HALM SOM BIOBRENSEL - Skog og landskap

20,0
15,0
10,0
5,0
0,0
-5,0
-10,0
-15,0
aug.10
sep.10
okt.10
nov.10
des.10
jan.11
feb.11
mar.11
apr.11
mai.11
jun.11
Figur 11. Virkningsgrad i en fyrsesong for ett anlegg. «Dmin» er desi-minutter, deles på 10 for å få tidsforbruk i minutter.
Figur 11 illustrerer godt at feiing av konveksjonsrør har innflytelse på virkningsgraden. Det kan
også se ut som om virkningsgraden går ned ved lav utetemperatur. Dette kan i såfall skyldes at
mer varme avgis fra fyrkjel og fyrhus til omgivelsene som strålevarme. Dataene gir imidlertid ikke
grunnlag for å kunne anbefale feieintervaller eller et tydelig anslag på hva en kan forvente av
virkningsgrad for halmfyringsanlegg. En av brukerne hadde hatt en del utfordringer med
styringsenheten på anlegget. Når halmballene er nedbrent skal kjelen normalt stenge lufttilførselen
slik at en ikke kjøler ned vannet i konveksjonsflater og akkumuleringstank med kald
uteluft. Problemet var at hvis små glohauger lå igjen og ulmet i kjelen fikk styringsenheten melding
fra lamdasonden om at oksygennivået sank. Dermed trodde styringsenheten at brukeren hadde
fyrt opp, og kjørte en forhåndsprogramert oppstartsprosedyre med stor tilførsel av friskluft til
brennkammeret i 10-15 minutter. Dermed gikk varmen til kråka og virkningsgraden ned.
Oppdatering av programvaren i styringsenheten løste problemet, og dette eksempelet viser både
at kjel-leverandørene fortsatt kan forbedre anleggene, samt at en selv må følge med om anlegget
fungerer tilfredsstillende eller ikke.
13
jul.11
100%
90%
80%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
Feiing, dmin pr MWh
Middeltemp, mnd
Virkningsgrad, %