Skriftserien 2-2000.pdf - Nei til EU

More documents

Recommendations

Info

LYDSTATEN SVERIGE og regionalpolitikken og utenrikspolitikken. Riksdagen har oppretta ei EUnemnd der statsrådene kommer for å informere om hvilke beslutninger EU skal ta neste uke. Da er det ofte for seint å endre på Sveriges forhandlingsposisjon. (JW 32-33) Ingen subsidiaritet Ved festlige anledninger ikler EU seg prinsippet om subsidiaritet: det at beslutninger tas på så lavt nivå som mulig, og at ingen beslutninger tas på høyere nivå enn det som er nødvendig. (Men skal du ta transportstøtten fra Volvo-fabrikken i Umeå, er det jo nødvendig å ta beslutningen i Brussel og ikke i Stockholm.) Tar en subsidiariteten på alvor, skulle en tro at det foregikk en løpende diskusjon av hvilke beslutninger som skal tas på EU-nivå, hvilke på statlig nivå og hvilke på regionalt og lokalt nivå. Sören Wibe opplevde ingen slike diskusjoner: «Det er svært lett å finne et hundretall beslutninger i EU-parlamentet som i en eller annen form har gått ut på å føre makt fra nasjonalt nivå til EU-nivå. Det er mange ganger vanskeligere å finne en eneste beslutning som går i motsatt retning, det vil si der EU-parlamentet anbefaler att EU skal ha mindre, i stedet for mer makt.» En undersøkelse av Jonas Jansfors viste at EU-parlamentet stadig mer pågående krever at makt overføres fra medlemsstatene til EU. Mens EU-parlamentet i 1995 gjorde 10 slike vedtak, var tallet 43 i 1998. I løpet av denne fireårsperioden fant han ikke et eneste vedtak om å føre makt tilbake til medlemsstatene. Nei-politikere, nei takk! De fleste medlemmene i EU-parlamentet mener at EU-kritikere ikke bør ha noen plass i parlamentet fordi de «ikke deler den europeiske visjonen». Pierre Schori, listetoppen for de svenske sosialdemokratene ved valget til EUparlamentet i 1999, er enig: «EU-kritikk skal fremmes på hjemmebane, i Riksdagen om man vil, men når vi er i Brussel, er vi der som medlemmer av EU og skal oppføre oss deretter.» (Dagsavisen 16.1.99) Mange svenske nei-velgere fra 1994 følger i praksis samme linje. Ved valget til EU-parlamentet i september 1995 satt halvparten av velgerne hjemme. Blant dem som stemte, var det like mange EU-tilhengere som EU-motstandere. Men blant den halvparten som satt hjemme, var det fire EU-motstandere for hver EU-tilhenger. Hvorfor skal EU-motstandere sende folk til et parlament de ikke vil ha til å bestemme over seg? Wibe svarer sine gamle kolleger i EU-parlamentet slik: «Når man nekter EU-kritikere (den moralske) retten til å sitte i EU-parlamentet, så sier man egentlig samtidig at EU-parlamentet ikke skal være demokratisk. Det skal da representere bare den del av befolkningen som alt fra begynnelsen er overbe- SIDE 6 NEI TIL EUs SKRIFTSERIE – NR. 2 2000
LYDSTATEN SVERIGE vist om at EU skal utvikles til en føderal stat. Det er like logisk som å kreve at bare de som vil øke Riksdagens makt på bekostning av makten til landsting (Sveriges fylkesting) bør ta sete i Sveriges Riksdag.» Den logiske konsekvensen ble trukket av Mats Hellström, sosialdemokrat og tidligere landbruksminister, i en større debattartikkel for et par år sia: hvorfor ikke avskaffe Riksdagen? EU-parlamentet var arbeidsplassen til Sören Wibe i fire år – fra 1995 til 1999. Slik opsummerer han erfaringene: «Det har blitt et forum for en elite som prøver å utvikle egen makt, en elite som har «Europa» som sin fremste lojalitet og ikke de nasjoner som de representerer.» (s. 23) Og videre: «EUs egen vekst har skapt en europeisk elite, ofte ekstremt høytlønnet, oftest med høy utdanning, og med direkte interesse i at EU fortsetter å vokse.» (s. 26) Stor makt til EF-domstolen Det svenske politiske systemet har gitt domstolene en beskjeden politisk rolle. Sverige har for eksempel ikke noen forfatningsdomstol. Men gjennom EU-medlemskapet har domstolene fått mer makt enn før. Det var EU-domstolen som fastslo at EU-retten går foran nasjonal rett. Det står ingen steder i EU-traktaten, men EU-domstolen tolka traktaten slik. Det er ikke lenger slik at politikk skaper lover og jusen setter loven ut i livet. I EU skaper jusen ny lov og politikken setter loven ut i livet. Jussen tar over politikken. Hvorvidt det skulle være lov med avl av den ekstreme monsteroksen Belgisk Blå i Sverige, ble avgjort ved en dom i EU-domstolen. (JW 35) NEI TIL EUs SKRIFTSERIE – NR. 2 2000 SIDE 7
Page 1: NEI TIL EUs SKRIFTSERIE NR. 2 2000
Page 4 and 5: © 2000 Nei til EU / Dag Seierstad
Page 6 and 7: 1. Det er langt fra Umeå til Bruss
Page 10 and 11: 2. Kampen om åpenheten LYDSTATEN S
Page 12 and 13: LYDSTATEN SVERIGE var svaret fra In
Page 14 and 15: er bortimot eksemplarisk i forhold
Page 16 and 17: 4. Farvel til nøytraliteten? Felle
Page 18 and 19: LYDSTATEN SVERIGE disse saksfeltene
Page 20 and 21: LYDSTATEN SVERIGE Men de kan heldig
Page 22 and 23: dighetene ville gjerne fortsette, m
Page 24 and 25: 7. Miljøkrav svekkes Tilpasningen
Page 26 and 27: LYDSTATEN SVERIGE I meldingen ble d
Page 28 and 29: 9. Konfliktretten i fare? LYDSTATEN
Page 30 and 31: LYDSTATEN SVERIGE Ved folkeavstemni
Page 32 and 33: LYDSTATEN SVERIGE ble ikke disse sp
Page 34: LYDSTATEN SVERIGE Tidligere hefter

Skriftserien 2-2000.pdf - Nei til EU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?