Grønne sertifikater og Statnett ( 2010)

More documents

Recommendations

Info

Vindkraft. Potensialet for vindkraft er stort i begge land, men bedre vindressurser i Norge gir høyere brukstid og mer lønnsom produksjon. Dette vil trekke mot et 90/10-scenario. Det er per i dag konsesjonsgitt og søkt om konsesjon for vindkraftprosjekter med installert effekt på 6630 MW (ca. 18,5 TWh) i Norge. Det er litt større usikkerhet rundt søkte vindprosjekter enn vannkraftprosjekter. Bioenergi. Potensialet for elektrisitetsproduksjon fra biomasse i Norge er svært begrenset. Sverige har hatt et stort potensial, men har allerede bygget ut de mest lønnsomme prosjektene. Dette vil trekke mot et 50/50-scenario, da ingen av landene har betydelig potensial for videre utbygging i dag. Nettkapasitet. Både Norge og Sverige er i dag netto eksportører av energi i et normalår, og kraftoverskuddet vil øke ved utbygging av mer fornybar energi. For at økningen av kraftproduksjon ikke kun skal føre til lavere kraftpriser og høyere forbruk, men virke i sin hensikt med å fremme klima- og miljømålene, må eksporten til utlandet økes. Dette vil kreve nettforsterkninger både innenlands og til utlandet. Begrensinger i nettet vil også føre til at ikke nødvendigvis de prosjektene som i utgangspunktet er mest lønnsomme vil bli bygget ut. Nettforsterkninger kreves derfor for å sikre størst mulig samfunnsøkonomisk gevinst. Sverige har per i dag et bedre utbygget sentralnett enn Norge. Begrensinger i nettet trekker derfor i retning av et 50/50-scenario. Dagens sentralnett kan ha kapasitet for ny produksjon opp mot 14 TWh og med forsterkningene som er ventet mot 2015 vil kapasiteten kunne øke til opp mot 21-24 TWh. Nettkapasiteten i det norske sentralnettet vil trolig, med disse forsterkningene, være tilstrekkelig for den mengde fornybar kraft som vil komme i et 50/50-scenario. Ytterligere forsterkninger i henhold til NUPs ekstremscenario (Vindkraft og Forbruksvekst 2025) vil kunne øke kapasiteten til opp mot 30 TWh. Basert på disse tallene kan det virke mulig å realisere et 90/10-scenario, forutsatt at forsterkningene kommer innen 2020. Tallene er imidlertid en øvre teoretisk grense for hva som er realiserbart. Nettbegrensingene heller dermed mot et 50/50-scenario. Anleggsbidrag. Anleggsbidrag er en faktor som kan bidra til å få frem den totale kostnaden for samfunnet ved bygging av ny fornybar energi. Dersom alt annet er likt, vil investorer velge prosjekter med lavest mulig anleggsbidrag. I Norge er det per i dag ikke tillatt å ta anleggsbidrag i masket nett, men dette er tillatt i Sverige. En harmonisering av reglene vil bidra til å gi et mer effektivt marked. Forutsatt at reglene for å ta anleggsbidrag er like i Norge og Sverige, vil dette tale for et 50/50-scenario, da Sverige i dag har et sterkere sentralnett enn Norge. Balansetjenester. En effekt av mye ny fornybar energi i systemet vil også bli svekket stivhet i nettet, og mindre forutsigbarhet. Begge scenarioene vil derfor kreve økt regulerkraft. Balansetjenester er felles i systemet, så det er usikkert hvilket scenario denne faktoren trekker mot. Konsesjonsprosessen. Konsesjonsprosessen i landene vil påvirke hvor mye fornybar kraft som kan bygges ut innen en viss tidsperiode. Hvis konsesjonsprosessens lengde er ulik i landene, vil dette påvirke hvor det bygges ut først. Samtidig har NVE allerede konsesjonsbehandlet mange prosjekter, og er allerede på vei mot å kunne oppfylle et 50/50-scenario. En stor andel av dette er vindkraft. IV
En raskere konsesjonsprosess for utbygging av nett vil være nødvendig for å kunne bygge ut den mest lønnsomme fornybare kraften inne 2020. For å finne de beste løsningene vil en koordinering av konsesjon for både nettforsterkninger og utbygging av ny fornybar energi kunne være fordelaktig. Lokal motstand/vilje. Lokal motsand kan føre til mindre utbygging av fornybar kraft og sentralnett, mens lokal vilje kan fremme utbygging. Lokal motstand/vilje er dermed med å påvirke hvor fort ny fornybar kraft kan bygges ut og hvor det vil bygges. Generelt er det større motstand mot store vindkraftsparker enn små vannkraftverk. Den lokal motstanden er betydelig større enn den lokale viljen, og dette trekker dermed i retning av 50/50-scenarioet. Konklusjon. Ser man kun på potensial og teknologikostnader taler dette for at innføringen av et felles sertifikatmarked vil føre til en 90/10 fordeling. Vi tror imidlertid at de omtalte faktorene i avsittet over vil begrense andel kraft som er mulig å bygge ut i Norge. På bakgrunn av ressurskartleggingen vi har gjort i vår rapport tror vi at et 50/50-scenario er for beskjedent, og at Norge vil ende med en produksjonsandel mellom de to scenarioene. Konsekvenser for Statnett Uavhengig av den eksakte andelen ny produksjon som vil bli bygget ut i Norge vil Statnett møte en rekke utfordringer. OED har uttalt at Statnett vil få det administrative ansvar for registrering og utstedelse av sertifikater i Norge. Da Statnett i dag allerede har et godt system for opprinnelsesgarantier mener vi at bedriften er godt forberedt på dette arbeidet. Store mengder ny uregulerbar kraftproduksjon vil føre til økt behov for balansetjenester. Dette vil gi økte utfordringer for Statnett, da de er ansvarlig for balansen i det norske kraftsystemet. Denne utfordringen vil bli mer omfattende med mengden fornybar kraft som kommer inn i systemet. Omfanget av denne utfordringen kan reduseres dersom det stilles klare krav til utbyggere i forhold til driftsegenskaper. Statnett bør være en pådriver for å få sammenfattet et slikt rammeverk. All ny produksjon må tilknyttes nettet og det kreves derfor blant annet tilstrekkelig kapasitet i sentralnettet. Vi har utført en ressurskartlegging der vi har sett på vannkraft under utbygging og vann- og vindkraft som er gitt og søkt konsesjon. Dette potensialet har vi sammenstilt med ledig nettkapasitet i dag og frem mot 2025, illustrert i Figur 1. Figuren viser at potensialet er stort, men dagens nettkapasitet begrenser utbygging. I henhold til våre antagelser om betydelige mengder ny produksjon i Norge kreves det store investeringer i nettet. Vi tror Statnett må investere på linje med de planene som er skissert i scenarioet vind og forbruksvekst 2025 fra NUP 2009 for å møte det økte behovet for nettkapasitet. V
Page 1 and 2: Grønne sertifikater og Statnett Hv
Page 3: Sammendrag Bakgrunn og problemstill
Page 7 and 8: Innholdsfortegnelse 1. Innledning .
Page 9 and 10: 11. Andre faktorer ................
Page 11 and 12: 1. Innledning Grønne sertifikater
Page 13 and 14: Del 1: Om grønne sertifikater I de
Page 15 and 16: Figur 2: Sertifikatmarkedet Økning
Page 17 and 18: Figur 4: Etterspørsel og kvoteplik
Page 19 and 20: Regulatoriske virkemidler kan være
Page 21 and 22: 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200
Page 23 and 24: År Kvotepliktig elforbruk (TWh) Å
Page 25 and 26: som vil falle inn under overgangsor
Page 27 and 28: Del 2: Ressurspotensial I denne del
Page 29 and 30: 5. Potensialet for fornybar energi
Page 31 and 32: 5.1.2. Opprusting/utvidelse av eksi
Page 33 and 34: Figur 12: Gjennomsnittlig vindhasti
Page 35 and 36: gitt konsesjon til ytterligere 2777
Page 37 and 38: vindkraft til den sørlige delen av
Page 39 and 40: Det teoretiske potensialet i vinden
Page 41 and 42: 8. Scenarioer 8.1. Innledning Innf
Page 43 and 44: DEL 4: Faktorer som kan påvirke ut
Page 45 and 46: unngår at effektproduksjon uteblir
Page 47 and 48: 9.1.3. Konklusjon - Leveringskvalit
Page 49 and 50: i sentralnettet tilhørende en regi
Page 51 and 52: det. Like krav for alle utbyggere v
Page 53 and 54: Figur 22: Fordeling av ny kraft git
Page 55 and 56:
Figur 23: Grafen er hentet fra en r
Page 57 and 58:
inngår i det nåværende svenske m
Page 59 and 60:
Figur 27: Prisutvikling for Sverige
Page 61 and 62:
Behandlingstiden av konsesjonssøkn
Page 63 and 64:
Figur 28: Hvor enig eller uenig er
Page 65 and 66:
Del 5: Nettkapasitet og regioner I
Page 67 and 68:
Mesteparten av den nye kraftutbyggi
Page 69 and 70:
kapasitet i nettet oppgis, og det e
Page 71 and 72:
Figur 31: Snitt i Norge og Sverige
Page 73 and 74:
3 400 400 1200-1500 4 400 800 1500
Page 75 and 76:
Figur 33: Ressurser og ledig kapasi
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Ledig nettkapasiteten i region 3 er
Page 81 and 82:
Figur 40: Nettforsterkninger region
Page 83 and 84:
15.7.2. Ressurser og nettkapasitet
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
sentralnettet har kapasitet til å
Page 91 and 92:
Del 6: Kommunikasjonsutfordringer S
Page 93 and 94:
16.2. Casestudie: Sima-Samnanger Si
Page 95 and 96:
handlingsdokumenter; Konsernpolicy
Page 97 and 98:
Papirmedier Figur 52: Blant papirme
Page 99 and 100:
OED har siste ord. Stortinget legge
Page 101 and 102:
som er det filmen kommuniserer på
Page 103 and 104:
Figur 55: Utdanningstype i Statnett
Page 105 and 106:
Del 7: Konklusjon 95
Page 107 and 108:
Anleggsbidrag. Anleggsbidrag er en
Page 109 and 110:
18. Om forfatterne Dokumentet er sk
Page 111 and 112:
21. Bibliografi Litteratur Chapman,
Page 113:
OED, vannkraft, besøkt 15.07.2010,
show all

Grønne sertifikater og Statnett ( 2010)

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?