T ypog rafi k analen

More documents

Recommendations

Info

Bokstaver og skriving r o m e r n e s b o k s Ta v e r Det er interessant å se hvilket raffinement romerne klarte å utvikle i sine bokstaver, riktignok først etter en tid. En viktig årsak kan være at romerne brukte bokstaver som innskrifter på monumenter og minnesmerker som særlig keiserne reiste til ære for seg selv og til minne om sine bedrifter – da var det viktig at utførelsen var praktfull i alle detaljer. De eldste romerske inskripsjonene vi kjenner til stammer fra begynnelsen av det tredje århundre f.Kr. Formen er ganske primitiv, streken er monolineær og seriffene mangler. Vi må til det første århundre f.Kr. før vi finner spor av seriffer, og til neste århundre før strekkontrasten begynner å etablere seg. Både strekkontrast og seriffer opptrer så mer regelmessig og blir etter hvert en fast konvensjon, først i de monumentale inskripsjonene til keisernes ære. Men de sprer seg etter hvert til de mer uformelle og håndskrevne formene. (Morison 1972.) Romerne utviklet flere skriftformer. Den som har satt mest spor etter seg, er kapitalskriften, som etter hvert fremstod i Fig. 10. Capitalis quadratae var romernes bokskrift, noe mindre formell enn monumentalskriften, men med samme grunnform. Det er rimelig å anta at denne formen fantes forut for monumentalskriften. 19 Fig. 11. Capitalis rustica, her brukt i et Vergil-manuskript fra 400-tallet e.Kr. Utviklingen av denne spesielt smale formen kan kanskje forklares med at pergament var dyrt, og det var viktig å spare plass. Det er et poeng som går igjen i skrift- og trykkhistorien. flere former. Men de utviklet også en mer hurtigflytende kurrentskrift til bruk for mindre formelle anledninger. Kapitalskriften Kapitalskriftens praktversjon var capitalis monumentalis, den som fremdeles kan beundres på monumenter og fasader i Roma og mange andre steder i Italia. Det mest kjente eksemplet er nok Trajansøylen ved Forum Romanum i Roma. Trajansøylens bokstaver har vært forbildet for våre egne store bokstaver, og de er i sin grunnform nærmest identiske med våre egne antikvaversaler – eller heller omvendt. Bokstavene har en åpen og monumental form, tydelig beregnet på å imponere. Utallige skriftdesignere og -forskere har valfartet til Trajansøylen. Monumentalis har spesielt to trekk som inviterer til kommentar: Fra det første århundre f.Kr. har bokstavene en tydelig kontrast i strekbildet, og strekavslutning og -begynnelse har tydelige seriffer. Strekkontrasten er svak og litt tilfeldig til å begynne med, men blir tydeligere etter hvert,
4 Standardverket om Trajansøylens bokstaver er Edward M. Catich’ The Origin of the Serif. Brush writing & Roman letters fra 1968. Typografikanalen Fig. 12. Romersk monumentalskrift fra Trajansøylen. Hver bokstav er formet som en fullstendig og selvstendig enhet, en visuell form som kan stå alene. Denne inskripsjonen er blitt selve paradeeksemplet på romersk monumentalskrift. Nyere historieskriving peker på at det fins mange tilsvarende eksempler i den enorme skriftflora rundt omkring på romerske minnesmerker. særlig fra Augustus’ tid. Det kan ikke være tvil om at disse detaljene er med på å gjøre bokstavene vakrere og mer levende. Det er stort sett enighet om at ingen av disse trekkene er noen nødvendig premiss for eller resultat av selve steinhoggingen. Fig. 13. Inskripsjon gjort med bred pensel på en husvegg i Pompei en gang før år 79 e.Kr. Det interessante her er at vi finner både en smal monumentalskrift (øverst til venstre), en rustica og mellomformer mellom disse to. Det viser at romerne i praksis trolig hadde et mer fleksibelt forhold til bokstavformene enn det som vanligvis fremgår av lærebøkene. 20 Begge skyldes trolig at bokstavene først ble malt på steinen med en – sannsynligvis flat og bred – pensel. Strekstrukturen har en tyngdefordeling som godt kunne være en naturlig følge av en bred penselføring med oppstrøk og nedstrøk, m.a.o. den samme som vi finner i renessanseantikvaen. På samme måte er det nokså naturlig å gjøre en markering der strøket begynnes og avsluttes for å skape en ren og distinkt linje oppe og nede. 4 Penselføringen skaper ulik strektykkelse i oppstrøk og nedstrøk, og penselens bløte og fjærende kontakt med underlaget tvinger nærmest frem en markering av ansatser og avslutninger for å skape en stringent form og en definitiv avslutning. Men akkurat hva slags pensel som ble benyttet og hvordan penselen ble ført, er det fortsatt diskusjon om. Morison (1972) peker på at seriffer også finnes i greske inskripsjoner, og han ser ikke bort fra at romerne kan ha fått ideen derfra.
Page 1 and 2: Øyvin Rannem Øyvin Rannem har lan
Page 4: Øyvin Rannem Typografikanalen Typo
Page 8: Innhold Forord 7 Innledning. Hva er
Page 11 and 12: Typografikanalen Fig. 1. Helleristn
Page 13 and 14: Typografikanalen Fig. 3. Kileskrift
Page 15 and 16: Typografikanalen Hieroglyfene var e
Page 17 and 18: 2 Forfattere som Elizabeth Eisenste
Page 19: Typografikanalen parallell til i en
Page 23 and 24: Typografikanalen store variasjoner.
Page 25: Typografikanalen Fig. 19. Humanisti

T ypog rafi k analen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?