26.07.2013 Views

Magasinet - KLP

Magasinet - KLP

Magasinet - KLP

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

– Kulturelle forskjeller kan gjøre<br />

sykepleiefunksjonen krevende<br />

Sykehusene kan tilrettelegge både i forhold til språk og religion. Men fremmedfrykt og<br />

diskriminering kan de ikke like enkelt skjerme seg i mot.<br />

Tekst: Marianne Smeby Strand<br />

Rådet for sykepleieetikk har jevnlig saker på<br />

bordet som omhandler dette tema.<br />

Eldre mennesker, etnisk norske, som ikke vil<br />

ta imot pleietjenester av sykepleiere med en<br />

annen hudfarge. Eller kanskje muslimske sykepleiere<br />

som vil slippe å hjelpe pasienter av<br />

motsatt kjønn. Eksemplene er flere, både fra sykehusene<br />

og fra kommunehelsetjenesten. Ikke<br />

alt har et enkelt svar, verken den ene eller andre<br />

veien.<br />

Marie Aakre, leder for Rådet for sykepleieetikk<br />

i sykepleierforbundet, forteller at kulturelle<br />

forskjeller kan gjøre sykepleiefunksjonen<br />

krevende. - Sykepleie skal primært verne om pasienters<br />

behov og ikke egne behov, sier Aakre.<br />

Takker nei<br />

- Hva gjør man når den hjelpetrengende takker nei<br />

til behandling av en sykepleier med en annen hudfarge?<br />

- Et slikt dilemma gir alltid grunn til å spørre<br />

om dette faktisk handler om diskriminering. Vi<br />

er kjent med at noen mennesker opplever fremmedfrykt,<br />

usikkerhet og språklige eller kulturelle<br />

kløfter som kan gjøre kommunikasjon og<br />

samhandling vanskelig. Dette kan i noen situasjoner<br />

være forståelige reaksjoner med avvisning<br />

som følge. Det er klart at dette kan oppfattes<br />

som diskriminerende og lett relateres til<br />

rasisme på grunn av hudfarge. Noen mennesker<br />

fra andre kulturer er sårbare og kan raskt<br />

påstå at de møtes med diskriminering, noe som<br />

ikke alltid medfører riktighet når man sjekker<br />

sakene grundigere, understreker Aakre.<br />

Respekt<br />

Det er ofte mange involverte parter i denne type<br />

saker. Pasienter, pårørende, sykepleieren og deres<br />

pårørende, og kollegaer av den ansatte. Saken<br />

kan også være av generell profesjonsetisk og<br />

samfunnsmessig betydning, sier Aakre.<br />

- Men i et sykepleieetisk perspektiv berører<br />

slike saker ofte sykepleiens menneskesyn og<br />

selve grunnlaget for sykepleie, understreker hun,<br />

og forklarer:<br />

- Sykepleie bygger på respekten for menneskerettighetene,<br />

herunder kulturelle rettigheter,<br />

retten til liv og valgfrihet, til verdighet og til å<br />

bli behandlet med respekt. Sykepleie utviser respekt<br />

for og ytes uavhengig av alder, hudfarge,<br />

trosoppfatning, kultur, funksjonshemming eller<br />

sykdom, kjønn, seksuell legning, nasjonalitet,<br />

politisk oppfatning, etnisk bakgrunn eller sosial<br />

status. Sykepleieres yrkesetiske retningslinjer<br />

peker på det uegennyttige perspektiv. Det hører<br />

til profesjonalitet å makte å stå i ulike typer utfordringer<br />

med evne og vilje til å sette sine egne behov<br />

i bakgrunnen. Sykepleie skal altså primært<br />

verne om pasienters behov og ikke sine egne.<br />

Intensjonen om barmhjertighet setter et særlig<br />

fokus på å hjelpe den andre ikke bare på grunn<br />

av, men også på tross av hvem den andre er, og<br />

hvordan den andre oppfører seg.<br />

gode råd<br />

- Hvilke råd gir du til kolleger som opplever utfordringer<br />

som dette?<br />

- Kulturelle forskjeller kan gjøre sykepleiefunksjonen<br />

krevende. Sykepleiens grunnlag<br />

«Sykepleie skal primært verne om pasienters<br />

behov og ikke egne behov»<br />

Marie Aakre, leder i Rådet for sykepleieetikk<br />

krever en særlig bevissthet og tålsomhet, ikke<br />

minst i møte med pasienter som ikke respekterer<br />

sykepleieren som person. Den etiske fordring<br />

i vårt fag krever tålsomhet og mot til å tåle<br />

både avvisning og misnøye i møte med enkelte<br />

brukere, sier Aakre. Hun forteller at sykepleiere<br />

ikke kan reservere seg mot enkeltpasienter uten<br />

helt spesielle begrunnelser som aksepteres av<br />

ansvarlig leder. Pasienter kan heller ikke reservere<br />

seg mot forskjellige hjelpere og har ikke fritt<br />

sykepleiervalg.<br />

- Men de har rett til å gi tilbakemeldinger og<br />

være medbesluttende i tilbud som gjelder dem<br />

selv. Her blir den åpne, modige og respektfulle<br />

dialogen det viktige verktøy som dessverre ofte<br />

ikke finner plass når mennesker føler seg såret<br />

og krenket. Det er derfor lederens ansvar å bistå<br />

sine ansatte i de mest krevende møter i sykepleiepraksis<br />

og bidra til trygg og ansvarlig forståelse<br />

mellom de som samhandler, sier Marie<br />

Aakre.<br />

!<br />

Fakta:<br />

I yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere<br />

heter det om sykepleieren og<br />

pasienten:<br />

Sykepleieren ivaretar den enkelte pasients<br />

verdighet og integritet, herunder<br />

retten til helhetlig sykepleie, retten til å<br />

være medbestemmende og retten til ikke<br />

å bli krenket.<br />

«Det hører til profesjonalitet å makte å stå i ulike<br />

typer utfordringer med evne og vilje til å sette sine<br />

egne behov i bakgrunnen.»<br />

Marie Aakre<br />

Illustrasjonsfoto<br />

!<br />

Innvandring<br />

Per 1. januar 2009 var 10,6 prosent<br />

av befolkningen innvandrere Dette<br />

utgjør 508.000 personer. Av disse<br />

er 86.000 personer norskfødte med<br />

innvandrerforeldre, viser tall fra<br />

Statistisk sentralbyrå.<br />

Om lag 233.000 personer har bakgrunn<br />

fra Europa. Av disse er det<br />

60.500 fra land i Europa utenom<br />

EU/EØS. Det er 186.000 personer<br />

med bakgrunn fra Asia, 61.000<br />

med bakgrunn fra Afrika og 17.000<br />

med bakgrunn fra Sør- og Mellom-<br />

Amerika. I tillegg er det 10.500<br />

personer med bakgrunn fra Nord-<br />

Amerika og Oseania.<br />

Det er flest innvandrere fra Polen,<br />

Sverige, Tyskland og Irak, og 36<br />

prosent av innvandrerne har norsk<br />

statsborgerskap.<br />

12 <strong>KLP</strong> MagaSIneT <strong>KLP</strong> MagaSIneT 13

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!