En 60 år gammel femåring - Pedagogstudentene
En 60 år gammel femåring - Pedagogstudentene
En 60 år gammel femåring - Pedagogstudentene
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
etter stor misnøye med lærerutdanningsloven fra<br />
1938. LNL var en stor pådriver i arbeidet med ny<br />
lærer utdanning, blant annet ved å arrangere en stor<br />
konferanse hvor Norsk Lærerskolelag, Norges Lærerlag,<br />
Norsk Øvingslærerlag, Norges Lærerinneforbund,<br />
Statens Ungdomsråd og Landslaget for Kristen Skole<br />
var invitert. Det nordiske samarbeidet sto sentralt<br />
gjennom hele ti<strong>år</strong>et, og LNL fikk også en elevrepresentant<br />
i Lærer utdanningsrådet i 1969.<br />
Politisk fraksjonering og meninger om mangt<br />
70-tallet ble preget av politisk fraksjonering og av<br />
at LNL hadde meninger om mangt. I dag virker det<br />
kanskje fjernt for <strong>Pedagogstudentene</strong> å vedta resolusjoner<br />
som støtte til Telefonsentralmontørenes streik,<br />
støtte til de streikende ved Holmenkollbanen eller<br />
full støtte til Islands kamp for 200 mils fiskerigrense.<br />
Dette var imidlertid et ti<strong>år</strong> som er kjent for bred politisk<br />
aktivitet. På LNL sitt landsmøte i 1979 forlot 24<br />
utsendinger fra Norsk Kommunistisk Studentforbund<br />
møtet i protest fordi man vedtok å fjerne en paragraf<br />
som forbød godtgjøring av tillitsverv.<br />
Organisasjonen fortsatte imidlertid å vokse. I løpet<br />
av 70-tallet fikk organisasjonen anledning til å ha to<br />
ansatte og formann/-kvinne på heltid. LNL gikk fra å<br />
være en velferdsorganisasjon til en kamporganisasjon.<br />
Sentralt blant sakene sto protest mot nedkjæringer i<br />
lærerskolenes budsjetter og stortingsmelding 17 om<br />
distriktshøgskolesystemet. Det ble samlet inn hele<br />
8.000 underskrifter mot denne stortingsmeldingen.<br />
sviktende engasjement på 80-tallet<br />
På 80-tallet st<strong>år</strong> lærerstudenter uten arbeid etter endt<br />
utdanning, departementet vil kutte ned på antall studieplasser<br />
og søkningen til lærerhøgskolene er laber.<br />
LNL sliter økonomisk, og på landsmøtet i 1982 blir<br />
det foretatt kronerulling.<br />
Ti<strong>år</strong>et var preget av at aktiviteten blant studentene<br />
var lav, men at de som var aktive,<br />
var ekstra aktive. Lokallagsrapportene fra<br />
landsstyremøtet i mai 1988 forteller<br />
om at det var tøft å drive arbeid lokalt.<br />
”Labert”, ”liten aktivitet, styret<br />
oppløst”, ”vet lite”, ”trenger hjelp”,<br />
”Torild kommer neste gang”, ”labert,<br />
få medlemmer” og ”Roger kommer<br />
neste gang” er typiske sitater fra rapportene<br />
den gang.<br />
Likevel skjedde mye viktig i organisasjonen i<br />
løpet av 80-tallet. I 1985 ble navnet endret til Landslaget<br />
for Norges Lærerstudenter. Det første nummeret<br />
av medlemsbladet Nye Pedagoger kommer ut i 1988,<br />
etter at ”Lærerstudenten” gikk konkurs i 1985. Organisasjonen<br />
innfører Utdanningspolitisk Plan som<br />
kan sammenlignes med et partiprogram i et politisk<br />
parti. arbeidet med innføring av fire<strong>år</strong>ig lærerutdanning<br />
starter. Store deler av ti<strong>år</strong>et ble viet kampen om<br />
studie finansiering. Organisasjonen inng<strong>år</strong> medlemskap<br />
og samarbeid i diverse organisasjoner. Blant<br />
annet gjenopptar man samarbeidet med Norsk Lærerlag<br />
i 1980, noe som kan sies å være et viktig grunnlag<br />
for dagens <strong>Pedagogstudentene</strong>.<br />
Mange reformer og sammenslåing<br />
90-tallet er uløselig knyttet til ett navn i utdanningspolitisk<br />
sammenheng: Gudmund Hernes. Han var<br />
statsråd for Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet<br />
og satte i gang en reformering av utdanningssystemet<br />
fra barnehager til høgere utdanning. Dette<br />
satte sinnene i kok og vekket et voldsomt engasjement.<br />
I 1993 var det en stor demonstrasjon mot<br />
studie finansieringen over hele landet. I Oslo gikk<br />
20.000 studenter i demonstrasjonstog.<br />
Dette ti<strong>år</strong>et var det eksplosjon i antallet studenter<br />
i høgere utdanning. Sammen med felles innmeldingsordning<br />
for LNL på de fleste høgskoler, førte dette til<br />
en medlemsøkning fra 3.300 til 14.000 medlemmer<br />
fra 1990 til 1997.<br />
I forbindelse med høgskolereformen i 1994 som<br />
samlet høgskolene til større regionale enheter, begynte<br />
de forskjellige studentorganisasjonene å forhandle om<br />
sammenslåing. I 1996 slo sykepleier-, distriktshøgskole-<br />
og ingeniørstudentene seg sammen til én felles<br />
organisasjon, Studentenes Landsforbund (StL). LNL<br />
så seg uenig i den foreslåtte organisasjonsstrukturen,<br />
og valgte på landsmøtet i 1995 ikke å bli med i en<br />
sammenslåing.<br />
en <strong>60</strong> <strong>år</strong> <strong>gammel</strong> fem<strong>år</strong>ing<br />
Saken om sammenslåing ble imidlertid ikke lagt død.<br />
I 1999 vedtok landsmøtet til LNL å slå seg sammen<br />
med StL. Parallelt hadde Norsk Lærerlag<br />
jobbet med opprettelse av egen studentorganisasjon,<br />
samtidig som de var i<br />
forhandlinger med Lærerforbundet<br />
om sammenslåing. Rett etter landsmøtet<br />
i 1999 ble Norsk Lærerstudentlag<br />
opprettet, med Henriette<br />
Randsborg som leder.<br />
På landsmøtet i 2002, etter<br />
moder forbundets sammenslåing, ble<br />
det vedtatt å endre navnet på organi sasjonen<br />
til <strong>Pedagogstudentene</strong> i Utdanningsforbundet.<br />
Den første valgte lederen i den nye organisasjonen<br />
ble mari Sigland. PS fungerer fortsatt som<br />
Utdanningsforbundets studentorganisasjon, og markerer<br />
i <strong>år</strong> sitt fem<strong>år</strong>sjubileum. men – det er altså en<br />
<strong>60</strong> <strong>år</strong> <strong>gammel</strong> fem<strong>år</strong>ing som feirer. n<br />
under utdanning 3 • 2007<br />
15
Change language