Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
En celleprøve, enten <strong>det</strong> dreier seg om<br />
utsugete celler eller celler avstøtt på en<br />
organoverflate strykes ut på et objektglass i<br />
tynt lag, lufttørres eller fikseres og farves før<br />
preparatet blir mikroskopisk undersøkt. De<br />
fleste celleprøver tas i forbindelse med masseundersøkelse<br />
rettet mot livmorhalskreft. Disse<br />
prøvene blir først forundersøkt (“screenet”) av<br />
bioingeniører for å avdekke uregelmessigheter<br />
i cellene. De fleste prøvene er uten positive<br />
funn (90%). De prøver som bioingeniørene<br />
angir som unormale blir deretter undersøkt av<br />
patolog (cytolog) som fastsetter diagnose.<br />
Når <strong>det</strong> gjelder punksjonscytologiske<br />
prøver er <strong>det</strong> i økende grad blitt vanlig at<br />
patologen (cytologen) selv tar prøvene. Dette<br />
fordi <strong>det</strong> er viktig å fastslå hvorvidt en<br />
punksjon har vært vellykket mht mengde og<br />
representativitet av prøvematerialet. Er<br />
materialet ikke tilfredsstillende kan en ny<br />
punksjon foretas umiddelbart. I motsatt fall må<br />
pasienten kalles inn til ny undersøkelse.<br />
2.3.3 Obduksjoner<br />
Obduksjoner kan inndeles i tre hovedtyper:<br />
• Sykehusobduksjoner<br />
• Rettsmedisinske obduksjoner<br />
• Obduksjoner av døde utenfor sykehus som<br />
ikke blir rettsmedisinsk undersøkt<br />
Sykehusobduksjoner innbefatter de<br />
som dør i sykehus eller dør på vei til sykehus<br />
og hvor <strong>det</strong> foreligger en skriftlig anmodning<br />
til patologen om obduksjon. De fleste av disse<br />
blir obdusert i sykehus hvor <strong>det</strong> er en<br />
patologiavdeling.<br />
10<br />
Obduksjon har særlig betydning for følgende<br />
forhold (NOU 1985.37):<br />
• Kartlegge dødsårsak<br />
• Klinisk behandlings- og kvalitetskontroll<br />
• Læremiddel i undervisning<br />
• <strong>Med</strong>isinsk forskning<br />
• Dødsårsaksstatistikk<br />
• Annen medisinsk bruk som f.eks innøving<br />
av nye operasjonsmetoder etc.<br />
I enkelte tilfeller inntrer et uventet<br />
dødsfall på sykehus som faller inn under lov<br />
og forskrifter om rettsmedisinske obduksjoner.<br />
I disse tilfellene skal saken meldes politiet som<br />
avgjør hvorvidt tilfellet skal rettsmedisinsk<br />
likundersøkes og saken etterforskes.<br />
I enkelte tilfeller ønsker en primærlege<br />
eller pårørende å få utført en obduksjon på en<br />
som er død utenfor sykehus. Dette gjelder ofte<br />
tilfeller hvor primærlegen har vært involvert i<br />
behandlingen av pasienten og derfor ønsker å<br />
få vite hvorfor pasienten døde. I andre tilfeller<br />
er <strong>det</strong> de pårørende som engasjerer seg i<br />
dødsårsaksspørsmålet. I noen av disse tilfellene<br />
er <strong>det</strong> også kjennskap til eventuelle<br />
arvelige sykdommer i slekten som ønskes<br />
belyst.<br />
Rettsmedisinske obduksjoner rekvireres<br />
av politi og følger lover og forskrifter for<br />
rettsmedisinske likundersøkelser. De fleste<br />
rettsmedisinske obduksjoner utføres i institusjoner<br />
hvor <strong>det</strong> er ansatt leger og patologer<br />
med spesielt ansvar og kompetanse innenfor<br />
rettsmedisinske problemstillinger (regionsykehus<br />
og Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet<br />
i Oslo). Patologer på sentralsykehus utfører<br />
også rettsmedisinske obduksjoner. Dette<br />
gjelder som regel tilfeller<br />
Obduksjon Foto: Jan-Robert Lund
Change language