Grønne sertifikater og Statnett ( 2010)
Grønne sertifikater og Statnett ( 2010)
Grønne sertifikater og Statnett ( 2010)
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Sammendrag<br />
Bakgrunn <strong>og</strong> problemstilling<br />
KUBE er et sommerprosjekt for studenter i regi av <strong>Statnett</strong> SF. KUBE <strong>2010</strong> består av seks studenter fra<br />
ulike studieretninger innenfor økonomi <strong>og</strong> teknol<strong>og</strong>i. KUBE har i <strong>2010</strong> sett på hva innføringen av et felles,<br />
grønt sertifikatmarked med Sverige vil bety for <strong>Statnett</strong>s virksomhet. Et nøkkelspørsmål er å kunne<br />
forutse hvor ny produksjon vil bli lokalisert for å kunne utbedre kapasiteten i sentralnettet til å møte den<br />
økte produksjonen.<br />
<strong>Grønne</strong> <strong>sertifikater</strong> er en markedsbasert støtteordning der produsenter av ny fornybar energi får utstedt<br />
et sertifikat per MWh produsert elektrisitet. Formålet med ordningen er å øke produksjonen av fornybar<br />
energi for å fremme miljø- <strong>og</strong> klimamålene i henhold til EUs fornybardirektiv. Sverige har siden 2003<br />
operert med et nasjonalt sertifikatmarked <strong>og</strong> intensjonen er at dette markedet skal utvides til å<br />
inkludere Norge fra 1. januar 2012.<br />
Forutsetninger<br />
Det forutsattes at Norge, ved innføringen av et felles sertifikatmarked, vil tilpasse seg de rammevilkår<br />
som den svenske ordningen opererer med i dag. Vi har i rapporten begrenset oss til tidsperioden fra<br />
ordningen vil bli innført 1. januar 2012 til år 2020. Dette påvirket blant annet hvilke energikilder som ble<br />
diskutert. De aktuelle energiformene som forventes å dra fordel av den markedsbaserte støtteordningen<br />
frem mot 2020 er vann, vind <strong>og</strong> elektrisitetsproduksjon fra biobrensel. Vi har i rapporten utgått fra at et<br />
felles mål for ny fornybar produksjon i perioden vil være cirka 25 TWh.<br />
Det er forventet at store deler av ny produksjon vil komme i Norge, ettersom Norge per i dag har et<br />
fordelaktig ressursgrunnlag <strong>og</strong> derav de mest lønnsomme prosjektene. I tillegg har Sverige allerede<br />
bygget ut sitt mest lønnsomme potensial. Ny produksjon forutsetter ledig kapasitet i sentralnettet <strong>og</strong><br />
utbygging vil derfor være av betydning for <strong>Statnett</strong>. Med bakgrunn i to scenarioer har vi sett på<br />
konsekvensene dette medfører for <strong>Statnett</strong>. Scenarioene illustrerer to ytterpunkter i forhold til hvor stor<br />
andel vi mener er sannsynlig at vil bli bygget ut i Norge.<br />
Scenario 90/10: 90 prosent bygges ut i Norge, 10 prosent i Sverige<br />
Scenario 50/50: 50 prosent bygges ut i Norge, 50 prosent i Sverige<br />
Resultater<br />
Vannkraft. Norge har stort potensial for å øke elektrisitetsproduksjon fra vannkraft, i form av utbygging<br />
av småkraftverk <strong>og</strong> opprustning <strong>og</strong> utvidelse (O/U) av større vannkraftverk. I Sverige er potensialet svært<br />
begrenset. Vannkraft er per i dag den fornybare energikilden som er mest lønnsom, <strong>og</strong> det forventes<br />
derfor at vannkraft i Norge vil bli bygget ut på bekostning av mindre lønnsomme prosjekter i Sverige.<br />
Dette vil trekke i retning av 90/10-scenarioet. Det er per i dag under utbygging, konsesjonsgitt <strong>og</strong> søkt<br />
om konsesjon for vannkraftprosjekter med installert effekt på 5150 MW (ca. 12 TWh) i Norge.<br />
III