Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
som blir et stadig større problem i helsesektoren<br />
og som ofte medfører svekkelse av<br />
fokus på de arbeidoppgaver som er viktige.<br />
Dernest er <strong>det</strong> viktig at avdelingsoverlegen og<br />
andre overleger med administrative oppgaver<br />
avlastes for funksjoner som personale med<br />
annen relevant utdanning kan ta seg av. Det er<br />
derfor viktig at <strong>det</strong> satses på den medisinskfaglige<br />
kontortjenesten slik at avdelingenes<br />
ressurser kan bli best mulig utnyttet og at en<br />
oppnår en høyest mulig effektivitet og kvalitet.<br />
3.3.2 Pasientadministrative datasystemer<br />
På slutten av syttitallet kom de første<br />
elektroniske pasientadministrative stormaskinsystemer<br />
inn i norsk laboratoriemedisin, også i<br />
patologi. Disse skulle brukes til enkel<br />
pasientidentifikasjon fra egen database eller<br />
folkeregisteret og til diagnosekoding samt<br />
regnskapshåndtering. Innenfor <strong>det</strong>te avgrensete<br />
områ<strong>det</strong> fungerte de tilfredsstillende, men<br />
kunne ikke brukes til relevant produksjonsstatistikk<br />
eller annen medisinsk informasjonsutgivelse<br />
uten betydelig medvirkning fra<br />
maskineiernes programmerere. Annen generasjons<br />
datasystemer som kom inn i flere<br />
patologiavdelinger på midten av åttitallet<br />
hadde funksjoner for håndtering av enkle<br />
produksjonstatistikker som delvis kunne genereres<br />
av de ansatte selv. Maskinparken var kun<br />
knyttet til terminaler for kontorpersonalet.<br />
Både første og andre generasjons<br />
systemer bar preg av at de ikke var bygget opp<br />
med spesielt formål å betjene en patologiavdeling.<br />
De var av den grunn svært rigide mht<br />
spesielle operasjoner som var av særlig<br />
interesse i patologifaget.<br />
Dette er <strong>det</strong> tatt hensyn til i utviklingen<br />
av tredje generasjons datasystemer. I dag er<br />
<strong>det</strong> på marke<strong>det</strong> to til tre aktuelle systemer<br />
som er helt eller delvis bygget opp omkring<br />
logistikk på en patologiavdeling. Det ene<br />
systemet er utviklet i samarbeid mellom patologiavdelingen<br />
på Ullevål sykehus og Siemens,<br />
Norge (Doculive) og har sin basis i utviklingen<br />
av et sykejournalsystem som er under utvikling<br />
av samme firma. Det andre er et system<br />
(SymPathy) primært bygget opp ved<br />
patologiavdelingen ved universitetssykehuset i<br />
Lund i Sverige av Informasjonslogikk A/S.<br />
Systemet er blitt tilpasset <strong>norske</strong> forhold først<br />
ved Regionsykehuset i Trondheim og siden<br />
videreutviklet i samarbeid med andre <strong>norske</strong><br />
brukere. Begge systemer tilfredsstiller flere av<br />
32<br />
de mest sentrale funksjoner og er basert på en<br />
nettverksløsning hvor alle produksjonsenheter<br />
i en patologiavdeling er knyttet sammen. Det<br />
medfører at alle leger og kontoransatte i tillegg<br />
til <strong>det</strong> tekniske personalet kan kommunisere<br />
direkte via dataterminaler. Registrering av<br />
prøver, identifikasjon av prøvene, intern<br />
rekvirering av spesialundersøkelser og en hel<br />
rekke andre funksjoner kan utføres elektronisk.<br />
I tillegg er <strong>det</strong> et utstrakt statistikkverktøy som<br />
kan synliggjøre produksjonsstatistikk og<br />
kvalitetskontroll som er et viktig redskap for<br />
styring av bedriften.<br />
Det er ingen tvil om at moderne<br />
informasjonsteknologi vil være et viktig verktøy<br />
i hevning av standard av patologiskanatomiske<br />
ytelser. Dette vil i første rekke<br />
medføre en sikrere bearbeidelse av pasientdata<br />
som sikrer pasienten en riktig og komplett<br />
diagnose avgitt til riktig tid. Det vil derfor<br />
først og fremst være et kvalitetsforbedringstiltak<br />
og i mindre grad redusere behovet for<br />
personell. Det største problemet ved innføring<br />
av nye datasystemer er opplæring og endrede<br />
arbeidsrutiner. De fleste patologiavdelinger er<br />
avhengig av godt fungerende sentrale “ITavdelinger”<br />
på sykehusene for at databehandling<br />
på avdelingenene skal fungere<br />
tilfredsstillende. Fem av seks regionsykehusavdelinger<br />
i patologi har egen IT-medarbeider<br />
på avdelingen, men ingen slik personressurs er<br />
ansatt på sentralsykehusenes patologiavdelinger.<br />
3.3.3 Telepatologi<br />
Formålet med telemedisin er å gi et<br />
bedre helsetilbud der hvor avstander og<br />
manglende servicetilbud er en begrensende<br />
faktor. Telemedisin vil derfor kunne bidra til<br />
økt kompetanse og kvalitet til klinisk virksomhet<br />
ved mindre sykehus og avdelinger i<br />
perifere områder av lan<strong>det</strong>.<br />
Telepatologi ble påbegynt i Nord-<br />
Norge som et prosjekt knyttet til informatikk i<br />
<strong>helsevesen</strong>et og ble ansett først og fremst som<br />
et middel til å kommunisere mellom perifere<br />
rekvirenter og patologiavdelingen ved Regionsykehuset<br />
i Tromsø. Dette gjaldt særlig behov<br />
for demonstrasjon og diskusjon av innsendte<br />
preparater fra andre sykehus i landsdelen.<br />
Prosjektet kom imidlertid raskt over i en fase<br />
hvor behovet for frysesnittservice til sykehus<br />
som ikke hadde patologiavdeling ble mer<br />
aktuelt. Dette skjedde som et samarbeids-
Change language