Med behov for spenning og action politiets utstrakte ... - Maritastiftelsen

SIDE 3 

SIDE 7 

SIDE 12 

N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 1 – 2 0 1 1 – 1 9 . å r g a n g 

Stig Morten Seierstad 

Med behov for spenning og action 

Nan Inger 

politiets utstrakte hånd 

Linjord 

Jarl Vilming 

Gunnbjørg 

”å leve er å tegne uten viskelær” Foto:

:: MaritaStiftelsen: 

Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det 

forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger, 

Leiv O. Holstad, startet i 1975. 

:: Visjon: 

Forhindre at ungdom begynner å ruse seg, og hjelpe 

dem som allerede har begynt til et nytt og meningsfullt 

liv uten rus. 

:: Forebyggende arbeid: 

Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen 

og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever, 

foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv 

andre land i Europa. 

Prosjekt Valg – prosjektets hovedmål er å bevisstgjøre 

målgruppen og konsekvensene av deres egne valg. 

Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen, 

har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet. 

:: Oppsøkende arbeid: 

Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum. 

I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom 

gateteam og fengselsarbeid. 

Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys oppfølging 

og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting 

i bruktbutikken. 

:: Botilbud for ungdom: 

Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på 

Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging 

samt arbeidstrening. 

:: Rehabilitering: 

Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi 

kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige 

steder i Norge. 

:: Arbeidstrening og oppfølging: 

Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker som 

er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, undervisning 

og oppfølging legges til rette individuelt. 

:: Internasjonalt: 

Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hviterussland, 

Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og 

Island. 

:: Teen Challenge: 

Maritastiftelsen er representant for den verdensomspennende 

organisasjonen Teen Challenge, 

som har drevet arbeid blant narkomane siden 1957. 

www.teenchallenge.com 

:: Økonomi: 

Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved 

statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig 

av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l. 

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo 

Telefon: (+47) 22 04 54 00 

Telefax: (+47) 22 04 54 10 

E-post: marita@marita.no 

Webside: www.marita.no 

Fnr: NO 971275898 

Bankgiro: 3000 17 15050 

Ansv. redaktør: Leiv O. Holstad 

Trykk: 07 Gruppen AS 

Layout: Zoran Zivancevic 

Konkurransementalitet versus 

Konkurransementalitet kan være bra å 

ha, i alle fall dersom man driver med 

konkurranseidrett. Jeg er selv et konkurransemenneske 

av natur, men når det 

gjelder den jobben vi gjør for å hjelpe folk 

i en vanskelig livssituasjon, bør konkurransementalitet 

være bannlyst! Dette er 

veldig viktig for alle, enten vi arbeider ut 

fra en frivillig organisasjon, eller i kommunal 

eller statlig regi. Vi trenger hverandre. 

”Sammen er vi krutt”, sier Nan om 

samarbeidet mellom Opplandspolitiet 

og Maritastiftelsen (se artikkel side 7). 

Andre organisasjoner med samme mål 

som oss er ikke konkurrenter, bare mulige 

samarbeidspartnere! 

samarbeid og samhandling 

”Andre har arbeidet, og dere har kommet 

inn i det arbeidet de har gjort,” sa Jesus til 

noen av sine etterfølgere. Historien om 

Stig Morten, som du kan lese på side 3, er 

et godt eksempel på hvordan ulike mennesker 

fra forskjellige sammenhenger og 

organisasjoner har utfylt hverandre, med 

å bistå ham i prosessen som har ført ham 

inn i et nytt og oppreist liv. I dette nummeret 

av Maritanytt vil vi presentere deg 

for noen av disse hjelperne gjennom artiklene 

om Nan, Jarl og Bjørn. Når man 

skriver et nyhetsbrev er det nærliggende 

å kun fokusere på egen organisasjons 

fortreffelighet. Det skal jo ikke stikkes 

under en stol at vi med våre nyhetsbrev 

håper på å inspirere folk til å støtte vårt 

arbeid, men for oss er det tverrfaglige 

samarbeidet så viktig og verdifullt at det 

Leiv O. Holstad 

Maritastiftelsens 

grunnlegger 

tverrfaglig 

samarbeid 

ville være unaturlig å ikke fokusere også 

på dette. 

Det er dessverre så alt for mange som 

trenger hjelp til å endre sin livssituasjon, 

så det er behov for alle som vil bidra. ”Én 

beseirer tusen, to beseirer ti tusen”, står det 

i en gammel bok. Gjennom samarbeid og 

samhandling, ikke bare i vår egen organisasjon, 

men også tverrfaglig, mangedobler 

vi effektiviteten og resultatet av arbeidet. 

Vi har lenge hatt et godt og nært samarbeid 

gjennom KRAFT (www.stiftelsenkraft.no) 

med flere andre organisasjoner 

på landsbasis. Vi er også veldig glade for 

at samarbeidet med Evangeliesenteret har 

blitt enda bedre og mer formalisert det 

siste året. Vi har også et godt samarbeid 

med politiet, fengselsmyndigheter, Way- 

Back, ulike skoler, Kriminalomsorgen, 

NAV, Oslo Kommune, med flere. 

offentlig og privat støtte 

Vi får en del støtte fra Oslo Kommune, 

Justisdepartementet og fra Helsedirektoratet, 

noe vi er veldig glade og takknemlige 

for. Dette er imidlertid på langt nær 

nok til å dekke alle utgiftene forbundet 

med arbeidet. Vi bruker for eksempel 

flere årsverk på vårt fengselsarbeid og 

oppfølgingen rundt dette, men mottar 

kun 100.000 kroner årlig i offentlig støtte 

til dette. Det sier seg selv at uten støtte fra 

stiftelser, legater, menigheter, bedrifter og 

privatpersoner, ville store deler av vårt 

arbeid ikke vært mulig. Tusen takk skal 

dere ha, alle sammen! Håper at vi kan 

fortsette samarbeidet. 

Trond (t.h.) er en god 

medvandrer, som går den 

ekstra milen sammen 

med mennesker.

Foto: Jofrid Landa 

Av Leiv Holstad 

Forfulgt av 

sannheten 

Stig Morten Seierstad har tilbrakt syv av 

sitt 32-årige liv bak murene. Nå jobber 

han i Maritastiftelsen. 

Han tilhørte et hardt kriminelt 

miljø, og ble styrt av destruktive 

krefter som var i ferd med å 

ødelegge både hans eget og 

andres liv. I stedet tok han et 

radikalt valg. 

– Enten måtte jeg leve som 

en fullblods kriminell med alt 

det innebar, eller så måtte jeg 

velge å adlyde sannheten fullt 

ut, sier Stig Morten, som i dag 

bruker sin erfaring til å motivere 

ungdom til å ta positive valg og 

bevisstgjøre dem om konsekvenser 

av dårlige valg. 

MARITANYTT :: Nr. 1 – 2011 

3

Forfulgt av sannheten 

behov for spenning 

Han vokste opp i en god familie, var flink 

på skolen, men noen ganger mer aktiv 

enn det lærerne likte. Han hadde et sterkt 

behov for spenning og action, men opplevde 

ikke å få nok utløp for det der han 

vokste opp. 

– Det ble også en del bråk og slagsmål i 

friminuttene, men jeg var på ingen måte 

hyperaktiv, sier Stig Morten, og hever røsten 

for å understreke dette. Merkelappen 

hyperaktiv settes altfor lett på ungdom, 

synes han. 

– Jeg hadde alltid et sterkt behov for å 

kjenne at jeg var levende, og at det hele 

tiden skjedde ting rundt meg. I ungdomsskolealderen 

fant jeg meg mest til rette i 

fest- og drikkemiljøet. Mange av de andre 

gutta spilte fotball, men det var ikke min 

greie. Jeg fant dem som snakka mitt språk 

i drikkemiljøet. 

lengsel etter tilhørighet 

Etter hvert ble Stig Morten stadig mer aktiv 

i et kriminelt miljø. 

– Jeg begynte å røyke hasj i 16-årsalderen, 

og solgte også en del til andre. Da jeg 

hadde passert 18 år, var jeg blitt far, men 

volden ble stadig råere, og jeg så at drivkraften egentlig var falskhet 

og jakten på egen vinning. Jeg opplevde at noen jeg hadde 

beskytta lenge, snudde ryggen til meg når det begynte å storme 

rundt meg. etter hvert innså jeg at miljøet var gjennomsyra 

av løgn, og at folk lett kunne ofre kompisen sin ved å overgi ham 

til politiet for egen vinnings skyld. 

et vellykket familieliv og et stadig økende 

amfetamin- og ecstasyforbruk var ingen 

heldig kombinasjon. På denne tiden bodde 

jeg i Oslo, og var en del av house- og ravemiljøet 

som var i sterk framgang. 

I dette miljøet fant han både noe av den 

spenningen han søkte, men også et slags 

fellesskap hvor han følte tilhørighet og fikk 

anerkjennelse – et slags broderskap hvor 

man sto opp for hverandre. 

– Når jeg ser tilbake, husker jeg at jeg allerede 

i barndommen følte meg annerledes. 

Jeg var nok litt opprørsk av natur. Jeg lette 

4 MARITANYTT :: Nr. 1 – 2011 

på en måte etter ”min flokk”, et sted der jeg 

kunne oppleve samhørighet. Dette mente 

jeg å finne litt av i rusmiljøet, fordi der 

traff jeg mennesker som tenkte på samme 

måte som meg, og som tok imot meg med 

naturlig hjertelighet. 

I media blir det kriminelle miljøet ofte 

fremstilt svart-hvitt. Skurkene er alltid 

onde. Dette provoserer Stig Morten sterkt. 

– Det er ikke slik at alle i dette miljøet er 

tvers gjennom onde. Det finnes vennskap 

og samhold, og folk er minst like ærlige 

der som andre steder, i hvert fall når det 

handler om å ha en selverkjennelse. 

Miljøets bakside 

I begynnelsen trodde Stig Morten at han 

hadde funnet svaret på sin søken, men når 

han kom dypere inn i miljøet, opplevde 

han at det hadde en bakside som kanskje 

var verre enn miljøet han hadde flyktet fra. 

Stig Morten (t.h.) og 

Trond i hyggelig passiar 

i Maritastiftelsens treningsstudio. 

– Volden ble stadig råere, og jeg så at 

drivkraften egentlig var falskhet og jakten 

på egen vinning. Jeg opplevde at noen jeg 

hadde beskytta lenge, snudde ryggen til 

meg når det begynte å storme rundt meg. 

Jeg tenkte at; ”og du kaller deg bror, men 

nå svikter du meg for penger?” Etter hvert 

innså jeg at miljøet var gjennomsyra av 

løgn, og at folk lett kunne ofre kompisen 

sin ved å overgi ham til politiet for egen 

vinnings skyld. 

I 20-årsalderen tok den kriminelle karrieren 

til Stig Morten et skritt videre. Han 

begynte med biltyverier og annen vinningskriminalitet. 

Et par år senere, etter 

en kortere fengselsdom, begynte han å 

jobbe i et treningsstudio. Han trente mye, 

og begynte også å misbruke anabole steroider. 

I tillegg jobbet han som dørvakt på 

et av byens utesteder, og fikk stadig tettere 

kontakt med folk fra ulike gjengmiljøer. 

vendepunktet 

Men så, midt i en forferdelig situasjon som 

førte til flere års fengsel for kidnapping 

og grov vold, fikk Stig Morten en slags 

aha-opplevelse som førte til at han tok et 

radikalt valg. 

– Det ble veldig klart for meg at jeg 

måtte ta et valg i forhold til det livet jeg 

levde. Om jeg fortsatte som kriminell, ville 

Foto: Jofrid Landa

jeg ødelegge både mitt eget og andres liv, 

sier Stig Morten. 

– Spesielt gjaldt det jenta jeg var sammen 

med på den tiden. Jeg hadde alltid tenkt at 

jeg nok skulle klare meg selv, men jeg så at 

hun ble mer og mer ødelagt, og følte et veldig 

ansvar for å hjelpe henne ut av miljøet. 

Vi kunne ikke leve som par i kjærlighet og 

samtidig være en del av et miljø som bygde 

på egen vinning, vold, løgn, narkotika og 

kriminalitet. 

Så du ble på en måte konfrontert med sannheten? 

– Ja, men jeg tok ikke skrittet fullt ut med 

en gang. Etter hvert ble det tydelig for meg 

at dette ville få radikale konsekvenser for 

livet mitt. Jeg måtte velge mellom et liv 

som kriminell, eller å adlyde sannheten. 

I ytterste konsekvens førte det til at jeg la 

alt frem for politiet. Jeg visste at dette ville 

skape et sterkt skille mellom meg og det 

kriminelle miljøet, og sannsynligvis føre til 

represalier. Likevel, uansett konsekvenser, 

valgte jeg å stå for mitt valg. 

Etter til sammen rundt 40 timers avhør 

på politihuset i Oslo, ble Stig Morten dømt 

til fem år og åtte måneder i fengsel. 

Kunne du unngått dette ved å holde kjeft? 

– Jeg kunne i alle fall unngått halvparten 


Stig Morten jobber også i Monsterbedriften 

med å rive bad i leiligheter som 

skal renoveres. Dette er skikkelig 

”mannfolkjobb”. Fra venstre: Rustan, 

Ola, Henning og Stig Morten. 

av straffen. Men jeg følte et sterkt indre 

press om å bli ferdig med alt, tømme hele 

ryggsekken, slik at jeg kunne starte på nytt 

med blanke ark. Jeg hadde ikke regnet med 

den positive overraskelsen jeg fikk da jeg i 

fengselet fortalte mine tidligere ”kolleger” 

at jeg hadde lagt alle kort på bordet for 

politiet, forteller Stig Morten. 


Jeg måtte velge mellom et liv som kriminell, eller å adlyde 

sannheten. i ytterste konsekvens førte det til at jeg la alt 

frem for politiet. Jeg visste at dette ville skape et sterkt skille 

mellom meg og det kriminelle miljøet, og sannsynligvis føre 

til represalier. 

– I stedet for represalier, fikk jeg respekt 

og ble ønsket lykke til videre. Jeg har fortsatt 

et godt vennskap med mange av dem. 

gud banket på 

Så du bekjente dine synder ovenfor politiet, 

men også for Gud. Når kom Gud inn i bildet? 

– Han var der hele tiden. Advokaten min 

spurte meg en gang om jeg var en kristen, 

noe jeg bekreftet, men jeg ba ham om ikke 

å nevne dette i retten fordi jeg mente at jeg 

fortjente å bli dømt for det jeg hadde gjort. 

Jeg ville ikke bruke det at jeg ville være en 

kristen til å oppnå fordeler. 

Denne indre stemmen, som viste deg sannheten 

og skapte en indre lengsel etter mening 

og brorskap, var det egentlig Gud som 

banket på hjertedøra di? 

– Ja. I dag ser jeg at Gud faktisk hadde vært 

etter meg hele livet mitt, men jeg skjønte 

det ikke da. Jeg hadde hele tiden et indre 

rop etter sannhet og ekte kjærlighet, sier 

Stig Morten og understreker at denne 

lengselen ikke bare handlet om damer og 

ekteskap, men vanlig mellommenneskelig 

kjærlighet. 

sannhet som frigjør 

Da Jesus sto ansikt til ansikt med Pilatus, 

som var presset av de religiøse øversteprestene 

og dømte ham til døden, sa Jesus til 

Pilatus at ”hver den som er av sannheten, 

hører min røst”. Pilatus responderte med å 

spørre: ”Hva er sannhet?” Hvordan vil du 

svare på dette spørsmålet? 

– Jesus er Sannheten med stor S, og sannheten 

er Jesus. Når jeg ser tilbake, forstår 

jeg at denne sannheten hadde banket på 

hjertedøra mi i mange år. Sannheten er 

en del av ”Jesu røst”. Han kaller jo seg selv 

for Veien, Sannheten og Livet. Generell 

sannhet kan misbrukes. Man kan slå folk 

i hodet med den, men når sannheten er 

styrt av kjærligheten, vil den være til oppbyggelse 

både for en selv og for de man 

omgås, mener Stig Morten. – Om vi velger 

kjærlighetens vei, det som bygger opp vår 

neste, velger vi sannheten. 

gud vanker i kriminelle miljøer! 

Mens Stig Morten fortsatt var i det kriminelle 

miljøet, opplevde han at Gud var der 

og talte inn i livet hans. 

– Flere ganger mens jeg satt i fengsel 

og grubla, ropte til Gud og ikke fikk sove, 

opplevde jeg at andre innsatte, som ikke 


5


engang var kristne, snakket rett inn i livet 

mitt! Gud har flere ganger brukt folk i det 

kriminelle miljøet til å si meg sannheten 

rett i trynet, forteller Stig Morten. – For 

eksempel fikk jeg høre at jeg noen ganger 

var altfor svart-hvitt i min måte å forholde 

meg til omgivelsene på. På den måten 

er Gud like mye tilstede i det kriminelle 

miljøet som i kirka, gjennom mennesker 

rundt oss. Jesus var ikke veldig positiv til 

egenrettferdige mennesker, som det var 

mange av, spesielt i de religiøse miljøene. 

Kanskje det var nettopp derfor Han vanka 

så mye sammen med de såkalte synderne, 

undrer Stig Morten seg – Det nye livet mitt 

begynte ved at jeg erkjente den smertefulle 

sannheten om meg selv og tok konsekvensene 

av dette. 

livet utenfor 

Stig Morten er glad for støtten han har fått 

fra sin egen familie, og fremhever særlig 

far, søster og onklene. I fengselet kom han 

i kontakt med Maritastiftelsen, og nevner 

spesielt Trond Akerholdt, som leder Maritastiftelsens 

fengselsarbeid og som jevnlig 

besøkte ham under hele fengselsoppholdet. 

Under siste del av dommen, jobbet Stig 

Morten i Maritastiftelsens bruktbutikk i 

ukedagene, mens han ellers oppholdt seg 

i fengselet. I august 2010 hadde han sonet 

ferdig, og siden da har engasjementet 

hans i Maritastiftelsen bare økt. I dag er han 

brennende engasjert som leder av en del av 

Maritastiftelsens forebyggende arbeid blant 

rus- og kriminalitetsbelastet ungdom. Her 

samarbeider han med Vestoppland Politidistrikt. 

(Les mer om dette i artikkelen om 

Nan Inger, side 7). 


stig Morten om trond: 

”Gjennom Maritastiftelsen begynte Trond fra 2007 å komme på ukentlige besøk til meg i 

fengselet. Han var utrolig tålmodig med meg, mente det han sa og trodde på meg! Dette 

betydde enormt mye for meg – særlig siden jeg møtte mye motgang i systemet! Vi møttes 

på prestekontoret på Ullersmo, ba sammen og leste i Bibelen. Etter at jeg ble løslatt, har 

Trond og familien rett og slett tatt meg under ly og latt meg bo sammen med dem! Trond 

er en god medvandrer som går den ekstra milen sammen med mennesker – og viser rett 

og slett Jesu kjærlighet i handling.” 


Vi trenger 

brukt og nytt! 

Trond (t.h.) er en god 

medvandrer, som går den 

ekstra milen sammen 

med mennesker. 

Bor du i Oslo-området og har møbler, bøker eller annet du vil gi bort? 

Ring oss gjerne og avtal henting. 

Du kan også levere direkte i åpningstiden. 

Åpningstider: Man-fre: kl 11.00 – 17.00 

Lørdag: kl 10.00 – 16.00 

Maritabutikken 

Markveien 67, Oslo Tlf. 22 38 19 20 E-post: maritabutikken@marita.no


Nan er Oppland-politiets utstrakte 

hånd til ungdom som har 

kommet i konflikt med loven. 

Av Jofrid Landa 

Vindu til 

ForanDrInG 

fOr uNgdOM 

”Hva kan jeg hjelpe deg med?” møtes ungdom 

med når de har blitt ”dømt” til samtale med 

Nan Inger, etter de har blitt tatt for nasking eller 

mindre kriminelle lovbrudd. Møt Norges eneste 

sivilt ansatte i politiet som nå samarbeider med 

Maritastiftelsen i det forebyggende arbeidet 

blant ungdom i Oppland. 


7

Nan Inger har de siste åtte årene jobbet i 

Oppland politi med rusforebygging, og de 

to siste årene mer konkret i Vestoppland 

politidistrikt. Hun er utdannet lærer fra 

Sverige, har studert rusmiddelproblematikk 

og jobbet flere år på ungdomsskole. 

Derfor bruker hun nå skolene som arena 

i arbeid med forebygging, og kurser blant 

annet nøkkelpersoner i ungdoms- og videregående 

skole. 

Stig Morten om Nan: 

”Hun er som et levende evangelium. Hun bruker ikke ord, 

men handling. Hun går alltid med hjertet og kjærligheten 

først. Nan er en god menneskekjenner som ser lett sårbarheten 

i mennesker.” 

dømt til samtaler 

Hva går jobben din ut på? 

– For to år siden startet Vestoppland politidistrikt 

noe som heter påtaleunnlatelse 

med vilkår for ungdom. Det er mest i forhold 

der det er rus med i bildet. Påtaleunnlatelse 

med vilkår vil si at ungdommene 

som blir tatt dømmes til samtale med meg 

fra seks til ti ganger i året, noen må også 

ha urintesting. 

Fra før har politiet et redskap som heter 

bekymringssamtale, som brukes for å 

kalle inn ungdom man er bekymret for. 

Det er en samtale som man er pliktet å 

møte til, men det er som regel bare én 

samtale. 

– Når noen dømmes til samtaler med 

meg er alternativet ofte en bot på inntil 

7000 kroner og inndratt eller utsatt førerkort 

i ett år. Det er jo ikke så rart at de vil 

til meg, smiler Nan. 

24/7 for ungdom 

Hvis en ungdom for eksempel har blitt tatt 

for nasking på butikken, og politiet er koblet 

inn, kaller politiet denne situasjonen 

for ”et vindu til forandring”. Det er her Nan 

kommer inn i bildet. 

– Målet er å gi ungdom en hånd å holde 

i og veilede i forhold til rus og kriminalitet. 

Det som er fantastisk med politiet er at 

det alltid er folk på jobb – 24/7, forteller 

Nan begeistret. – Særlig når en jobber med 

ungdom er dette unikt, for ungdom i krise 

har ikke tålmodighet til å vente. 


Nan jobber også med et eget team på 

sykehuset i forhold til selvmord, og er tett 

knyttet til hjelpeapparat-nettverket. Tidligere 

jobbet hun mye med voksne som 

rollemodeller, også da i tett samarbeid 

med politiet. 

– Det var en politimann som en dag sa 

at han hadde jobb til meg, uten at han en 

gang visste at jeg hadde så mye kompetanse 

på rusforebygging, forteller Nan. 

sammen er vi krutt! 

Nå samarbeider Nan også med Maritastiftelsen 

i det forebyggende arbeidet, 

og jobber tett med Stig Morten Seierstad, 

(se artikkel side 3). Det var faren til 

Stig Morten som først tok kontakt og ba 

henne besøke sønnen som satt i fengselet 

på Gjøvik. 

– Jeg trodde jeg skulle hjelpe ham og at 

jeg skulle gi ham gode råd. Men det behøvde 

jeg jo ikke, smiler Nan. Stig Morten 

ønsket å begynne å jobbe med meg, men 

jeg var ikke sikker. Men siden han ikke ga 

seg, så lot jeg han være med en gang i et 

møte med en hasjbruker som var litt vanskelig. 

Hasjbrukeren så ut som han hadde 

kjørt berg- og dalebane etterpå, og sluttet 

med hasj. Da skjønte jeg at dette kunne 

være et spennende samarbeid! 

Stig Morten kommer nå ca en gang i 

uka til Gjøvik og er med i samtaler med 

ungdommene. 

– Det har stor gjennomslagskraft i samtalene 

å ha med Stig Morten med sin historie 

og personlige erfaring, forteller Nan. 

Han er en karismatisk lederfigur og han 

har vært der de er. Han avslører løgnene 

når rusmisbrukeren lyver for seg selv og 

omverdenen. Sammen er vi krutt! Det viser 

seg at arbeidet nå gir bedre resultater, sier 

Nan fornøyd. 

Med hjertet på rett sted 

– Hun starter med hjertet og fortsetter 

med hjertet, skyter Stig Morten inn fra 

sidelinjen. – Jeg vil ha Nan med på alt for 

hun har tro på å hjelpe! Hun er der, ikke 

bare i kontortiden, men stiller opp og tar 

telefoner også på kvelden. 

Hvem er de ungdommene som kommer til 

samtale? 

– De fleste er mellom 13 år og opp til noen 

og tjue, forteller Nan. – Mange er marginaliserte. 

De er barn til rusmisbrukere og er i 

faresonen, de er sårbare. Rusen ødelegger 

livet for dem. De som har ressurssterke 

familier kan ofte få hjelp til å komme seg 

på rett kjøl. Men de som kommer fra ressurssvake 

familier mangler dette. Andre 

må se dem og klare å redde dem fra å gå 

til helvete som 16-åringer. 

løfte ungdom til å bli fantastiske 

Nan har alltid vært interessert i de som er 

”på vei ut” med et sterkt ønske om å redde 

dem! Gjennom jobben i skolen har hun 

sett altfor mange unge gå til grunne. 

– For ungdommene er det ikke noe 

morsomt å komme til politiet. Derfor må 

man finne noe positivt om dem. Men det 

er også viktig å være til stede, man må ikke 

være stressa og ha mye å gjøre når man er 

i kontakt med ungdommene. De er ofte 

på leit etter noe, de er såret eller lei seg. 

Det er sjelden noen ruser seg hvis de er 

superharmoniske. Man må sette grenser 

og løfte dem til å bli fantastiske i seg selv, 

forteller Nan engasjert. 

Stig Morten fortsetter: – Det er veldig 

lett i samtale med disse ungdommene å 

bli problemfokusert i stedet for å se på det 

gode. Men alle har noe vakkert i seg! 

”russerus”-suksess 

I begynnelsen av arbeidet gikk det tungt 

med undervisningen på skolene. Men nå 

har kontoret til Nan blitt et kompetansesenter 

på rus, og det er mange som ringer og 

spør henne om råd. Nan leser mye og holder 

seg faglig oppdatert, for hun synes det er 

viktig å følge med på fronten, da det skjer 

mye nytt hele tiden. Hun ønsker å vite noe 

om miljøene for å være der som ungdom er. 

Nan trekker frem en ting som har vært 

en suksessfaktor de siste syv årene. I hele 

Oppland er hun engasjert med et prosjekt 

som kalles ”Russerus”, der hun før russetiden 

hvert år reiser rundt på videre-

gående skoler for å drive forebyggende 

arbeid blant russen. – Det handler ikke 

om at russen ikke skal ruse seg, men om 

å sette grenser, forteller Nan. Mannen min 

sa alltid at; ”russen blir bedre og bedre 

for hvert år!” – Dette er et prosjekt som 

gjøres i samarbeid med Trygg Trafikk, og 

som Stig Morten skal få opplæring i og 

overta etter hvert, sier Nan og smiler lurt 

til Stig Morten. 

Menneskelig kontakt 

Hva er det mest utfordrende i arbeidet blant 

ungdom? 

– Ungdom som opplever mangel på menneskelig 

kontakt. Det er her Marita har 

noe spesielt! Ungdommene behøver stimulans 

og menneskelig kontakt. Mange 

sitter og venter i mange måneder på å få 

tildelt fosterhjem. De føler seg avvist, og 

mange tenker at ”jeg duger ikke og ingen 

vil ha meg!” 

Nan drømmer om å få et systematisert 

hjelpeapparat; et samarbeid mellom fødeavdelingen 

og helsesøster. Hun mener 

foreldre som strever med samspill bør få 

tilbud om veiledning en gang i uken, gjerne 

med tilskudd, for å gjøre det attraktivt. 

– De to –tre første årene i barnets liv 

er av vesentlig betydning for hjernens 

utvikling og barnets trygghet. Jeg drømmer 

også om at unge som sliter skal få sin 

egen positive coach som kan løfte dem 

opp i mestring og i lyset. Vi behøver å 

lære ut at tankene kommer før følelsene 

og at det er kjempemuligheter for alle om 

man lærer seg å tenke riktig og programmere 

sin hjerne. Det går faktisk an å velge 

glede. Hvis man for eksempel smiler i 11 

sekunder, lurer man seg selv til å bli mer 

positiv. Og det er noe vi gjerne lærer bort, 

avslutter Nan med et smil! 

AVTALEGIRO 

”Sammen er vi krutt”, sier 

Nan om samarbeidet 

med Stig Morten. 

Nå er det mulig å støtte maritastiftelsen ved bruk av avtalegiro. 

Fordelene ved Avtalegiro er: 

■ Kontoen belastes automatisk. du slipper å betale giroen i banken/ 

nettbanken. du varsles minst syv dager før forfall – som vil være den 

20. i mnd. 

■ du kan stoppe tjenesten når du vil 

det er enkelt å komme i gang – ta kontakt med oss enten på telefon 

22 04 54 00 eller epost marita@marita.no for å få tilsendt skjema som 

du må underskrive og sende tilbake til oss. 



9

10 


MED HJErTE For 

å løfte opp andre 


– Skulle jeg valgt yrke om igjen, hadde 

jeg valgt det samme, for jeg savner det 

å være i klasserommet, sier pensjonist 

Bjørn Andersen entusiastisk! Hele sitt 

yrkesliv viet han til skolen – de siste tretten 

årene av karrieren som undervisningsinspektør 

ved Ullersmo fengsel. 

Foto: Jofrid Landa

slutt på hobbyklubb 

Det første Bjørn gjorde da han ble ansatt 

ved Ullersmo fengsel, var å få slutt på 

”hobbyklubben” og gjøre skolen om til 

videregående skole. –Det var for mye kurs 

og for lite skole. Skal man drive skole, må 

man gjøre det i henhold til læreplanen, slik 

at elevene får et vitnemål. Dette er så viktig, 

sier Bjørn engasjert, -elevene skal kjenne 

seg igjen i skolen. Det ble for barnslig å 

holde på med grunnskole-kunnskap for de 

gutta, fortsetter Bjørn, som også kjempet 

for at de som satt på lukket avdeling skulle 

få et rettmessig tilbud om studier. 

Bjørn begynte også å organisere allmøter 

med elevene fast hver 14. dag. Han 

var opptatt av å ta elevene på alvor og gi 

de tilbakemeldinger både når han var fornøyd 

eller misfornøyd med noe. – Det er 

ikke nødvendig å moralisere, men det er 

viktig hvordan du behandler de innsatte, 

sier Bjørn. 

Noen knep lærer man seg jo gjennom et 

liv bak kateteret! Når Bjørn hadde klasser 

med elever som laget bråk, noterte han alltid 

på tavla i friminuttet slik at han kunne 

ha blikket på elevene hele tiden og slippe 

å snu ryggen til dem i timen. – Ofte lot 

jeg den som kom sist inn i klasserommet 

komme rett til tavla for å skrive, sier Bjørn. 

– Det ble færre som kom for sent til timen! 

Samtidig var det uforutsigbart å være 

lærer i fengselet. – En elev jeg hadde ble 

plutselig flytta til et annet fengsel rett før 

muntlig eksamen. Da sa jeg bare at dette 

går ikke – vi bryter loven! Elever har nemlig 

rett på å få ha muntlig eksamen med 

den læreren de har fulgt undervisninga 

med. Det endte med at eleven ble henta 

tilbake for å ta muntlig eksamen! Det var 

ikke populært, men man lærte noe, for det 

skjedde ikke igjen, forteller Bjørn. 

tillært hjelpeløshet 

For Bjørn var det irrelevant å vite hva de 

innsatte satt inne for; han så på det totale 

mennesket. – Mange hadde gjort ting jeg 

ikke vet noe om. Jeg ville ikke gjøre avhør 

Stig Morten om Bjørn: 

”Jeg har kjent bjørn helt siden første soning. da jeg satt i varetekt 

og ikke hadde noe fornuftig å gjøre, ordnet han med en 

lærer til meg, så jeg kunne ta konsentrert allmenne fag og jobbe 

med skoleoppgaver i noen måneder. i 2006, da jeg ble løslatt fra 

den ene varetekten, stilte bjørn opp som nærmeste pårørende 

for meg. Han var også den første som besøkte meg da jeg ble 

overført til Oslo fengsel, og han stilte opp i retten som familie for 

meg. det som er fantastisk med bjørn er at han møter deg! Han 

er så genuint interessert i å hjelpe mennesker, at han trosser 

systemet – dog uten å bryte loven! Han er tvers igjennom en god 

mann som står bak deg når han lover deg noe!” 

eller grave i fortida deres, og derfor leste 

jeg heller aldri rapporter, for det var ikke 

min business. 

– Det var godt for dem å møte folk som 

sto for noe annet og aksepterte dem. Siden 

så mye annet i fengselet er unormalt, var 

det viktig at fangene kunne føle at skolen 

var noe normalt. 

Bjørn mener de innsatte i fengsler blir 

fratatt sin verdighet. – Vi må ha fengslene, 

men vi trenger ikke umyndiggjøre folk og 

frata dem evnen å bestemme! De innsatte 

burde kunne lage sin egen mat, vaske egne 

klær og styre egen økonomi, for det får 

konsekvenser når de ikke gjør dette. Det 

sørger for tillært hjelpeløshet, noe som er 

fundamentalt galt, sier Bjørn oppgitt. 

Med hjerte for de med lærevansker 

– Jeg har bestandig vært interessert i spesi- 

Med hjertet for å løfte opp andre 

alpedagogikk og de elevene som har lærevansker, 

sier Bjørn. For meg er det viktigere 

å løfte en elev fra karakteren 1 til 2, enn fra 5 

til 6! De som ingen andre lærere ville ha, tok 

jeg. Jeg trengte andre utfordringer enn bare 

faglig. Men jeg har aldri rukket å få noen 

gullklokke, smiler Bjørn. – Jeg skiftet alltid 

jobb når jeg begynte å kjede meg, selv om 

jeg holdt meg innen skoleverket. 

den gode samtalepartneren 

Bjørn møtte Stig Morten Seierstad (se artikkel 

side 3) for første gang i år 2000, og 

gjennom Stig Morten har han blitt kjent 

med Maritastiftelsen. Bjørn mener tiden 

etter løslatelse er vanskelig. – Det er lett 

å skli inn i samme miljø som før sammen 

med de folka som anerkjenner deg. I fengselet 

blir man flytta rundt på ulike avdelinger 

og det er et ustabilt liv. 

Derfor mener Bjørn det er viktig at det 

finnes ulike organisasjoner, både kristne 

som Maritastiftelsen og andre ideelle organisasjoner 

som har tilbud om ettervern/ 

oppfølging. 

– Tidligere innsatte er ikke vant med 

å kunne forholde seg til noen som er der 

for dem over lengre tid. Jeg har tro på dialogen. 

Det å ha en god samtalepartner er 

det som teller – en som ser muligheter og 

utfordringer sammen med deg og er der 

for deg, også når du driter deg ut. 

At Bjørn har vært en god samtalepartner 

for mange vises ikke minst ved at han 

flere ganger har blitt kontaktet av løslatte 

som det har gått bra med. Flere har også 

invitert ham på besøk, og sammen med 

kona har Bjørn vært på tur til bl.a. Kosovo, 

Makedonia, Nederland og Litauen. 

omstrukturering av livet 

Nå har Bjørn trådt inn i pensjonisttilværelsen. 

– Det er rart, særlig det at årsløpet 

ikke er som før – jeg kan ikke lengre glede 

meg til ferien, ler han! – Man må omstrukturere 

livet. Vi reiser en del og driver med 

hagearbeid, men fra januar til påske blir 

det mye lesing, for jeg liker ikke å gå på ski, 

avslutter han. Og så har han vikariert litt på 

Bruvoll fengsel. Det er jo ikke bare enkelt 

å slutte for en som har levd ut drømmen 

sin gjennom et helt yrkesliv! 


11


På 

nåde i 

fengselet 

Siden 1979 har Jarl Vilming 

med noen års unntak vært 

en trofast medarbeider i 

ulike stillinger i flere fengsler. 

Han møtte Stig Morten 

Seierstad (se artikkel side 3), 

for første gang i fengselet i 

desember 2006. 

å leve er å tegne uten viskelær 

Hvordan var møtet med Stig Morten? 

– Stig Morten satt i varetekt, som for 

mange er en sårbar og usikker periode 

siden man må vente og ikke vet hvor 

lenge man må sitte. Jeg fikk en spesiell 

god kontakt med Stig Morten, og det 

var berikende å følge prosessen hans. 

– Vi jobbet sammen i over ett år, og 

hadde lange samtaler hver dag, forteller 

Jarl. – For meg var det viktig 

å formidle og peke på hans positive 

sider og han tok tak i livet sitt og jobbet 

aktivt for å endre det. Alle må ha 

sin egen prosess. Han tok et oppgjør 

ved å ta ansvar for det han hadde gjort. 

Foto: Jofrid Landa

En danske har sagt at ”å leve er å tegne uten 

viskelær”. Fortiden må man bære med seg, 

men det kan komme noe godt ut av noe 

som ser håpløst ut. 

kallet 

Jarl jobber nå som fengselets koordinator til 

WayBack. Det er en stiftelse som jobber med 

å hjelpe de som blir løslatt tilbake til et liv i 

samfunnet uten rus og kriminalitet. I tillegg 

jobber han med renhold i Oslo fengsel. 

Hvorfor valgte du å jobbe i fengsel? 

– Som 16-åring lå jeg en dag på sofaen og 

hørte på radioen at det var ledig stilling 

i fengselet. Da ble det bare klart for meg 

at det var dette jeg ville. Begrepet kall er 

vanskelig, men det var et kall til meg som 

kom fra Gud, en gave til meg. 

– Fire år senere begynte jeg på fengselsskolen. 

Men den første tiden som ansatt i 

fengselet ble et hardt og brutalt møte med 

en virkelighet jeg ikke hadde forventet. Det 

var ikke de innsatte som var problemet, 

men det var mye av systemet i fengslene 

som kostet meg både selvtilliten og selvfølelsen, 

forteller Jarl. – Det var særlig kona 

som hjalp meg gjennom denne perioden, 

samtidig som jeg også hadde flere gode 

kollegaer. Etter hvert snudde den vanskelige 

situasjonen seg og jeg opplevde å få 

gradvis tilbake selvtilliten i jobben. 

om selvforakt og nåde 

Hva var det som hjalp deg til å klare å snu? 

– Jeg ba til Gud om å få det samme syn på 

meg selv som Gud hadde til meg. Jeg så at 

jeg var avhengig av Guds nåde. 

Hva er nåde for deg? 

– Nåde for meg er at Jesus elsker meg akkurat 

som den jeg er, med min styrke og 

svakhet. Det er nok for meg. I møte med 

utfordringer i livet prøver jeg å se andre 

mennesker slik Gud ser dem. 

Gjennom fengselsarbeidet har Jarl sett 

hvor lite nåde mange innsatte viser seg 

selv. Han møter mange mennesker som 

straffer seg selv og har stor selvforakt, selv 

om domstolen har dømt dem til fengsel. 

– Min egen opplevelse i starten av yrkeskarrieren 

har vært en fordel i møte med 

mange av de som sliter med selvforakt og 

dårlig selvtillit. Å formidle budskapet om 

nåde, er utfordrende. Alle skal greie seg 

selv og har ikke bruk for Guds frelse. Noen 

har slettet alle leveregler, andre følger Guds 

regler til punkt og prikke. Men bare nåden 

bærer oss fremover, sier Jarl. 

lærer av å møte mennesker 

Grunnen til at Jarl jobber med renhold 

er at det er en utmerket måte å komme 

På nåde i fengselet 

i kontakt med de innsatte på og bli kjent 

med dem. 

– Menn liker jo ikke å sitte og snakke slik 

som kvinner. Så det er bedre å gjøre noe 

Stig Morten om Jarl: 

”Under varetekten i oslo fengsel møtte jeg Jarl, og vi jobbet sammen fem dager i uka gjennom 

en periode på ett år og fire måneder. Jarl er en mann som får deg til å føle deg perfekt som du 

er, og han lærte meg om nåde! Han er lite utbasunerende og er grunnfesta i troen på Jesus, noe 

han viser gjennom omsorgen til menneskene rundt seg. akkurat som Jesus– viser han kjærlighet 

i handling til mennesker han møter! På mandager hadde han ofte med seg brownies eller noe 

ekstra som gjorde dagen bedre! Jarl vitnet også i alle rettssakene for meg, noe som er veldig 

spesielt siden de som jobber i fengselet helst ikke skal stille som vitner. Men siden jeg hadde tatt 

et helhjertet valg om å bryte med miljøet og legge alle kortene på bordet, gikk Jarl til ledelsen for 

å be om å få stille som vitne. Dette fikk han lov til to ganger, og stilte også opp en tredje gang, før 

det ble endret til at ingen fengselsansatte lenger har lov å vitne i retten.” 

praktisk sammen, og sånn blir en kjent. Jeg 

kan spørre om ting, men de styrer det selv 

og sier i fra om de vil prate eller ikke, sier 

Jarl, som er bevisst sin rolle som maktperson. 

Hva betyr gudstroen for deg i jobben? 

– Jeg kunne ikke ha jobba i fengselet uten 

gudstroen. Jeg er nysgjerrig på mennesker 

og det er spennende å møte helt andre typer 

mennesker, med andre meninger. Det 

jeg lærer mest av er å høre på dem jeg ikke 

Jarl om Stig Morten: 

”stig morten var blitt tatt, og etter hvert som andre kjenninger 

også ble satt inn i fengselet, gikk han rett bort til dem og sa 

dem rett opp i trynet at han hadde snakket om dem. aldri har 

jeg opplevd at noen har gjort dette i fengselet. Han imponerte 

rått! stig morten har en personlighet som gjør at når han tror på 

en ting, så er det full fres. Han er målrettet og skal fremover!” 

er enig med, og prøve å forstå hvorfor de 

mener og tenker som de gjør. 

Jarl sier han har vært utrolig heldig. 

Drømmen er å kunne fortsette som koordinator 

og være i kontakt med folk som 

ønsker endring. 

– Jeg ønsker å påvirke ved å lytte, være 

et speil og være en man kan samtale med, 

avslutter Jarl. 


13

14 


Av Marte Maria Norberg 

En solstråle i 

MARITA… 

Hvis du kommer til Maritabutikken i Markveien er 

det stor sjanse for at du treffer Sandeep Singh 

Johnsen. Han har alltid et smil og noen gode ord 

på lager, og er du en bekjent av ham, så får du nok 

en god omfavnelse i tillegg. Denne gutten er en av 

solstrålene i Maritastiftelsen. 

Foto: Jonatan Greenberg Hansen

Det hele startet i 2002. Da var Stefan, en 

av de tidligere ansatte i Maritastiftelsen, på 

Hersleb skole og informerte om en ungdomsklubb 

han da var engasjert i. Sandeep 

var elev der, og gjennom denne klubben 

utviklet det seg et vennskap som har vart 

siden. Da Stefan i august 2008 spurte om 

Sandeep var interessert i være i arbeidstrening 

i bruktbutikken, ville han gjerne 

prøve det, og sånn ble det. Nå har han snart 

vært der i 2,5 år og forteller gladelig om 

hvordan det har vært å jobbe der og om 

forskjellene før og etter Marita. 

Hva gjorde du før du kom til Maritastiftelsen? 

– Da hadde jeg utplassering på et bilverksted 

gjennom skolen, men jeg trivdes ikke 

med det. Jeg sluttet der og gjorde ikke noe 

spesielt før jeg begynte i Maritabutikken. 

Hvordan så en typisk dag ut for deg før du 

begynte i butikken? 

– Jeg gjorde ingenting. Var bare hjemme, 

tjente ikke penger, sov, gjorde null og niks! 

Spilte masse data. Nå jobber jeg 100%, står 

Marte Maria Norberg: 

- Sandeep er en gladgutt av 

dimensjoner, ukomplisert og 

spesielt glad i jenter…. Jeg 

har aldri hørt Sandeep si et 

stygt ord om andre mennesker. 

opp hver dag kl 7, bortsett fra torsdager, 

da begynner jeg litt senere, og jobber 8 

timer om dagen. Når jeg kommer hjem 

etter jobb så er jeg stort sett hjemme og 

bare slapper av. Det føles bedre etter en 

lang dag på jobb enn når man ikke har 

gjort noe som helst. 

Hva har blitt annerledes etter at du begynte 

å jobbe i Marita? 

– Jeg føler meg veldig hjemme her, har blitt 

kjent med mange fine folk både i butikken 

og på kontoret. Jeg har fått venner. 

Jeg har lært å ta valg og jeg har fått 

masse erfaring med transporten, med vareprising 

og i butikken. Jeg har lært å være 

positiv, sier han med et stort smil. 

En stor ting som har skjedd etter at 

Sandeep kom til Maritabutikken er at 

han har klart å ta lappen. Han har stått 

skikkelig på og øvelseskjørt med flere 

av de andre ansatte. Dagen han kjørte 

opp ble feiret med kake i butikken. 

– Jeg har til og med klart å spare så jeg har 

fått kjøpt meg en egen bil, sier han stolt. 

Folk i Marita om Sandeep 

Stein Erik Mikalsen: 

– Sandeep er en gledesspreder! 

En sjarmerende, 

glad kar med godt 

humør. Han er flink til 

å komme når han skal, 

positiv, hjelper alltid til 

når du spør. 

Hvordan ville en som møtte Sandeep i dag 

og for 2,5 år siden merke forskjellen? 

Si det – jeg har jo forandret meg da – i 

utseende, ser mer voksen ut. Jeg har også 

blitt annerledes i personligheten, blitt mer 

sikker på meg selv. Mamma merker det 

på meg fordi jeg står opp hver dag og går 

på jobb. 

Hva drømmer du om for fremtiden? 

Kanskje kjæreste, at jeg gifter meg og får 

barn… Og så kunne jeg tenkt meg å jobbe 

i barnehage eller på en budbil. Jeg liker å 

kjøre bil…. 

I det jeg går kommer det fram et sterkt 

ønske fra Sandeep sin side: Si at jeg er åpen 

for kontakt med kristne, søte jenter mellom 

22-24 år, da, ler han med et glimt i 

øyet. 

Etter at dette intervjuet ble gjort, har 

Sandeep også begynt i arbeidstrening i en 

barnehage to dager i uka, noe han lenge 

har hatt lyst til. Det ordner seg for snille 

gutter… 

Trond Akerholdt: 

- Sandeep er veldig blid, tjenestevillig 

og har mye humor. Han er en 

hyggelig gutt som skaper liv rundt 

seg og han tåler en spøk. Jeg vil ikke 

påstå at han er den som er minst 

interessert i damer heller… 


15

Postabonnement B 

RETUR: 

MaritaNytt 

Holsts gate 6, 

N-0473 Oslo 

John (t.v.), Joakim og Christer 

lever seg inn i musikken. 

Foto: Torgeir Persson Nygård Foto: Torgeir Persson Nygård 

Humming People delte også 

noen tanker med gjestene. 

Mer å lese på 

www.marita.no 

Av Torgeir Persson Nygård 

HuMMING 

PEOPLE 

BESøkEr 

MarITakaFEEn 

kalenderen viser tirsdag 14. desember. 

En tirsdag som skal vise seg å 

bli litt annerledes enn andre tirsdager 

på Maritakafeen. Telefonen ringer, og det 

er Joachim som lurer på hvor denne kafeen er 

plassert, midt i mylderet av de trange og snøfylte 

oslogatene. Joachim Hansen er vokalist og bassist 

i gruppa Humming People. Sammen med gitaristene 

John Hjeldsbakken og Christer Slaaen skal han i kveld 

være med å spre glede og håp til gjestene gjennom 

sang og vitnesbyrd. Som alltid starter vi opp med en 

medarbeidersamling fra kl. 17:30, og denne tirsdagen 

er guttene med på denne. Vi får mulighet til å bli bedre 

kjent med hverandre, og stemningen er god før vi skal 

åpne kafeen kl. 19:00. 

klokken over disken viser 20:00 i det de første gitarakkordene 

løper ut fra gitarene guttene har hengende rundt 

halsen. Forventningen sprer seg både blant gjestene og medarbeiderne. 

om det ikke er den store skaren som fyller kafeen, så 

får i hvert fall de som er der en minnerik aften. Foruten gitaren, 

drar Christer frem både mandolin, munnspill og kazoo som han 

leker seg med. Stor applaus og begeistring fyller kafeen både under 

og etter konserten. Forhåpentligvis har gjestene fått med seg smak 

av liv og smak av håp gjennom musikk og ord.

Med behov for spenning og action politiets utstrakte ... - Maritastiftelsen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?