Grønne sertifikater og Statnett ( 2010)

More documents

Recommendations

Info

Figur 53: Statnett kommuniserer ikke via sosiale medier. Disse er dominert av motstanderne mot kraftlinjen. Statnett på sosiale medier. Statnett jobber i dag utelukkende mot tradisjonelle medier. Dessverre er det lett at mediene forvrenger og tabloidiserer, eller vinkler saken i Statnetts disfavør. Statnett bør snarest begynne å jobbe med det som kanskje har blitt de aller viktigste mediene – sosiale medier. Dette betegner medier hvor brukerne selv generer innholdet, og ikke har en journalist som filtrerer beskjedene som blir formidlet. I dag dominerer alle som protesterer mot kraftlinjen på de mest brukte sosiale mediene. På Facebook har motstandsgruppene over 70 000 medlemmer 127 . De twitrer aktivt sitt syn gjennom minibloggtjenesten Twitter. På YouTube legger de ut filmer av ekte mennesker i Hardanger som forteller hvordan hjemmet deres blir ubeboelig av å få en kraftlinje gjennom naturen. For det første kontrollerer motstanderne et svært viktig medium hvor Statnett verken kan forsvare seg, rette opp i faktafeil eller presentere sitt syn på saken. For det andre, og kanskje enda viktigere, kommer det faktum at motstanderne får et folkelig preg. Det representerer mennesker mot Statnetts maskineri. Folk flest mot overmakten. Personifisering er betydelig mer appellerende enn en ”corporate façade”. Statnett opprettholder sitt upersonlige sivilingeniørimage ved å ikke være tilstede på de sosiale mediene. 127 Bevar Hardanger! og STOPP KRAFTLINJA I HARDANGER! har til sammen 70 138 medlemmer 28. juli 2010 88
OED har siste ord. Stortinget legger rammene. Vi synes det er elementært at det understrekes fra første stund hvem som egentlig bestemmer. Statnett blir pålagt å ta beslutninger som er samfunnsøkonomisk rasjonelle, og som ivaretar både leveringskvalitet og forsyningssikkerhet. Statnett har i for liten grad fått frem at det i realiteten ikke er Statnett som velger hvilken løsning som skal prioriteres, men at beslutningen tas på vegne av de folkevalgte. Kommunikasjonen burde vært presentert slik: ”Dette er vår beslutning, her ser dere analysene vi har lagt til grunn – men man kan naturligvis konkludere annerledes. OED bestemmer hvordan vi skal fatte beslutninger, og vi må forholde oss til det.” ”Det er et dilemma at strømnettet i Norge er så stabilt. Det gjør at folk ikke tror på oss når vi sier det trengs oppgraderinger.” –tidligere ansatt i Statnett Fakta som er ”for utrolig til å være sanne” må understøttes. Noen ganger kan fakta være så utrolig at folk rett og slett ikke tror på det. At det var 50 % sannsynlighet for mørklegging av områder i Bergen vinteren 2010, er et eksempel på dette. En måte å løse dette på er å legge ved et forklarende vedlegg til pressemeldingen. Her kan Statnett vise hvordan beregningen er foretatt, og gir alle som er interessert mulighet til å sjekke faktagrunnlaget. Dette bygger opp under en mer åpen profil i Statnett, og unngår at man blir beskyldt for å drive med ”skremselspropaganda” 128 . Den naturlige innvendingen her vil være at Statnett ikke har lov til å gi ut slik informasjon. I henhold til forskrift om beredskap i kraftforsyningen § 6-2 heter det blant annet: ”På følgende områder skal sensitiv informasjon til enhver tid avskjermes effektivt for uvedkommende: f)detaljerte analyser av sårbarhet som følge av påført skade.” Dette vil omfatte sannsynlighet for utfall på linjer. Men hva har det å si om offentligheten får greie på det? Hvis man ikke kan komme med slik støttende informasjon, påstår vi det er uklokt å gå ut med 50 % sannsynlighet for mørklegging i det hele tatt. I tillegg er det viktig at Statnett ikke blander begreper. Sannsynlighet er ikke det samme som risiko – og selv Statnett roter disse sammen i sine egenproduserte leserinnlegg. 16.2.4. Langsiktig forbedringspotensial Punktene under her er vanskelige og mange av dem krever omlegging av hele organisasjonen. Å studere kommunikasjonsutfordringer er interessant, men det er ikke sikkert det er roten av problemet. Under kommer noen tanker og forslag om hvor Statnett bør legge veien i tiden fremover. ”Enhver problematisering av Statnetts og NVEs arbeid blir ofte misforstått som mistillit mot disse. Kritikk er ikke det samme som mistillit.” – Trond Strand, journalist Bergens Tidende Hvor er de uavhengige forskningsinstitusjonene? I en så mye omtalt sak er det betenkelig at tunge miljøer som NTNU eller SINTEF ikke har uttalt seg i den ene eller andre retningen. Turistforeningen har poengtert at det var svært vanskelig å finne konsulentmiljøer som ønsket å utfordre Statnett sitt syn. Utenforstående vil dermed ha lett for å konkludere med at Statnett har for mye ”markedsmakt”. Mange 128 Dagens Næringsliv 21.07.2010, Økonomer ut mot Statnett 89
Page 1 and 2:
Grønne sertifikater og Statnett Hv
Page 3 and 4:
Sammendrag Bakgrunn og problemstill
Page 5 and 6:
En raskere konsesjonsprosess for ut
Page 7 and 8:
Innholdsfortegnelse 1. Innledning .
Page 9 and 10:
11. Andre faktorer ................
Page 11 and 12:
1. Innledning Grønne sertifikater
Page 13 and 14:
Del 1: Om grønne sertifikater I de
Page 15 and 16:
Figur 2: Sertifikatmarkedet Økning
Page 17 and 18:
Figur 4: Etterspørsel og kvoteplik
Page 19 and 20:
Regulatoriske virkemidler kan være
Page 21 and 22:
1600 1400 1200 1000 800 600 400 200
Page 23 and 24:
År Kvotepliktig elforbruk (TWh) Å
Page 25 and 26:
som vil falle inn under overgangsor
Page 27 and 28:
Del 2: Ressurspotensial I denne del
Page 29 and 30:
5. Potensialet for fornybar energi
Page 31 and 32:
5.1.2. Opprusting/utvidelse av eksi
Page 33 and 34:
Figur 12: Gjennomsnittlig vindhasti
Page 35 and 36:
gitt konsesjon til ytterligere 2777
Page 37 and 38:
vindkraft til den sørlige delen av
Page 39 and 40:
Det teoretiske potensialet i vinden
Page 41 and 42:
8. Scenarioer 8.1. Innledning Innf
Page 43 and 44:
DEL 4: Faktorer som kan påvirke ut
Page 45 and 46:
unngår at effektproduksjon uteblir
Page 47 and 48: 9.1.3. Konklusjon - Leveringskvalit
Page 49 and 50: i sentralnettet tilhørende en regi
Page 51 and 52: det. Like krav for alle utbyggere v
Page 53 and 54: Figur 22: Fordeling av ny kraft git
Page 55 and 56: Figur 23: Grafen er hentet fra en r
Page 57 and 58: inngår i det nåværende svenske m
Page 59 and 60: Figur 27: Prisutvikling for Sverige
Page 61 and 62: Behandlingstiden av konsesjonssøkn
Page 63 and 64: Figur 28: Hvor enig eller uenig er
Page 65 and 66: Del 5: Nettkapasitet og regioner I
Page 67 and 68: Mesteparten av den nye kraftutbyggi
Page 69 and 70: kapasitet i nettet oppgis, og det e
Page 71 and 72: Figur 31: Snitt i Norge og Sverige
Page 73 and 74: 3 400 400 1200-1500 4 400 800 1500
Page 75 and 76: Figur 33: Ressurser og ledig kapasi
Page 79 and 80: Ledig nettkapasiteten i region 3 er
Page 81 and 82: Figur 40: Nettforsterkninger region
Page 83 and 84: 15.7.2. Ressurser og nettkapasitet
Page 89 and 90: sentralnettet har kapasitet til å
Page 91 and 92: Del 6: Kommunikasjonsutfordringer S
Page 93 and 94: 16.2. Casestudie: Sima-Samnanger Si
Page 95 and 96: handlingsdokumenter; Konsernpolicy
Page 97: Papirmedier Figur 52: Blant papirme
Page 101 and 102: som er det filmen kommuniserer på
Page 103 and 104: Figur 55: Utdanningstype i Statnett
Page 105 and 106: Del 7: Konklusjon 95
Page 107 and 108: Anleggsbidrag. Anleggsbidrag er en
Page 109 and 110: 18. Om forfatterne Dokumentet er sk
Page 111 and 112: 21. Bibliografi Litteratur Chapman,
Page 113: OED, vannkraft, besøkt 15.07.2010,
show all

Grønne sertifikater og Statnett ( 2010)

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?