Skriftserien 2-2000.pdf - Nei til EU

More documents

Recommendations

Info

7. Miljøkrav svekkes Tilpasningen til EU starta lenge før Sverige ble medlem av EØS fra 1. januar 1994. ■ I 1990 foreslo næringsmiddelkontrollen strenge grenseverdier for bly i vin og hermetikk. EU hadde på den tida ikke egne krav til blyinnhold, men forlangte at Sverige skulle slakke kravene fra to til fem ganger. Sverige bøyde seg for krava. ■ I 1991 reagerte EU 16 ganger på svenske miljøkrav. Det gjaldt blant annet regler for merking av kjemiske stoffer, krav til tilsettingsstoffer i mat og forbudene mot kvikksølvholdige varer, mot bruk av freon, og mot klorholdige oppløsningsmidler. Og slik har det fortsatt (JW 257-58): ■ Sverige har ført ei streng linje i forhold til å godkjenne plantevernmidler og fikk et midlertidig unntak på dette området i avtalen om medlemskap. Men EU presser på for at Sverige skal bøye seg for EUs regler når denne perioden er omme. EU har i dag ei liste på 800 godkjente plantevernmidler, 500 flere enn Sverige. ■ Det kreftframkallende løsemidlet trikloretylen har vært forbudt i Sverige fra 1993, men stoffet er tillatt i EU. Produsenter og bedrifter som ville bruke dette løsemidlet har kjørt sak gjennom det svenske rettsvesenet fra bonn til topp. De tapte til slutt, og dermed kan det bli en sak for EF-domstolen. EUkommisjonen ser det svenske forbudet som en ren handelshindring. Da blir det mer komisk at svenske kommuner stadig får påpakning fra Brussel om at de ikke tar prøver av badevannet året rundt slik EU-reglene foreskriver. Svenske myndigheter forsøkte å forklare at i Luleå, Bollnäs og Haninge var isen om vinteren to meter tjukk. Men EU-kommisjonen lot seg ikke rokke av slike svar. (JW 289) Sveriges egen miljøkommissær Margot Wallström har nå brakt saken inn for EF-domstolen. Avvikling av kjernekraft LYDSTATEN SVERIGE «Kärnkraften beslutar vi om i Sverige.» Det var alle de fire kampanjeorganisasjsonene på ja-sida enige om i et bilag som fulgte med de store avisene like før avstemningsdagen 13. november 1994. I dag er det ikke like opplagt. I februar 1997 vedtok et flertall i Riksdagen å stenge den første reaktoren i Barsebäck innen 1. juli 1998 og den andre innen 1. juli 2000. Eierselskapet Sydkraft og Preussen Elektra, den største aksjeeieren i Sydkraft, ville ikke gi seg uten sverdslag. De krevde at EF-domstolen måtte avgjøre spørsmålet om stengning. En stengning ville ramme SIDE 22 NEI TIL EUs SKRIFTSERIE – NR. 2 2000
LYDSTATEN SVERIGE Sydkraft og være en fordel for konkurrenter som det statlige energiselskapet Vattenfall. Det lå an til at EU-jus ville avgjøre om skjebnen til svenske kjernekraftverk bestemmes demokratisk – etter en debatt som har vart i et kvart århundre – eller om dommere finner svaret i EUs rettsregler. (JW 136-37) Derfor valgte den svenske regjeringen et forlik slik at Sydkraft stopper rettssaken mot en klekkelig økonomisk kompensasjon. Lagring av atomavfall I Sveriges avtale om medlemskap inngår det en «felles erklæring» fra EU og Sverige som fastslår at «hver medlemsstat avgjør hvilken politikk den skal føre når det gjelder siste leddet i kjernebrenselsyklusen». Til tross for det legger EU-kommisjonen press på Sverige i spørsmålet om sluttlagring av atomavfall. Grunnfjell av granitt og store folketomme områder gjør Sverige velegna som ett av 3-4 lagringssteder for atomavfall – mener Kommisjonen. En ekspert ved Kommisjonens juridiske avdeling sa til Dagens Politik 12.7.96: «Rent juridisk er det fri bevegelse for personer, tjenester og varer på EUs indre marked. Dersom atomavfall kan kjøpes og selges, faller det inn under det indre markedets – og dermed EUs – regelverk.» (JW 122-23) 8. Matkvalitet og matsmitte Tvangssminking av mat «Godisparadiset» heter en butikk i Rådmansgatan 5 i Landskrona. Eieren importerte i 1995 350 kilo sukkertøy fra Tyskland. Dette var sukkertøy tilsatt fargestoffet E 124, et stoff som har vært forbudt i Sverige i snart 20 år, men som er godkjent som tilsettingsstoff i EU. Svenske myndigheter mente at E 124 kunne framkalle allergier, særlig hos barn, og opprettholdt forbudet mot dette fargestoffet med henvisning til den såkalte «miljøgarantien» Saken endte for retten. En svensk domstol ble bedt om å avgjøre om det går an å selge sukkertøy med et fargestoff EU godkjenner, men som svensk lov forbyr. Det klarte ikke domstolen å avgjøre og ba derfor EF-domstolen om råd. Det skjedde en gang i 1995, og etter fire år svarte EF-domstolen at det svenske forbudet mot E 124 ikke er gyldig. Parallelt med dette hadde den svenske regjeringen i november 1995 sendt en melding til Kommisjonen om at den fortsatt ville opprettholde strenge svenske regler for bruken av azo-fargestoffer og søtstoffet cyklamat. NEI TIL EUs SKRIFTSERIE – NR. 2 2000 SIDE 23
Page 1: NEI TIL EUs SKRIFTSERIE NR. 2 2000
Page 4 and 5: © 2000 Nei til EU / Dag Seierstad
Page 6 and 7: 1. Det er langt fra Umeå til Bruss
Page 8 and 9: LYDSTATEN SVERIGE og regionalpoliti
Page 10 and 11: 2. Kampen om åpenheten LYDSTATEN S
Page 12 and 13: LYDSTATEN SVERIGE var svaret fra In
Page 14 and 15: er bortimot eksemplarisk i forhold
Page 16 and 17: 4. Farvel til nøytraliteten? Felle
Page 18 and 19: LYDSTATEN SVERIGE disse saksfeltene
Page 20 and 21: LYDSTATEN SVERIGE Men de kan heldig
Page 22 and 23: dighetene ville gjerne fortsette, m
Page 26 and 27: LYDSTATEN SVERIGE I meldingen ble d
Page 28 and 29: 9. Konfliktretten i fare? LYDSTATEN
Page 30 and 31: LYDSTATEN SVERIGE Ved folkeavstemni
Page 32 and 33: LYDSTATEN SVERIGE ble ikke disse sp
Page 34: LYDSTATEN SVERIGE Tidligere hefter

Skriftserien 2-2000.pdf - Nei til EU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?