T ypog rafi k analen

5 Kalligrafen
Christopher Haanes
(1995:82–83) sier at
brukne skrifter både
er plassbesparende og
faktisk kan være raskere
å skrive.
Bokstaver og skriving
Fig. 18. Pakkseddel fra 1200-tallet: «Torkjell myntmester sender deg pepper» risset inn på en trepinne. Runeboksta-
særpreger gotisk er den strenge, vertikale,
smale formen. En kan spørre seg hvordan en
så ekstremt streng og rigid skrift som synes
like «uskrivelig» som uleselig, kunne oppstå.
Vi har tidligere vært inne på problemstillingen
med skriverens naturlige hang til å
vise sin kunst. En annen forklaring kan være
ønsket om å spare plass – skrivemateriale var
dyrt. 5 En tredje forklaring kan være at den
gotiske bokstavformen faktisk stemmer godt
overens med de rådende formidealer slik de
f.eks. kommer til uttrykk i de høye, spisse
buene i de gotiske katedralene. Det kan godt
være uttrykk for middelaldermenneskets
streben og søken mot det høye. I alle fall blir
gotisk håndskrift – og senere trykkskrift – ofte
assosiert med middelaldersk tankegang og
ideologi.
Gotisk skrift var den dominerende
håndskriftform i store deler av Europa
– Tyskland, Skandinavia, England og Frankrike
– da Gutenberg var klar til å lage de første
skrifttypene.
Til Norge kom det latinske alfabetet med
kristendommen på midten av 1000-tallet.
Runene hadde inntil da vært skriftsystemet
i Norden siden tiden omkring Kristi fødsel.
Runene var ikke brukt til litteratur, kun til
korte innskrifter som i de første århundrene
kanskje mest var av rituell karakter, risset
eller hogd i stein eller risset eller skåret i tre.
Med det latinske alfabetet ble det innført
en skrivekultur i Norden, noe som igjen førte
23
til en litterær oppblomstring. Men runene
fortsatte å leve sitt liv ved siden av det nye
alfabetet; folk hadde behov for å skrive i dagliglivet,
korte beskjeder, følgeskriv ved vareforsendelse,
signering av kunstverk, markering
av eierskap osv., og kalveskinn og latinske
bokstaver var for dyrt og utilgjengelig til denne
bruken. Runenes form derimot var perfekt
tilpasset kniv og tremateriale. Karakteren av
de runeinnskrifter som er funnet i Norge kan
tyde på at lese- og skrivekyndigheten var mer
utbredt blant folk flest enn vi vanligvis tror.
Det er flere teorier om opprinnelsen til
runene, men etter all sannsynlighet stammer
de fra det romerske alfabetet.
Humanistene og skriften deres
Men i Italia hadde nye ideer begynt å komme
til uttrykk – ideer om individets selvstendighet
og frihet til å skape sin egen fremtid og
lykke. Den kulturelle og åndelige bevegelsen
vi kaller humanismen var født. Italias
åndselite, forfattere, kunstnere, filosofer,
begynte å lete i klassisk litteratur etter uttrykk
for lignende ideer – og fant det i klostrenes
biblioteker. Og det de fant var skrevet i en
klar og åpen skrift som de antok måtte være
grekernes og romernes egen håndskrift, og
de grep skriften og gjorde den til sin. Men
de tok feil! Det de hadde funnet var ikke de
gamle, originale skriftene, men munkenes
kopier skrevet i Karl den stores og Alcuins
skrift fra 800-tallet. Resultatet av møtet ble
en ny håndskrifttradisjon som ettertiden