T ypog rafi k analen

More documents

Recommendations

Info

Bokstaver og skriving Fig. 5. Utviklingen av noen bokstaver fra semittiske til romerske bokstaver. Grekerne hogg sine bokstaver i stein, og de skrev dem med penn på papyrus. Greske bokstaver hadde til å begynne med – etter våre begreper – en enkel og primitiv form. Strekbildet er monolineært, dvs. uten variasjon i tykkelse. Men bokstavformen omfatter etter hvert flere ulike varianter. De hugne innskriftene er stort sett versalskrift. På papyrus finner vi i tillegg til versalskriften både en hurtigskreven kursivform og en variant som ligner mye på en uncial. Fra det 4. århundre f.Kr. finner vi antydninger til seriffer som, selv om de er små, tydeligvis er laget med hensikt. Disse seriffene er et åpenbart dekorativt element i hugne inskripsjoner, og de finner også veien til litterære og andre tekster på papyrus. Romerne overtok grekernes bokstavform og utviklet den videre, men fra det første århundre e.Kr. har påvirkningen snudd, og grekerne tar opp elementer fra romersk skriveteknikk. (Morison 1972.) Mellom det muntlige og det skriftlige Midt oppe i denne historien om skriftens og alfabetets utvikling kan det være verd å minnes at to av oldtidens største verk, nemlig Odysseen og Iliaden, som i dag fins i overset- 15 telse på de fleste kulturspråk, antagelig ikke ble skrevet i vår betydning av det ordet i det hele tatt. Verkene er etter alt å dømme først blitt til og blitt holdt levende i en muntlig fortellertradisjon der rim, rytme og bunden form har vært teknikker til å holde «informasjonen» stabilt lagret over tid. Det var først ca. 700 f.Kr. at disse tekstene ble skrevet ned i den formen de da hadde – enten det nå var Homer eller noen andre som gjorde det. Det er fort gjort å tenke at før skriveteknikken var det få eller ingen muligheter for distribusjon og lagring av informasjon. Men hvis et samfunn skal bestå, er det helt avhengig av en viss flyt av informasjon, både mellom individene og mellom generasjonene. Samfunnet må holdes sammen gjennom felles normer og felles identitet, og konflikter må løses på et felles grunnlag. I orale kulturer (kulturer uten skriftlig kommunikasjon) utvikler det seg også en «teknologi» – eller iallfall en teknikk – for å støtte lagring og distribusjon av samfunnsviktig informasjon. Men informasjonen vil gjerne ha form av myter, Fig. 6. Bustrofedonskrift på steintavle fra Kreta år 703 f.Kr.
2 Forfattere som Elizabeth Eisenstein og Marshall McLuhan argumenterer da også for et tilsvarende brudd i forbindelse med introduksjonen av Gutenbergs teknologi. Typografikanalen Fig. 7. En skrift som kanskje ikke var så langt ifra den som Platon skrev. Skriften er monolineær, skrevet med penn på papyrus. 16 eventyr, sagn, ordtak osv. Slike samfunn kalles da også ofte «mytiske». Kommunikasjon og tenking i et slikt samfunn vil være knyttet til konkrete ting og problemstillinger, slikt som folk kan kjenne igjen fra sin egen hverdag. Forskere som Walter Ong og Marshall McLuhan hevder at evnen til abstraksjon, distanse og objektivitet stort sett er fraværende i et slikt samfunn. Og de mener videre at skriveteknikken og alfabetisme endrer dette radikalt; det skaper nye samfunnsmessige strukturer og endrer folks måte å tenke på. Ong mener at et samfunns evne til å tenke abstrakte tanker og bygge teori forutsetter skriftlighet. McLuhan (1962:38) sier til og med at «kineserne er stammefolk, et ørets folk» (the Chinese are tribal, people of the ear) fordi de mangler alfabet, og bare alfabetet «har makt til føre mennesket fra stammetilværelsen til en sivilisert sfære». Det skjer et «brudd» i samfunnsutviklingen ved innføring av skriftlighet. Følger vi denne tankebanen videre, kan vi ane hvilket ytterligere brudd som ligger i Gutenbergs teknologi. 2 Det synet som McLuhan, Ong og flere forfekter, kan virke både frapperende og logisk. Men dette «bruddsynet» er blitt imøtegått av flere forskere på 1970-, 1980- og 1990-tallet. Disse forskerne hevder at det er vanskelig å påvise slike brudd. De hevder at innføring av skriftlighet ofte er sosialt bestemt, knyttet til avgrensede sosiale grupper, og at det ofte ikke får noen store konsekvenser for samfunnet som helhet. Det blir også argumentert med at orale kulturer er i stand til å skape det nødvendige ekstraminne for informasjonen sin gjennom mnemoteknikker og litterær form. Bruddsynet anser at skrift kan sette i gang viktige sosiale endringsprosesser på egen hånd, mens ideologisynet understreker vekselvirkningen mellom bruken av en gitt teknologi og de sosiale omgivelsene, sier Melve (2001:26). Det kan imidlertid tenkes at de to skolene snakker litt forbi hverandre, bl.a. fordi de bruker ulike metoder. Representantene for bruddskolen ser på de store historiske linjene, mens deres motparter går inn i konkrete samfunn og prøver å måle virkningene statistisk. Da vil det kanskje ikke være så vanskelig å finne unntak i en hovedsakelig bruddpreget utvikling? Men at innføringen av skriveteknikken kan ha vært konfliktfylt, kan vi få et inntrykk av i dialogen Faidros, der Platon tar for seg en gammel myte om hvordan bokstavene ble til. Ifølge denne myten var det den egyptiske guden Thot som oppfant regne- og skrivekunsten: Theuth [Thot] kom til kong Thamus med sin oppfinnelse og sa: «Denne kunnskap, o konge, vil gjøre egypterne visere og minnessterkere. For den er oppfunnet som et middel for visdom og hukommelse.» Men Thamus [som nok må betraktes som Platons talerør] svarte: «Min fagkyndigste
Page 1 and 2: Øyvin Rannem Øyvin Rannem har lan
Page 4: Øyvin Rannem Typografikanalen Typo
Page 8: Innhold Forord 7 Innledning. Hva er
Page 11 and 12: Typografikanalen Fig. 1. Helleristn
Page 13 and 14: Typografikanalen Fig. 3. Kileskrift
Page 15: Typografikanalen Hieroglyfene var e
Page 19 and 20: Typografikanalen parallell til i en
Page 21 and 22: 4 Standardverket om Trajansøylens
Page 23 and 24: Typografikanalen store variasjoner.
Page 25: Typografikanalen Fig. 19. Humanisti

T ypog rafi k analen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?