Norges industri. Produksjonsstatistikk 1934

More documents

Recommendations

Info

Tabell E (forts.). 10 Produkter 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 XII. Nærings- og nydelses. middelindustri. Hvetemel, siktet' . tonn 49 086 54 958 65 402 69 506 77 784 86 853 90 44€ Rugmel » i . . . . » 9 764 11 733 26 626 10 992 8 411 13 957 12 30'2 Blandet hvete- og rugmel, siktet'- . . » 86 655 78 343 69 756 95 880 79 583 74 139 77 935 ryn' . » 8 288 8 096 9 071 8 123 7 005 5 749 4 94e Havregryn » 9 387 8 805 8 990 9 168 7 967 7 637 6 606 Hvetemel, sammalt' grøp) » 7 817 9 366 9 013 13 493 16 724 19 419 20 53E Rugmel, » 1- » » 10 678 9 264 11 066 14 499 14 061 13 406 16 38E Byggmel, » 1» » 6 279 7 283 10 103 12 889 4 736 4 174 4 04'7 IVIaisgrøp . . . . » 61 930 49 708 69 744 95 354 94 844 91 302 69 84( Kli (hvete og rug)' .0 66 287 62 242 70 206 75 884 69 703 72 512 73 822 Kraftfórblandinger . , » 21 355 25 040 42 127 34 140 46 666 47 377 57 66E Kokechokolade . tonn 1 617 1 778 1 858 2 023 1 873 1 680 1 7 8 Spisechokolade >> 2 064 2 157 2 125 2 177 2 411 2 294 2 73:] Konfekt » 302 258 250 226 264 243 26E, Drops . » 1 696 1 776 1 775 1 790 1 877 1 572 1 70( Margarin » 46 519 47 234 47 283 47 370 47 925 48 147 49 45( Røkt smásild i olje » 17 969 14 680 6 173 13 781 15 805 12 832 9 74E » brisling » . » 2 915 18 502 1 934 3 573 15 359 11 462 4 45r. » smhsild i tomat » 3 133 3 267 1 853 2 654 1 702 1 605 2 18€ » brisling ». » Fiskeboller, -kaker, -pudding » a 4 409 2 057 284 609 6 863 6 955 6 885 2 219 923 399 199 5 189 4 939 6 48E Råsprit . , 1000 liter'100 % 2 461 3 165 3 727 2 490 2 390 2 527 1 649 Akevitt . --»— 786 1 203 1 180 1 005 753 745 1 109 Likør . . . 1000 liter vol. 106 224 113 111 104 149 24:'1 Ol, klasse I hl. 12 259 10 654 11 491 8 243 7 925 7 646 7 43 » » II . » 399 727 400 733 414 116 329 088 337 629 312 938 313 935 » » III . » 102 377 101 712 91 997 86 159 82 652 78 240 83 05( Alkoholfritt øl » 18 191 18 402 18 127 12 016 13 931 12 183 11 67E Selters, farris o. 1. mineralvann » 43 973 44 154 50 525 41 249 44 102 43 556 44 421 Sukkerholdige mineralvann . » 21 367 25 048 30 831 21 620 28 532 31 286 32 402 Cigarer og cigarillos . 1000 stk. 12 679 12 150 13 408 11 201 14 854 14 243 18 254 Cigaretter. . » 510 101 545 428 615 426 551 488 568 492 583 423 619 42( Røketobakk . . tonn 977 1 033 1 101 1 127 1 144 1 172 1 21E Skråtobakk » 944 969 925 804 756 674 65S Snus ),) 476 477 466 406 421 399 387 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. Trykning av egne aviser 21000 kr. 13 413 13 000 13 220 12 626 12 877 12 211 12 077 Trykning av aviser for andre » 2 220 2 482 2 520 2 568 4 080 3 906 4 011 Annen trykning. . » 12 730 13 648 14 408 11 301 12 941 13 031 13 512 Litografiske arbeider. » 5 983 6 730 5 954 4 165 5 141 5 038 5 262 Bokbinderarbeide » 4 793 5 076 5 344 4 409 5 804 5 384 5 231 Inklusive formaling for Statens Kornforretning, men eksklusive leieformaling ellers. 2 Verdien er satt lik summen av utgiftene ved selve trykkeriet (lønninger, papir og andre materialer, amortisasjon, husleie, brensel, elektrisk stroll' etc. og skatter).
11 De opgaver som er gitt ovenfor om produksjon, råstofforbruk o. s. v. karakteriserer på, hver sin måte den produktive virksomhet. De gir imidlertid ikke noget mål for den verdi man kan si er skapt av industrien. Verdien av de produserte varer er i denne forbindelse ubrukbar fordi den også inneholder verdien av de råstoffer som er brukt. Et direkte uttrykk for det økonomiske resultat av den produktive virksomhet får man ved A trekke følgende utgiftsposter fra den hele bruttoproduksjonsverdi: verdien av råstoffforbruket, verdien av innkjøpt emballasje og brukt råstoff til egen fabrikasjon av emballasje, verdien av brukt brensel og hjelpestoff, leie av elektrisk kraft og betaling for bortsatt arbeide. Med disse fradragsposter kommer man til det begrep som i 1927 blev betegnet som bearbeidelsesverdien. I tabell IF er bearbeidelsesverdien (inklusive produksjons- og omsetningsavgifter til staten) ført op for de enkelte hovedgrupper. Den hele bearbeidelsesverdi er steget fra 665,7 til 686,2 mill. kr. eller med 3,1 pct. Sammenlignet med 1930 viser den et fall på 9,7 pct. Hvorledes bearbeidelsesverdien for de enkelte hovedgrupper har beveget sig fra år til år, fremgår av tabellen, videre dens fordeling på de forskjellige industrier. Av den hele bearbeidelsesverdi gikk 350,7 mill, kr., eller noget over halvparten til arbeider- og funksjonærlønn. Resten, eller 335,5 mill. kr., skal dekke utgifter til renter, amortisasjon, salgsomkostninger, skatter og avaifter in. v. Til belysning av den kapital industrien arbeider med, har man hvert år innhentet opgaver over innbetalt aksjekapital, brandforsikringsverdien av bygninger, maskiner og lager, foruten antatt verdi av fast eiendom som ikke ikke er brandforsikret. Av hovedoversikten — tabell A — vii man se hvorledes kapitalverdien for bele industrien har variert. Disse tall gir selvsagt ikke nogen direkte opgaver over den kapital industrien faktisk arbeider med, men i sin begrensede form er de allikevel egnet til å gi et visst begrep om denne. Den innbetalte aksjekapital ved de bedrifter som er tatt med i produksjonsstatistikken, var 831,4 mill, kr. i 1934, og summen av de forsikrede og ikke forsikrede verdier beløp sig til 2 098,2 mill. kr. Brandforsikringsverdien fordelte sig med 1 416,5 mill, kr. på fabrikkbygninger og maskiner og 433,0 mill, kr. ph lager. Den antatte verdi av ikke forsikret eiendom var 248,6 mill. kr. Elektrisitetsverkene er ikke regnet med her, men finnes i særskilt opgave side 19. Av tabell 1 (sidene 24-31) fremgår det hvorledes kapitalverdiene fordeler sig på de enkelte industrigrupper. Man har i det foregående omtalt hovedresultatene av produksjonsstillingen for 1934. Som tidligere nevnt omfatter ikke produksjonsstatistikken hele industrien. I 1930 omfattet den således 84,2 pct. av timeverkene i de bedrifter som går inn under loven o m . ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. (eksklusive bygge-
Page 2 and 3: Norges Offisielle Statistikk, rekke
Page 4 and 5: Tidligere et utgitt av Riksforsikri
Page 6 and 7: Table des matiéres. Pages Introduc
Page 8 and 9: 2 i 1934), slakterier og tilberedni
Page 10 and 11: få, tall til sammenligning med de
Page 12 and 13: 6 For alle industrigrupper under et
Page 14 and 15: Tabell E (forts.). Produkter 1928 1
Page 18 and 19: Tabell F. Hovedgrupper 12 Bearbeide
Page 20 and 21: Tabell G. Østfold Akershus Oslo He
Page 22 and 23: 16 Tabell H. Antall bedrifter, utf
Page 24 and 25: Tabell H. Forts.) Hovedgrupper I. M
Page 26 and 27: 20 Verdien av elektrisitetsproduksj
Page 28 and 29: 22 For st at ens bygge- og anleggsv
Page 30 and 31: Bedriftsgrupper Alle grupper I. Mal
Page 32 and 33: 26 Tabell 1 (forts.) Produksjonssta
Page 34 and 35: Bedriftsgrupper Antall bedrifter An
Page 36 and 37: 30 Tabell 1 (forts.) Produksjonssta
Page 38 and 39: 32 Traduetion francaise de Papercu
Page 40 and 41: Tab ell 2. 34 Detaljerte opgaver ov
Page 42 and 43: Tabell 2 (forts.) Mengde Gr. Ild. K
Page 44 and 45: Tabell 2 (forts.) Jern- og metallin
Page 50 and 51: Tabell 2 (forts.) Mengde Verdi kr 4
Page 52 and 53: Tabell 2 (forts.) V. Olje- og fetti
Page 54 and 55: Tabell 2 (forts.) VIII. Papirindust
Page 56 and 57: Tabell 2 (forts.) IX. Lær- og gumm
Page 58 and 59: Tabell 2 (forts.) X. Tekstilindustr
Page 60 and 61: Tabell 2 (forts.) XI. Beklædningsi
Page 62 and 63: Tabell 2 (forts.) XII. Nærings- og
Page 64 and 65: Tabell 2 (forts.) • » Gr.XIIj.Ch
Page 66 and 67:
Norges Offisielle Statistikk, rekke
show all

Norges industri. Produksjonsstatistikk 1934

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?