Grønne sertifikater og Statnett ( 2010)
Grønne sertifikater og Statnett ( 2010)
Grønne sertifikater og Statnett ( 2010)
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Behandlingstiden av konsesjonssøknader varierer fra prosjekt til prosjekt, men kan ta fra 9 måneder opp<br />
til 5 år. For vindkraftprosjekter tar det vanligvis 1-2 år avhengig av blant annet lokal motstand. 90 Dersom<br />
avgjørelsen fattet av NVE blir påklagd vil søknadsprosessen måtte utvides, <strong>og</strong> prosessen vil ta lengre tid.<br />
Endelig vedtak vil i så tilfelle bli fattet av OED.<br />
Per i dag mottar NVE flere søknader enn de klarer å behandle, <strong>og</strong> de prioriterer dermed hvilke type<br />
søknader som behandles. Det legges særlig vekt på kapasitet i sentral- <strong>og</strong> regionalnettet, vannkraft <strong>og</strong><br />
fjernvarme i prioriteringen. 91<br />
11.1.2. Konsesjonsbehandling i Sverige<br />
Konsesjonsprosessen i Sverige er ikke samlet under en myndighet slik den er i Norge, men håndteres av<br />
en rekke forskjellige myndigheter som energimarknadsinspektionen, kommuner, fylkeskommuner <strong>og</strong><br />
regjeringen. Det innebærer at det ikke finnes en samlet oversikt over alle prosjekter som har søkt <strong>og</strong> fått<br />
konsesjon. Dette er imidlertid noe man ønsker å få oversikt over <strong>og</strong> jobber med å utvikle.<br />
Det er videre et ønske om både å forkorte <strong>og</strong> forenkle hele konsesjonsprosessen, spesielt for vindkraft.<br />
Den gjennomsnittlige tiden for landbasert vindkraft fra prosjektstart til idriftsetting i Sverige er i dag på<br />
rundt 4,5 år 92 . For havbasert vindkraft er tilsvarende konsesjonstid på minst 7,5 år. Kommunene har<br />
større innflytelse over konsesjonstildeling i Sverige enn i Norge, <strong>og</strong> man ser derfor i Sverige en risiko for<br />
at kommunenes innstilling til vindkraft <strong>og</strong> deres mulighet til å stoppe utbygging vil forvanske <strong>og</strong> fordyre<br />
utbyggingen av fornybar elektrisitetsproduksjon. Dermed er det ikke gitt at det er de mest lønnsomme<br />
prosjektene som vil bli bygget ut først. Dette kan være med å virke mot et 90/10-scenario.<br />
11.2. Politiske faktorer<br />
11.2.1. Lobbyvirksomhet<br />
Lobbyvirksomhet fra organisasjoner eller andre interessenter er en faktor som vil være med å påvirke<br />
utbyggingsprosessen av fornybar energi. Noen jobber generelt for mer kraftutbygging i Norge. Norsk<br />
Industri, NHO, Norsk småkraftforening <strong>og</strong> Norsk Vindkraftforbund er innflytelsesrike, <strong>og</strong> vil legge press<br />
på politikere <strong>og</strong> andre for å få så mye utbygging av kraftproduksjon som mulig. På motsatt side vil man<br />
ha miljøvernorganisasjoner som Bellona <strong>og</strong> Natur <strong>og</strong> Ungdom som vil jobbe mot kraftutbyggingen. Noen<br />
steder vil disse ha mer innflytelse enn andre. En kommune som vil tjene på utbygging av ny fornybar<br />
energi vil generelt ha politikere som jobber for utbygging, mens en kommune som får nye kraftlinjer<br />
uten at dette genererer noen inntekter vil kunne jobbe mot. Leverandørindustrien til de aktuelle<br />
kraftkildene vil <strong>og</strong>så være sterke pådrivere for ordninger som fører til utbygging da vil tjene på dette.<br />
Lobbyvirksomhet kan dermed være med å påvirke politikerne til å fremme utbygging av kraft, men kan<br />
<strong>og</strong>så bidra til at prosjekter stoppes. Lobbyvirksomhet kan dermed påvirke i retning av begge<br />
scenarioene.<br />
90 Korrespondanse med Torodd Jensen i NVE. 14.7.<strong>2010</strong><br />
91 NVEs hjemmeside, konsesjonssaker på høyring<br />
92 Statens energimyndighet, Uppdrag att föreslå nya kvoter i elcertifikatsystemet, ER 2009:29, s. 41<br />
51
Change language