for tap av hjem og biler) over to år Seks måneder med behandling som sykehuspasient på akutt nevrologisk avdeling ..............80 000 euro Ett års behandling på sykehjem ..................................40 000 euro Behandling fra en alder av 59 .....................................50 000 euro/år
Page 1 and 2: LIVET MED PARKINSON IKKE-MOTORISKE
Page 3 and 4: Mange av illustrasjonene i denne bo
Page 6 and 7: I 2008 lanserte EPDA (European Park
Page 8 and 9: IKKE-MOTORISKE SYMPTOMER Mens man l
Page 10 and 11: INNLEDNING TIL IKKE-MOTORISKE SYMPT
Page 12 and 13: Behandling av parkinson krever en h
Page 15 and 16: OPPSUMMERING AV DE IKKE-MOTORISKE S
Page 18 and 19: ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV PARKINS
Page 20 and 21: Forskningsbasert veiledning, som gi
Page 22: TVERRFAGLIG BEHANDLING AV PARKINSON
Page 25 and 26: DEPRESJON Depresjon forekommer i la
Page 27 and 28: BLÆR Æ E Urinveissymp mptome m r
Page 30 and 31: CASESTUDIER 29
Page 32 and 33: Etter ytterligere tre år, begynte
Page 34 and 35: TABELL 1 Spis hyppige, små måltid
Page 36 and 37: DIAGNOSE OG BEHANDLING Meier ble di
Page 39 and 40: TAP AV LUKTESANS II Av Antje Haehne
Page 41 and 42: FATIGUE Av Fabrizio Stocchi MD, PhD
Page 45 and 46: DEPRESJON OG SMERTE Av Angelo Anton
Page 47 and 48: Gallo ble etter hvert gift, og ett
Page 49 and 50: Til slutt, i en alder av 54 år, fr
Page 51: spise kaker og bruke mye fl øte og
Page 55 and 56: For omtrent fi re år siden begynte
Page 57 and 58: 5. ER DET MULIG Å STILLE EN PARKIN
Page 59 and 60: 12. NÅR BØR BEHANDLING FOR IKKE-M
Page 61 and 62: FOREKOMST OG KONSEKVENSER Adler CH.
Page 63 and 64: AUTONOME SYMPTOMER, SMERTE Beiske A
Page 65 and 66: Helserelatert livskvalitet (HRQoL)
Page 68 and 69: TAKK EPDA vil gjerne takke for sama

Download - European Parkinson's Disease Association

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?