Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
formalisert undervisning på høyskoler eller<br />
universitet, men <strong>det</strong>te har ikke vært hverken<br />
systematisk eller har vært tilbudt alle. I de<br />
senere år er <strong>det</strong> ved utlysning av ledige<br />
stillinger vært flere med annen helsefaglig<br />
utdanning som har søkt slike stillinger.<br />
3.1.3 Overleger og assistentleger<br />
Assistentlegenes arbeidsrutiner er<br />
knyttet opp mot to forhold; spesialistutdanningens<br />
krav til gjennomføring av<br />
tjenesten og assistentlegene som en viktig<br />
arbeidsressurs i avdelingens arbeid. Tradisjonelt<br />
har assistentlegene ved oppstart av<br />
tjenesten begynt med obduksjonsarbeid og deretter<br />
deltatt i den makroskopiske undersøkelse<br />
av biopsier og operasjonspreparater for<br />
deretter gradvis å foreta lysmikroskopisk<br />
undersøkelse av vevspreparater under supervisjon.<br />
Denne delen er kjerneområ<strong>det</strong> i en<br />
patologs virksomhetsområde og krever lang<br />
opplæringstid. Ved de fleste avdelinger vil<br />
assistentlegene måtte bli ettergransket for<br />
histologiske funn og diagnosesvar i inntil 2 år<br />
før noe av materialet kan besvares selvstendig<br />
Må <strong>det</strong> være slik? Vi må være klar<br />
over at patologens diagnostikk er viktig for<br />
svært avgjørende beslutninger i klinisk<br />
medisin. Det er derfor nødvendig at legen som<br />
mottar diagnosesvar kan stole på avgitte<br />
diagnoser. Et diagnosesvar er basert på lang<br />
erfaring i lysmikroskopisk tolkning av<br />
vevsforandringer og kan ikke gjøres til<br />
gjenstand for en forenklet objektiv<br />
målemetode slik <strong>det</strong> foregår i andre<br />
laboratoriefag. Til <strong>det</strong> er forandringene i vevet<br />
for komplekse og lite standardiserte til at<br />
kvantitative målemetoder i vev har en rasjonell<br />
og praktisk anvendelse.<br />
Det er et problem at mye av<br />
assistentlegenes arbeidstid går med til<br />
beskjæring av makroskopiske preparater og at<br />
<strong>det</strong>te går utover tid til annen faglig fordypning.<br />
Det har ved noen institusjoner vært løst ved at<br />
overlegene i noen grad har deltatt i<br />
“makroarbeid”. Noen få institusjoner bruker<br />
også bioingeniører til en begrenset del av <strong>det</strong>te<br />
arbei<strong>det</strong> (se kap. 3.1.2).<br />
28<br />
Sammendrag pkt 3.1<br />
Arbeidsdelingen mellom ulike<br />
personellgrupper på patologiavdelingene er<br />
i <strong>det</strong> store og hele stabil og forutsigbar og<br />
den er relativt svært ensartet organisert på<br />
regionsykehusene, sentralsykehusene og ved<br />
de private patologilaboratoriene. Bortsett<br />
fra en økende bruk av tekniske assistenter i<br />
makrobeskjæring av operasjonspreparater<br />
særlig i USA, men også i Norge har vi ikke<br />
kunnet vise til internasjonal dokumentasjon<br />
på en annen arbeidsfordeling mellom leger<br />
og bioingeniører enn <strong>det</strong> som praktiseres i<br />
Norge. Problemet vedrørende en bedre<br />
interaksjon mellom leger og <strong>det</strong> tekniske<br />
personale er først og fremst knyttet til<br />
manglende viderutdannelsestilbud for <strong>det</strong><br />
tekniske personale særlig i vevsarbeid og<br />
arbeid vedrørende obduksjoner. Arbeidsfordeling<br />
mellom assistentleger og overleger<br />
må tilfredsstille kravene til spesialistutdanningen,<br />
men må også ivareta institusjonens<br />
behov for tilgjengelige legebehov.<br />
3.2 Arbeidsfordeling mellom ulike<br />
institusjoner<br />
3.2.1 Arbeidsfordeling mellom sentralsykehus<br />
og regionsykehus<br />
Det er store ulikheter mellom regionene<br />
mht antall sykehus med patologiavdeling i<br />
hver region.<br />
Det er i prinsippet ingen formalisert<br />
arbeidsfordeling mellom sentralsykehus og<br />
regionsykehus i Norge. Sentralsykehusene<br />
dekker faglig med noen unntak <strong>det</strong> meste av<br />
alle patologitjenester. Nyrebiopsier, muskelbiopsier<br />
og i noen grad benmargsbiopsier blir<br />
ofte sendt til regionsykehuset, men også ut av<br />
regionen.<br />
Kvantitativt dekker sentralsykehusene<br />
med angitte unntak alle tjenester på eget sykehus,<br />
men i noe vekslende grad fra andre<br />
sykehus i eget fylke og sjeldent alle tjenester<br />
(primærhelsetjenesten) i fylket. I Helseregion<br />
2 dekker sentralsykehusene gjennomsnittlig<br />
2/3 av alle histologiprøver og ½ av alle<br />
cytologiprøver fra eget fylke. Vi har ikke<br />
tilsvarende tall fra fylker i andre helseregioner,<br />
men Regionsykehusene i Tromsø og Trondheim<br />
dekker praktisk talt alle tjenester i eget<br />
fylke og tilgrensende nabofylker (Nord-<br />
Trøndelag og Finnmark).