Grønne sertifikater og Statnett ( 2010)

Vi vil se nærmere på de teknologiene som vil være aktuelle i Norge og Sverige innenfor en tidsramme på
10 år 21 . Det vil da være aktuelt å se nærmere på vann, vind og bioenergi. Dette er fordi ressursene er
store, teknologiene er modne og kostnadene er forholdsvis lave for disse teknologiene. Eventuelle andre
teknologier, som offshore vind, anses som for lite lønnsomme til å bli bygget ut fram mot 2020.
4. Teknologikostnader fornybar energi
På bakgrunn av estimerte teknologikostnader og det fornybare energipotensialet i Norge og Sverige er
de totale kostnadene i NOK/MWh for henholdsvis vind-, vann-, og bioenergi illustrert i Figur 9 22 . Figuren
viser innenfor hvilke kostnadsintervaller de ulike teknologiene vil bli tilbudt i Norge og Sverige. Den veide
gjennomsnittskostnaden i forhold til potensialet for hver teknologi er indikert i figuren (kvadrater).
Vi ser at Norge har et lavere kostnadsintervall enn Sverige når det gjelder vannkraft, mens Sverige har et
fordelaktig kostnadsintervall for bioenergi (industriell CHP og fjernvarme). I tråd med teorien bak grønne
sertifikater vil dette tilsi at vannkraft vil bli bygget ut først og hovedsakelig i Norge, vindkraft vil bli bygget
ut i både Norge og Sverige, mens bioenergi vil i hovedsak komme i Sverige.
Figur 9: Teknologikostnader Norge og Sverige
21 NVE 2010, Tilgangen til fornybar energi i Norge – et innspill til Klimakur 2020.
22 Econ Pöyry, Report 2009-109 Nordic Power Periodical V2 No.1: Windy and wet - Norway in the certificate market, s. 22-29.
18