Grønne sertifikater og Statnett ( 2010)

10.4. Prisutvikling scenario 90/10
10.4.1. Prisutvikling
Siden konsesjonsprosessen for en del prosjekter allerede er unnagjort står både vindkraft og småkraft i
Norge nå på vent, og vi forventer at det blir en miks av disse to som blir bygget ut de første årene. Det vil
da være grensekostnaden til vindkraft som vil dominere i forhold til sertifikatprisen. Selv om potensialet
tilsier at det er nok småkraft som kan bygges ut de første årene til å tilfredsstille kvoteplikten tror vi at
andre faktorer vil ha så mye å si at rekkefølgen i utbygging av prosjekter ikke følger en kurve hvor man
går fra billigst til dyrest, en såkalt merit-order kurve.
Forventet prisstigning vil også spille inn, og til tider være en helt avgjørende faktor. Da prisen hoppet opp
ca 100 SEK, fra rundt 200 til 300 SEK i Sverige i 2008 var dette delvis et resultat av en forventet høy pris i
fremtiden. Produsenter vil da spare sertifikatene, noe som reduserer tilbudet og øker prisen. I tillegg er
det godt mulig at prisen måtte opp på dette nivået for at mer produksjon skulle settes i gang etter at
andre billige alternativer var bygget ut. Hvis vi forventer høy pris vil dette være en medvirkende faktor til
at mer vindkraft kan bygges med en gang også i Norge. For at mye skal bygges ut i Norge også når
sertifikatprisen starter på et høyt nivå, må lønnsomheten for vindkraft i Norge være bedre enn i Sverige.
Våre antagelser viser altså at på grunn av høyere gjennomsnittlig vindhastighet og flere driftstimer vil
dette kunne være tilfellet.
Figur 24: Prisutvikling i et eget sveks marked vs. felles marked mellom Norge og Sverige
Grafen i Figur 24 over er utarbeidet av Econ Pöyro og viser, ifølge deres analyse, hvordan prisen vil være
lavere hvis vi har et felles marked enn dagens pris i Sverige. Dette er fordi Norge har et stort potensial for
utbygging av ny fornybar kraft, som kan komme under eller ved dagens sertifikatpris i Sverige.
At utbygging i Norge er mest aktuelt kommer også frem på Figur 25 og Figur 26 under, hvor vi ser at
tilbudskurvene er flatere i Norge. Vi kan for eksempel se at til en pris på 80 euro/MWh vil man i Norge
tilby 42 TWh mot Sveriges 30 TWh. Det betyr at vi har flere TWh med ny fornybar å tilby til en gitt pris i
forhold til Sverige. Tilbudskurven for Sverige inkluderer i tillegg produksjon fra eksisterende anlegg som
46