Det Store Spelet. Report om eksempelgårdene i ... - Levende læring
Det Store Spelet. Report om eksempelgårdene i ... - Levende læring
Det Store Spelet. Report om eksempelgårdene i ... - Levende læring
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
LEVANDESKULE<br />
“<strong>Det</strong> store spelet”<br />
Redaktør: Kristina Parow<br />
Prosjektrapport: Levande skule (1996 - 2000)<br />
Del 2: »Garden s<strong>om</strong> pedagogisk ressurs»
Innhald<br />
Innleiing 1<br />
Presentasjon av eksempla 3<br />
1. GRAUO 4<br />
Eldre folk s<strong>om</strong> lokale ressurspersonar<br />
Årsløpet på garden<br />
Ei investering i godt klassemiljø<br />
Frå frø til lin<br />
2. HEGLI GÅRD 9<br />
Gjestebud, meningsbærer for gårdsarbeidet<br />
Atmosfære for ro og ettertanke<br />
Motivasjon i selve arbeidsoppgaven<br />
3. LANGEGÅRDEN 14<br />
<strong>Det</strong> er vår gård!<br />
Befrielse fra fritiden<br />
4. LATTERVIKA 17<br />
Geiter og barn, - en flott k<strong>om</strong>binasjon<br />
Vandringsstav og sanger, - <strong>om</strong> arbeid og etterarbeid<br />
Internatsituasjonen<br />
5. NYGÅRDEN 22<br />
Restaurering av stabburet, - formidling av<br />
håndtverkstradisjoner<br />
Foreldremøte på Nygården<br />
6. SLETNER 25<br />
Motvekt til Tusenfryd<br />
Skogsarbeid med 4. klasse på Sletner<br />
7. SOGN JORD- OG HAGEBRUKSSKULE 28<br />
Organisering av samarbeidet<br />
Eplehagen<br />
8. SVEIO 31<br />
Integrering av spesialelevar<br />
Mangfald av dyr; ei pedagogisk skattekiste<br />
Sjøbruk<br />
Hagebruk<br />
Rammevilkår 37<br />
1. FRISKT GREP PÅ LÆREPLAN OG ÅRSPLAN 38<br />
Gården s<strong>om</strong> skolens valg<br />
Sameining av læreplanen og gardsarbeidet<br />
Halvårsplan for Kløve skule<br />
Integrering av praktisk jordbruk i teoretiske fag<br />
Lin, - ein skatt i tverrfagleg undervisning<br />
2. ØKONOMI 43<br />
Status og utsyn<br />
Bidrag få skulesjefen i Nannestad<br />
Bidrag får helse- og sosialsjefen i Sveio<br />
Oppsummering 49<br />
KORT OM LEVANDE SKULE 50<br />
KORT OM »GARDEN SOM PEDAGOGISK RESSURS» 52<br />
- med adresseliste<br />
SLUTTORD 53<br />
- konklusjon og vegen vidare
Innleiing<br />
Levande skule er inne i det avsluttande året for første fase av arbeidet<br />
med utearealet s<strong>om</strong> <strong>læring</strong>smiljø. I del ein av rapporten, legg prosjektleiar<br />
Aksel Hugo fram motiva for dette arbeidet til Levande skule1 . Der<br />
vert òg røynslene frå eksempelutviklinga knytt til opprusting og bruk av<br />
skulegården presentert. I denne delen av rapporten, tek vi for oss røynslene<br />
knytt til den andre eksempelsamlinga vår: »Garden s<strong>om</strong> pedagogisk<br />
ressurs» 2 .<br />
Under innspurten til rapporten fekk eg telefon frå ein av eksempelgardane.<br />
<strong>Det</strong> var Sidsel Sandberg s<strong>om</strong> ville fortelja korleis det hadde vore å<br />
ha vel 30 bønder frå Bondelaget + jordbruksdirektøren i Akershus på<br />
besøk. Dei hadde invitert seg til garden hennes i Nannestad for å høyra<br />
<strong>om</strong> den pedagogiske verksemda ho hadde bygd opp der. »Jeg sa de<br />
måtte huske på at de selv hadde bedt <strong>om</strong> å få k<strong>om</strong>me» fortalte Sidsel »<br />
- ja, for jeg er jo ikke ferdig; jeg føler at jeg bare så vidt har begynt!»<br />
1 Sjå side 50 for presentasjon av Levande skule<br />
2 Sjå side 52 for presentasjon av »Garden s<strong>om</strong> pedagogisk ressurs»<br />
1
Når ein les <strong>om</strong> kva ho har fått til med ungd<strong>om</strong>ane på garden, er det lett<br />
å smila litt til ei slik utsegn. Samstundes kjenner eg meg godt igjen når<br />
vi no skal leggja fram kva s<strong>om</strong> er oppnådd i prosjektperioden: arbeidet<br />
har berre så vidt begynt. Parallelt med alt bøndene og lærarane i<br />
eksempelsamlinga har fått til, er det dukka opp mange uløyste oppgåver<br />
s<strong>om</strong> utfordingar for framtida. Dei kjem eg nærare inn på til sist i rapporten.<br />
Vi vil nytta mest plass på å få fram essensen av det s<strong>om</strong> faktisk er oppnådd.<br />
Og då er det gardane sjølv s<strong>om</strong> har fått ordet. Vi har bede dei gje<br />
oss ein smak av det s<strong>om</strong> er særmerkt på garden deira, ut ifrå ein del<br />
tema s<strong>om</strong> vi frå prosjektet si side gjerne ville få fram:<br />
På det pedagogiske <strong>om</strong>rådet tek Grauo for seg verdien av å la elevane<br />
følgja heile årsløpet, medan Langegården legg vekt på ungane sitt<br />
behov for meiningsfylte arbeidsoppgåver utandørs. Sogn jord- og hagebruksskule<br />
syner oss koplingane til L -97. Alle gardane freistar å levandegjera<br />
mennesket si rolle i det storslegne kretsløpet, men Hegli gård –<br />
s<strong>om</strong> har ungd<strong>om</strong>sskuleelevar – får også fletta inn det globale perspektivet.<br />
I Lattervika har dei lagt stor vekt på etterarbeid; å pleia bandet til<br />
garden også når elevane ikkje er der. Sletner held fram behovet for ei<br />
motvekt til opplevingssuget hjå ungane, medan Straumøy gard syner<br />
oss verdien av å ha mange dyreslag på garden.<br />
I det sosiale feltet tek Nygarden for seg foreldresamarbeid og integrering<br />
av spesialelevar. <strong>Det</strong> siste er òg noko av det mest særmerkte med<br />
Straumøy gard. Sogn jord- og hagebruksskule (Sjh) og Sletner fortel <strong>om</strong><br />
samarbeidsprosessen mell<strong>om</strong> gard og skule, medan Grauo held fram<br />
verdien av å få eldre menneske med i arbeidet. Både her og på<br />
Langegården kjem det fram kor viktig »gardsdagane» har vore for det<br />
sosiale klimaet i småklassane. Langegården rettar òg søkjelyset mot<br />
bonden s<strong>om</strong> rollemodell.<br />
2<br />
Når det gjeld det organisatoriske, kjem vi ikkje unna grepet Straumøy<br />
gard har gjort, med integrerte elevar s<strong>om</strong> »berarar» av opplegget for dei<br />
normalfungerande ungane. Sjh legg vekt på det koordinerande bindeleddet<br />
mell<strong>om</strong> garden og skulen og tydinga av å få oppgåvene for alle klassetrinn<br />
inn på ein felles plan. Nygarden organiserer delar av arbeidet<br />
s<strong>om</strong> elevbedrift, medan Hegli har fått til eit sinnrikt system for å husa<br />
12 (!) ungd<strong>om</strong>sskuleklassar 3 x 4 veker i året. Der er det – naturleg nok -<br />
stramme rammer rundt arbeidet og måltida. I Lattervika har dei berre<br />
overnattingsbesøk - med dertil utvikla teft for organisatoriske grep på<br />
opphaldet.<br />
Økon<strong>om</strong>ien er handsama for seg sjølv i eit eige kapittel <strong>om</strong> rammevilkår.<br />
Der er det òg med eksemplar på ein leiken <strong>om</strong>gang med års- og<br />
timeplanane.<br />
For meg s<strong>om</strong> har fylgt eksempelgardane og skulane dei samarbeider<br />
med på nære hald over lengre tid, er det utruleg gledeleg å sjå kor mykje<br />
desse bøndene og lærarane har fått til. No vonar eg berre at røynslene<br />
deira kan inspirera andre til å gå sin veg for å nå det same målet: ein<br />
levande skule og eit kulturberande jordbruk.<br />
Ås, april 2000<br />
Kristina Parow,<br />
koordinator for »Garden s<strong>om</strong> pedagogisk ressurs»
Presentasjon av eksempla<br />
3
Eldre folk s<strong>om</strong> lokale<br />
ressurspersonar<br />
Valborg Kløve Graue<br />
Eldre folk utgjer ein verdifull, men altfor<br />
lite nytta ressurs i skulen og i lokalsamfunnet.<br />
Kvar skule bør kartleggja kva<br />
spesialkunnskapar besteforeldre og<br />
andre eldre s<strong>om</strong> høyrer til i skulen sitt<br />
nærmiljø sit inne med, og nytta dei<br />
aktivt i undervisningssamanheng. <strong>Det</strong>te<br />
har ein tredobbel funksjon, - minst:<br />
Borna<br />
har ofte liten kontakt med eldre.<br />
Besteforeldre kan vera travle eller bu langt vekke.<br />
Difor treng borna å knytta <strong>om</strong>grepet »gamal» til<br />
andre s<strong>om</strong> dei kan møta i meiningsfulle samanhengar.<br />
Berre samveret med eldre i seg sjølv gjer<br />
born godt. Gamle menneske har ofte ei ro rundt<br />
seg, forteljarglede, eit fang, eit lyttande øyre.<br />
Eldre<br />
har gjerne tid å avsjå. Dagane kan vere lange og<br />
utfordringane få for mange pensjonistar.<br />
Kvardagen vert rikare når dei kjenner seg nødvendige;<br />
når dei vert tradisjonsberarar for etterslekta.<br />
Mange eldre har ei unik forteljarevne. Dei nyttar<br />
ord og uttrykk s<strong>om</strong> er i ferd med å forsvinna frå<br />
born og unge sitt sjargongspråk. Og så kan dei<br />
mykje. »Å kunna» er noko meir enn å vita. <strong>Det</strong> sit i<br />
hendene og i kroppen, og kan berre formidlast<br />
gjenn<strong>om</strong> aktiv deltaking. Slik handlingsboren kunnskap<br />
er mangelvare for borna i dag.<br />
4<br />
Læraren<br />
får dermed eit verdifullt tilskott til eiga undervisning,<br />
og ikkje minst »vidareutdanning» av beste<br />
slag. <strong>Det</strong> skriv eg ut ifrå eiga erfaring. Mange eldre<br />
er s<strong>om</strong> levande oppslagsverk; dei sit inne med<br />
erfaringar s<strong>om</strong> inga lærebok kan by på. Men, det<br />
er ikkje berre kunnskapsformidling s<strong>om</strong> oppstår<br />
gjenn<strong>om</strong> slike møte, - gjensidig forståing og<br />
respekt får òg høve til å veksa fram.<br />
STEMNINGSBILETE:<br />
<strong>Det</strong> er seinhaustes. Elevane har fylgt sauen sitt<br />
livsløp frå lamma vart fødde i vår, til me parterte,<br />
salta og røykte slaktet no i haust. Delar av sauen<br />
skal spesialbehandlast, og til det trengst fagfolk.<br />
Me har kontakta ei bestemor og ein eldre granne.<br />
Spinning<br />
På ein stol midt på golvet i gamlestova tronar<br />
Borgny (75) med rokken sin. Rundt henne på gol-<br />
1. Øvre Grauo<br />
Voss<br />
Kontaktperson Valborg Kløve Graue<br />
Beliggenhet Ygre, 3 km. øst for<br />
Voss<br />
Hovedproduksjon Melk, sau, urter<br />
Samarbeidsskoler Kløve skule<br />
Palmafossen skule<br />
Besøksform Dagsbesøk<br />
Særtrekk • eldre i bygda<br />
s<strong>om</strong> ressurspersoner<br />
• hagebruk<br />
• fra frø til lin<br />
• lønn fra skolekontoret,<br />
20% stilling.<br />
vet sit 15 1. klassingar med open munn og blanke<br />
auge og »tek inn» rørsler og røyst med heile seg.<br />
På ved<strong>om</strong>nen putrar ei gryte med vatn. <strong>Det</strong> skal<br />
vera varmt og fuktig i r<strong>om</strong>met for å kunna spinna<br />
fin og elastisk tråd, var førehandsformaningane<br />
over telefonen.<br />
Borgny er k<strong>om</strong>en, med rokken under armen, for å<br />
syna oss gamle kunstar. Medan ulla glid fjørlett<br />
mell<strong>om</strong> fingrane hennar og vert til garn, fortel ho<br />
<strong>om</strong> andre flinke spinnersker, s<strong>om</strong> kunne spinna<br />
garn så tunt s<strong>om</strong> sytråd: »<strong>Det</strong> ferdigspunne ulltyet<br />
kunne treast gjenn<strong>om</strong> gifteringen!».<br />
Rokken, s<strong>om</strong> står s<strong>om</strong> eit taust klenodium i mange<br />
stover, får liv. Forvandlar seg til ei genial oppfinning;<br />
utforma med innsikt og kunstnarisk glede.
Kvar minste del har sin funksjon og sitt namn. Her<br />
er »j<strong>om</strong>fruene» peikar Borgny. <strong>Det</strong>te kallar me<br />
»sneldo». På rokken heng ei lita oljeflaske. Denne<br />
olja vart kokt av saueføter, fortel Borgny, og me<br />
brukte hønsefjør til å pensla snella med når den<br />
byrja å knirka.<br />
Borna får prøva å spinna etter tur. Borgny lyt trø,<br />
for å halda rette farten. <strong>Det</strong> s<strong>om</strong> ser så lett ut, var<br />
ikkje så lett likevel. Snella »syg» ulla til seg og det<br />
vert tråd i alle fasongar. Borna skjønar at her krevs<br />
det øving og tolmod.<br />
Suset av rokkehjulet, taktfast trøing og knitring i<br />
<strong>om</strong>nen; - me er bergtekne, kjenner<br />
at me fell til ro, glid inn i historia.<br />
Slik har borna site ved<br />
bestemors føter i generasjonar.<br />
Tråden på snella vert vår felles<br />
skatt.<br />
Smalahovesving<br />
Elden fresar på peisbålet i<br />
eldhuskjellaren. Glørne får ekstra<br />
næring frå ein gamal støvsugar i<br />
revers.<br />
I dag skal 4. og 5. klasse svi<br />
smalahovud. Ved peisen står ferdig<br />
tilspissa staur til å tre dei på.<br />
Hovuda ligg blodige og stirer t<strong>om</strong>t<br />
ut i lufta, ventar på å verta foredla<br />
til mat.<br />
Leif (80), grannen vår, er arbeidsleiar.<br />
Smalahovesviing har han<br />
vore med på sidan han var smågut.<br />
Leif handsamar kvart hovud med ein sjølvfylgje<br />
s<strong>om</strong> gjer dette til handverk, slett ikkje noko makabert.<br />
Han fortel frå gamle dagar då alt på sauen<br />
vart nytta, medan han skjer av øyrene og trer<br />
hovudet på staur.<br />
Borna er med og svir av ulla over flammane, og<br />
pussar vekk svidd hår og sot med ein gamal kniv.<br />
Svir og pussar <strong>om</strong> att og <strong>om</strong> att til hovuda har fått<br />
fin farge og mjukt skinn. Leif og borna vert varme<br />
og småsvidde på framsida sjølve, mens kald trekk<br />
frå døra kryp langsetter ryggen. Den rå haustlufta<br />
blandar seg med eimen av svidd hår, røyk og blod.<br />
Borna let seg ikkje merka med ukjende luktar.<br />
Foto: Vera Gjersøe<br />
Under Leif si kyndige rettleiing er dei del av ein<br />
arbeidsprosess.<br />
No skal hovuda kløyvast og reingjerast innvendig.<br />
Leif skrapar og pirkar med kniven og fortel kva dei<br />
ser inne i hovudskallen. Til slutt skal dei saltast og<br />
røykjast og so vert det smalahovefest på skulen<br />
med eigenproduserte poter og heimebaka flatbrød.<br />
Leif er imponert: »Jammen er det tak i borna no tildags<br />
også!»<br />
Årsløpet på garden<br />
Valborg Kløve Graue<br />
S<strong>om</strong> bonde må ein leva i takt med årstidene på<br />
ein inderlegare måte enn folk flest har høve til.<br />
Kvar årstid har sine arbeids<strong>om</strong>råde. Fristane for å<br />
få ting unnagjorte er ofte knappe, det er levande liv<br />
vi arbeider med. Liv s<strong>om</strong> ikkje ventar på at det<br />
passar for meg! Onnene er ofte travle, likevel kviler<br />
det ei eiga ro over gjeremåla: alt har si tid, ein<br />
lever i ein rytme, naturen sin eigen pusterytme vert<br />
spegla i kvardagen vår.<br />
Vert ein for sein med alt ein hadde tenkt å få unna i<br />
våronna, må det gjerne venta til neste vår, det hjelper<br />
lite å gjera vårarbeid <strong>om</strong> hausten. Er ein slurvete<br />
med saueparing eller inseminering av kyr <strong>om</strong><br />
hausten, vert det ikkje auke i buskapen k<strong>om</strong>ande år.<br />
Livet rundt oss er krevjande, det forlangar planlegging<br />
og system, og ikkje minst kjennskap til livsprosessane.<br />
Når me tek imot skuleborn på garden,<br />
er det fordi me meiner at me har noko å gje dei.<br />
Kva er det borna kan få med seg gjenn<strong>om</strong> å fylgja<br />
livet på garden gjenn<strong>om</strong> året?<br />
5
Tidsoppleving<br />
I den urbane kvardagen er tida lineær, ein lever<br />
også lett i det ugjorte, framtida, det ukjende.<br />
På ein gard kan ein framleis oppleva tida s<strong>om</strong><br />
syklisk; ting gjentek seg år etter år, dag etter dag.<br />
<strong>Det</strong> gjev ei eiga ro, ein tryggleik i det s<strong>om</strong> er forventa.<br />
Rytme<br />
Aktivitet – kvile og søvn, speglar seg i årstidene.<br />
<strong>Det</strong> pregar dermed arbeidet på garden.<br />
<strong>Det</strong> ekstremt travle s<strong>om</strong>marhalvåret vert avløyst av<br />
ein rolegare vinter, med meir tid til innesyslar; til<br />
ettertanke, planlegging og foredling.<br />
Etter ein intens arbeidsinnsats gjer det ekstra godt<br />
å slenga seg nedpå. Nista smakar aldri så godt<br />
s<strong>om</strong> etter ei stri økt i urtehagen eller i skogen.<br />
Arbeid og kvile høyrer saman, kvar for seg vert dei<br />
meiningslause i lengda.<br />
Innsats og utbyte<br />
Tilhøvet mell<strong>om</strong> innsats og avkastning kjem så irriterande<br />
tydeleg fram i arbeidet på garden. Gjer ein<br />
dårleg førearbeid når ein skal så åkeren <strong>om</strong> våren,<br />
vert resultatet deretter. Slurv er ein ikkje tent med.<br />
<strong>Det</strong>te har stor overføringsverdi til skulearbeid! Å sjå<br />
resultatet av eigen arbeidsinnsats gjev stor glede.<br />
Respekt og <strong>om</strong>tanke<br />
Når inntekta avheng dyr og natur, legg ein stor<br />
vekt på pleie og velferd. For å kunne hausta gode<br />
og reine varer frå naturen, må ein skjøtta den med<br />
innsikt. Ein økologisk tankegang, der ein ser seg<br />
sjølv s<strong>om</strong> ein del av det store samspelet, bør difor<br />
vera klar og tydeleg i alt s<strong>om</strong> vert gjort på garden.<br />
Borna skal forstå at liv og død er like naturleg, me<br />
sår og haustar, gjev liv og tek liv. Og me gjer det<br />
med takksemd.<br />
6<br />
Ei investering i godt<br />
klassemiljø<br />
Marta Liland, Palmafossen skule<br />
Då vi vart med i Levande skule-prosjektet hausten<br />
-98, var det 1. klassingane s<strong>om</strong> fekk verta "pionerar"<br />
på Grauo. Valet av klassetrinn var vel helst tilfeldig<br />
der og då, men ved seinare vurdering<br />
synest det å vera eit godt val. For ein ny og uetablert<br />
klasse kunne den sosiale effekten kanskje bli<br />
størst.<br />
Starten er avgjerande<br />
Ein god skulestart er med på å utvikla gode sosiale<br />
mønster i klassen. <strong>Det</strong>te vart eg påmint <strong>om</strong> av<br />
kurshaldar Erling Roland frå Statens senter for<br />
atferdsforsking. Temaet hans var »God start; forebygging<br />
av atferdsproblem». Han hevda at "systematisk<br />
arbeid i 1. klasse kanskje er den mest hensiktsmessige<br />
ressursbruken for å forebygge konsentrasjonsproblemer,<br />
generell uro og atferdsproblemer<br />
blant elevene."<br />
<strong>Det</strong> er alltid ein spennande og krevjande jobb å ta<br />
til med ein ny klasse. For meg har »Garden s<strong>om</strong><br />
pedagogisk ressurs» vore til stor hjelp; eit kjempetilbod<br />
s<strong>om</strong> gjekk rett inn i L -97 sine målsetjingar.<br />
Ikkje berre i høve til kunnskapar og ferdigheiter,<br />
men også den viktige delen s<strong>om</strong> går på elevane si<br />
kjenslemessige og sosiale utvikling. Alt dette i eit<br />
utvida <strong>læring</strong>smiljø.<br />
Foreldra<br />
Eit godt foreldresamarbeid er ein føresetnad for å<br />
få eit positivt klassemiljø. Alt frå det fyrste foreldremøtet<br />
vart Levande skule ein samlande faktor.<br />
Foreldra fekk høyra <strong>om</strong> prosjektet og dei fekk sjå<br />
bilete. Dei var lukkelege over at borna deira skulle<br />
få dette tilbodet; dvs. 12 dagar på Grauo gjenn<strong>om</strong><br />
skuleåret. Mange ynskte å stilla opp med t.d.<br />
skyss og elles anna oppfylgjing.<br />
Då dei seinare fekk høyra at klassen kanskje fekk<br />
tilbodet berre dette eine året, søkte dei i fellesskap<br />
k<strong>om</strong>munen <strong>om</strong> at prosjektet også måtte halda fram<br />
neste år.<br />
Levande skule vart ein svært viktig del av 1. klassetida,<br />
og det kunne henda at foreldra fekk forandra<br />
time hjå t.d. tannlækjaren for at ungen skulle få<br />
vera med til Grauo.<br />
<strong>Det</strong> positive forholdet til garden viste seg òg i den<br />
flotte s<strong>om</strong>marfesten på slutten av skuleåret.<br />
Elevar, foreldre og gardsfolket samarbeidde <strong>om</strong><br />
låvefesten, og det vart ei minnerik oppleving for<br />
alle partar. Eit synleg minne var også klassebilete<br />
s<strong>om</strong> vart teke i bakstekjellaren.<br />
Elevsamarbeid<br />
Ungane gledde seg til dagane på Grauo. Dei fryda<br />
seg saman med dyra og fekk<br />
utfordrande arbeidsoppgåver. Dei måtte innordna<br />
seg i grupper og samarbeida, dei skulle utføra ein
jobb der og då s<strong>om</strong> dei fekk sjå resultatet av.<br />
Fysisk utfalding i arbeid og leik gjekk hand i hand,<br />
og alle fekk erfara at det var ikkje noko s<strong>om</strong> var<br />
"gute-" eller "jentearbeid" på garden. I den samanhengen<br />
var og dei vaksne viktige rollemodellar.<br />
Attende på skulen var det samling med tekstskaping,<br />
oppgåver i kunst og handverk, heimkunnskap,<br />
engelsk m.m. Teikningar, bl<strong>om</strong>ar og andre<br />
produkt frå Grauo smykka klasser<strong>om</strong>met og minna<br />
oss <strong>om</strong> det vi hadde felles. Dei heime fekk gåver,<br />
og på julefesten vart det dramatisert tema frå garden.<br />
Eit synleg minne vart og den etter kvart så<br />
fyldige klassealbumen med bilete frå ulike aktivitetar.<br />
Nok vaksne, - med interesse<br />
"Klassestyrar skal saman med foreldra arbeida<br />
systematisk for å byggja opp tillit og autoritet slik<br />
at det tidleg kan utviklast gode normer, sosiale<br />
mønster og positiv åtferd". (L -97)<br />
<strong>Det</strong>te kan høyrast greitt ut, men skulekvardagen er<br />
ikkje alltid så enkel. Terje Ogden har gjort ei undersøking<br />
- Elevatferd og <strong>læring</strong>smiljø (-98) – der det<br />
går fram at seks av ti lærarar har ein eller fleire<br />
elevar med åtferdsproblem i klassen.<br />
I Levande skule-prosjektet greidde vi "å få det til".<br />
To pedagogar og ein assistent frå skulen var med<br />
på garden. I tillegg k<strong>om</strong> Valborg s<strong>om</strong> både er<br />
pedagog og gardbrukar. <strong>Det</strong>te vart "uvanleg"<br />
mange vaksne, men det er slik det bør vera. Ikkje<br />
minst for å hjelpa elevane til å k<strong>om</strong>a inn i eit meiningsfullt<br />
arbeid s<strong>om</strong> i seg sjølv er med på å redusera<br />
problemåtferd.<br />
Mange elevar treng ein "interessert vaksen" s<strong>om</strong><br />
står bak når det gjeld oppfylgjing av reglar, innordning<br />
i grupper osv. <strong>Det</strong>te er direkte førebyggjande.<br />
I tillegg kjem den sosiale effekten av å sjå den<br />
vaksne, dvs. læraren, i andre <strong>om</strong>gjevnader og<br />
andre roller enn den tradisjonelle.<br />
Positive fellesopplevingar<br />
L -97 vektlegg at skulen skal arbeida meir med<br />
elevane si sosiale utvikling. Då er det viktig å<br />
begynna frå starten av med å få god felles k<strong>om</strong>pe-<br />
tanse og referanseramme i klassen. "Elevane<br />
treng positive kollektive forestillingar, då kan dei<br />
sjå notida i lys av ei god felles fortid, t.d. i reglar,<br />
normer og symbol" (Roland).<br />
Grauo har vorte eit slikt positivt symbol for klassen.<br />
Eit symbol på det vi har hatt saman av opplevingar,<br />
det vi har laga og lært. Gjenn<strong>om</strong> å investera<br />
i fellesskap og glede i eit utvida <strong>læring</strong>smiljø,<br />
har klassen fått ein "sosial kapital" s<strong>om</strong> borgar for<br />
eit godt samhald også i framtida.<br />
7
Frå frø til lin<br />
Sondre, 6. klasse<br />
Eg vil fortelja <strong>om</strong> linprosjektet til 5., 6. og 7. klasse<br />
ved Kløve skule. Me har helde på med dette sidan<br />
våren 1999.<br />
Me fekk kjennskap til lindyrking då me var på ei<br />
utstilling på Mølster. <strong>Det</strong> var to damer s<strong>om</strong> dreiv<br />
med lin s<strong>om</strong> viste og fortalde oss korleis me skulle<br />
arbeida med den. Seinare kjøpte me linfrø s<strong>om</strong> me<br />
fekk så i Valborg sin urtehage på Grauo.<br />
Fyrst vende me jorda og luka ut alt ugras. Deretter<br />
sådde me; eit stykkje med oljelin og eit stykkje<br />
med spinnelin. Sidan linen var veldig viktig før i<br />
tida var det heilagt arbeid å så, difor måtte me ta<br />
av oss luene då me gjorde dette. Så gjødsla me<br />
med ei blanding av hønsemøkk og kalk. <strong>Det</strong> lukta<br />
forferdeleg!<br />
Etter ei god stund hadde linplantene vokse seg<br />
store og fine. <strong>Det</strong> var tid for å hausta inn: me tok<br />
tak rundt ein bunt med lin og drog den opp med<br />
rota. Så bar me det inn på låven. Der lagde me<br />
buntar og knytte tråd rundt. No måtte linen liggja å<br />
røyta i eit badekar. Eg hugsar ikkje akkurat kor<br />
lenge linen låg der, men det var like før han rotna<br />
så han måtte henga ute i fleire dagar. Då linen var<br />
i orden att, hang me han inn på sløyden.<br />
<strong>Det</strong> s<strong>om</strong> sto att no var klargjering for sal på<br />
Kytesbutikken. Me skulle selja frø, frøkapslar,<br />
kransar og bukettar. Me plukka frøkapslane av<br />
linen og putta i glas. For å få tak i frøa knuste me<br />
Se side 42 for oversikt over lin s<strong>om</strong> tverrfagleg prosjektarbeid<br />
8<br />
kapslane, reinska ut frøa og la dei og i glas. Dei<br />
s<strong>om</strong> laga kransar knytte litt lin på ein krans av<br />
halm, og bukettane var lin knytte saman med bast.<br />
Torkjel, Anja, Anders og eg reiste ned for å laga til<br />
på butikken. Me sette opp posar, glas, kransar,<br />
bukettar og reiskapane s<strong>om</strong> synte bearbeidinga av<br />
linen. Sjølve salet gjekk ganske bra, me fekk inn<br />
ein god del pengar.<br />
Då me k<strong>om</strong> på skulen att etter helga, skulle me<br />
bearbeida linen meir. Me byrja med bråking. Når<br />
du bråkar, knuser du stilken på linen med ein kro-<br />
kodillegap-liknande gjenstand. Etterpå slo me av<br />
mest mogleg stilkrestar med ein slags tresigd.<br />
Deretter drog me linen gjenn<strong>om</strong> ei spikermatte for<br />
å få av resten av stilken. No var det spinneklar lin.<br />
Linen låg lengje inne på sløyden før me fekk<br />
besøk av nokon s<strong>om</strong> kunne spinna den. Den ferdigspunne<br />
linen byrja eg å veva med, og eg er no<br />
k<strong>om</strong>en ganske langt.<br />
Av dette prosjektet lærde eg korleis ein arbeidar<br />
med lin, og at det ligg utruleg mykje arbeid bak eit<br />
linprodukt!
Gjestebud<br />
- meningsbærer for gårdsarbeidet<br />
Sidsel Sandberg<br />
Elevene er på gården en uke i mai i åttende klasse,<br />
en uke i september i niende klasse og en uke i<br />
januar i tiende klasse. På denne måten deltar de i<br />
våronna og innhøstingen samme år. Den siste vinteren<br />
på ungd<strong>om</strong>sskolen inviterer de til gjestebud<br />
for besteforeldrene, i tillegg til det vanlige gårdsarbeidet.<br />
Gjestebudet utgjør den praktiske høydepunktet<br />
på de tre ukene.<br />
Byggeskikk, - ute<br />
Når elvene k<strong>om</strong>mer til gården i 8. klasse, er noe<br />
av det første de gjør å tegne bygningene. De<br />
måler grunnflaten, forklarer funksjonen og beskriver<br />
byggemåten; tømmer eller reisverk, dumlingens<br />
oppgave osv. Vi vurderer arbeidsinnsatsen<br />
s<strong>om</strong> ble lagt ned i f.eks. byggingen av låven: Først<br />
grunnpilarene av granitt s<strong>om</strong> håndborres ut av<br />
steinbruddet, så tømmeret s<strong>om</strong> felles i allmenningen<br />
før alt kjøres med hest til gården. Steinene graves<br />
180 cm ned i bakken for å hindre telehiv, tømmerstokkene<br />
laftes opp s<strong>om</strong> grunnlag for reisverket<br />
osv. Når vi sitter under låven og iakttar alle<br />
steinene s<strong>om</strong> er gravd ned – etter at elevene nettopp<br />
har spadd opp en m 3 jord, og har sett hesten<br />
slite med våre små vedlass - blir det stille en<br />
stund.<br />
- og inne<br />
Under forberedelsene til gjestebudet, pusser elevene<br />
jernovnene, de pusser messing og tørker<br />
støv av møblene. Vi k<strong>om</strong>mer inn på hvordan jernovner<br />
ble støpt, messing s<strong>om</strong> legering og statusgjenstander.<br />
Vi ser på møblenes alder, stilart og<br />
Foto: Ole Rangnes<br />
»standsmessighet». Vi kalker peisen og merker<br />
oss bruken av kjøpt murstein ytterst mens det er<br />
gråstein i hovedkonstruksjonen. Vi ser at takbordene<br />
er håndhøvlet og at panelbordene har profiler<br />
og ulik bredde; de må altså være tilpasset på stedet.<br />
Fra tre til grue<br />
Elevene planter trær og feller trær, kjører dem opp<br />
med hest, sager, kløver og stabler. Fra stablene<br />
henter de tørr ved til det daglige peisbålet, til<br />
bakerovnen og til bålet inne på det stor kjøkkenet<br />
2. Hegli Gård,<br />
Nannestad<br />
Kontaktperson Sidsel Sandberg<br />
Beliggenhet Nannestad i Akershus<br />
Hovedproduksjon Melk<br />
Samarbeidsskole Nannestad und<strong>om</strong>sskole<br />
Besøksform Ukebesøk i 8.-10. kl.<br />
Særtrekk • ungd<strong>om</strong>sskoleelever<br />
• en uke vår, høst og vinter<br />
• stram organisering<br />
• byggeskikk, lokalhistorie<br />
• god støtte fra<br />
skolekontoret<br />
under gjestebudet. De lærer å tenne og vedlikeholde<br />
et bål og opplever hvordan ilden skaper glede<br />
og trivsel. (Men vi nevner også Eldbjørgdagen da<br />
man skvettet øl på bålet og sa: »Så høgt min eld,<br />
men ikkje høgare!")<br />
Dyrene i kretsløpet<br />
De s<strong>om</strong> har dyrestell, blir bedt <strong>om</strong> å ta seg tid til å<br />
studere dyrene. Hvordan er de mot hverandre? Blir<br />
noen utstøtt? Hvordan er forholdet mell<strong>om</strong> kalv og<br />
ku? Mell<strong>om</strong> hest og gås? Har vi noe å lære av<br />
dyrene? Vi fôrer dyr, inseminerer kuer, tar i mot<br />
kalver, melker og drikker melk. Beiter gjerdes inn,<br />
og vi ser på fôrvekstene og fôrsituasjonen for vinteren.<br />
Sauen klippes, og oppe på loftet blir ulla kardet,<br />
spunnet og vevet under kyndig veiledning. Vi<br />
slakter. Kjøttet saltes, røkes og fryses - og taes<br />
opp <strong>om</strong> vinteren til gjestebudet.<br />
9
Fra eget bord til verdenshandel<br />
Elevene er med på jordarbeiding, gjødsling, såing,<br />
planting og innhøstning. De innhøstede råvarene<br />
blir spist, syltet, saftet eller frosset - og servert i<br />
gjestebudet. I 10. klasse k<strong>om</strong>mer de selv frem til<br />
hva slags mat de skal lage ut fra lokale mattradisjoner<br />
og mest mulig ut fra de råstoffene vi har tilgang<br />
til. Da oppstår det mange artige diskusjoner:<br />
Hva med bladsalat midt på vinteren? Hva med<br />
kiwikake? Eller rekesalat til forrett?<br />
Under planleggingen av gjestebudet spør en elev:<br />
"Hvor mange sausepose.... Åh, nei det går jo ikke.<br />
Vi må nok......" Hun lo litt smått og kikket bort på<br />
meg.<br />
10<br />
Foto: Ole Rangnes<br />
Jeg innfører bevisst kolonivarer for å sette matproduksjonene<br />
inn i en større sammenheng. Første<br />
morgenen 10. klasse er på gården serveres de<br />
kakao. Hvor k<strong>om</strong>mer den fra? Hvem dyrker den,<br />
og hvem tjener penger på den? Finnes det noe<br />
s<strong>om</strong> heter rettferdig handel? Slik fortsetter vi med<br />
sukkeret, kaffen til gjestene, rosinene i bollene osv.<br />
Også jordbruksarealet i verden blir gjenstand for<br />
diskusjon: Hva med matjord og flyplasser, damanlegg,<br />
boligbygging mm. Hva er matvaresikkerhet?<br />
Skikken før<br />
Før gårdsuken i 10. klasse ser vi »Babettes gjestebud»<br />
og gjestebudscenene fra Emils Katthult. Vi<br />
har også vært inn<strong>om</strong> Wergelands forhold til prestegården<br />
på Eidsvoll og Prøysens Kong Sal<strong>om</strong>o og<br />
Jørgen Hattemaker. Nå går praten livlig <strong>om</strong> forskjellen<br />
på »sjølfolket», tjenestefolket og husmennene,<br />
på festmat og hverdagsmat, på søkn og helg:<br />
Sjølfolket satt gjerne inne med gjestene sine, mens<br />
de s<strong>om</strong> hadde stått for alle forberedelsene måtte ta<br />
til takke med enkleste slag i strusset (bryggerhuset)<br />
etter å ha servert den fine maten og satt hestene<br />
tilbake i stallen. Rollen til elevene ligner mest på<br />
den tjenestefolket hadde. Vi snakker <strong>om</strong> hvem s<strong>om</strong><br />
utgjorde gårdens »bealag» og <strong>om</strong> samarbeidet<br />
mell<strong>om</strong> gårdene rundt store høytider og dugnader<br />
– <strong>om</strong> at gårdsgutten ofte utførte arbeidet, mens<br />
bonden selv gikk til dugnadsfesten…<br />
Oppgaver for enhver smak<br />
Elevene velger selv oppgaver knyttet til gjestebudforberedelsene.<br />
Noen vil lage hovedretten, noen vil<br />
være vertskap, noen vil være ansvarlig for vedfyringen,<br />
andre for underholdningen osv. Så langt<br />
det lar seg gjøre, blir ønskene tatt til følge. <strong>Det</strong><br />
ryddes, vaskes og skures, pusses og strykes - og<br />
Foto: Ole Rangnes<br />
lages gjestebudskost. Borddekkingen er en sak for<br />
seg selv.<br />
Til slutt er kvelden der og spenningen er til å ta og<br />
føle på. Gjestene blir hentet til gårds med hest og<br />
slede. På tunet blir de høytidelig mottatt, og middagen<br />
serves etter nøye instruks med en introduksjon<br />
til hver rett. Elevene lykkes i å gjøre gjestene<br />
overrasket, glade - og mette. Til gjengjeld kan de<br />
fryde seg over mye ros!<br />
Eleven s<strong>om</strong> skulle introdusere t<strong>om</strong>atsuppen for<br />
gjestene, begynte selvsikkert: "Suppen er laget fra<br />
grunnen av med kraft fra oksen s<strong>om</strong> ble slaktet<br />
her i høst" Så fortsatte hun fort og unnvikende:<br />
"Og diverse...." Hun prøvde å dekke over at vi<br />
hadde kjøpt t<strong>om</strong>atpuré på boks, og at vi ennå ikke<br />
kan separere og få fløte til suppen.<br />
Underholdning<br />
En gruppe har hatt i oppdrag å forberede et foredrag<br />
s<strong>om</strong> fremføres under kaffeserveringen. <strong>Det</strong>
lir en kort presentasjon av gården; alder, størrelse,<br />
litt historikk, dagens driftsform mm. De forklarer<br />
hvordan dagene er organisert og litt <strong>om</strong> hva<br />
de har utført, med særlig vekt på sammenhenger.<br />
(Fra hver dag på gården har de dagboknotater<br />
s<strong>om</strong> k<strong>om</strong>mer til nytte nå.)<br />
Et kulturelt innslag avslutter gjestebudet. <strong>Det</strong> leses<br />
eventyr og spilles musikk. Elevene må huske på at<br />
de skal lage underholdning for en annen aldersgruppe<br />
enn dem selv. Denne gruppen har samarbeidet<br />
med musikklærer på skolen. <strong>Det</strong> gir forventninger<br />
å høre dem øve mens hjulvispene surrer i<br />
nabor<strong>om</strong>met.<br />
Lønn for strevet; til elevene -<br />
Etter at gjestene er ønsket grundig farvel, går elevene<br />
til ferdig dekkede bord i strusset (bryggerhuset).<br />
En gruppe har valg ut og laget maten til nattmåltidet.<br />
Her serverer de seg selv et avskjedsmåltid<br />
s<strong>om</strong> belønning for vel gjort arbeid. Etter å ha<br />
vært svært spente på hvordan gjestene ville<br />
reagere på maten og opplegget i sin helhet, er lettelsen<br />
og gleden stor over at alt har gått bra: »<strong>Det</strong><br />
så da virkelig ut s<strong>om</strong> de koste seg og spiste med<br />
god appetitt». <strong>Det</strong> har vanket bl<strong>om</strong>ster og konfekt.<br />
En dag dukket det opp en bestefar med honning<br />
s<strong>om</strong> takk for sist.<br />
- og til »slavedriveren»<br />
På skolen drøfter vi nå organisering og prosjektperioder.<br />
<strong>Det</strong> går litt varmere for seg enn ellers.<br />
Innimell<strong>om</strong> lurer jeg på hva slags ide jeg har fått<br />
s<strong>om</strong> gjør at elevene må ut i søle og slit. Kanskje<br />
det er bare tull ? Jeg tenkte alvorlig over dette på<br />
vei ut av møter<strong>om</strong>met. Der møtte jeg tre jenter<br />
s<strong>om</strong> var med i det siste gjestebudet :"Skal vi ikke<br />
mer til deg på gården?" "Nei," svarte jeg "dere er<br />
ferdige med deres tre uker." "Men det var så<br />
koselig der, kan vi ikke k<strong>om</strong>me en gang til?"<br />
Jeg foreslo at de kunne k<strong>om</strong>me en dag på slutten<br />
av skoleåret, lage seg nistemat i strusset, fylle en<br />
kurv med mat og ha avslutningsfest på beitet. <strong>Det</strong><br />
falt i god jord. Jeg måtte smi mens jernet var varmt<br />
og spurte <strong>om</strong> de hadde lært noe <strong>om</strong> hvor maten<br />
k<strong>om</strong> fra. De ble alvorlige og nikket bekreftende.<br />
Jeg trodde dem. Den ene skulle få besøk fra Italia<br />
Foto: Ole Rangnes Foto: Ole Rangnes<br />
11
til s<strong>om</strong>meren. Hun skulle vise dem Norge og ville<br />
gjerne ta dem med på gården. Hun kjente jo ingen<br />
andre andre gårder!<br />
<strong>Det</strong>te var altså en positiv tilbakemelding til meg.<br />
De negative k<strong>om</strong>mer meg ikke for øre, men de er<br />
der nok.<br />
Atmosfære for ro og ettertanke<br />
- organisatoriske grep på ungd<strong>om</strong>strinnet<br />
Sidsel Sandberg<br />
Hvilket <strong>læring</strong>smiljø stimulerer ungd<strong>om</strong>mer til å<br />
oppleve sammenhengene mell<strong>om</strong> mennesket og<br />
naturgrunnlaget? Min innfallsvinkel er å gi dem<br />
arbeidserfaringer og opplevelser knyttet til livsgrunnlaget<br />
s<strong>om</strong> åpenbarer en indre logisk<br />
sammenheng. <strong>Det</strong> forutsetter rammer s<strong>om</strong> innbyr<br />
til ro og ettertanke.<br />
Morgensamling<br />
Elevene k<strong>om</strong>mer gående eller syklende til<br />
gårds. Da setter de pris på å sitte ned litt<br />
under orienteringen <strong>om</strong> dagens program. <strong>Det</strong><br />
er fyr i gruen og bordene er dekket med varm<br />
te. Ved hver kuvert ligger en oversikt s<strong>om</strong><br />
viser hva gruppene skal gjøre denne dagen.<br />
Dessuten får de vite hva s<strong>om</strong> blir servert til<br />
middag. <strong>Det</strong>te er litt spennende og elevene<br />
fordyper seg et øyeblikk. Da griper jeg sjansen<br />
til å gi en kort forklaring på den tematiske<br />
borddekningen s<strong>om</strong> oftest er knyttet til ett av<br />
dagens gjøremål. <strong>Det</strong> er dekket slik at alle kan<br />
smake eller ta på det s<strong>om</strong> er lagt frem på bordene;<br />
aller helst en "ting" til hver elev, f.eks.:<br />
12<br />
• ulike typer såkorn med eksempler på ferdige<br />
vekster (og med linfrø i rundstykkene til middag).<br />
• eksempler på hva skogen gir av materialer og<br />
muligheter, - te av bl.a. nye granskudd.<br />
• ullstabler, kardede tuller, ulltråd i ulike fager<br />
sammen med planten s<strong>om</strong> er opphav til farger,<br />
strikkeplagg og vevnader.<br />
Jo bedre elevene blir kjent med gården og<br />
arbeidsrutinene, jo mindre tid trenger vi på å<br />
instruere hver økt. <strong>Det</strong> er også viktig at instruksjonen<br />
i dagens program er detaljert nok. <strong>Det</strong> må stadig<br />
understrekes at de skal ha programmet med<br />
seg - og bruke det.<br />
Gruppeinndeling<br />
Elevaktivitetene på gården er organisert i små<br />
grupper s<strong>om</strong> er spredt lengst mulig fra hverandre.<br />
Før arbeidet begynner, tar de bånd på seg s<strong>om</strong><br />
viser gruppens identitet. (Vi er i ferd med å lage<br />
Foto: Ole Rangnes<br />
egnede utrustninger s<strong>om</strong> viser hvilket arbeid de<br />
skal utføre - f.eks. en buserull til dem s<strong>om</strong> har<br />
dyrestell, snekkerforkle til dem s<strong>om</strong> skal snekre,<br />
forkle til dem s<strong>om</strong> har kjøkkentjeneste osv.) Første<br />
bud er at en gruppe oppholder seg der den skal<br />
være. <strong>Det</strong> er nettopp for at elevene skal falle til ro i<br />
sin virks<strong>om</strong>het, både fysisk og psykisk. De skal<br />
arbeide jevnt gjenn<strong>om</strong> hele økten, <strong>om</strong>trent to timer.<br />
Men det er lov å ta en liten tenkepause og å skifte<br />
på det tyngste arbeidet seg i mell<strong>om</strong>.<br />
Middagsmåltidet<br />
På <strong>om</strong>gang har alltid en gruppe ansvar for middagslagingen.<br />
De har også ansvar for å dekke på<br />
og pynte bordet med bl<strong>om</strong>ster eller annet s<strong>om</strong><br />
passer til årstiden. Saft i glassene setter ekstra<br />
farge på oppdekningen.<br />
De samme elevene serverer ved bordene så det<br />
skal bli minst mulig "styr" under måltidet. <strong>Det</strong> legges<br />
vekt på hyggelig tone. Mat s<strong>om</strong> ikke faller i<br />
smak, sier man høflig "Nei, takk" til - etter<br />
å ha smakt litt. I størst mulig grad blir det<br />
servert en eller annen type brød til alle måltider.<br />
Elevene blir bedt <strong>om</strong> ikke å ta med<br />
annen mat. Viktigheten av matfellesskapet<br />
på en gård blir understreket.<br />
Middagen er et høydepunkt. Den skal være<br />
klar klokken elleve. Siden det kan bli noen<br />
forsinkelser, skal gruppene arbeide til de<br />
hører matklokken. Men da k<strong>om</strong>mer de også<br />
løpende fra alle kanter, blide og sultne -<br />
ofte også våte og frosne.<br />
Arbeidsevnen og appetitten har økt med<br />
antall dager på gården. I tiende klasse er<br />
de nesten glupske! Jeg tror at nettopp de
pent dekkede bordene, peisbålet og matlukten<br />
sammen med utelivet og anstrengelsene bidrar<br />
vesentlig til dette. De spiser sammen og utveksler<br />
ofte erfaringer fra arbeidet de nettopp er ferdige<br />
med.<br />
Oppsummering og evaluering ved dagens slutt<br />
Gruppen s<strong>om</strong> vasker opp etter middagen, dekker<br />
også bordet igjen med varm eller kald saft og<br />
gjerne med noe smått å bite i, for eksempel vafler<br />
stekt i gruen, en smak av rognebærgeleen, et<br />
sukkertøy laget av urter e.l. Også nå k<strong>om</strong>mer elevene<br />
inn med glede og forventning. <strong>Det</strong> å k<strong>om</strong>me<br />
inn og sette seg ned skal hele tiden være en slags<br />
mål og en belønning. <strong>Det</strong> gir hvile, fellesskap og<br />
mette - og oftest ros.<br />
Etter middag og etter siste økt er det en liten runde<br />
med evaluering. Kriteriene er slått opp på døren.<br />
Uventet var det at elevene er så opptatt av dette.<br />
Mange s<strong>om</strong> ellers ikke får så mye ros, kan skåre<br />
høyt her. Men de aller fleste ser ut til å ønske å få<br />
bekreftet at de har gjort en skikkelig innsats.<br />
Tilbake til spørsmålet <strong>om</strong> tid og ro til ettertanke<br />
Oppnår virkelig elevene noen innsikt i menneskets<br />
avhengighet av naturgrunnlaget i løpet av tre uker<br />
på gård? Spørsmålet er vanskelig å besvare, men<br />
små bemerkninger og utbrudd kan tyde på at elevene<br />
er i ferd med å nå målet:<br />
• En litt motvillig gutt satt en høstkald og fuktig<br />
morgen i åkeren og så på en eldre bonde s<strong>om</strong><br />
skar korn og hjalp elevene med å binde kornband.<br />
Plutselig, mens han gnaget på et havrekorn,<br />
utbrøt han: "<strong>Det</strong>te smaker jo akkurat s<strong>om</strong><br />
brød!" Hva vi hadde sagt tidligere, var gått hus<br />
forbi, men smaken nådde inn til ham.<br />
• En gutt utbrøt, mens han ivrig sveivet på kjøttkvernen:<br />
"Jeg ante ikke at kjøttdeigen så sånn<br />
ut før den ble kjøttdeig!"<br />
Når vi går rundt, oppdager vi ofte at elevene arbeider<br />
stille og dypt alvorlig. Hvis vi da velger å stoppe<br />
opp for å slå av en prat eller gi nærmere veiledning,<br />
er det lett å nå dem. De er lydhøre og imøtek<strong>om</strong>mende<br />
- og tenks<strong>om</strong>me.<br />
Mitt inntykk er at de unge får økt innsikt; av å følge<br />
såkornet frem til brød, kalven frem til oksestek,<br />
gras- og kraftfôrproduksjonen, beiting og fôring<br />
frem til melking, gulrotfrøet frem til gulrotkake, treet<br />
frem til bålet i gruen osv. Jeg tror også at det elevene<br />
har opplevd og utført i løpet av de tre ukene<br />
på gård, vil dukke opp i deres bevissthet igjen og<br />
igjen. På den måten vil erfaringene bidra til nye<br />
erkjennelser etter hvert s<strong>om</strong> de får nye innfallsvinkler<br />
til det å sette mennesket inn i den store<br />
sammenhengen.<br />
Motivasjon i selve oppgaven<br />
Lars Øystad,<br />
klasseforstander Nannestad ungd<strong>om</strong>sskole<br />
Gjenn<strong>om</strong> de tre ukene ukene elevene er på Hegli<br />
gård lærer de å ta ansvar. Alle forventer f. eks. at<br />
matgruppen gjør jobben sin. Ingen setter spørsmålstegn<br />
ved nødvendigheten av å fôre dyrene.<br />
Gjestebudet kan bare realiseres hvis alle yter sitt.<br />
<strong>Det</strong> er da de får virkelig nytte av det arbeidet de<br />
har utført og det de har lært i løpet av sine tre uker<br />
på gården. De får også anvendelse for praktisk<br />
ferdigheter de har med seg hjemmefra. Nå får de i<br />
tillegg gjestenes bifall for det de har prestert.<br />
S<strong>om</strong> klasseforstander vil jeg understreke betydningen<br />
av samlingene rundt bordet s<strong>om</strong> skaper<br />
den nødvendige ro og trivsel. De letter også igangsettingen<br />
av aktivitetene både for elever og lærere.<br />
<strong>Det</strong>te at hver dag og hver gruppe har sitt detaljerte<br />
program skaper orden i det s<strong>om</strong> for en utenforstående<br />
kan se kaotisk ut. <strong>Det</strong> gjør det også enkelt<br />
for lærere s<strong>om</strong> k<strong>om</strong>mer med sine klasser å sette<br />
seg inn i systemet.<br />
Aktivitetene er varierte og reelle. <strong>Det</strong> er også en<br />
progresjon fra første uken <strong>om</strong> våren, med meget<br />
stram struktur - til ganske stor frihet i valg av aktivitet<br />
og mye ekstra ansvar knyttet til den siste<br />
uken med gjestebudet.<br />
Forholdet mell<strong>om</strong> lærer og elev i tradisjonell forstand<br />
blir borte og erstattes av et nærere arbeidsog<br />
matfellesskap. Man får bedre anledning til å<br />
småprate med hver enkelt i gruppene og observere<br />
dem i andre situasjoner. Man "møter" sine<br />
elever på en annen måte.<br />
13
»<strong>Det</strong> er vår gård!»<br />
- sterke bånd til gården i nærmiljøet<br />
Solveig Slåttli, klasseforstander for 3. klasse,<br />
Steinerskolen i Bergen<br />
»Jeg vil bli bonde når jeg blir stor, frøken!» – »<strong>Det</strong><br />
vil jeg også, frøken, - men kan jenter også bli<br />
bonde?» Mange var det s<strong>om</strong> skulle bli bonde i 2.<br />
klasse det året. Steinerskolen i Bergen hadde<br />
gjenn<strong>om</strong> prosjektet Levande skule satset på å gi 2.<br />
klassingen en gårdsdag pr. uke gjenn<strong>om</strong> hele året.<br />
Hver mandag morgen ruslet vi opp den bratte bakken<br />
mot gårdshusene på Langegården. 28 syvåringer<br />
pludret i vei <strong>om</strong> det de hadde opplevd i helgen.<br />
Men etter s<strong>om</strong> vi nærmet oss gårdstunet forandret<br />
gjerne temaene seg: Mon tro <strong>om</strong> kaninungene<br />
hadde vokst mye, og hva med de små, lodne<br />
kyllingene? Var hesten blitt bra av lungebetennelsen,<br />
og hvordan var det med føllet når moren<br />
måtte stå i en annen stall?<br />
På tunet sto bonden, Erik, og tok i mot oss, og nå<br />
fikk vi høre nærmere hva s<strong>om</strong> hadde skjedd siden<br />
sist. Vi samlet oss på låven. – Men hvordan var<br />
det det så ut der? <strong>Det</strong> var en god stund siden sist<br />
vi hadde vært der, og nå var det nesten fritt for<br />
høy. Vi klemte oss sammen på de få høyballene<br />
s<strong>om</strong> var igjen og lyttet til Erik. Etter fôringen skulle<br />
vi få være med på å åpne siloen. – Ja, for nå var<br />
det slutt på tørrhøyet, det så vi jo selv. Godt var<br />
det at det oppunder taket hang store knipper med<br />
tørket løv s<strong>om</strong> vi også kunne spe på med <strong>om</strong> det<br />
skulle knipe. <strong>Det</strong> hadde vi samlet og hengt til tørk<br />
sist s<strong>om</strong>mer.<br />
14<br />
Saueklipping<br />
Slik bød hver mandag på nye erfaringer og ny innsikt<br />
i de sammenhengene i naturen og årsrytmen<br />
s<strong>om</strong> en gård står inne i. Opplevelsene, forventningene<br />
og arbeidsoppgavene var nært knyttet til<br />
årstidene. Om våren skulle beitene ryddes for stein<br />
og kvist, slik at de små lammene fikk gode forhold<br />
når de skulle ut av fjøset for første gang. En ellevill<br />
fryd og opphisselse var det både blant barn og lam<br />
da saueflokken ble hjulpet ut fjøsdøra og geleidet<br />
ut på beitet.<br />
3. Langegården<br />
Bergen<br />
Kontaktperson Erik Krohn Hansen<br />
Beliggenhet Fantoft, rett sør for<br />
Bergen sentrum<br />
Hovedproduksjon Skolebesøk og sau<br />
Samarbeidsskoler Steinerskolen<br />
Minde skole<br />
Besøksform Dagsbesøk<br />
Særtrekk • bynær<br />
• gangavstand<br />
• kontinuitet; én fast<br />
dag i uken<br />
• liten agron<strong>om</strong>isk<br />
produksjon<br />
• ikke økologisk<br />
Om høsten var spenningen likeså stor når saueflokken<br />
k<strong>om</strong> tilbake fra fjellet og skulle samles og<br />
klippes. Om vinteren arbeidet vi med ved i skogen,<br />
og tok oss av det daglige stellet av dyrene. Etter<br />
morgensamlingene med bonden ble små grupper<br />
av barn fordelt på sauefjøs, stall, hønsehus, grisehus<br />
og kaniner. Overalt skulle det mates, måkes<br />
ut, stelles og koses.<br />
Barnas fortrolighet og nærhet til livet på gården<br />
vokste fra uke til uke. Dyrene ble kjente og kjære<br />
venner, s<strong>om</strong> trengte vår hjelp og <strong>om</strong>sorg for å ha<br />
det bra. Gårdshusene med alle sine lukter og innretninger<br />
s<strong>om</strong> mange av barna til å begynne med<br />
bare stakk hodet inn gjenn<strong>om</strong> med en kraftig klype<br />
for nesen, ble etter hvert arena for et nært og
Bonden sjøl<br />
naturlig samspill mell<strong>om</strong> barn og dyr, og barna<br />
imell<strong>om</strong>. Og sist, men ikke minst må nevnes den<br />
fortrolighet og kjærlighet barna fikk til bonden. Han<br />
var høvdingen på gården s<strong>om</strong> innviet oss i dens<br />
hemmeligheter og mysterier. Erik visste svaret på<br />
alt man undret seg over, og han tok seg tid til å<br />
vise og forklare. Men best av alt var det å se på<br />
hvordan han arbeidet. Med sikre trygge håndgrep<br />
var saken straks i boks enten det gjaldt å reparere<br />
et gjerde, sage et tre eller klippe en sau. Så var<br />
det å prøve på samme vis.<br />
Noen av arbeidsoppgavene s<strong>om</strong> gjentok seg fra<br />
uke til uke, ble etterhvert en grei sak også for<br />
barna: hestepærene ble ristet ut av sagflisen med<br />
det store greipet og kjørt bort i k<strong>om</strong>postbingen og<br />
det ble møkket ut fra grisefjøset. Å øve slike ferdigheter<br />
ble etter hvert en like naturlig del av skolehverdagen<br />
s<strong>om</strong> å lære å regne og skrive. Men<br />
ikke i noe fag på skolen hadde arbeidet vi gjorde<br />
en slik umiddelbar betydning og viktighet, og ikke<br />
noe annet sted fikk vi lære så mye <strong>om</strong> fellesskap<br />
og samarbeid. Gjenn<strong>om</strong> å arbeide i grupper ble<br />
elevene svært godt kjent og lærte mye av hverandre.<br />
<strong>Det</strong> stille møtet s<strong>om</strong> oppsto mell<strong>om</strong> barna i<br />
arbeidsøkter, der de trengte hverandres hjelp for å<br />
løse en praktisk oppgave, var med på å skape en<br />
grunnleggende fellesskapsfølelse.<br />
Gårdsdagene var også en gylden anledning for<br />
meg til å iaktta samspillet mell<strong>om</strong> barna og den<br />
enkeltes evner til å mestre utfordringene: Hvordan<br />
sto det til med de motoriske ferdighetene, evnen til<br />
utholdenhet, ansvarsfølelse og samarbeid? Og<br />
hvordan kunne jeg best mulig legge til rette slik at<br />
hver enkelt fikk øvet de ferdigheter og evner s<strong>om</strong><br />
han/hun hadde mest behov for? I denne tilretteleggelsen<br />
var samarbeid og k<strong>om</strong>munikasjon mell<strong>om</strong><br />
Erik og meg viktig. De gangene vi hadde planlagt<br />
arbeidet godt på forhånd og organisert grupper<br />
s<strong>om</strong> hver hadde sin egen lille arbeidsleder, var den<br />
enkeltes utbytte og arbeidsinnsats atskillig større<br />
enn de dagene vi voksne var nødt til å improvisere.<br />
Med god planlegging ble også arbeidet fortere<br />
unnagjort og det ble mer tid til å hoppe i høyet, leke<br />
ved bekken eller ta en ridetur på hesten.<br />
<strong>Det</strong> har vært et stort privilegium å kunne samarbeide<br />
med en gård s<strong>om</strong> ligger i gangavstand til skolen<br />
og s<strong>om</strong> dermed er en naturlig del av skolens<br />
nærmiljø. Følelsen av tilhørighet blir også styrket<br />
ved at Erik hver uke leverer egg til skolekjøkkenet,<br />
og at vi i adventstiden kan gå i skogen s<strong>om</strong> hører<br />
til gården og samle inn det vi trenger til adventskranser<br />
og juledekorasjoner. Mange av barna bor<br />
også i nær<strong>om</strong>rådet, slik at hele familien får et forhold<br />
til gården.<br />
S<strong>om</strong> 3. klassinger har vi måttet vike plassen for<br />
årets 2. klassinger på gården, men vi får lov å stikke<br />
inn<strong>om</strong> iblant. Mandagene bruker vi fremdeles<br />
utendørs til turer i skog og mark hvor jeg opplever<br />
en sjelden interesse hos barna for alt s<strong>om</strong> vokser<br />
og lever. Ville denne vært like stor uten den sterke<br />
intimiteten de fikk til dyr og planter gjenn<strong>om</strong> livet<br />
på gården i 2. klasse?<br />
Vi gleder oss til vi skal få k<strong>om</strong>me tilbake i<br />
4. klasse. Da skal vi sette poteter og så havre.<br />
Befrielse fra fritiden<br />
Kaj Skagen<br />
Da vi på et foreldremøte ble presentert for ideen<br />
<strong>om</strong> at så mye s<strong>om</strong> 20% av undervisningen til<br />
andreklassingene skulle foregå på Langegården,<br />
var oppslutningen stor blant foreldrene. På dette<br />
tidspunkt forelå det ennå ingen økon<strong>om</strong>iske midler<br />
til dekning av de ekstra utgiftene. For å sikre prosjektet,<br />
garanterte foreldrene privat for disse utgiftene.<br />
Først betaler jeg altså tusen kroner i måneden for<br />
at min datter skal få gå på Steinerskolen, og deretter<br />
er jeg villig til å punge ut enda en gang, for at<br />
hun skal slippe å være på skolen en dag i uken.<br />
Og jeg hadde gladelig betalt en tredje gang, <strong>om</strong><br />
hun fikk fri fra skolebygningen to dager i uken.<br />
Hvorfor?<br />
Fordi hun er altfor meget inne, og fordi ingen<br />
Steinerpedagogikk kan k<strong>om</strong>pensere for tapet av<br />
det aktive liv i en landlig sammenheng.<br />
15
16<br />
Dagens barn, samtidig herskere og fanger, fotfølges<br />
fra morgen til kveld. De kjøres til skolen,<br />
stenges deretter inne i fritidsordningen, før de kjøres<br />
hjem til pizza eller spagetti. Så kjøres de til en<br />
organisert fritidsaktivitet, kjøres hjem igjen og tilbringer<br />
tre timer foran fjernsyns- eller dataskjermen<br />
før de legges til en natt med eller uten mareritt.<br />
Skulle det gå en times tid uten at de foresatte har<br />
full oversikt over hvor de er og hva de gjør, mobiliseres<br />
familie, naboer og venner til hektisk leteaksjon,<br />
mens mor og far gjenn<strong>om</strong>lider fryktelige hallusinasjoner<br />
<strong>om</strong> kidnapping, mishandling og trafikkulykker.<br />
Barnets livsverden er blitt så radikalt innsnevret og<br />
utarmet, så fattig på fysisk utfoldelse, naturlig<br />
<strong>om</strong>givelse og ikke-tekniske sanseinntrykk, at skolen<br />
kan gjøre vondt verre for barna, simpelthen ved<br />
å holde dem enda mere innendørs<br />
enn i barnehagene.<br />
Vektleggingen av teoretisk <strong>læring</strong><br />
stammer fra en tid da hele livet<br />
forøvrig bestod av praktisk arbeid,<br />
for det meste utendørs. <strong>Det</strong> greske<br />
schola betyr fritid, nemlig fri fra<br />
arbeidet. I dag er barna for det<br />
meste innendørs, for det meste<br />
uten kontakt med naturlige <strong>om</strong>givelser<br />
og for det meste passive i<br />
forhold til praktisk arbeid. I en viss<br />
forstand har de «fri» hele tiden,<br />
og hvis dette skal oppveies, må<br />
«arbeidet» k<strong>om</strong>me inn i skolen.<br />
<strong>Det</strong> s<strong>om</strong> er begynt å mangle i barnas<br />
hverdagsliv, nemlig fysisk<br />
aktivitet, friluftsliv, naturlige sanseopplevelser<br />
og praktisk arbeid, er<br />
av de livets grunnting s<strong>om</strong> gjør et barn sterkt, frimodig<br />
og lykkelig. Barn s<strong>om</strong> savner det frie utelivet<br />
og den praktiske aktiviteten i hverdagen, blir<br />
antageligvis urolige og uregjerlige, litt matleie og<br />
engstelige, skoletrette alt før skolen er skikkelig<br />
begynt. Ingen pedagogikk, heller ikke<br />
Steinerpedagogikken, kan utrette noe for barn s<strong>om</strong><br />
mangler selve grunnlaget for <strong>læring</strong> og interesse.<br />
«Gården s<strong>om</strong> pedagogisk ressurs», rammer i hjertet<br />
av et grunnleggende problem. <strong>Det</strong>te prosjektet<br />
må være en gylden anledning til å møte de utfordringer<br />
s<strong>om</strong> skolen står overfor i dag. Hvordan kan<br />
man integrere pedagogikken i gårdsarbeid og friluftsliv?<br />
Hvordan kan man unngå at skolebarna<br />
bare blir små gjester på gårdsbruk s<strong>om</strong> ikke på<br />
alvor innlemmer dem? Kan man tenke seg enheter<br />
av skole og gårdsbruk i én stiftelse? Kan man<br />
tenke seg lange undervisningsperioder på gårdsbruk<br />
med innkvarteringsmuligheter for barn, lærere<br />
og foreldre? Kan en slik pedagogisk reform bidra<br />
til kursendringer innenfor landbrukspolitikken og<br />
bosettingsmønsteret? Her er det nok å gripe fatt i<br />
for lærere med skapende trang. Hvis de gjør det,<br />
kan de regne med begeistret oppslutning både fra<br />
barna og foreldrene.<br />
Omarbeidd utdrag frå artikkelen<br />
"Barna, skolen og naturen", Steinerskolen 4/98
Geiter og barn,<br />
- en flott k<strong>om</strong>binasjon<br />
Angelika Bugjerdet<br />
Har du sett noko til geitene mine<br />
Ganga bort i liene dine?<br />
Føre for ho Mjella<br />
Fram over fjella,<br />
Så k<strong>om</strong> Gulablå, med lyklar små<br />
Etter k<strong>om</strong> Sylveline.<br />
<strong>Det</strong> var alle geitene mine<br />
Norsk hjuringlokk<br />
Alle s<strong>om</strong> kjenner geiter fra sin egen barnd<strong>om</strong>, vet<br />
at geita er det ideelle husdyr når det gjelder kontakt<br />
med barn. De er nysgjerrige og vennlige, livlige<br />
og mors<strong>om</strong>me. <strong>Det</strong> er en glede å se barn s<strong>om</strong><br />
løper og leker med killinger. Alle flokker de seg <strong>om</strong><br />
barna og vil ha sin klapp og sin kos. Og barna<br />
opplever at de er umåtelig velk<strong>om</strong>ne og populære.<br />
»Se den liker meg best!» er et vanlig uttrykk fra<br />
barn s<strong>om</strong> for første gang står inne i en killingbinge.<br />
Ute er det vinter og mørketid. 1. klasse banker av<br />
seg snøen og k<strong>om</strong>mer inn i et varmt fjøs, - de fleste<br />
for første gang. Geitene roper og killingene<br />
mekrer. Snart har alle elevene oppdaget bingen<br />
med de minste killingene. De små er de mest<br />
interessante i første <strong>om</strong>gang. Først er det en stille<br />
og undrende stemning. Men etter en kort stund<br />
vrimler det av killinger og barn overalt. <strong>Det</strong> koses<br />
og klappes og <strong>om</strong>sorgsfølelsen k<strong>om</strong>mer tydelig til<br />
syne. I hver en krok sitter det en elev med sin<br />
»bestevenn». <strong>Det</strong> er varme koser mell<strong>om</strong> myke killing-<br />
og barnekinn.<br />
Andre elever er mer opptatt av de større killingenes<br />
hopp og sprett og avanserte kunststykker.<br />
<strong>Det</strong> blir mye latter og beundring. De s<strong>om</strong> vil, får gå<br />
oppi bingene deres, - men kun 3 <strong>om</strong> gangen.<br />
Noen nøler, men de fleste tør. Noen vil ikke ut<br />
igjen i det hele tatt. Da er det nyttig med en lærer<br />
s<strong>om</strong> tar jobben s<strong>om</strong> køordner. Killingene k<strong>om</strong>mer<br />
til deg; hopper og klatrer opp. Smaker på håret!<br />
»Den er så glad i meg at den nesten spiser meg<br />
opp!»<br />
Oppførselen til en geiteflokk og en skoleklasse kan<br />
i mange tilfeller minne sterkt <strong>om</strong> hverandre. <strong>Det</strong><br />
morer barna når de blir oppmerks<strong>om</strong>me på slike<br />
situasjoner.<br />
Geita er ufarlig i <strong>om</strong>gang med skolebarn. På den<br />
måten kan barna få selvstendige oppgaver i fjøset<br />
uten at det går utover sikkerheten, eller produksjonen.<br />
Etterhvert s<strong>om</strong> elevene behersker arbeidsoppgavene<br />
i fjøset, føler de seg stolte – og uunnværlige.<br />
<strong>Det</strong> kan være både fôring, renhold, børsting<br />
og melking. Med 2. og 3. klassinger har vi<br />
erfart at elevgrupper på 3-4 er passende til slike<br />
oppgaver. Nå er oppholdet i killingbingene blitt til<br />
trekkplaster og belønning. »Vi har vært så flinke!<br />
Nå er det vår tur til å kose med killingene!»<br />
Stoltheten og gleden er stor når barna klarer å få<br />
sine første melkedråper ut av juret. Noen blir rene<br />
eksperter og klarer å fylle koppen. Elevene er blitt<br />
flinkere til å melke for hvert gårdsopphold.<br />
Neste skritt pedagogisk blir en mer utvidet forståelse<br />
av at dette er matproduksjon. Da vil barna<br />
kunne få være med på videreforedling og k<strong>om</strong>me<br />
hjem med en smørklump, et yoghurtbeger, eller en<br />
ostebit.<br />
4. Sletten Gård<br />
Lattervika<br />
Kontaktperson Angelika Bugjerdet<br />
Beliggenhet Lyngen i Tr<strong>om</strong>s<br />
Hovedproduksjon Geit<br />
Samarbeidsskole Steinerskolen i Tr<strong>om</strong>sø<br />
Besøksform Overnattingsbesøk<br />
Særtrekk • internatsituasjon<br />
• vektlegging av<br />
etterarbeid<br />
Nå kan jeg melke<br />
17
Vi har også lyst til å ha elevene med på å<br />
foredle kasjmirulla s<strong>om</strong> vi børster av<br />
geita, bruke horna til pynte- eller nytteprodukter<br />
og å berede og garve skinn.<br />
Mulighetene er mange.<br />
Gjeting i utmark<br />
Fjøsdøra åpnes og geitene skal ut.<br />
Dyrene strømmer ut s<strong>om</strong> en elv i morgensola.<br />
3. klasse henger seg på s<strong>om</strong> best de<br />
kan. Bjellene ramler og ungene fryder seg.<br />
Men greier bare såvidt å holde følge. Et<br />
stykke opp i lia starter beitingen. Elevene<br />
slår seg andpustne ned i lyngen mens de<br />
lytter til lyden av beitende dyr.<br />
For oss voksne er utslippet et spennende<br />
øyeblikk. <strong>Det</strong> er to flokker s<strong>om</strong> skal holdes<br />
under kontroll. Geitas totale mangel<br />
på respekt for menneskeskapte regler,<br />
s<strong>om</strong> f.eks. at tulipaner ikke skal spises, krever god<br />
innsikt i geitepsykologi. Samtidig må elevene få<br />
klinkende klare instrukser slik at konflikt med naboenes<br />
prydbusker ikke oppstår. Geita kan være en<br />
ugagnskråke, men ved å utnytte instinktene kan en<br />
beherske flokken. Barnas fysiske inngripen og<br />
hjelp kan lett føre til at resultatet blir det motsatte<br />
av det en ønsket. Men det går alltid bra. Og vel ute<br />
gresser de fredelig <strong>om</strong>kring.<br />
Barna opplever klart og tydelig for at det er forskjell<br />
på dyr og menneske. Gjeting var tidligere<br />
barnas ansvar. For dagens barn er dette en ny<br />
opplevelse. Men når de får muligheten, oppdager<br />
de den samme kvaliteten. Den er en viktig del av<br />
vår kulturarv: ansvaret for dyra i utmarka, - en oppgave<br />
s<strong>om</strong> må gjøres uavhengig av vær og vind. Vi<br />
fordyper stemningen med folkeviser, sanger, sagn,<br />
18<br />
fortellinger og eventyr. I tillegg er det massevis av<br />
naturkunnskap og friluftsliv s<strong>om</strong> kan trekkes inn til<br />
sin tid.<br />
Bjørkeløv og seljekvist var tidligere en viktig del av<br />
vinterfôret. <strong>Det</strong>te er direkte helsebringende for<br />
dyra. Elevene har kjervet (spikket) kvist og skaffet<br />
til veie imponerende mengder. Fort og effektivt og<br />
etter strenge regler:<br />
• spikk fra deg<br />
• ikke spikk mot noen<br />
• hvis du skal gå, putt kniven i slira<br />
• hvis du skal prate, putt kniven i slira<br />
Når de så fôrer dyrene med løvknippene, viser<br />
dyrene med all tydelighet at dette er det beste de<br />
vet. Og ungene fryder seg over sin gode gjerning.<br />
STEMNINGSBILDER:<br />
Geiteflokken har lagt seg til ro. Noen tygger<br />
drøv, noen blunder. En 5. klasse<br />
ikledd tykke ullgensere sitter rundt<br />
<strong>om</strong>kring. <strong>Det</strong> er kveld. Vi synger sanger<br />
<strong>om</strong> geita. Til slutt stilner det med<br />
Blåmann, Blåmann bukken min. Den<br />
sangen glemmer barna aldri, så den får<br />
nok neste generasjon også høre.<br />
En 2. klasse glemte hele posen med votter.<br />
Da de en måned senere fikk posen levert i<br />
klasser<strong>om</strong>met ble det stormende jubel. Og<br />
de ropte i munnen på hverandre: »Lukt på<br />
mine votter, det lukter mi geit!» Barna var<br />
øyeblikkelig tilbake til sine beste minner fra<br />
fjøset. - Lettere fortvilelse fra en del foreldre<br />
s<strong>om</strong> strengt ble nektet å vaske vottene.<br />
Et positivt forhold til fjøs og fjøslukt er etablert.<br />
Vandringsstav og sanger<br />
- <strong>om</strong> arbeid og etterarbeid<br />
Bodil Marie Winther,<br />
lærer på Steinerskolen i Tr<strong>om</strong>sø<br />
Min lille tredje klasse har, siden de begynte i 1.,<br />
vært på fem overnattingsbesøk i Lattervika. Slik<br />
har barna fått venne seg til dyra og gården, og<br />
springer nå glade til morgenstell i fjøsen. Der kryper<br />
de inn mell<strong>om</strong> geitene og hjelper til både med<br />
melking og fôring. De har blant annet satt poteter i<br />
kjølig vårvind, med snødekte Lyngsalper s<strong>om</strong> bakgrunn,<br />
og tatt dem opp igjen i strålende høstsol.<br />
Jordstykket nede ved havet er best, der er det
svart, fin mold iblandet skjellsand. Første gang vi<br />
satte poteter fikk vi lov å sette dem der.<br />
Men, nå må klassen få overta:<br />
"Den høsten var det masse poteter. Til sammen<br />
hadde vi 37.5 kg. Vi veide dem på ei stor vekt inne<br />
i naustet til Ågot. <strong>Det</strong> var ganske tungt, men vi fikk<br />
det da med oss på bussen hjem, enda vi bare er<br />
tolv stykker i klassen. S<strong>om</strong> dere skjønner ble det<br />
ganske mye potet på hver. Men vi tok ikke med alt<br />
hjem. Vi solgte mye av det på høstmarkedet på<br />
skolen, og tjente penger til klassekassa vår.<br />
Krøkebærsaft hadde vi også laga, og selv <strong>om</strong> alle<br />
fikk ei flaske hver med seg hjem, ble det ganske<br />
mange å selge på markedet. Alle s<strong>om</strong> smakte på<br />
safta vår, synes det var den beste safta de noen<br />
gang hadde smakt, og så måtte de få oppskrifta.<br />
Året etter var det mange flere enn oss s<strong>om</strong> solgte<br />
saft på markedet, men<br />
det gjorde ingenting, for<br />
vi fikk solgt vår saft likevel.<br />
Vi prøver å tjene<br />
oss litt penger, for i fjerde<br />
klasse skal vi reise<br />
på klassetur til Lofoten<br />
og bo i rorbu, sånn s<strong>om</strong><br />
Kristaver og mannskapet<br />
hans når de rodde<br />
fiske for mange år<br />
siden, - det har Johan<br />
Bojer skrevet <strong>om</strong> i "Den<br />
siste viking". I Lofoten<br />
skal vi ro og seile med<br />
en fembøring, også skal<br />
vi fiske. Men det er ikke<br />
før <strong>om</strong> over et år. Vi<br />
skal reise til Angelika og<br />
Filip to eller tre ganger før det.<br />
I Lattervika er vi hver gang vi skal på gårdsbesøk,<br />
og det skal vi fortsette med. Vi har gjort ganske<br />
mye artig, både når vi er der og etter at vi har<br />
k<strong>om</strong>met hjem. En gang stakk den ene geita av,<br />
den hadde vi døpt for Kjell Magne. Akkurat mens<br />
vi holdt på å øve på et skuespill vi skulle ha seinere,<br />
der Mikael kjemper mot dragen, k<strong>om</strong> Kjell<br />
Magne inn der s<strong>om</strong> vi øvde. Da ble det kjempemors<strong>om</strong>t<br />
og Kjell Magne ble drage i skuespillet<br />
vårt. Men Angelika k<strong>om</strong> og henta han og da dikta<br />
vi den sangen her (melodien på "Ilden blusser<br />
friskt i flammer" passa helt akkurat):<br />
:/:Angelika går med Kjell Magne til fjøsen:/:<br />
"Kjell Magne", synger hun, "lyd du meg,<br />
Jeg din dame byder deg."<br />
På bussen hjem den gangen laga vi enda en sang<br />
<strong>om</strong> Kjell Magne, og den sang vi på høstfesten på<br />
skolen. Da flirte alle de voksne veldig. <strong>Det</strong> synes<br />
vi var bra, men vi skjønte ikke helt hvorfor, - de<br />
visste jo at sangen var <strong>om</strong> ei geit. Sangen heter<br />
"Kjell Magne Bondevik over alle hauger dro" og<br />
melodien er "Napoleon med sin hær":<br />
:/:Kjell Magne Bondevik opp i skogen gikk:/:<br />
Kjell Magne Bondevik, ja Kjell Magne Bondevik,<br />
ja Kjell Magne Bondevik opp i skogen gikk.<br />
:/: For der var det så mye tørt og deilig gress:/:<br />
ja der var det så mye…..<br />
:/: Og alle leita etter Kjell Magne Bondevik:/<br />
ja alle leita etter….<br />
:/: Og endelig så fant de ham ved brønnen rød:/<br />
ja endelig så fant de….<br />
:/: Og så måtte Bondevik til fjøsen igjen:/:<br />
ja så måtte Bondevik…….<br />
:/: Og så ble det sutter og sorg i låve og fjøs:/:<br />
ja så ble det sutter…<br />
Den sangen har vi sunget mange ganger på skolen.<br />
Og Bodil dikta ingenting av den sangen. <strong>Det</strong> er<br />
helt sikkert.<br />
Når vi reiste til Lattervika våren etter, hadde vi våre<br />
egne kniver med oss fordi vi skulle kjerve. <strong>Det</strong> er å<br />
kappe de nye smale bjørkekvistene s<strong>om</strong> har k<strong>om</strong>met<br />
siden året før. Geitene liker veldig godt å spise<br />
de nye grønne skuddene på bjørka, og så fikk vi<br />
tynnet litt skog samtidig. <strong>Det</strong> er kjempemors<strong>om</strong>t å<br />
gå inn til killingene med. De river og sliter i det<br />
fordi de synes det er så godt, og hvis vi holder<br />
bjørkekvistene høyt i været så klatrer killingene på<br />
oss for å få tak i det. Geitene spiser de tynne bjørkekvistene<br />
helt reine for blad.<br />
19
Etterpå tok vi med oss hver vår bjørkestav hjem til<br />
skolen i Tr<strong>om</strong>sø. <strong>Det</strong> var Bodil s<strong>om</strong> sa vi skulle<br />
gjøre det. Vi visste ikke hva de skulle brukes til.<br />
<strong>Det</strong> skulle være en overraskelse, sa Bodil. Vi<br />
hadde stavene i en krok, og da luktet det fjøs i<br />
hele klasser<strong>om</strong>met. Da vi hadde avslutning på<br />
skolen den våren, det var i 2.klasse, fikk vi alle<br />
gaver. Vi fikk vår egen stav, den vi hadde tatt med<br />
selv, og på den hadde Bodil hengt et tøystykke, så<br />
det ble s<strong>om</strong> ei vandringsskreppe. Den skulle vi ha<br />
med oss ut i verden, sa hun. Oppi skreppa var det<br />
et dikt til oss hver, pluss dukka s<strong>om</strong> vi hadde strikka<br />
i håndarbeidstimene. Grethe, håndarbeidslæreren<br />
vår, hadde gjort alle dukkene helt ferdig. Da<br />
ble vi glad da.<br />
På Sletten gård har de også hønsehus med nettinggård<br />
rundt. Alle ville være i hønsegården, men<br />
vi fikk bare være tre stykker <strong>om</strong> gangen. Når vi<br />
k<strong>om</strong> tilbake til skolen tegna vi på store ark noe fra<br />
20<br />
Lattervika. Noen tegna fra hønsegården, mens<br />
andre tegna hele gården eller når vi var oppe på<br />
fjellet med geitene. Da laga vi oss huler inne i<br />
høyet, men så k<strong>om</strong> geitene og begynte å spise på<br />
hula vår. <strong>Det</strong> var litt dumt.<br />
På skolen laga vi også våre egne bøker s<strong>om</strong> vi<br />
sydde sammen i midten. Da brukte vi store ark s<strong>om</strong><br />
Bodil delte opp og bretta sammen til ei bok for hver<br />
av oss. I bøkene skulle vi skrive en historie <strong>om</strong> det<br />
å være på gården, vi kunne dikte en historie eller<br />
skrive noe av det vi hadde opplevd. Vi skrev på ei<br />
side og tegna på den andre. Bodil er veldig nøye<br />
med at vi har farger på hele arket når vi tegner, og<br />
vi bruker lang tid på det.<br />
Hvis vi slurver, sier hun at vi<br />
må arbeide enda mer med<br />
tegninga. Bøkene ble veldig<br />
fine, og vi liker å sitte å se i<br />
dem. Da er det nesten s<strong>om</strong><br />
vi er i Lattervika igjen.<br />
Neste gang vi k<strong>om</strong>mer til<br />
Lattervika skal vi gjete geitene<br />
opp på fjellet. <strong>Det</strong> er<br />
ganske langt å gå. Først<br />
oppover en bilvei, og så<br />
innover en kjerrevei.<br />
Angelika og Filip har hesjer<br />
helt der oppe. <strong>Det</strong> er derfor<br />
vi kunne lage huler i<br />
høyet. Vi gleder oss mest<br />
til å se de nye killingene for<br />
de er så søte og så hopper<br />
de på oss. Vi kan håndmelke<br />
alle sammen nå.<br />
Alle i klassen tør det.<br />
Hesten er veldig stor, og vi<br />
kan ikke gå inn til den når den springer ute på jordet.<br />
De har sagt at vi skal få ri neste gang vi k<strong>om</strong>mer.<br />
<strong>Det</strong> blir artig og litt skummelt."<br />
Vi gleder oss masse til vi skal reise tilbake<br />
igjen!<br />
Hilsen 3.klasse
Internatsituasjonen<br />
Angelika Bugjerdet<br />
Når gårdsoppholdene forløper med overnatting,<br />
må forholdene legges til rette deretter. <strong>Det</strong> blir<br />
mange hensyn å ta. Men samtidig gir det rike<br />
muligheter til å integrere elevene i livet på en gård<br />
gjenn<strong>om</strong> hele døgnet.<br />
Teknikk:<br />
• Etablere sosial trygghet i klassen før de k<strong>om</strong>mer<br />
• Grundige forberedelser mell<strong>om</strong> lærer – bonde –<br />
og foreldre<br />
• Kontinuitet; 2 gårdsopphold pr. klasse pr. år<br />
• Trygge rammer på gården; oversiklige regler i<br />
forhold til sikkerhet og i forhold til det sosiale<br />
Husker dere reglene fra ifjor?<br />
• ikke løpe etter dyrene; lokke dem til oss<br />
• hviskestemmer i fjøset<br />
• ikke røre maskiner og traktor<br />
• ikke gå vekk uten å spørre; ikke lengre<br />
enn vi ser huset<br />
• ikke gå inn på låven uten voksen (silo)<br />
• ikke gå til fjæra uten lov<br />
• ikke gå inn til hesten<br />
• bare tre <strong>om</strong> gangen inne hos hønene<br />
• Nok voksne i forhold til elevene<br />
• God tilvenningstid; hvert barn i klassen må få<br />
etablert et positivt forhold til stedet.<br />
• God rytme og variasjon gjenn<strong>om</strong> arbeid, hvile,<br />
egne sysler, sosiale aktiviteter, overraskelser.<br />
• Ett nytt m<strong>om</strong>ent for hvert opphold.<br />
• Faglig progresjon fra gang til gang<br />
En forutsetning for å lykkes på sikt, er å ha godt<br />
fungerende overnattingfasiliteter. Her gjenstår det<br />
ennå en god del hos oss. Men s<strong>om</strong> dere ser,<br />
- ungene sover godt likevel:<br />
21
Restaurering av stabburet<br />
– formidling av håndverkstradisjoner<br />
Anne Nygård og Knut Jermstad<br />
Starten på det hele var <strong>om</strong>trent slik: Man tager en<br />
avis, i dette tilfellet Jordvett sept. -97, åpner den,<br />
leser en artikkel <strong>om</strong> Levande skule, får en idé og<br />
etterhvert en drøm, og tar den tiden det trenger for<br />
å realisere den. Vi hadde nettopp overtatt Annes<br />
hjemgård, og alle muligheter sto åpne for oss<br />
etters<strong>om</strong> gården ikke hadde vært drevet på 20 år.<br />
Vi fant ut at vi gjerne ville bruke gården s<strong>om</strong> en<br />
pedagogisk ressurs, spesielt siden vi begge er<br />
lærere (allmennlærer og faglærer i landbruk).<br />
Praktisk prosjektarbeid<br />
Høsten 1999 var vi k<strong>om</strong>met så langt at vår samarbeidspartner,<br />
Fagerenget skole, hadde gården<br />
s<strong>om</strong> valgfag i ungd<strong>om</strong>sskolen. Tre elever valgte å<br />
ha praktisk prosjektarbeid på gården, 3 timer pr.<br />
uke. I samråd med skolen ble restaureringen av<br />
det gamle stabburet vårt emne for prosjektarbeidet.<br />
Grunnen til det, var at vi trengte et samlingsr<strong>om</strong><br />
for elevene når de var på gården, og at arbeidet<br />
var av en sånn karakter at elevene ganske<br />
raskt ville få se resultatene av det. Dessuten ville<br />
gjøremålene medføre et innblikk i gammel<br />
byggeskikk:<br />
• hugge tømmer i skogen og lafte opp ny vegg;<br />
gamle arbeidsmetoder<br />
• skifte ut en golvås og deler av gulvet<br />
• justere grunnpilarene<br />
• settes opp brannmur<br />
• sette inn vedk<strong>om</strong>fyr; oppvarming og forhåpentligvis<br />
ferske, nystekte brød<br />
22<br />
Integrering av spesialelever<br />
I Bjugn er alle skolene pålagt å ha et prosjekt s<strong>om</strong><br />
også skal inkludere elever fra den alternative<br />
grunnskolen, dvs. ungd<strong>om</strong>mer fra barnevernsinstitusjoner.<br />
<strong>Det</strong>te for at elevene skal kunne møtes i<br />
en sosial sammenheng og i en <strong>læring</strong>ssituasjon på<br />
tvers av bakgrunn.<br />
Fagerenget skole valgte å åpne gruppa s<strong>om</strong> allerede<br />
var hos oss for en gutt fra den alternative<br />
grunnskolen. De tre elevene fra Fagerenget går i<br />
8./9. klasse, og gutten fra den alternative skolen<br />
går i 10. klasse.<br />
Ungd<strong>om</strong>mene deltok i alt arbeidet med restaureringen<br />
av stabburet. De fikk etterhvert god kontakt<br />
med hverandre, og har også truffet hverandre på<br />
fritida. Stoltheten var stor den dagen feieren hadde<br />
godkjent det nye ildstedet og vi kunne tenne opp i<br />
vedk<strong>om</strong>fyren!<br />
5. Nygården<br />
Bjugn<br />
Kontaktperson Anne Nygård<br />
Beliggenhet Lysøysundet,<br />
Sør-Trøndelag<br />
Hovedproduksjon Kanin og fjærkre<br />
Samarbeidsskoler Fagerenget barne- og<br />
ungd<strong>om</strong>sskole<br />
Nylandet (spesialskole)<br />
Besøksform Dagsbesøk<br />
Særtrekk • integrering av<br />
spesialelever<br />
• restaureringsarbeid<br />
• elevbedrift<br />
• gamle husdyrraser
Lokalhistorie<br />
Etterhvert s<strong>om</strong> arbeidet med stabburet skred fram,<br />
vokste interessen for å finne ut mer <strong>om</strong> selve bygningen.<br />
Den sto opprinnelig lengre nede i grenda<br />
s<strong>om</strong> bolighus for en familie med barn. <strong>Det</strong> ble oppsatt<br />
like etter år 1900, men ble i 1934 fraflyttet.<br />
Man tok det ned og flyttet det hit til gården hvor<br />
det ble satt opp s<strong>om</strong> stabbur. Huset het opprinnelig<br />
»Kaiastua», etter kona s<strong>om</strong> bodde der. Å finne<br />
ut mer <strong>om</strong> historien bak Kaiastua, har etterhvert<br />
engasjert mange personer i bygda vår.<br />
Stabburet har møbler fra oldemors tid. Nå lager vi<br />
benker, eller langskamler s<strong>om</strong> det ble kalt, for å ha<br />
på stabburet, etter gammel modell. <strong>Det</strong>te er også<br />
et aktuelt produkt for elevbedriften s<strong>om</strong> elevene er<br />
i ferd med å starte; sopelimer av bjørkeris likeså.<br />
Vi har allerede mottatt bestilling på en stor<br />
mengde langskamler. Elevene - s<strong>om</strong> øyner muligheten<br />
til å tjene penger - er heltente på dette<br />
arbeidet.<br />
ELEVBEDRIFTEN FAGTRE<br />
Utregning av utgifter:<br />
Materialer til en benk:<br />
4.8 m 21 x 95 mm a kr. 7,50 = 36,-<br />
2.8 m 21 x 135 mm a kr 8,85 = 24,78<br />
Skruer/spiker 5,-<br />
Leie av lokaler/utstyr 10,-<br />
75,78<br />
Salgspris pr. benk : 250,-<br />
- kostnader 75,78<br />
Netto pr. benk: 174,22<br />
<strong>Det</strong>te overskuddet skal deles på elevene s<strong>om</strong><br />
utgjør elevbedriften.<br />
Å ta vare på gamle tradisjoner og handverk er blitt<br />
mer og mer viktig for oss, - ikke fordi vi skal tilbake<br />
til 1800-tallet, men fordi vår generasjon har et<br />
ansvar for å hente fram og å gi kunnskapene<br />
videre. Og det er noen s<strong>om</strong> har lyst til å ta imot:<br />
Elevene elsker »oppdagelsesferdene» på låven,<br />
eller i et av de andre lagringsr<strong>om</strong>mene på gården<br />
hvor vi spør »Hva er dette, og hva ble det brukt<br />
til?» <strong>Det</strong> ligger en utfordring i å imøtek<strong>om</strong>me vitebegjæret<br />
ved å fortelle <strong>om</strong> disse tingene slik at<br />
interessen blir holdt ved like.<br />
Håndtverk<br />
Av samme grunn har vi stått i spissen for å få<br />
arrangert et kurs i bereding av skinn. Når sauene<br />
er vokst opp hos oss, og slaktet her (med 25 elever<br />
tilstede!), da stemmer det bare ikke å sende<br />
skinnene fra seg for å få dem beredt. Nå beredes<br />
skinnene hjemme hos oss, og sirkelen blir på en<br />
måte sluttet.<br />
Målet er å kunne ha dette s<strong>om</strong> tilvalgsfag for elever<br />
slik at de kan lære teknikken ordentlig. Den har<br />
forresten vært uforandret gjenn<strong>om</strong> 10 000 år. Den<br />
eneste forskjellen er våre metallskraper – forfedrene<br />
våre brukte flintstein - så her kan man<br />
virkelig snakke <strong>om</strong> et tradisjonsrikt håndtverk!<br />
Gamle husdyrraser<br />
Elevene får et nært kjennskap til dyra våre, og ser<br />
i praksis at husdyra er helt avhengig av oss mennesker<br />
for å overleve. Man holder virkelig livet i<br />
sin hule hånd når man står der med en nyklekt kylling<br />
i handa – og selv den tøffeste av de tøffe blir<br />
<strong>om</strong>sorgsfull og vars<strong>om</strong> da. En sterk opplevelse å<br />
være vitne til slike øyeblikk!<br />
23
Vi legger vekt på de gamle norske husdyrrasene<br />
representert ved jærhøns - den eneste norske hønserasen<br />
- og trønderkanin, - den eneste helnorske<br />
kaninrasen. Trønderkaninen står på lista over trua<br />
norske husdyrarter. Kvit norsk gås vil også k<strong>om</strong>me<br />
i hus, og det er den eldste kjente fjærferasen i<br />
Norge; den har vært her siden 1100-1200-tallet.<br />
Å se på disse dyra, eller arbeide med gamle redskaper<br />
og teknikker og vite at generasjoner før<br />
oss så og arbeidet med de samme tingene, - det<br />
føler vi er med på å skape en sammenheng<br />
mell<strong>om</strong> fortid og nåtid. Tar vi vare på disse tradisjonene,<br />
vil de også være her i framtida.<br />
24<br />
Foreldremøte på Nygården<br />
Martha Stormo,<br />
klassestyrer, Fagerenget skole<br />
Ved skolen vår skal alle skoleklassene ha en dag<br />
hver på Nygården i løpet av året. Men det er 5.<br />
klassingene s<strong>om</strong> har førsteretten til å bruke gården<br />
i undervisningen. De får følge årssyklusen på gården<br />
ved å være der 3 dager <strong>om</strong> våren og 3 dager<br />
<strong>om</strong> høsten (i 6. klasse).<br />
<strong>Det</strong>te var noe nytt for skolen vår, med oppstart<br />
høsten 1999. Dermed var det nytt for foreldregruppa<br />
også, og alt nytt har lett for å bli møtt med<br />
skepsis, tvil, utrygghet, - og mange spørsmål.<br />
For å være i forkant av dette, valgte jeg å høre<br />
med Anne og Knut <strong>om</strong> det var greit at vi la et foreldremøte<br />
til Nygården. Der var vi hjertelig velk<strong>om</strong>ne.<br />
Dermed ble foreldrene invitert til gården før det<br />
var tatt opp i klassen eller planlagt noe opplegg i<br />
samarbeid med gårdsfolket.<br />
Målsettinga med foreldremøte var:<br />
• Foreldrene skulle selv få se hva Nygården har å<br />
by oss av muligheter<br />
• Gårdsfolket skulle selv få legge fram »hva,<br />
hvorfor og hvordan»<br />
• Foreldrene skulle få bli litt kjent med eierne<br />
• Foreldrene skulle få muligheten til å stille spørsmål<br />
til eierne direkte<br />
• Foreldrene skulle senere kunne »se for seg»<br />
ungene når de er på gården<br />
Slik ble foreldrene kjent med gården s<strong>om</strong> pedagogisk<br />
ressurs,- et sted hvor elevene gjenn<strong>om</strong> opplevelse,<br />
medvirkning og selvsyn ville lære mye av<br />
det de ellers skulle ha lært i klasser<strong>om</strong>met eller fra<br />
boka. Gården er ikke »i stedet for <strong>læring</strong>», men et<br />
sted å lære.
Motvekt til Tusenfryd<br />
- den vanskelige balansen mell<strong>om</strong> alvor og sirkus<br />
Ketil Bilberg<br />
Vi er i ferd med å avslutte enn vellykket dag i skogen<br />
med 4. klasse. <strong>Det</strong> har vært felling, kapping,<br />
kvisting og kvistrydding. Innsatsen til barna skal<br />
belønnes med en hestetur.<br />
Sleden suser over kornstubbene. 26 barn huier og<br />
hviner – i vill fryd. Hesten begynner å merke far-<br />
Kreftene må holdes i tømme<br />
ten; jeg lar henne gå i skritt. Skuffede sukk og inntrengende<br />
klaging: "åååh, kjedelig!", "kan du ikke<br />
få den til å løpe?", "åååh, vi kan jo gå ved siden<br />
av", "hypplaaa!".<br />
26 skuffede forventninger, - en hel generasjons<br />
underholdningssug velter over en skarve kusk.<br />
Jeg får en ubehagelig følelse av å ha tatt opp<br />
kampen med Tusenfryd – en temmelig håpløs<br />
beskjeftigelse – og beslutter å ta resten av turen i<br />
skritt. Med all verdens mobilisert selvfølgelighet,<br />
forteller jeg hvorfor hesten må gå rolig tilbake til<br />
6. Nordre Sletner<br />
Slitu<br />
Kontaktperson Ketil Bilberg<br />
Beliggenhet Ved Mysen i Østfold<br />
Hovedproduksjon Melk<br />
Samarbeidsskole Steinerskolen på<br />
Nordstrand, Oslo<br />
Besøksform Dagsbesøk, enkelte<br />
overnattinger<br />
Særtrekk • eldste økologiske<br />
gård i Norge<br />
• biodynamisk drift<br />
• arbeidshest<br />
• tett samarbeid med<br />
lærerkollegiet<br />
gården; at den må få ned pulsen og ikke lære å<br />
løpe hjem osv.<br />
Jeg aner en hårfin og vanskelig balanse mell<strong>om</strong><br />
tilpasning og tilrettelegging på den ene siden, og<br />
bevaring av gården s<strong>om</strong> en autentisk landbruksenhet<br />
på den andre. Bare gjenn<strong>om</strong> gårdsidentiteten<br />
har vi mulighet til å formidle arbeidets og jordbrukes<br />
vesen. – S<strong>om</strong> noe ekte og reelt; ikke på<br />
liks<strong>om</strong>.<br />
Hvor grensen går, må hver gård finne ut og velge<br />
selv. Men spørsmålene vil vi s<strong>om</strong> bønder på gårder<br />
med pedagogisk virks<strong>om</strong>het måtte leve og plages<br />
med.<br />
25
Skogsarbeid med 4. klasse<br />
på Sletner<br />
Torstein Siverts, Steinerskolen på Nordstrand<br />
1. februar står vi rundt leirbålet og sier morgenverset<br />
etter en times busstur fra Oslo. En deilig<br />
følelse å stå sånn i ring rundt et bål midt i den stille<br />
skogen. Klassens 25 elever ble delt inn i tre<br />
grupper. To av dem blir med hver sin voksen fra<br />
gården s<strong>om</strong> velger ut et tre. De får en grundig innføring<br />
i hvordan treet skal felles med håndkraft. Så<br />
går det på rundgang å prøve seg med øks og sag.<br />
Samarbeid må til for å få sagen til å gli jevnt. Og<br />
<strong>om</strong>sider så knaker det, – vil treet falle slik vi hadde<br />
tenkt? Et herlig brak og treet deiser i bakken. Ikke<br />
lenge etter gjentar lyden seg et annet sted litt lenger<br />
borte i skogen. To trær må nå kvistes og deles i<br />
passelige lengder. En iherdig virks<strong>om</strong>het finner<br />
sted; øksen svinges og sagen dras.<br />
I mell<strong>om</strong>tiden humper den tredje gruppen med<br />
hest og vogn noen hundre meter ned til stallen.<br />
26<br />
Der skal de møkke ut og børste Brynhild s<strong>om</strong> får<br />
hvile seg i dag. På veg tilbake tar de med halmballer<br />
til å sitte på når sulten snart gjør seg gjeldende<br />
og vi skal raste ved bålet. Etter en etterlengtet<br />
matbit fortsetter vi arbeidet med trærne. Brimir får<br />
med seg en annen gruppe ned til stallen. En liten<br />
time før avreise er det tid til å springe fritt rundt og<br />
leke i skogen. Mange blir etter hvert involverte i et<br />
hytteprosjekt. Men flere av ungene vil ikke gi slipp<br />
på øksa og saga og fortsetter ufortrødent videre til<br />
vi må stoppe dem for å rekke bussen.<br />
En uke senere er vi igjen på samme sted inne i<br />
skogen. Mange unger uttrykte irritasjon over at vi<br />
måtte dra forrige gang, men ble svært fornøyd<br />
over å høre at det bare var en uke til neste gang.<br />
Nå er det "skogvarme" unger s<strong>om</strong> entrer bålplassen.<br />
Men hyttebyggingen må vente, for flere trær<br />
står for fall. Brimi er med oss denne gangen også,<br />
selet opp med en drager til å trekke tømmeret ut<br />
av skogen. En imponerende hestekraft får ut de<br />
tykkeste stokker. <strong>Det</strong> gjelder å passe seg, for tømmer<br />
i farta er ikke til å spøke med! Trøtte og slitne<br />
sitter vi nok en gang på bussen hjem, duftende av<br />
bål og skog. "Vi kunne godt ha vært på Sletner en<br />
uke!", lyder det fra flere av barna.<br />
Noen uker senere er vi igjen samlet på gården<br />
"vår". Denne gangen på tunet der vi sier morgenverset<br />
i vakkert vårvær. Så går halve klassen inn i<br />
Foto: Vera Gjersøe
stallen og den andre halvparten til fjøset. Børsting<br />
og møkking, men også mye kosing med søte små<br />
kalver, er hva vi bedriver tiden med. Etter maten<br />
blir barn og voksne fordelt i fire minibusser s<strong>om</strong><br />
kjører til nærmeste sagbruk. I en tilhenger har vi<br />
med oss 8 saftige tømmerstokker fra skogshog-<br />
sten vår. I et magisk øyeblikk starter den store<br />
saga og skjærer inn i den første stokken. Så k<strong>om</strong>mer<br />
det bord ut av veggen - bokstavlig talt på<br />
løpende bånd – s<strong>om</strong> med stor iver blir stablet på<br />
tilhengeren.<br />
Foto: Vera Gjersøe<br />
S<strong>om</strong> klasselærer er det fantastisk å være med i<br />
oppbyggingen av virks<strong>om</strong>heter s<strong>om</strong> har så umiddelbar<br />
positiv effekt. Vi møtes jevnlig hvor vi evaluerer<br />
de siste besøkene og planlegger nye. Hele<br />
kollegiet har flere ganger vært ute på gården, og<br />
gårdsfolket har tatt del i våre lærermøter. Slik<br />
utvikles et stadig tettere og mer spennende samarbeid<br />
mell<strong>om</strong> to i utgangspunktet ulike verdener.<br />
<strong>Det</strong> fineste er likevel å oppleve barna i aktivitet og<br />
hva slags virkning kontakten med Sletner har på<br />
dem. Under skogsturene våre havnet elevene i<br />
uvante konstellasjoner. Barn s<strong>om</strong> vanligvis ikke<br />
har så mye med hverandre å gjøre måtte samarbeide.<br />
Svært tilfredsstillende var det også å se<br />
hvordan praktikerne k<strong>om</strong> til sin rett. Men aller viktigst<br />
er det at barna blir stilt overfor meningsfylte<br />
fysiske utfordringer.<br />
27
Organisering av samarbeidet<br />
Anne Karin Hatling,<br />
koodinator på SJH<br />
Då naboen vår, Aurland Barne- og Ungd<strong>om</strong>sskule<br />
(ABU), skulle til å nytta garden på Jordbruksskulen<br />
meir systematisk i undervisninga, fekk vi behov for<br />
å gjera ein del organisatoriske grep.<br />
Sameina gardsarbeidet og <strong>læring</strong>småla<br />
SJH har ein stor gard med allsidig økologisk drift, så<br />
her er det mange gjeremål å halda styr på. Vi utarbeidde<br />
difor ei liste over ulike ting s<strong>om</strong> gjekk føre<br />
seg på garden gjenn<strong>om</strong> året. Ut ifrå det kunne idérike<br />
lærarar, i sær Kari med innsidekjennskap til L -<br />
97, laga planar for klassane i høve til læreplanen.<br />
Den første erfaringa vi gjorde med dette opplegget,<br />
var at lærarar s<strong>om</strong> hadde kjennskap til SJH<br />
frå før, greidde å utvikla gode opplegg. Dei s<strong>om</strong><br />
ikkje kjende garden så godt, fekk ikkje like mykje<br />
ut av samarbeidet. T.d. kunne læraren k<strong>om</strong>a på at<br />
det stod potetplukking på planen når potetopptakinga<br />
forlengst var over.<br />
Tid til å koordinera<br />
For å løyse dette, måtte vi ha ein person på garden<br />
s<strong>om</strong> kunne informera lærarane til rett tid, vera<br />
med å planleggja opplegg for klassane og å ta<br />
imot elevane på garden. Vi fekk ein avtale med<br />
skulen tilsvarande 1,5 time p.r. veke til dette. <strong>Det</strong><br />
innebar at eg s<strong>om</strong> koordinator kunne vera med på<br />
planleggingsmøte og teammøte på alle klassetrinn.<br />
No fekk vi tid til både evaluering og planlegging,<br />
og det vart lettare for lærarane å få gardsarbeidet<br />
med i halvårsplanen for sin klasse. Gjenn<strong>om</strong> eva-<br />
28<br />
luering av planen for klassane er vi k<strong>om</strong>ne fram til<br />
kor dei ulike opplegga høver best (sjå oversikt<br />
side 39). T.d. stod det potetplukking for første<br />
klasse, men det viste seg at hausten med skulestart<br />
og alt den fører med seg, var travel nok, - det<br />
vart liks<strong>om</strong> aldri tid til potetplukking. Då k<strong>om</strong> vi til<br />
at det høver betre å setja potet på våren i første<br />
klasse, - så får dei òg sett resultatet av arbeidet<br />
neste haust. I 2. klasse kan så læraren fletta inn<br />
litt rekning i åkeren: - kor mange poteter er det<br />
under ei potetmor?<br />
Tid til å leika<br />
Når ein klasse kjem opp på garden for å vera med<br />
på eit arbeid, er det viktig at læraren har sett av nok<br />
tid til både arbeid og leik, og til å ha eit måltid i lag.<br />
Ein vil naturlegvis leggja mest vekt på leik for småskulen,<br />
men det er viktig også for dei litt større elevane<br />
å få pausar i arbeidet. Betre "gymtimar" enn i<br />
vedaskogen får du ikkje: ein ting er sjølve arbeidet<br />
med veden, men 6.-klassingane vert fort inspirerte<br />
til vill indianarleik, klatring og hyttebygging.<br />
Eplepressing<br />
Små smaksprøvar av garden sine produkt er viktig,<br />
særleg for småklassane men også for lærarane...<br />
Eplepressing <strong>om</strong> hausten egnar seg glimrande til<br />
det og er moro for elevane. Dei kan ta med seg<br />
nedfallsfrukt frå hagane heime og plukke litt på<br />
SJH og få med seg saft i byte. <strong>Det</strong>te vart så populært<br />
at vi på det meste hadde 1. - 6. klasse pluss<br />
tre barnehagar på eplepressing. Gjenn<strong>om</strong> evalueringa<br />
k<strong>om</strong> vi fram til at opplegget passar best for 2.<br />
klasse s<strong>om</strong> skal følgje eit tre gjenn<strong>om</strong> året. Dei tek<br />
då for seg eit epletre s<strong>om</strong> dei følgjer frå knopp og<br />
bløming. Når dei så kjem i tredje klasse står eple<br />
og eplepressing for tur.<br />
7. Sogn jord- og<br />
hagebruksskule<br />
Aurland<br />
Kontaktperson Anne Karin Hatling<br />
Beliggenhet Nær Aurland sentum<br />
Hovedproduksjon Allsidig demonstrasjonsbruk<br />
Samarbeidsskoler Aurland barne- og<br />
ungd<strong>om</strong>sskule<br />
Besøksform Dags- og timebesøk<br />
Særtrekk • ikke en bonde (men<br />
koordinator)<br />
• nærmeste nabo til<br />
skolen<br />
• eplepressing,<br />
landskapspleie<br />
Tunge tak…
Eplepressa er fin i forhold til mange ting. Først<br />
vaskar og kvernar elevane opp eplene. Dei må<br />
organisera seg, stå i kø for å sleppa eple opp i<br />
kverna og læra seg å passa seg for henne. Etter<br />
at eplene er kverna, pakkar vi massen inn i plagg<br />
og former med rister mell<strong>om</strong>. Så vert safta pressa<br />
ut med eit enkelt jekkesystem kor elevane sanneleg<br />
kan få prøvd kreftene sine! Når dei går i lag og<br />
verkeleg drar til, får dei pressa meir saft ut.<br />
Smaksprøven går rett i koppen.<br />
Oppsummering<br />
<strong>Det</strong> er viktig å ha ein plan over gjeremåla s<strong>om</strong> dei<br />
ulike klassetrinna skal vera med på. Då veit ungane<br />
at neste år, når vi er 3. klassingar, er det vår<br />
tur å pressa eple, og når vi kjem i 4. klasse får vi<br />
òg vår eigen sau i fjøsen på jordbruksskulen.<br />
Lærarane er vortne betre kjende med SJH og det<br />
vert lettare for dei å tenkja nytt, prøva ut nye idear<br />
og nye måtar å undervisa på. Skulen har gjenn<strong>om</strong><br />
samarbeidet med SJH fått ein gard s<strong>om</strong> reiskap<br />
for å nå måla i L97 og ungane vert kjende med<br />
SJH på ein måte s<strong>om</strong> er svært positiv for nærmiljøet<br />
i Aurland.<br />
POSITIVT UTLØP FOR AGGRESJON<br />
7. klasse s<strong>om</strong> k<strong>om</strong> opp på garden og skulle<br />
jobba i det biologiske reinskeanlegget ved<br />
k<strong>om</strong>postplassen. Ein av elevane hadde k<strong>om</strong>e<br />
i konflikt med ein lærar i skulegården før dei<br />
skulle av garde, og klassen var svært opprørt<br />
da dei k<strong>om</strong>. I tillegg hadde dei vikar (i høghælte<br />
sko og svært så fine kle) og det var<br />
vanskeleg å få roa dei ned. Vi sette i gang<br />
med å spa i våtmarka og etterkvart vart tonen<br />
betre, - dei fekk noko dei kunne ta ut aggresjonen<br />
på og klassen hadde det moro med å<br />
spa og planta i våtmarka.<br />
… før safta piplar ut Våtmarka<br />
29
Eplehagen<br />
Torill Bruvik,<br />
Aurland barne- og ungd<strong>om</strong>sskule<br />
Våren 1998 var 3.klasse på leit etter eit fast ute<strong>om</strong>råde<br />
der vi kunne ha uteskule. Vi kontakta SJH,<br />
og fekk lov til å halda til i den gamle eplehagen.<br />
Der kunne vi rydda og hogga ned hassel. Området<br />
ligg ved sauefjøset. <strong>Det</strong>te passa bra fordi 3. klasse<br />
på vår skule skal følgja sauen gjenn<strong>om</strong> eit år. Slik<br />
vart det lett å besøkja sauen vår når vi var ute.<br />
I den gamle eplehagen finst det ulike typar lauvskog,<br />
nokre grantre og ur med store steinar, - eit<br />
vell av gøymeplassar.<br />
<strong>Det</strong> første vi gjorde var å laga ein bålplass, setja<br />
opp sagkrakken og byrja å saga opp tre s<strong>om</strong> var<br />
hogge ned.<br />
Om hausten hadde vi dugnad med foreldra. Vi<br />
samlast ved bålplassen til felles middag, - suppe<br />
s<strong>om</strong> elevane hadde laga på skulen. Etterpå bygde<br />
vi hytter, foreldre og born i lag. Alle gjekk til arbeidet<br />
med full iver. Ein pappa hadde ikkje tid til å gå<br />
heim for det var så moro, - dette hadde han ikkje<br />
gjort sidan han var gutunge.<br />
30<br />
Vi var i eplehagen ein dag i veka. <strong>Det</strong> var mest<br />
vellukka dei dagane vi hadde faste aktivitetar fyrst<br />
og fri leik etter matpausen. Her er ein del av dei<br />
aktivitetane vi hadde:<br />
• bålbrenning<br />
• farga garn med bjørkelauv i gryte<br />
over bålet<br />
• dramatisering av dyrefamilie og<br />
indianerliv<br />
• sjå på styvingstre i samband med<br />
tema <strong>om</strong> Nikolai Astrup<br />
• dramatisering av bilete<br />
»Revebjeller» av Astrup<br />
• laga bondegard i miniatyr utafor<br />
hytta<br />
• hausta eple s<strong>om</strong> vi seinare pressa<br />
til eplesaft på SJH<br />
• studera insekt (insektfelle) og finna<br />
dyrespor<br />
• samla haustblad, og anna materiale<br />
til å laga tredimensjonalt bilete<br />
• samla småstubber til julekrubbe<br />
• laga fuglemat: brødsmular og solsikkefrø<br />
i feitt (varma feittet i gryte på<br />
bålet)<br />
• laga mat: pinnebrød, grilla pølser,<br />
laga kakao på bål<br />
• sjå etter vårteikn<br />
• s<strong>om</strong>marfest med foreldre og søsken:<br />
felles middag, laga pil og boge<br />
Elevane lika godt å k<strong>om</strong>a attende til<br />
det same <strong>om</strong>rådet. <strong>Det</strong> var greitt å<br />
avslutta eit byggjeprosjekt for dagen<br />
når dei visste at dei kunne halda fram<br />
neste måndag. Utpå våren blei ein del<br />
av elevane likevel leie av å vera her.<br />
Då variete vi med å gå til stranda eller andre stader<br />
i nær<strong>om</strong>rådet. Vi valde måndag bevisst til uteskule,<br />
- denne dagen er elevane ofte urolege og<br />
treng å få bruka kroppen på praktiske oppgåver og<br />
leika og prata med klassekameratane.
Integrering av spesialelevar<br />
Anne Grutle<br />
Elevane frå småskulen stod ved hyttene sine på<br />
Langhaug og såg på dei lange slampane s<strong>om</strong> k<strong>om</strong><br />
gåande oppover lia med motorsag i handa; fullt<br />
utstyrte med verneklede. Ungd<strong>om</strong>mane skulle laga<br />
sitjebenker rundt samlingsplassen til småskulen.<br />
Frå å bli oppfatta s<strong>om</strong> litt skumle, store gutar i dei<br />
små elevane sine auge, gjekk dei over til å bli heltane<br />
s<strong>om</strong> var med på å laga det triveleg for dei.<br />
Ungd<strong>om</strong>mane fekk visa at dei dugde til noko, og<br />
oppleva at dei gjorde ein jobb s<strong>om</strong> k<strong>om</strong> nokon til<br />
nytte.<br />
Hausten 1996 byrja me å ta imot elevar på garden.<br />
<strong>Det</strong> starta med nokre skuletrøytte ungd<strong>om</strong>mar, elevar<br />
s<strong>om</strong> hadde trong til noko meir handgripeleg for<br />
å meistra skulekvardagen. Dei k<strong>om</strong> med jamne<br />
mell<strong>om</strong>r<strong>om</strong> heile skuleåret, og var med på det<br />
daglege arbeidet på garden. Etter endt motorsagkurs<br />
hjelpte gutane småklassane på Førde skule<br />
med å laga benkane til samlingsplassen deira i<br />
skogen.<br />
Skuleåret 97/98 tok me imot mell<strong>om</strong>trinnet frå Førde<br />
(eg arbeidde då s<strong>om</strong> lærar på skulen). <strong>Det</strong>te opplegget<br />
var basert på normalfungerande elevar, der<br />
det og - s<strong>om</strong> i dei fleste klassar - var elevar med<br />
spesialpedagogiske behov. Klassane var med på<br />
gardsarbeidet haust, vinter og vår. Dei blei delt i<br />
grupper s<strong>om</strong> jobba med dyrestell, hagebruk, sjøbruk<br />
og skogbruk. Oppgåvene kravde samarbeid, og her<br />
fekk ein tydeleg sjå at elevar s<strong>om</strong> fell igjenn<strong>om</strong> i<br />
samarbeidsoppgåver av meir teoretisk karakter på<br />
skulen, klarte dei praktiske samarbeidsoppgåvene<br />
bra her på garden. I einskilde tilfelle blei rollene fak-<br />
tisk bytta <strong>om</strong>; nokre av elevane s<strong>om</strong> slit på skulen,<br />
fungerte s<strong>om</strong> leiarar i arbeidsgruppene.<br />
Eit minne frå denne gjengen er guten s<strong>om</strong> fekk i<br />
oppgåve av bonden å gje mjøl til kalvane ute på<br />
beitet. Eg stod på avstand og såg på det heile.<br />
<strong>Det</strong>te er ein gut s<strong>om</strong> lett kjedar seg på skulen, der<br />
han gjer det han kan for å sleppa unna. Heile guten<br />
smilte der han kryssa beitet på veg til kalvane med<br />
mjølet. Kroppsspråket hans fortalde at han hadde<br />
fått ei viktig og ærefull oppgåve, - han skulle sørgja<br />
for at kalvane fekk det mjølet dei skulle ha. <strong>Det</strong>te<br />
var ikkje ei oppgåve han fekk berre for å gjera<br />
henne; ho var meiningsfull der og då.<br />
8. Straumøy Gard<br />
Sveio<br />
Kontaktperson Anne Grutle<br />
Beliggenhet Sunnhordaland<br />
Hovedproduksjon Melk og sau<br />
Samarbeidsskoler Ørevik skule<br />
Førde skule<br />
Einstabøvoll skule<br />
Sveio skule<br />
Besøksform Dagsbesøk, enkelte<br />
overnattinger<br />
Særtrekk • integrering av spesialelever<br />
• sjøbruk<br />
• hagebruk<br />
• tverretatlig samarbeid<br />
i k<strong>om</strong>munen<br />
<strong>Det</strong>te er noko av dilemmaet på skulen; elevane blir<br />
sett til å gjera oppgåver s<strong>om</strong> dei ikkje alltid ser<br />
meininga med. S<strong>om</strong> vaksne veit me at mange av<br />
desse oppgåvene må gjerast. Ved å integrera skulen<br />
i livet på garden, kan elevane få eit puster<strong>om</strong><br />
frå ein teoretisk skulekvardag. Teorioppgåvene på<br />
skulen kan i sin tur få betre »jording» ved at dei<br />
tek utgangspunkt i konkrete røynsler på garden.<br />
Guten s<strong>om</strong> gav kalven mjøl, kunne fått i oppgåve å<br />
vega kor mykje mjøl denne kalven fekk kvar dag,<br />
rekna ut prisen på det, og finna ut kva det kostar<br />
for bonden å halda kalven med mjøl i ei veke, ein<br />
månad osb.<br />
Hausten 1998 blei prosjektet utvida til å gjelda<br />
småklassane på Førde skule. <strong>Det</strong>te året begynte<br />
31
det ein elev med store spesialpedagogiske behov i<br />
1.klasse Eleven k<strong>om</strong> hit kvar tysdag heile skuleåret,<br />
og fire vanleg fungerande elevar blei med han<br />
etter ei rulleringsordning saman med ein assistent.<br />
I tillegg hadde bonden ansvar for ein elev i 9.klasse<br />
<strong>Det</strong>te viste seg å bli eit vellukka opplegg s<strong>om</strong><br />
går vidare dette skuleåret, 99/00. I år er alle elevane<br />
på småskuletrinnet med i rulleringsplanen. I<br />
tillegg er ein elev frå 4.klasse med kvar veke.<br />
Even, s<strong>om</strong> no går i andre klasse, fungerer veldig<br />
bra her på garden. Han likar praktisk arbeid, og er<br />
flink og ivrig. Her kan han visa dei andre elevane<br />
kva s<strong>om</strong> skal gjerast og korleis. Ein må kjenna han<br />
godt for å sjå at det er nokon skilnad på han og<br />
dei andre elevane når han er her. På skulen derimot,<br />
viser han autistiske trekk, og går ofte inn i si<br />
eiga verd for å takla tilveret. Her blir avstanden<br />
mell<strong>om</strong> han og dei andre elevane berre større,<br />
medan han i gardsarbeidet opplever at det er han<br />
s<strong>om</strong> er den s<strong>om</strong> kan og veit. Neste skuleår vil tilbodet<br />
sannsynligvis bli utvida til to dagar i veka.<br />
<strong>Det</strong> å ta imot vanleg fungerande elevar samtidig<br />
med integrerte elevar, har vist seg å vera særs vellukka.<br />
Dei integrerte elevane blir ikkje så veldig<br />
påpassa s<strong>om</strong> i den vanlege skulekvardagen. I<br />
gardsarbeidet er dei meir på lik linje med dei<br />
andre. Dei meistrar oppgåvene og vert dermed del<br />
av eit naturleg sosialt fellesskap.<br />
<strong>Det</strong> er vinter og skogsarbeid på programmet. Tone<br />
har funne ei tørr gran s<strong>om</strong> ho har bestemt seg for<br />
å hogga ned. Ho har fått hjelp av Grete s<strong>om</strong> held i<br />
treet medan ho høgg. Tone har fleire gonger sett<br />
på når dei andre elevane høgg, men det er ikkje<br />
før i dag, mange veker etter at me begynte på<br />
arbeidet i skogen, at Tone vil prøva sjølv. Ho er ei<br />
32<br />
av dei s<strong>om</strong> har k<strong>om</strong>e til kort mange gonger, både i<br />
skulen og i andre samanhengar, så ho må vera<br />
heilt sikker på at dette vil ho klara før ho tør prøva.<br />
Ho slit lenge med treet, men med litt hjelp av<br />
Grete, klarer ho det. Ho er raud i andletet og varm<br />
og sveitt når treet må gje seg over, og ho er eit<br />
einaste stort smil. <strong>Det</strong> er tydeleg og sjå at no har<br />
ho overvunne seg sjølv og kan ta endå eit lite steg<br />
vidare.<br />
<strong>Det</strong> er utruleg spennande og kjekt å følgja med i<br />
slike utviklingsforløp. Overgangen kan vera stor frå<br />
det å stå på sidelinja og betrakta det heile, til etterkvart<br />
å bli spurt til råds av andre elevar og beden<br />
<strong>om</strong> å hjelpa til. Ofte kan dei integrerte elevane<br />
meistra oppgåvene betre enn dei elevane s<strong>om</strong><br />
berre er inn<strong>om</strong><br />
garden nokre<br />
gonger. Ved at alle<br />
elevane på skulen<br />
er på garden med<br />
jamne mell<strong>om</strong>r<strong>om</strong>,<br />
blir den også<br />
skulen sin gard.<br />
Elevar s<strong>om</strong> er der<br />
meir enn andre<br />
skil seg ikkje så<br />
mykje ut når dei<br />
andre veit kor dei<br />
er og kva det<br />
handlar <strong>om</strong>. Dei<br />
vanleg fungerande<br />
elevane får gjerne<br />
auga opp for at dei<br />
s<strong>om</strong> fell gjenn<strong>om</strong><br />
på skulen, klarer<br />
seg godt i andre<br />
samanhengar.<br />
Mangfald av dyr<br />
- ei pedagogisk skattekiste<br />
<strong>Det</strong> var tid for morgonstell i sauehuset, og det<br />
krydde av elevar s<strong>om</strong> var med og jobba. Nokre<br />
flidde, andre gav dyra silo. Jon hadde funne<br />
plassen sin inne hos hundane. Han sopte og<br />
gjorde det reint og triveleg, og etterpå sat han<br />
der inne og godsnakka med dei. For nokre elevar<br />
såg det nok litt skummelt ut å gå inn til hundane,<br />
men etter å ha sett korleis det gjekk med Jon,<br />
drista dei seg inn. 5-6 elevar sat det der på det<br />
meste og klappa på dei tre hundane etter alle<br />
kunstens reglar, og desse visste å nyta det!
Me driv ein gard med mange slags dyr. Hovudrifta<br />
er 6-8 mjølkekyr og rundt 60 vinterfora sauer. I tillegg<br />
har me høns, 4-5 geiter, ei purke, grisungar,<br />
ein nordlandshest, 4 hundar, kattar og kaninar. Dei<br />
fleste dyra har si oppgåve i drifta på garden, anten<br />
det er for å få inn pengar eller for å halda garden i<br />
hevd: Geitene beiter på ei lyngøy <strong>om</strong> s<strong>om</strong>maren<br />
og er dermed med på å bevara lyngen og å halda<br />
stiane opne slik at det er framk<strong>om</strong>eleg på øya.<br />
Purka held oss med grisungar, og deira jobb er å<br />
kultivera og delvis gjødsla beitene. Hundane blir<br />
brukt til gjeting og hønsa held oss og naboane<br />
med egg. Hesten, kaninane og kattene er mest til<br />
stas. Dyra er k<strong>om</strong>ne til litt etter litt for å auka trivnaden<br />
for oss s<strong>om</strong> bur og jobbar her, samtidig s<strong>om</strong><br />
dei er ein veldig ressurs i forhold til elevane.<br />
<strong>Det</strong> viser seg at elevane ofte vel sitt favorittdyr.<br />
Kvart dyreslag har sin eigen måte å vera på, og<br />
det er s<strong>om</strong> <strong>om</strong> ungane umedvitne vert dregne mot<br />
den kvaliteten dei sjølv treng meir av. Mange elevar<br />
spring til hønsa straks dei kjem til gards, og<br />
kunne nok godt ha tenkt seg å bli der resten av<br />
dagen. Dei samlar inn egg, gjev dei mjøl og finn<br />
reint vatn til dei. Vanlegvis er fuglar umoglege å<br />
k<strong>om</strong>ma inn på, men her i hønsehuset kan elevane<br />
studera dei på nært hald. Dei er heller ikkje så<br />
store og skremmande s<strong>om</strong> mange av dei andre<br />
husdyra. Høna er kvikk og vel nøgd med livet, og<br />
har ei optimistisk haldning s<strong>om</strong> kanskje smittar<br />
over på elevane?<br />
For mange jenter er sjølvsagt hesten ein klar einer.<br />
Dei striglar og flettar man og hale, og pyntar henne<br />
med bl<strong>om</strong>ar. S<strong>om</strong>me prøver seg på ein ridetur,<br />
ofte for første gong. Gutane likar og å ri, men dei<br />
har s<strong>om</strong> regel ikkje same interessa for sjølve hesten.<br />
Purka er eit kapitel for seg. Alle elevane blir<br />
slått av kor stor ho er. Ho kan verka fryktinngytande,<br />
men med ein gong dei byrjar å gni ho bak<br />
øyra, gir ho frå seg godlydar; »- ho pratar med<br />
meg!». Elevane går ikkje oppi bingen til purka,<br />
men gjerne til grisungar på ein månad eller to. Dei<br />
er veldig ivrige etter å snusa på elevane s<strong>om</strong> kjem<br />
oppi bingen, og dei set pris på å bli klødd bak<br />
øyra. For ein del elevar blir dette for voldsamt,<br />
medan andre kosar seg.<br />
S<strong>om</strong> Angelika skriv <strong>om</strong> frå Sletten gard, er geitene<br />
veldig populære. Nokre av dei er med oss i skogen<br />
heile vinteren fram til dei kjear ut i februar. Elevane<br />
leier dei i band, og geitene følgjer etter, - nett s<strong>om</strong><br />
hundar. Kjea er og veldig etterspurde. Dei er tillitsfulle<br />
og gir tydeleg uttrykk for at dei likar å bli kost<br />
med. Så lenge elevane er der, har kjea alltid eit<br />
fang å liggja i. Sauene slepp ikkje elevane så lett<br />
innpå seg medan lamma har mykje den same<br />
verknaden på elevane s<strong>om</strong> kjea, men dei er meir<br />
reserverte overfor ungane. Elevane må vera rolegare<br />
og meir tålmodige for å få lamma til seg, og<br />
nokre elevar tek dette s<strong>om</strong> ei utfordring.<br />
Andre ungar hamnar alltid i hundegarden. Border<br />
colliane er glade og sprelske av gemytt, alltid fulle<br />
av energi, og dette tiltrekker ein del av elevane.<br />
Samtidig likar desse hundane kos, og legg seg<br />
gjerne på rygg for å bli klappa. S<strong>om</strong>me gonger ligg<br />
hundar og ungar i ein einaste stor haug inne i hundegarden.<br />
Nyfødde kalvar står òg høgt i kurs. Elevane s<strong>om</strong> er<br />
her kvar veke, må alltid inn i fjøset for å sjå etter<br />
nye kalvar, eller korleis det går med dei s<strong>om</strong> allereie<br />
er født. Kyrne derimot, kan nok verka skremmande<br />
i starten, men det viser seg at dei fleste<br />
elevane s<strong>om</strong> er her jamt og trutt, får eit nært for-<br />
hold til dei. Mjølkinga er unnagjort før dei kjem til<br />
gards, men elevane er med på å måka og strø<br />
under kyrne, strigla dei og gi dei silofôr. Kyrne er<br />
rolege og staute dyr med eit varmt blikk, og dei<br />
skvett ikkje vekk <strong>om</strong> elevane går mell<strong>om</strong> dei. Når<br />
det kjem elevar s<strong>om</strong> aldri har vore her før, mjølkar<br />
me alltid ei ku slik at dei ser mjølka, og mange<br />
reagerer med vantru på at dette er den mjølka dei<br />
kjøper i butikken. Draumen er å få ein stad der<br />
elevane sjølve kan vera med på å bearbeida noko<br />
av mjølka, slik at dei verkeleg får forståing for kva<br />
verdi kua har for oss menneske.<br />
Me hadde pause frå arbeidet og sat i sola med<br />
nistepakken vår. Marit fann fram datadyret sitt,<br />
eller tamagotchien, s<strong>om</strong> det heiter på originalspråket.<br />
<strong>Det</strong>te datadyret melder ifrå når det treng stell,<br />
og ved å trykka på knappar, ordnar det meste seg.<br />
Unngår du å stella det til rett tid, vil det krepera,<br />
men kan sjølvsagt vekkjast til live igjen med nokre<br />
tastetrykk. Marit fortel meg at ho har fått den i staden<br />
for katt, men ho gav og tydeleg uttrykk for at<br />
ho heller ville hatt katt.<br />
33
For mange ungar er dette det næraste dei kjem eit<br />
dyr s<strong>om</strong> krev deira <strong>om</strong>sorg. <strong>Det</strong> kan vera mange<br />
grunnar til det: allergi, busituasjon, eller at foreldra<br />
sjølve ikkje har noko positiv oppleving med dyr og<br />
av den grunn ikkje vil ta på seg det meirarbeidet eit<br />
dyr krev. For desse ungane vil det vera ekstra viktig<br />
å ha kontakt med ein ordentleg gard med eit mangfald<br />
av dyr. Ungar s<strong>om</strong> ikkje er vane med dyr, er<br />
ofte veldig skeptiske til dei i utgangspunktet, og for<br />
desse ungane kan det vera dei små dyra dei først<br />
får tillit til, slik s<strong>om</strong> katt- og kaninungar. <strong>Det</strong> ser og<br />
ut til at dei blir tiltrekt av hønsa s<strong>om</strong> jobbar vidare<br />
med sitt og let ungane få observera dei på avstand.<br />
Etterkvart s<strong>om</strong> dei lærer dyra å kjenna, kan dei<br />
våga å ta kontakt med større og meir viltre dyr.<br />
Dei elevane s<strong>om</strong> er her gjenn<strong>om</strong> heile året, får<br />
oppleva dyra på ulike måtar: at dyra held meir<br />
avstand når dei kjem ut på beita og at lam, kje og<br />
grisungar veks opp og blir store. <strong>Det</strong> er no tid for å<br />
fortelja dei at desse dyra er ein del av kjøtproduksjonen<br />
på garden. Samtidig prøver me gjenn<strong>om</strong><br />
handling å visa elevane at dyra skal ha eit godt og<br />
verdig liv så lenge dei er hos oss.<br />
Sjøbruk<br />
Sjøbruksgruppa hadde fått både fisk i garnet og<br />
krabbar i teina. Vel i land skulle elevane sløya fisken.<br />
Nokre kunne det, og lærte opp dei s<strong>om</strong> ikkje<br />
hadde sløyd fisk før. Finn var meir oppteken av<br />
krabbane etters<strong>om</strong> han aldri hadde vore med på å<br />
dra opp teiner. Læraren merka dette, og ba Finn ta<br />
seg av krabbane. Han fann seg ein stein, og ville<br />
gjera med dei s<strong>om</strong> dei andre gjorde med fisken,<br />
34<br />
- slå dei i hel. Heldigvis såg<br />
læraren kva s<strong>om</strong> var i ferd med<br />
å skje, og fekk stoppa han.<br />
Han måtte då læra at krabbar<br />
faktisk blir kokt levande etter<br />
visse reglar.<br />
Sjøbruk står høgt i kurs hjå elevane.<br />
For oss er det naturleg å<br />
ta sjøen i bruk i undervisningsopplegget,<br />
då garden frå gammalt<br />
av er eit k<strong>om</strong>binasjonsbruk,<br />
slik dei fleste gardane<br />
langs kysten var i tidlegare<br />
tider. Me har lang sjølinje, og<br />
har s<strong>om</strong>marbeite til geitene på<br />
Midtvik, ei øy s<strong>om</strong> ligg ute i fjorden.<br />
Elevane er med på å frakta<br />
geitene ut til øya i byrjinga<br />
av mai, og å henta dei heim att<br />
i oktober. <strong>Det</strong> er ei stor fysisk utfordring å få samla<br />
inn geitene, og det er mykje spenning knytt til det.<br />
Geitene er òg takknemlege dyr i pedagogisk forstand<br />
etters<strong>om</strong> dei er så lette å temja. Når vi er ute<br />
og ser til dei, tek vi alltid litt mjøl med oss for at det<br />
skal bli lettare å samla dei <strong>om</strong> hausten. S<strong>om</strong>me<br />
vert så tamme at dei kjem rakt bort til matpakken,<br />
så då gjeld det å passa på!<br />
Me har observert ulike sjøfuglar på nært hald,<br />
skarv, ender med ungar, hegre og ulike slag<br />
måker. Om våren har me vore på Midtvik og sett<br />
etter måkereir, egg og ungar. Då gjeld det å trø<br />
varsamt og å sjå seg godt for. Dei er ikkje lette å<br />
oppdaga då dei går i eitt med bakken.<br />
Elevane har vore med på sjøen i all slags ver:<br />
Blikkstille morgonar der ungane blir høgtidstemte<br />
av roen og venleiken på sjøen. Og sterk vind med<br />
orkan i kasta: Ein morgon dei gjekk ut på sjøen var<br />
det litt kvitt i bølgjene, men ikkje verre enn at dei<br />
kunne gå innover fjorden med båten. Utover dagen
las det opp til storm. Til alt hell vurderte læraren<br />
sjøen så voldsam då dei skulle heim, at ho sette<br />
elevane i land og sendte dei heim til fots medan<br />
ho og ein assistent tok båten tilbake til naustet.<br />
<strong>Det</strong> blas for mykje til å få opp garn og teine så dei<br />
drog rett heim etter at assistenten hadde fått seg<br />
ein badetur i forsøket på å fortøya båten. Eg vil tru<br />
at elevane lærte noko <strong>om</strong> kor små me menneske<br />
kan vera i forhold til naturkreftene denne dagen.<br />
<strong>Det</strong> er vår. 1.klasse frå Sveio skule er på<br />
Straumøy for siste gong dette skuleåret. Alle ungane<br />
skal i båt, og dei blir frakta i puljar over til<br />
halvøya Nappeid. Her er ein fin stad å vera når<br />
det er mange elevar: ein ganske stor grasbakke<br />
ved ei vik mot vest. Me har bål og grillar, og elevane<br />
ser etter liv i fjæra. Me har sett ut garn like<br />
utafor vika, og nokre av elevane vert med ut og<br />
dreg garnet. Etter ei stund høyrer me ville jubelrop,<br />
og til lands kjem dei med fleire fiskeslag i nevane.<br />
Elevane stråler; det har tydeleg vore spennande å<br />
dra opp garnet sjølv <strong>om</strong> det berre var småfisk i<br />
fangsten.<br />
Før elevane går ut i båt, får dei nøye instruks <strong>om</strong><br />
korleis dei skal oppføra seg i båten. Redningseller<br />
flytevest må dei ha på seg, og dei får klar<br />
melding <strong>om</strong> at ingen står eller samlar seg i ei side<br />
av båten. <strong>Det</strong>te siste påbodet er vanskeleg å retta<br />
seg etter når me trekker garn eller teine. <strong>Det</strong> er så<br />
spennande når reiskapen bryt vass-skorpa at alle<br />
reglar lett blir gløymde. Difor viktig å ta små grupper<br />
ut i båten så han held seg stødig.<br />
Hagebruk<br />
»Eg var på hagebruksgruppa. <strong>Det</strong> var gøy. Først<br />
gjekk me ner til gulerotåkeren og tok opp masse<br />
gulerøter. Og dei gulerøtene me ikkje skulle ha til<br />
mat gjidde me til hesten. Og når me var fardi med<br />
det grov me og nokre poteter i potetåkeren. Så tok<br />
me ein pause ved huset til Anne. Og ite på gjekk<br />
me bort til garden for å henta såjord s<strong>om</strong> var<br />
sauaskit. Me fekk også smaka på så mange urter<br />
s<strong>om</strong> me ville. Mange av dei smakte godt. Også<br />
planta vi nokre trer i hage. <strong>Det</strong> trur eg var alt me<br />
gjorde den dagen.»<br />
Torgeir, 6. klasse<br />
I byrjinga fekk elevane velja kva <strong>om</strong>råde dei ville<br />
jobba med. <strong>Det</strong> viste seg snart at sjøbruk, skog-<br />
bruk og husdyr blei oppfatta s<strong>om</strong> mykje meir spennande<br />
enn hagebruk, og me måtte bruka alle våre<br />
overtydingskunster for å få nok elevar med i<br />
hagen. <strong>Det</strong>te var heller ikkje uventa, då plantene<br />
ikkje kan gi uttrykk for takksemd slik s<strong>om</strong> dyra gjer<br />
når me steller godt med dei, eller har noko spenning<br />
i seg samanlikna med fiske. For å fanga interessa<br />
deira, måtte me laga til varierte oppgåver.<br />
Likevel skulle dei gjera seg ferdige med det dei<br />
hadde begynt på før dei fekk noko ny oppgåve.<br />
Åkrane dei blei sette til å så og planta i, måtte vera<br />
overk<strong>om</strong>melege i elevane sine auge, og ikkje minst:<br />
dei måtte få vera fleire i lag på dei ulike oppgåvene.<br />
I starten var det ein vaksen på kvar gruppe, inntil<br />
elevane vart fortrulege med arbeidsoppgåvene.<br />
Mell<strong>om</strong>trinnet frå Førde skule var her første gong<br />
<strong>om</strong> hausten, midt i innhaustinga. Dei var med på å<br />
ta opp gulrøter, kålrot<br />
og poteter. Elevane<br />
delte seg inn i to grupper<br />
i gulrotåkeren. Den<br />
eine gruppa fekk gulrøtene<br />
opp på låven i<br />
ein fei. Den andre<br />
gruppa brukte mykje<br />
lengre tid på oppgåva<br />
då dei aldri blei einige<br />
<strong>om</strong> korleis dei skulle<br />
frakta gulrøtene opp<br />
på låven. Desse to<br />
gruppene fekk verkeleg<br />
sjå kva godt samarbeid<br />
har å sei når<br />
ein skal få utført ein<br />
jobb. Dei hausta òg<br />
urter til tørking, dei<br />
prøvde seg på ulike<br />
35
teblandingar og laga såjord s<strong>om</strong> låg og godgjorde<br />
seg til våren. På skulen jobba dei med emne i tilknyting<br />
til gardsarbeidet, både før og etter vitjinga:<br />
Dei skreiv <strong>om</strong> kva dei hadde opplevd på garden,<br />
dei valde seg tema s<strong>om</strong> dei ville læra meir <strong>om</strong>, og<br />
dei laga bilete og skulpturar i kunst & handverk.<br />
I januar k<strong>om</strong> dei igjen etter å ha løyst nokre matematikkoppgåver<br />
på skulen, s<strong>om</strong> tok utgangspunkt i<br />
gardsarbeidet. Dei hadde m.a. rekna ut arealet på<br />
eit stykke s<strong>om</strong> skulle gjerdast inn og plantast til<br />
med gran og kor mange meter gjerdenetting, kor<br />
mange gjerdepålar og kor mange granplanter me<br />
måtte ha for å kunna utføra denne oppgåva. Dei<br />
skulle òg rekna ut kva det ville kosta. Ei oppgåve<br />
36<br />
knytt til hagebruket var å rekna ut kor mange<br />
lavendelplanter s<strong>om</strong> måtte lagast for å ha nok til ei<br />
seng på 1x15 m. Dei hadde òg funne ut kor mykje<br />
ein måtte ha av ulike sortar urter i ei teblanding ut<br />
frå eit visst forhold. Då dei k<strong>om</strong> ut til oss, gjenn<strong>om</strong>førte<br />
elevane det dei hadde jobba med i teorien.<br />
Utpå våren k<strong>om</strong> dei igjen, denne gong på overnattingstur.<br />
Elevane planta til urtesengene, sådde kålrot,<br />
sette ut kålplanter, fekk k<strong>om</strong>post ut i urtesengene<br />
og laga meir såjord. Vårturen var ikkje knytt til<br />
eit spesielt emne på skulen. Denne gongen var det<br />
det sosiale s<strong>om</strong> stod i fokus saman med arbeidsøktene,<br />
og det å få kjenna gardsrytmen på kroppen<br />
gjenn<strong>om</strong> eit heilt døgn.<br />
I tillegg til dei oppgåvene s<strong>om</strong> kjem igjen for kvart<br />
år, s<strong>om</strong> å rydda i urte- og grønsaksenger, beskjæring<br />
av buskar, så frø, planta ut planter o.l., er<br />
dette noko av det elevane frå samarbeidsskulane<br />
våre er med på:<br />
• anlegga urtehage med grusgangar<br />
• laga ulike klatrestativ av seljerenningar til solsikker<br />
og humle<br />
• anlegga froskedam<br />
• finna froskeegg til dammen<br />
• laga til grønsakhage<br />
• laga til samlingsplass ved froskedammen<br />
• anlegga eigen skulehage<br />
Ut frå dei 3-4 åra me har drive med hagebruk<br />
saman med elevar, er mi erfaring at det er viktig<br />
med mange ulike oppgåver der elevane føler at<br />
det er mogleg å velja litt. <strong>Det</strong> viser seg likevel at<br />
dei fleste oppgåvene blir gjort ders<strong>om</strong> ein argumenterer<br />
for kvifor det må gjerast. <strong>Det</strong> er òg viktig<br />
at oppgåva er overk<strong>om</strong>meleg slik at elevane ser<br />
ein ende på arbeidet. Medan dei arbeider, trur eg<br />
det er viktig at dei blir fortalt litt <strong>om</strong> det dei held på<br />
med, anten det er namn på planter, korleis plantene<br />
tek til seg næring, økologiske samanhengar<br />
eller t.d. kvifor det er ein froskedam i denne hagen.<br />
I arbeidsfellesskapet er det naturleg at den s<strong>om</strong><br />
skjønar seg på emnet forklarer litt utan at det verkar<br />
påtrengande. Då kan elevane knytta det dei<br />
høyrer til det arbeidet dei er i ferd med å utføra og<br />
slik få betre knaggar å henga kunnskapen på.
Rammevilkår<br />
37
1. Friskt grep på læreplan og årsplan<br />
GÅRDEN SOM SKOLENS VALG<br />
Per Th<strong>om</strong>assen,<br />
rektor Nannestad ungd<strong>om</strong>sskole<br />
Ideen til prosjektet "Hegli gård" k<strong>om</strong> fra Sidsel Sandberg, s<strong>om</strong> er tilsatt i<br />
full lærerstilling ved Nannestad ungd<strong>om</strong>sskole. Hun hadde gården, og så<br />
muligheten i å få restaurert strusset (bryggerhuset) slik at det kunne<br />
tjene s<strong>om</strong> undervisningsr<strong>om</strong> for en gruppe elever. Sidsel var samtidig<br />
opptatt av elevenes <strong>læring</strong>smiljø og den økende fremmedgjøringen hos<br />
dagens ungd<strong>om</strong>mer i forhold til primærnæringene. For Sidsel har det<br />
også vært viktig å få formidlet en forståelse av økologiske sammenhenger<br />
gjenn<strong>om</strong> praktisk arbeid på gården i de forskjellige årstidene.<br />
Sidsel begrunnet sine ideer med henvisning til læreplanen så godt, at skolen<br />
besluttet å bli med på et prosjekt s<strong>om</strong> i første <strong>om</strong>gang <strong>om</strong>fattet 12<br />
undervisningsuker i året. I så måte ble prosjektet "Hegli gård" skolens valg.<br />
Prosjektet startet våren<br />
1998 da hver av de fire<br />
8. klassene tilbrakte en<br />
uke på gården. Sidsel<br />
ble frigjort fra lærerstillingen<br />
i prosjektperioden.<br />
I tillegg hadde klassene<br />
med seg lærer.<br />
<strong>Det</strong> samme opplegget<br />
ble fulgt for 9. klassene<br />
påfølgende høst og for<br />
et nytt kull av 8. klasser<br />
våren 1999. <strong>Det</strong> klassetrinnet<br />
s<strong>om</strong> var på gården,<br />
inngikk i et felles<br />
prosjektopplegg s<strong>om</strong> vi<br />
kalte 4U.<br />
38<br />
Foto: Ole Rangnes<br />
Vi har vasket utedoen!<br />
Enkeltprosjekter i klassene, temaundervisning, elevenes valg, klasseturer<br />
og lignende ble lagt til denne perioden. I forhold til Hegli gård fungerte<br />
opplegget bra, men det oppsto problemer for skolen der hvor lærere<br />
s<strong>om</strong> var med elever på gården hadde timer på andre trinn, eller der hvor<br />
lærere på grunn av <strong>om</strong>disponeringer måtte inn i undervisningsopplegg<br />
de ikke hadde noe eiend<strong>om</strong>sforhold til. I noen tilfelle ble ikke tilbudet til<br />
elevene godt nok.<br />
Fra og med høsten 1999 prøver vi ut en organisering der skoleåret for<br />
alle klassene deles inn i 3 prosjektperioder sammenfallende med at<br />
klassene er på Hegli gård - i grove trekk mai, september og januar. Hvert<br />
klassetrinn er en samarbeidsenhet og får tildelt et bestemt antall lærere<br />
med samlet ansvar for det pedagogiske opplegget. Elever s<strong>om</strong> får<br />
spesialundervisning, skal også bli ivaretatt i periodene, og de individuelle<br />
opp<strong>læring</strong>splanene må gi anvisning på mål og metoder. En av lærerne<br />
på hvert trinn har noe godtgjøring for å være trinnplanlegger, dvs. fordele<br />
lærerne på de aktivitetene s<strong>om</strong> blir lagt inn i prosjektperioden.<br />
<strong>Det</strong> er for tidlig å si noe <strong>om</strong> hvor vellykket denne organiseringen av skoleåret<br />
er. En hver <strong>om</strong>legging trenger tid til å finne sin form, og det vil hele<br />
tiden være nødvendig med justeringer og endringer. At årets 8.klassinger<br />
ble kastet ut i en prosjektperiode med en gang de hadde satt foten inn<br />
gjenn<strong>om</strong> skoleporten, var uheldig. På den annen side må vi leve med at<br />
høstperioden på Hegli gård er september. Utfordringen for oss blir å<br />
sette fokus på utvikling av klassemiljøet i 8.klassene og bruke perioden<br />
til å skape trygge og forutsigbare rammer for nybegynnerne våre. <strong>Det</strong><br />
klarer vi.<br />
"Hegli gård"- prosjektet har tvunget skolen til å se med kritisk blikk på<br />
måten vi organiserer undervisningen, og behovet for gode løsninger har<br />
fremprovosert både undring og kreativitet. <strong>Det</strong> registrerer vi s<strong>om</strong> et pluss<br />
for skolen i tillegg til de erfaringene elevene får gjenn<strong>om</strong> sine opphold på<br />
gården i løpet av ungd<strong>om</strong>sskoletiden.<br />
En mer <strong>om</strong>fattende evaluering av prosjektet er ikke planlagt i år, men vil<br />
være nødvendig når det har fått virket en stund.
PLAN FOR SAMEINING AV LÆREPLANEN OG ARBEIDET PÅ GÅRDEN<br />
Aurland barne- og ungd<strong>om</strong>sskule og Sogn jord- og hagebruksskule.<br />
KLASSESTEG AUGUST, SEPTEMBER, OKTOBER, NOVEMBER JANUAR, FEBRUAR, MARS APRIL, MAI, JUNI<br />
1. KLASSE • vel ut eit referanse<strong>om</strong>råde i utmarka t.d.<br />
Eventyrskogen<br />
• hausta korn, treske, male, lage brød, bollar<br />
o.l.<br />
2. KLASSE<br />
3. KLASSE<br />
4. KLASSE<br />
5. KLASSE<br />
6. KLASSE • hausta alle grønsakslag på Sjh til bruk på<br />
skulekjøkenet<br />
• hausta bær og frukt til saft og syltetøy på<br />
skulekjøkenet<br />
• laga saft på ulike måtar<br />
7. KLASSE<br />
• plukka poteter - foredla poteter, laga potetkaker,<br />
potetstappe, baka/ koka poteter<br />
• følgje sauen gjenn<strong>om</strong> eit år<br />
• saueklipp<br />
• bruke ull til formingsaktivitetar<br />
• plukke eple, tørke eple, presse eplesaft,<br />
lage eplekake<br />
• laga fuglekassar<br />
• samle inn planter, lav og sopp til farging av<br />
ull<br />
• laga vasshjul<br />
• bli kjend med drivhuset på SJH<br />
• vekstskifte, følgja med årstidene<br />
• stølsdrift , vitja stølen Stonndalen<br />
• undersøkja kulturlandskap ved å arbeida<br />
med kulturstien, rydda lauvskog o.l.<br />
• jamlege turar til referanse<strong>om</strong>rådet, leikar,<br />
følgjer med endringane i årstidene, teiknar,<br />
fortel<br />
• følgja eit epletre gjenn<strong>om</strong> året<br />
• rydda i frukthagane<br />
• laga vedskjul<br />
• hogga ved til eige bruk - bålbrenning,<br />
renna ved på rennestreng<br />
• arbeida med kyr og kalvar<br />
• flatbrødbaking til jul<br />
• leggja potet til groing<br />
• setje poteter på Sjh og passe på gjæs s<strong>om</strong><br />
er i åkeren for å ete ugras<br />
• fylja med epletreet i knopp og bløming<br />
• lamming • følgja sauen på beite, setje ut saltstein<br />
• setja ut fuglekassar<br />
• bli kjend med hesten, korleis han vert brukt •<br />
på garden<br />
• vekstskifte, følgja med årstidene<br />
• arbeida med geita s<strong>om</strong> husdyr, sjå på kjeing<br />
• studera geita i kulturlandskapet<br />
• vera med å pløya med hest<br />
• vekstskifte, følgja med årstidene<br />
• prosjekt "einer"<br />
• hogga ved/ rydda lauvskog<br />
• rydda beite<br />
• beite og fôr til kyr, vera med å planta ulike<br />
fôrvokstrar<br />
• kløvja ved med hest.<br />
• mjølkeforedling: ysta ost, laga mylsa og<br />
kinna smør<br />
• hausta forvokstrar, forsukkerbetar og kålrot • k<strong>om</strong>postplassen • vitja kunstig våtmark på k<strong>om</strong>postplassen -<br />
studera vedlikehald og planting<br />
• innføra frosk i våtmarka<br />
39
HALVÅRSPLAN FOR GARDEN SOM PEDAGOGISK RESSURS, VÅR 2000, 1. – 2. KLASSE<br />
Eit samarbeid mell<strong>om</strong> Kløve skule og Øvre Grauo.<br />
40<br />
DATO TEMA Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Utstyr Merknader Etterarbeid Ymse<br />
21.02<br />
14.03<br />
03.04<br />
15.05<br />
29.05<br />
Veke 24<br />
Verta kjende<br />
i skogen<br />
I vedaskog<br />
I tømmer-skogen<br />
Våronn/helsa på<br />
lamma<br />
Såtid<br />
Me møtest på velteplassen på Repål. Går skogsvegen til<br />
vårfloren. –Undersøkja "Bjødnaholo"-fortelja frå gamle<br />
dagar. Samla emne til forming, fastelavnsris. Dyrespor.<br />
Fella bjørk.<br />
Samla greiner<br />
til sopelime,<br />
m.m.<br />
Fella furu,<br />
kappa greiner,<br />
telja årringar.<br />
Arbeid i skulehagen<br />
Utbetra "indianartelt<br />
Plante i skulehagen.<br />
Legga ved i<br />
storsekk<br />
Laga sess av<br />
granbar,<br />
passa bålet.<br />
Arbeid i skulehagen<br />
Plante i skulehagen.<br />
Legga ved i<br />
liten sekk.<br />
evt. vedakløyving<br />
Saga smågreiner.<br />
"Sjodna"<br />
helsa på<br />
lamma.<br />
Arbeid med<br />
indianar<br />
telt.<br />
Legga ved i<br />
vedala<br />
Byggja<br />
barhytte<br />
"Sjodna"<br />
helsa på<br />
lamma.<br />
Brenna kolstift<br />
til teikning<br />
Sager,<br />
hekkesaks.<br />
Kniv<br />
Sekker<br />
Hekkesoks<br />
Kniv<br />
Bogasag,<br />
kniv,<br />
hekkesoks<br />
Hageutstyr<br />
Hageutstyr<br />
Bål<br />
SOMMARFEST<br />
Me avsluttar med ein s<strong>om</strong>marfest/ enten ved vårfloren eller på Grauo. Me vil gjerne ha med foreldre.<br />
Spørsmålet er <strong>om</strong> me skal ha festen på dag- eller kveldstid. Kva passar best???? Gje oss eit vink.<br />
Kan borna t.d. "avspasera" nokre timar hvis me har den <strong>om</strong> kvelden?<br />
Me bestiller i allefall fint ver denne veka!!!<br />
HUGS varme<br />
kle, nista, varm<br />
drikka, vottar.<br />
S<strong>om</strong> sist.!!!!<br />
Gruppene rullerar,<br />
to før mat,<br />
to etter<br />
Varme kle, drikka,<br />
pylse el.<br />
anna s<strong>om</strong> kan<br />
grillast .<br />
Me må ha<br />
bestemt kva me<br />
skal plante<br />
Evt. sanka lauv<br />
og lav til plantefarging<br />
Eventyr.<br />
Tema 13.03 –14.04:<br />
"Eventyrskogen"<br />
Laga eventyr, fakta<br />
Meir fakta <strong>om</strong><br />
bjørka.<br />
Tekstskaping.<br />
Laga sopelim og<br />
oppvaskekost<br />
Meir fakta <strong>om</strong> furu.<br />
Arbeid i tema.<br />
Laga dyrefamiliar av<br />
tre.<br />
Fargar i bl<strong>om</strong>eenga<br />
- me malar etter<br />
bilete tekne av<br />
bl<strong>om</strong>ane i fjor<br />
Teikning med kolstift<br />
Evt. laga seljefløyte.<br />
Plantefarging<br />
Laga "sess"<br />
av granbar.<br />
Laga tvore.<br />
Fortelja <strong>om</strong><br />
staden me<br />
er på, læra<br />
stadnamn<br />
Evt. lage<br />
oss ei<br />
fane/våpenskjold<br />
s<strong>om</strong><br />
dei hadde i<br />
gamle<br />
dagar.
INTEGRERING AV PRAKTISK JORDBRUK I TEORETISKE FAG<br />
Valborg Kløve Graue<br />
Språk • Erfaringar knytt til sansar og kjensler s<strong>om</strong> grunnlag<br />
for teoretiske emne<br />
• Tekstskaping og lesing knytt til noko sjølvopplevd.<br />
- lydar og luktar, arbeidsglede og strev gjev<br />
innlevingsevne<br />
- andre sine tekstar vert nærare, eigne opplevingar<br />
ålmenne<br />
Matematikk • Uendelege moglegheiter knytt til m.a. mål og vekt<br />
Kroppsøving • Øva grov- og finmotoriske ferdigheiter gjenn<strong>om</strong><br />
meiningsfylt kroppsarbeid<br />
• Kva kroppen vår kan brukast til<br />
• Øving gjer meister<br />
Livssyn • Livssyklusen; liv og død i naturleg samanhang<br />
• Åtferd andsynes dyr og plantar; det umælande livet.<br />
Stemmebruk, kroppsspråk<br />
• Respekt og <strong>om</strong>sorg for alt liv. Empati, medkjensle.<br />
Naturfag • <strong>Det</strong>aljar og samanhengar i naturen<br />
• Samspelet mell<strong>om</strong> natur og menneske<br />
• Kulturlandskap, ulik bruk av naturressursar før og no<br />
• Økologisk landbruk; korleis og kvifor<br />
Historie • Gamle arbeidsteknikkar. Lokale ressurspersonar<br />
• Samværsformer. Forteljartradisjonar<br />
Kunst/handverk • Ull og ullprodukt; kle og motar<br />
• Frå tre i skogen til sløydmaterial<br />
• Plantefarging<br />
• Byggja hytte, gapahuk, steinmurar, enkle<br />
konstruksjonar av rynningar<br />
• Laga sopelimar, vispar og kransar<br />
• Tægerarbeid; fletta kiper<br />
• Teikne- og målestudiar<br />
• Laga enkle arbeidsreiskapar<br />
• Estetikk og funksjon<br />
Heimkunnskap • Kvar kjem maten vår ifrå?<br />
• Kva arbeid ligg eigentleg bak det å kunne eta<br />
seg mett?<br />
• Tradisjonsmat<br />
• Laga mat av råvarer dei har hausta eller dyrka<br />
sjølve. Smak på all "ny" mat!<br />
Foto: Vera Gjersøe<br />
41
LIN, - EIN SKATT I TVERRFAGLEG UNDERVISNING<br />
Valborg Kløve Graue<br />
Prosjekt "Dyrking og foredling av spinnelin", 5.-7. klasse ved Kløve<br />
skule, 1999-2000<br />
Lokalhistorie • Lin s<strong>om</strong> historisk kulturvekst; lokal dyrking og bruk<br />
av før krigen<br />
• Kvifor er det ikkje ein levande tradisjon?<br />
• "Frå linfrø til bunadssaum"<br />
Naturfag • Linplanten; botanikk, vekstvilkår<br />
• Protokoll over jordbearbeiding, gjødsling, såing,<br />
spiring, bløming og hausting<br />
• Kva skjer med linen når den vert røytt?<br />
• Bruksmåtar: mat, klede, industrielt<br />
Norsk • Ordliste over arbeidsteknikkar og reiskap s<strong>om</strong> held<br />
på å døy ut i språket vårt<br />
• Arbeidsrapportar<br />
Matematikk<br />
- mål og vekt • Frømengd og gjødsel per m2 ?<br />
• Kor mange rader på eit gjeve jordstykke?<br />
• Kva veg frøpakka, kva veg avlinga?<br />
- økon<strong>om</strong>i • Pris på frø?<br />
• Kva tener me på ulike linprodukt? Timeløn?<br />
• Setja opp budsjett. Nyinvesteringar, verdiauke?<br />
• Selja eigne produkt. Elevbedift?<br />
- tverrfagleg • Arbeidsreiskap: k<strong>om</strong>binasjon av sløyd<br />
og matematikk<br />
42<br />
Heimkunnskap • Næringsverdi s<strong>om</strong> matplante<br />
• Bruk av linfrø i matrettar<br />
• Linolje<br />
Kunst/handverk • Teikning og måling<br />
• Dekorasjon av turka lin<br />
• Framstilla eige lingarn, brodera på lin<br />
• Arbeidsreiskap til framstilling: kniv, frøreiningskam,<br />
linhekle<br />
• Respekt for arbeidskrevjande framstilling;<br />
kvifor klyppa fint i stoff!<br />
Foto: Vera Gjersøe<br />
42
2. Økon<strong>om</strong>i<br />
STATUS OG UTSYN<br />
Kristina Parow<br />
Finansieringa er det tilsynelatande vanskelegaste <strong>om</strong>rådet for dei s<strong>om</strong><br />
ønskjer å få til eit samarbeid mell<strong>om</strong> gard og skule. S<strong>om</strong> helse – og<br />
sosialsjefen i Sveio skriv lenger bak, er det inga sak å få forståing for at<br />
både skulen og garden treng eit slikt samarbeid; langt verre er det å få<br />
plassert det økon<strong>om</strong>iske ansvaret. Når eg skriv tilsynelatande, er det for<br />
å åtvara mot ei overfokusering på økon<strong>om</strong>ien. Først og sist er det kvaliteten<br />
s<strong>om</strong> er avgjerande – at opplegget og samarbeidet er knakande<br />
godt! Med dette kan henda provoserande bakteppet, skal vi k<strong>om</strong>a inn<br />
på dei ulike sidene ved finansieringa: Kva type utgiftspostar det er tale<br />
<strong>om</strong>, kva løysingar vi er k<strong>om</strong>ne fram til - på kort og på lang sikt, korleis<br />
dei fungerer og - ikkje minst - korleis vi kan k<strong>om</strong>a vidare.<br />
1. Type utgiftspostar<br />
1.1. LØN TIL BONDEN<br />
Den største utgiftsposten knytt til gard-/skulesamarbeidet er løn til bonden<br />
for tida elevane er på garden, planlegging med læraren og anna<br />
førebuing. <strong>Det</strong> har vore tradisjon for å tenkja at dette ikkje treng å kosta<br />
noko; elevane hjelper då trass alt til på garden og det må vera triveleg å<br />
få litt liv på tunet. Men så har <strong>om</strong>fanget av samarbeidet heller ikkje vore<br />
så stort. Skal bonden ta imot elevar jamleg, er det heilt avgjerande at<br />
han får skikkeleg betalt; gjerne s<strong>om</strong> ein ekstern del av lærarkollegiet.<br />
1.2. LEIGE-/SLITASJEUTGIFTER<br />
<strong>Det</strong>te er ein post s<strong>om</strong> har lett for å k<strong>om</strong>a i skuggen av den førre. <strong>Det</strong> er<br />
ikkje til å undrast over når lønsmidla er så vanskelege å oppdriva.<br />
Likevel burde det vera sjølvsagt at bonden slepp å stå for «leiga» av<br />
lokala sjølve. Her burde ein k<strong>om</strong>a fram til ein slags standardsats.<br />
1.3. INNKJØP AV UTSTYR<br />
Skal elevane ta aktivt del i praktiske arbeidsoppgåver, må det finnast nok<br />
reiskap med høveleg storleik og anna utstyr. <strong>Det</strong> same gjeld for utstyr til<br />
den kunstnariske bearbeidinga, anten ho går føre seg på garden eller på<br />
skulen. Alternativt kan elevane ha med seg heimafrå, men det fungerer<br />
oftast dårlegare.<br />
1.4. STØRRE INVESTERINGAR<br />
Her er det naturleg nok store skilnader frå gard til gard på kva s<strong>om</strong><br />
trengst; frå trygging av låvebru til overnattingsfasilitetar. Overnatting eller<br />
ikkje, - så godt s<strong>om</strong> alle gardane opplever behov for opphaldsr<strong>om</strong> (og<br />
toalett) skilt frå våningshuset, - både med tanke på le for uvêr, måltid,<br />
andre samlingsstunder, evt. etterarbeid/vidareforedling og for å skjerma<br />
privatlivet til gardsfolket. Relativt sett, er det minst problematisk å skaffa<br />
finansiering til dette.<br />
1.5. SKYSSUTGIFTER<br />
Transport av elevane til og frå garden der skulen ikkje ligg like ved garden,<br />
- m.a.o. i dei langt fleste tilfella.<br />
1.6. MAT<br />
Der ein har fått til å laga i stand eit måltid i lag med elevane (gjerne<br />
varmt), opplever ein at dette vert eit høgdepunkt på gardsdagen. Jamvel<br />
<strong>om</strong> ein del av råvarene kjem frå garden, er dette ei utgift s<strong>om</strong> må synleggjerast.<br />
2. Eksisterande ordningar<br />
2.1. OPPSTARTINGSFASEN<br />
<strong>Det</strong> enklaste har vore å skaffa midlar til å k<strong>om</strong>a i gong; til ein avgrensa<br />
prosjektperiode. Mest alle eksempla har starta opp ved hjelp av bygdeutviklingsmidlar<br />
(BU-midlar), private fond og stiftingar eller k<strong>om</strong>munale prosjektmidlar.<br />
Utfordringa ligg i å ikkje la dette incitamentet verta ei sovepute,<br />
men å - heilt ifrå starten - bu seg på å kunne bera verksemda<br />
vidare i økon<strong>om</strong>isk forstand den dagen drahjelpa fell bort.<br />
43
2.1.1. BU-midlar, etablering og investering<br />
Grauo: fått 50.000.- i etablerarstipend<br />
Hegli: fått 80.000,- i etablerarstipend, 150.000,- i investeringstilskott, og<br />
investeringslån 154.000,-<br />
Lattervika: fått 130.000 i etablerartilskott<br />
Nygården: fått inntil 33.000,- i etablerartilskott<br />
Straumøy: fått 72.000 i etablerarstipend. Fått 14.000,- til spes.ped. k<strong>om</strong>petanseoppbygging.<br />
2.1.2. Prosjektmidlar frå k<strong>om</strong>munen<br />
Grauo: fått 10.000,- til oppstart. Palmafossen og Kløve tildelt nokre timar<br />
øyremerkte Valborg<br />
Hegli: fått 200.000,- til restaurering av «skulestove» + lånegaranti på<br />
334.000,- . Skulebudsjettet vart det første året styrkt med 4 ekstra timar<br />
mynta på Sidsel og ein lærar til for å leggja til rette for prosjektet (152<br />
årstimar) og med 20.000,- til innkjøp av utstyr osb (sjå skulesjefen i<br />
Nannestad)<br />
Langegården: Steinerskolen, Minde skole og garden fått 14 000,- i lag<br />
av skulekontoret.<br />
SJH: Fått 40.000,- til forprosjekt<br />
2.1.3. Prosjektmidlar frå andre<br />
Grauo: Lærarskulen betalte opphaldet til studentar med å kjøpa inn reiskap<br />
til garden<br />
Hegli: 5.000,- frå Husmorlaget<br />
Langegården: Steinerskolen fått 35 000,- x 2 frå EIR-stiftelsen. Erik søkjer<br />
<strong>om</strong> 25.000,- frå Samarbeidsrådet i Hordaland og Sogn og Fjordane.<br />
Lattervika: Steinerskolen fått 30.000,- x 2 av EIR-stiftelsen. Garden får<br />
1200,- per opphald (to netter) inkl. 300,- til mat. Foreldra dekkjer skyss.<br />
Søkjer Eckbos legat.<br />
Sletner: Steinerskolen fått 30.000,- av EIR-stiftelsen.<br />
2.2. LANGSIKTIG FINANSIERING<br />
2.2.1. Einskilde skulebudsjett<br />
Grauo: Valborg fekk nokre timar frå dei to skulane før skulekontoret tok<br />
over det finansielle ansvaret (sjå under).<br />
44<br />
Hegli: Sidsel får vanleg lærarløn for den tida ho er med elevane på garden.<br />
Skulen dekkjer alle utgifter til inventar, utstyr, læremidlar, kopiering, matvarer,<br />
medisinar osb. Sum avtalast år for år. Til no <strong>om</strong>lag 50.000,- årleg.<br />
Langegården: Minde skole og Steinerskolen løner Erik med kr. 250,inkl.<br />
«alt» per time elevane er på garden (3 timar per dag for<br />
Steinerskolen). Steinerskolen set av 20.000,- per år til garden på eige<br />
budsjettet. Erik ønskjer å heva dette beløpet til 1.000,- per besøk (3<br />
timar med elevane + tilrettelegging, møteverksemd, slitasje osb.).<br />
Nygården: Fagerenget skole betaler kr. 1200,- + 2 lærartimar (lt. 25) per<br />
dagsbesøk med heile klassar (ekskl. kjøp av matvarer). I tillegg får gardsansvarleg<br />
_ time i veka for ungd<strong>om</strong>strinnsgruppa s<strong>om</strong> har praktisk prosjektarbeid.<br />
Sletner: Får kr. 2.500,- per dagsbesøk (4 _ time), inkl. at elevane får<br />
med seg noko grøde heim.<br />
SJH: ABU gjev SJH økon<strong>om</strong>isk k<strong>om</strong>pensasjon ein gong i halvåret etter<br />
kor mykje tid medarbeidarane på garden har vore i lag med elevane<br />
(200,- per time). I tillegg løner ABU SJH 1,5 undervisningstime i veka for<br />
å koordinera samarbeidet.<br />
Straumøy: Leif har vore tilsett i 15% stilling s<strong>om</strong> ufaglært lærar ved<br />
Førde skule. Anne har nytta si ordinære lærarløn frå same skule. Dei har<br />
no gått over til ei ordning der skulane betaler 135,- per time per person,<br />
uavhengig <strong>om</strong> det er Leif eller Anne eller båe to. I tillegg skal kvar skule<br />
betala 40,- per time i »gardsavgift», les slitasje. Ein av skulane får òg tilbod<br />
<strong>om</strong> skyss frå garden s<strong>om</strong> inkluderer køyretid (ein time til saman<br />
fram og tilbake) + køyregodtgjersle i tråd med statens satsar.<br />
2.2.2.Sentralt i k<strong>om</strong>munen<br />
Grauo: Valborg tildelt 20% stilling frå skulektr. med garden s<strong>om</strong> undervisningsstad<br />
frå hausten -99. Førebels ingen k<strong>om</strong>pensasjon for slitasje osb.<br />
Hegli: får utbetalt «elevkontingent» frå skulektr. kvart skuleår, kr. 24.000,for<br />
12 undervisningsveker til nedbetaling av lån s<strong>om</strong> vart teke opp for å<br />
setja i stand strusset. Avtalen gjeld for ti år!<br />
Nygården: Bjugn k<strong>om</strong>mune har løyvd kr. 35.000,- til Fagerenget skole for<br />
år 2000, - først og fremst m.t.p. "tilpasset grunnskoletilbud på ungd<strong>om</strong>strinnet"<br />
men òg heile klassebesøk.<br />
Straumøy: Helse- og sosialetaten har gått saman med skule og landbruk<br />
for å få til tverretatleg løysing.<br />
44
3. Utsyn<br />
3.1. KOMMUNAL FINANSIERING<br />
I alle høve når garden samarbeider med fleire offentlege skular, er det ei<br />
stor føremon at bonden ikkje får godtgjersle frå den einskilde skule, men<br />
frå sentralt hald i k<strong>om</strong>munen. Anten frå skulekontoret eller frå eit spleiselag<br />
mell<strong>om</strong> fleire etatar. <strong>Det</strong> står att å utvikla gode døme på at for<br />
eksempel, helse– og sosial, landbruk og kultur går saman med skule <strong>om</strong><br />
eit slikt tiltak. Føresetnaden er – s<strong>om</strong> i Sveio k<strong>om</strong>mune – at ein ser med<br />
nye auge på helse– og sosialbudsjettet s<strong>om</strong> er det største pengesluket<br />
når det gjeld midlar til barn og unge. Ein må våga å vri bruken over frå<br />
reparasjon til førebygging.<br />
Levande skule har til no – både med tanke på eksempelgardane og<br />
pilotskulane – konsentrert seg <strong>om</strong> topp- og grasrotnivå. Vi har fått nasjonale<br />
styresmakter si støtte til eit utviklingsarbeid lokalt, - på skular og på<br />
gardar. Utfordringa no er å få mell<strong>om</strong>skiktet - k<strong>om</strong>munane - til å ta<br />
ansvar for at det s<strong>om</strong> er oppnådd kan halda fram. <strong>Det</strong> er tydeleg trong til<br />
å gjera ein offensiv andsynes dei aktuelle departementa for å få til ei<br />
utvikling av eksempelk<strong>om</strong>munar i Noreg.<br />
<strong>Det</strong> står òg att ein jobb å gjera m.o.t. lønstrinn for bønder utan pedagogisk<br />
utdanning. Slik det no er, må ein lura seg rundt regelverket for å få<br />
rimeleg betaling. Å endra på dette er eit langt lerret å bleikja. Når KUF<br />
oppmodar skulen til å nytta ressurspersonar i nærmiljøet meir aktivt, må<br />
dei òg vera opne for ein dialog <strong>om</strong> korleis desse menneska - s<strong>om</strong> representerer<br />
spissk<strong>om</strong>petansen på sine <strong>om</strong>råde - skal verdsetjast.<br />
3.2. EINSKILDE SKULEBUDSJETT<br />
<strong>Det</strong> finst vel ikkje den skule s<strong>om</strong> ikkje slit med dårleg økon<strong>om</strong>i. Og så<br />
skal ein på toppen av det heile finna pengar til dette? Nei, nettopp ikkje<br />
på toppen. Ders<strong>om</strong> tida på garden vert ein vesentleg del av skulekvardagen,<br />
snakkar vi <strong>om</strong> ein annleis måte å driva skule på, - langt mindre timeplanstyrt<br />
og klasser<strong>om</strong>orientert enn i dag, og med langt lågare terskel for<br />
å blanda aldersgrupper (fadderordningar s<strong>om</strong> minkar behovet for vaksne)<br />
og å integrera spesialelevar (sjå Straumøy gard). Altså ikkje ei verksemd<br />
s<strong>om</strong> kjem i tillegg til alt anna. Berre då vil det vera mogleg – og forsvarleg<br />
- å <strong>om</strong>disponera knappe budsjett slik at gardsarbeidet får plass.<br />
Der garden samarbeider berre med ein skule, eller når skulen er privat,<br />
kan det vera like greitt å ha ein direkte økon<strong>om</strong>isk avtale med skulen.<br />
Men her, s<strong>om</strong> for midlar frå sentralt hald i k<strong>om</strong>munen, er det viktig at<br />
avtalen går over fleire år, slik at begge partar kan leggja langsiktige planar.<br />
Om ikkje anna, så lyt det finnast ein intensjonsavtale mell<strong>om</strong> partane<br />
der det går fram kva <strong>om</strong>fang skulen ønskjer at verksemda på garden<br />
skal ha, inklusive dei økon<strong>om</strong>iske føresetnadene ein vil arbeida for å<br />
få på plass.<br />
3.3. FORELDREBETALING<br />
For dei private skulane er ikkje foreldrebetaling noko heilag ku, men nett<br />
der foreldra i utgangspunktet betalar nokså mykje for skulegongen til<br />
ungane sine, kan det vera vondt å spørja <strong>om</strong> meir. Privat eller offentleg,<br />
eg trur ikkje ein kjem utan<strong>om</strong> å ta denne finansieringsforma på alvor. Ein<br />
ting er at dei k<strong>om</strong>munale tilskotta truleg alltid vil liggja under det ein meiner<br />
trengst. Men viktigare: er det ikkje rett at foreldra bidrar til noko s<strong>om</strong><br />
dei aller fleste gladeleg ville ha betalt for at ungane deira skulle få vera<br />
med på i fritida. Vi har opplevd fleire døme på at foreldre i offentleg skule<br />
har ønskt å oppretta ei klassekasse for "gardsdagen" når alternativet var<br />
at tilbodet fall vekk pga. skulen sin dårlege økon<strong>om</strong>i. Då er det for gale<br />
at loven hindrar skulen i å gå inn på ei slik ordning.<br />
3.4. LANDBRUKET<br />
Kvifor skal overføringane til landbruket berre gå til agrar produksjon?<br />
Etterkvart lyt den "pedagogiske produksjonen" jamstillast med den<br />
agrare når det gjeld tilskottsordningane for bøndene.<br />
45
NANNESTAD KOMMUNES<br />
ØKONOMISKE STØTTE TIL HEGLI GÅRD<br />
Kjell C. Hovde,<br />
Skole- og barnehagesjef<br />
Planleggingen og idéskapningen for opplegget på Hegli gård ble i sin<br />
helhet kreert av Sidsel Sandberg, lærer ved Nannestad ungd<strong>om</strong>sskole<br />
og eier av gården.<br />
Skolesjefen innvilget 4 lærertimer per uke for skoleåret 1997/98 til planlegging<br />
av prosjektet i samarbeid med lærerne på 8. trinn ved skolen.<br />
Høsten 1997 tok<br />
Sidsel Sandberg<br />
kontakt med skolesjefen<br />
for å drøfte<br />
mulighetene for<br />
finansiering.<br />
Skolesjefen tente<br />
på ideen og fikk til<br />
et givende samarbeid<br />
med økon<strong>om</strong>iseksjonen.<br />
Forutsetning for<br />
realisering av prosjektet<br />
var at elevene<br />
fikk en fast<br />
base på gården.<br />
Tanken var at et<br />
gammelt bryggerhus<br />
(struss) skulle<br />
restaureres og tjene<br />
s<strong>om</strong> skolestue og et<br />
sted der elevene<br />
kunne skifte klær<br />
og vaske seg og å<br />
lage mat og spise.<br />
46<br />
Foto: Ole Rangnes<br />
Taktekking av strusset<br />
Skolesjefen og økon<strong>om</strong>ikonsulenten jobbet videre med det finansielle og<br />
fant ledige midler på 1997-budsjettet s<strong>om</strong> var overførbare til 1998.<br />
Ordfører Hans Fr. Bang ble brakt inn i saken, og det ble enighet <strong>om</strong> å<br />
skrive en sak til politisk behandling.<br />
Restaureringen av strusset var kostnadsberegnet til 389.000,- kr. (av<br />
Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus). I tillegg<br />
k<strong>om</strong> restaurering av bakerovn og pipe/peis med 145.000,- kr.<br />
<strong>Det</strong> ble fremmet sak for Omsorg- og oppvekstutvalget 23.10.97 og for<br />
K<strong>om</strong>munestyret 10.11.97, s<strong>om</strong> vedtok et tilskudd på 200.000,- kr. dekket<br />
av overførte midler på skolebudsjettet, og en lånegaranti på 334.000,- kr.<br />
<strong>Det</strong> ble forutsatt en kontrakt s<strong>om</strong> skulle sikre Nannestad k<strong>om</strong>mune etterbruk<br />
av strusset til skoleformål.<br />
Skolesjefen sørget deretter for en bindende avtale på 10 år undertegnet<br />
av ordfører og Sidsel Sandberg. <strong>Det</strong> ble også avtalefestet at det hvert år<br />
på skolebudsjettet fra 1998 skulle avsettes midler til prosjekt på<br />
Nannestad ungd<strong>om</strong>sskole/Hegli gård, s<strong>om</strong> skulle dekke driftsutgifter<br />
uten<strong>om</strong> lærerlønn. For 1998 ble dette stipulert til 73.000,- kr.<br />
Midlene sikres på skolens budsjett hvert år i tråd med avtalen.<br />
Oppsummering: Ideen lot seg realisere ved forente krefter og tilfeldig tilgjengelige<br />
midler. De forente krefter var: Sidsel Sandberg, skolen, skolesjefen,<br />
økon<strong>om</strong>ikonsulenten, tjenestesjefen (rådmannen), ordføreren<br />
og de politiske myndigheter.
TVERRETATLEG SAMARBEID I SVEIO KOMMUNE<br />
Bjørn Gilje,<br />
Helse- og sosialsjef<br />
<strong>Det</strong> er lett å bli samde <strong>om</strong> at det er verdt å satse på garden s<strong>om</strong> unik<br />
<strong>læring</strong>sarena. Verre har det vore å finna forståing for tydinga av tverretatlege<br />
finansieringsløysingar. I ei tid der ein diskuterer korleis garden<br />
kan få fleire bein å stå på, melder slike tiltak seg s<strong>om</strong> svært interessante.<br />
Korleis kan ein skaffe eit finansielt grunnlag slik at det vert mogleg<br />
for garden å satse økon<strong>om</strong>isk i form av bygningar og utstyr?<br />
I Sveio har oppvekstetaten, jordbruksetaten og helse- og sosialetaten<br />
drøfta desse spørsmåla i lag med skulane knytt til Straumøy gard. Vi er<br />
midt i ein prosess, men vil likevel peike på følgjande muligheiter:<br />
1. Garden s<strong>om</strong> <strong>læring</strong>sarena for elevar i grunnskulen<br />
<strong>Det</strong> er ei kjent sak at skuleverket nyttar betydelege midlar til tilrettelagt<br />
undervisning, ei undervisning s<strong>om</strong> i det store og heile går føre seg i skulen<br />
sine bygningar. Kven har sagt det skal vere slik? I praksis - med veleigna<br />
lokalar på garden - kan ei mengd undervisningstid med fordel flyttast<br />
ut til «den levande skulen». <strong>Det</strong>te vil vere heilt i tråd med intensjonane<br />
i L-97! Sjølvsagt krev dette god planlegging: Skal gardsfolket vere<br />
ansvarleg for undervisninga? Kva med skyssutgifter? Og kva med garden<br />
s<strong>om</strong> allmennpedagogisk <strong>læring</strong>sarena? Bygg også dette inn i ein<br />
intensjonsavtale mell<strong>om</strong> garden og k<strong>om</strong>munen. Garden treng eit basisfundament<br />
økon<strong>om</strong>isk sett. Kva med å <strong>om</strong>disponere midlar frå rammetimetalet<br />
for å sikre denne basisen, der gjenytinga t. d. kan vere eit<br />
bestemt antal klassebesøk i året?<br />
2. Psykisk helsevern for vaksne<br />
Ders<strong>om</strong> ein utvidar målgruppa til også å gjelde vaksne, vil det vere mogleg<br />
å nytta statlege øyremerka midlar til psykisk helsevern. <strong>Det</strong>te er<br />
pengar s<strong>om</strong> kvar k<strong>om</strong>mune mottek på bestemte vilkår. Då vil personar<br />
med lettare eller tyngre psykiske lidingar kunne få eit arbeids- og aktiviseringstilbod<br />
på garden. Sjølvsagt må dei ulike aktivitetane og målgruppene<br />
s<strong>om</strong> er på garden organiserast slik at dei ikkje forstyrrar kvarandre.<br />
<strong>Det</strong> føreset vidare at gardsfolket kan takle slike problemstillingar og bru-<br />
kargrupper. Til ein viss grad vil det også krevje sitt i høve til bygningsmessige<br />
utforming og utstyr. <strong>Det</strong>te er utfordringar vi trur kan la seg<br />
løyse.<br />
3. Psykisk utviklingshemma<br />
Vi ser ofte desse brukarane aktivisert i produksjonsbedrifter. <strong>Det</strong> kan<br />
ikkje vere særleg tvil <strong>om</strong> at garden s<strong>om</strong> <strong>læring</strong>s- og aktiviseringsarena i<br />
mange tilfelle vil vere ein gunstigare stad å utfolde seg på for denne målgruppa.<br />
Også i ein slik samanheng vert det sett krav til bemanning og<br />
fasilitetar på garden, men kan hende ikkje større enn til dømes for funksjonshemma<br />
grunnskuleelevar. Desse vil i praksis krevje same type tilrettelagde<br />
bygningsmessige løysingar. K<strong>om</strong>munen har dessutan plikt til å<br />
skaffe høvelege arbeids- og aktiviseringstilbod til psykisk utviklingshemma.<br />
Vi skal heller ikkje sjå bort i frå at enkeltpersonar med yrkesvalhemmingar<br />
eller sosiale vanskar kan koplast inn i slike tiltak via arbeidsformildinga<br />
s<strong>om</strong> ledd i ei yrkesmessig attføring.<br />
Førebels konklusjon:<br />
Dei finansielle utfordringane er der sjølvsagt, men muligheitene til å<br />
møte dei og finne løysingane skulle så absolutt vere til stades! Ved å<br />
nytta garden til ulike brukargrupper, opnar ein for fleire finansieringskjelder.<br />
Gjenn<strong>om</strong> eit tillitsfullt samarbeid ønskjer vi at verksemder av det slaget<br />
dei har fått til på Straumøy gard skal verta permanente tilbod; ei<br />
trygg ramme s<strong>om</strong> gjer at gardane vågar å investere i bygningsmessig tilrettelegging<br />
til beste for dei ulike målgruppene. Løysingane ligg der <strong>om</strong><br />
vi vil sjå dei og nytta oss av dei!<br />
47
Oppsummering<br />
49
KORT OM LEVANDE SKULE<br />
«Levande skule» (1996-2000) ble utviklet s<strong>om</strong> et lands<strong>om</strong>fattende samarbeidsprosjekt<br />
mell<strong>om</strong> Norges landbrukshøgskole og <strong>Det</strong> norske hageselskap,<br />
støttet av Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet,<br />
Miljøverndepartementet, Landbruksdepartementet, Sosial- og helsedepartementet,<br />
Norsk kulturråd og Landbruksbanken.<br />
Ny kunnskap og erfaringer<br />
Prosjektets siktemål har vært å bidra til nasjonal kunnskapsutvikling på<br />
feltet planlegging, utforming og bruk av skolens uteareal og nærmiljø<br />
s<strong>om</strong> <strong>læring</strong>sarena for virkeliggjøring av sentrale intensjoner i grunnskolereformen.<br />
De utfordringene s<strong>om</strong> skolene, k<strong>om</strong>munene og fylkene står<br />
ovenfor i forbindelse med Reform 97, trenger et kunnskapsfundament<br />
s<strong>om</strong> både er tilpasset deres lokale behov og i forhold til internasjonale<br />
forsknings- og utviklingsresultater.<br />
Pilotskoler og pilotgårder<br />
Over en 4-årsperiode er det utviklet to landsdekkende sett av eksempler.<br />
I den ene eksempelsamlingen er det utearealet på skolen s<strong>om</strong> står i sentrum:<br />
Hvordan den enkelte skole kan gå frem for å forbedre <strong>om</strong>givelsene<br />
sine med vekt på pedagogisk bruk, samt funksjonell og estetisk utforming.<br />
Økologisk skolehage inngår her s<strong>om</strong> et viktig element. Den andre<br />
eksempelsamlingen ble bygget opp rundt i alt 8 gårder s<strong>om</strong> inngår et forpliktende,<br />
pedagogisk samarbeid med en eller flere skoler. Hensikten er å<br />
bruke gården s<strong>om</strong> <strong>læring</strong>sarena for tema- og prosjektbasert undervisning.<br />
Informasjons og nettvettverksarbeid<br />
Prosjektet har utviklet et bredt faglig nettverk både i Norge, Norden og<br />
internasjonalt. <strong>Det</strong>te er i første rekke bygget opp gjenn<strong>om</strong> de tverrfaglige<br />
team s<strong>om</strong> har veiledet utviklingsarbeidet ved pilotskolene (i skjæringsfeltet<br />
mell<strong>om</strong> landskapsarkitektur / pedagogikk og hagebruk/-naturbruk). I tillegg<br />
er det etablert ulike faglige nettverk, uavhengig av prosjektet.<br />
Prosjektet har knyttet kontakter til tilsvarende forskningsmilijøer internasjonalt<br />
(i første rekke Sverige, Danmark, Tyskland og England).<br />
Hageselskapets faglige nettverk er en del av dette.<br />
50<br />
Etterutdanning for lærere<br />
«Levande skule» har utviklet et modulbasert 10 vektalls kurstilbud for<br />
lærere og andre s<strong>om</strong> arbeider med planlegging, utforming og bruk av<br />
skolens uteareal. Tilbudet har vært utviklet i et nært samarbeid med 4<br />
kurssteder knyttet til regionale gartnerskoler/landbruksskoler (Kvæfjord,<br />
Staup, Aurland og Grimstad):<br />
MODUL 1 (1 vekttall)<br />
Utearealet s<strong>om</strong> tverrfaglig <strong>læring</strong>sarena<br />
MODUL 2 (4 vekttall)<br />
Prosjekt på egen skole (skolehagedrift)<br />
MODUL 3 (3 vekttall)<br />
Naturen s<strong>om</strong> naturfaglærer<br />
MODUL 4 (2 vekttall)<br />
Opprusting og rehabilitering av skolens uteareal<br />
Læremidler<br />
Prosjektet har utviklet egne sider på internett s<strong>om</strong> er ment s<strong>om</strong> en hjelp til<br />
lærere - både m.h.t. faglig stoff, kontakter og tilgrensende prosjekter. <strong>Det</strong><br />
vil være et viktig arbeid å oppdatere disse sidene og knytte videre lenker<br />
til tilsvarende kunnskapskilder nasjonalt og internasjonalt. I samarbeid<br />
med Norsk Form er det utviklet en egen litteraturoversikt over relevant litteratur,<br />
s<strong>om</strong> også (finansiert av KUF) er distribuert til alle landets skoler.<br />
Levande skule har s<strong>om</strong> mål å gi ut to håndbøker: En <strong>om</strong> skolehagedrift<br />
(vår 2000), og en <strong>om</strong> gården s<strong>om</strong> pedagogisk ressurs (høst 2000).<br />
Forskning<br />
Prosjektet hadde også s<strong>om</strong> siktemål å generere ny, relevant forskning på<br />
felter knyttet til utemiljøet s<strong>om</strong> del av skolens <strong>læring</strong>sarena. I prosjektperioden<br />
er det satt i gang to større forskningsarbeider i tillegg til det<br />
løpende FoU-arbeidet i hovedprosjektet:
• Med utgangspunkt i erfaringsmaterialet fra Levande skule er det igangsatt<br />
et eget Dr.scient.-arbeid ved NLH tilknyttet Institutt for landskapsplanlegging<br />
(Tema: Fysisk tilrettelegging og pedagogisk bruk av skolenes<br />
uteareal). Kristin Kreul er tilsatt s<strong>om</strong> stipendiat i en fireårig periode<br />
(1999-2003).<br />
• <strong>Det</strong> er gjenn<strong>om</strong>ført et separat forskningsprosjekt rettet mot bruk av planter<br />
i forhold til skolenes inneklima: INNEMILJØ OG TRIVSEL I SKOLEN,<br />
i samarbeid med Lørenskog k<strong>om</strong>mune. <strong>Det</strong> foreligger en sluttrapport fra<br />
prosjektet forfattet av Dr.scient Tove Fjeld og overlege Finn Levy. De har<br />
fremlagt interessante resultater m.h.t. hvordan planter i k<strong>om</strong>binasjon<br />
med fullspektret lys påvirker læreres og elevers helse og trivsel.<br />
Internettadresse: http://levandeskule.nlh.no.<br />
51
KORT OM EKSEMPELSAMLINGA<br />
«GARDEN SOM PEDAGOGISK RESSURS»<br />
Målsetting: Å utvikla kunnskap <strong>om</strong> korleis garden kan nyttast s<strong>om</strong> allmennpedagogisk<br />
<strong>læring</strong>sarena i tråd med Reform -97.<br />
Avgrensing: Pedagogisk verksemd på garden kan femna <strong>om</strong> alt frå meir<br />
uforpliktande "klappegards-besøk" til såkalla "grøn <strong>om</strong>sorg". Vi har retta<br />
fokus mot eit forbindtleg, pedagogisk samarbeidet med grunnskulen.<br />
Problemstilling: Kva må til for at eit slikt samarbeid skal fungera godt<br />
med <strong>om</strong>syn til pedagogikk, økon<strong>om</strong>i og organisering?<br />
Utvalskriterium: Under utveljinga av gardsbruk, la vi vekt på at:<br />
1. gardsfolket hadde røynsler med eller ynskje <strong>om</strong> å integrera pedagogisk<br />
verksemd i livet på garden, og at dei ville gå inn i ein dialog<br />
med skulen for å få dette til.<br />
2. garden hadde ein stor grad av mangfald m.o.t. dyr og vekstar, og at<br />
dette mangfaldet var eit resultat - og ein del av - den ordinære drifta.<br />
3. den geografiske plasseringa av garden gjorde at vi fekk god dekning<br />
på landsbasis og i høve til bynære/landlege strok.<br />
Overføringsverdi: S<strong>om</strong> det går fram av utvalskriteria, har vi ikkje vore<br />
ute etter "det norske gjenn<strong>om</strong>snittsbruket". Overføringsverdien ligg i at<br />
andre gardar og andre skular kan dra lærd<strong>om</strong> av slike døme på samarbeid<br />
gjenn<strong>om</strong> å sjå kva desse eksepla har fått til ut ifrå sine lokale føresetnader.<br />
Lokalt utviklingsarbeid. Nykkelpersonane i eksempelutviklinga er bonden<br />
og lærarane. <strong>Det</strong> er desse s<strong>om</strong> forbind seg med oppgåva det er å skulle<br />
gå opp eit nytt spor, der både <strong>om</strong>fang, form og innhald må vera tilpassa<br />
ynskja, kapasiteten og økon<strong>om</strong>ien til garden og skulen.<br />
Nasjonalt utviklingsarbeid. Oppgåva til Levande skule er å stø opp <strong>om</strong><br />
dette lokale utviklingsarbeidet gjenn<strong>om</strong> å:<br />
52<br />
1. formidla kontakt mell<strong>om</strong> gard og skule og delta på sams møter,<br />
evt. med offentleg forvaltning<br />
2. gje hjelp til å sikra lokal finansiering (formulering av søknader,<br />
direkte kontakt osb.)<br />
3. skipa til årlege samlingar for erfaringsutveksling og å gje ut<br />
nyheitsbrev to gongar i året<br />
Levande skule har eit ansvar for at røynslene frå eksempelutviklinga<br />
kjem <strong>om</strong>verda til del. Vi vil arbeida for at denne kunnskapen vert med i<br />
vurderingsgrunnlaget på politisk nivå under revideringa av rammevilkåra<br />
for både skuleverket og landbruket. Ved å visa til eksempla, har vi høve<br />
til å få fram korleis sider av læreplanen fungerer i praksis og kva hindringar<br />
ein støyter på av økon<strong>om</strong>isk art i freistnaden på å få til eit fruktbart<br />
samarbeid.<br />
Tidsperspektiv. Prosjektperioden har vore på fire år. <strong>Det</strong> seier seg sjølv<br />
at arbeidet med dette temaet må ha ein meir langsiktig karakter, der fruktene<br />
fyrst kjem til syne <strong>om</strong> 10-20 år. I løpet av prosjektperioden har likevel<br />
menneske forbunde seg med eit slikt arbeid på ein måte s<strong>om</strong> vi<br />
vonar kan inspirera andre med ein tilsvarande ambisjon.<br />
ADRESSER:<br />
Hegli gård, 2030 Nannestad, tlf.: 63 99 80 79, E-post: sidserk@online.no<br />
Langegården, Straumev. 17, 5042 Fjøsanger, tlf.: 55 91 06 94<br />
Nordre Sletner, 1810 Slitu, tlf.: 69 89 44 67 faks: 69 89 37 86<br />
Nygården, 7168 Lysøysundet, tlf.: 72 52 72 34, E-post: knjer@online.no<br />
Sletten gard, Lattervika, 9064 Svensby, tel./fax: 77 71 29 79<br />
SJH, 5745 Aurland, tlf.: 57 63 32 05, faks: 57 63 36 76,<br />
E-post: hagebruk@online.no<br />
Straumøy gard, 5534 Kvalvåg, tlf.: 52 74 22 81,<br />
E-post: annegrutle@hotmail.c<strong>om</strong><br />
Øvre Grauo, Ygre, 5700 Voss, tlf.: 56 51 51 85<br />
KONTAKTPERSON "GARDEN SOM PEDAGOGISK RESSURS":<br />
Kristina Parow, Inst. for plantefag, Pb. 5022, NLH, 1432 Ås<br />
Tlf.: 64 94 79 19, Faks: 64 94 78 02 (måndag/tysdag)<br />
E-post: kristina.parow@ipf.nlh.no
SLUTTORD<br />
- oppsummering og vegen vidare<br />
Kristina Parow<br />
Skal ein freista å trekkja ut essensen av dei pedagogiske 1 røynslene frå<br />
eksempelutviklinga så langt, er det fem hovudm<strong>om</strong>ent s<strong>om</strong> peikar seg ut:<br />
1. Medverknad. Elevane må få ta del i gjeremåla på garden. Di meir<br />
demonstrasjon, di mindre engasjement. <strong>Det</strong> må vera nok oppgåver til alle.<br />
2. Reelle oppgåver. Di eldre elevane vert, di varare er dei for <strong>om</strong> det s<strong>om</strong><br />
ikkje er ekte. <strong>Det</strong> må vera meining i oppgåva, - <strong>om</strong> ho er aldri så tilrettelagd.<br />
Føresetnaden for dette, er at garden har eit mangfald av manuelle<br />
arbeidsoppgåver s<strong>om</strong> i hovudsak er ein del av den ordinære drifta.<br />
Inga oppgåve er for lita <strong>om</strong> ho vert lagt fram med alvor frå den vaksne si<br />
side.<br />
3. Kontinuitet. Elevane treng tid på å etablera eit forhold til garden. Ved<br />
å fylgja gardslivet gjenn<strong>om</strong> heile året - og gjenn<strong>om</strong> så stor del av skulegangen<br />
s<strong>om</strong> mogleg - får dei eit sjølvsagt forhold til dei økologiske<br />
samanhengane garden står inne i.<br />
4. Førebygging. <strong>Det</strong> er naudsynt for heile klassen å vera på garden,<br />
jamvel <strong>om</strong> den umiddelbare effekten kan vera større hjå elevar med<br />
særskilte behov. Tida på garden gjev klassen ei sams referanseramme<br />
s<strong>om</strong> styrker samhaldet. <strong>Det</strong> vert lettare for læraren å konkretisera teoretisk<br />
stoff ved å setja det inn i denne referanseramma.<br />
5. Samarbeid. For at tida elevane er på garden skal k<strong>om</strong>a på innsida av<br />
skulekvardagen, må ein mjuka opp det tradisjonelle skiljet mell<strong>om</strong> tilbydar<br />
og etterspørjar. Ferdigtygde opplegg frå garden si side kan verka<br />
passiviserande på lærarane. To ulike arbeidsverdener treng å k<strong>om</strong>a<br />
kvarandre i møte.<br />
I tillegg til, - og s<strong>om</strong> ein konsekvens av desse m<strong>om</strong>enta, kjem ein siste<br />
fellesnemnar for eksempelutviklinga; kan henda den tydelegaste. Og det<br />
1 for ei oppsummering når det gjeld økon<strong>om</strong>i, sjå side 43 Alvor,<br />
er gleda! Gleda over å kunne dela noko av det mest dyrebare ein har<br />
med ungane; over å sjå at dei tek imot, - at dei tørstar etter det. Gleda<br />
over si eiga undervisninga; at ho vert rikare, - meir konkret; over at elevane<br />
lettare ser samanhengane i det ein freistar å leggja fram. Men kanskje<br />
mest av alt: ungane si glede, i leiken og alvoret på garden.<br />
Utordringar for framtida<br />
<strong>Det</strong> s<strong>om</strong> er oppnådd på eksempelgardane kan verta ståande s<strong>om</strong> eksotiske<br />
prosjekt; - noko det er triveleg å vita <strong>om</strong>, men s<strong>om</strong> er milelangt frå<br />
det ein sjølv har von <strong>om</strong> å få til. Dei økon<strong>om</strong>iske rammevilkåra for eit forpliktande,<br />
allmennpedagogisk samarbeid mell<strong>om</strong> gard og skule er førebels<br />
såpass lite tilrettelagde, at terskelen for å starta opp er høg. For å<br />
sikra overføringsverdien, og for å vidareutvikla det s<strong>om</strong> er gjort, er det<br />
naudsynt å ta fatt på fylgjande oppgåver:<br />
1. Eksempelk<strong>om</strong>munar. Utvikling av døme på tverretatlege samarbeid i<br />
k<strong>om</strong>munen der ein ser midla til barn og unge under eitt.<br />
Finansieringsordninga må inkludera helse- og sosialsektoren, jamvel <strong>om</strong><br />
verksemda i hovudsak har eit allmennpedagogisk fokus (sjå pkt. 3.1.<br />
side 45).<br />
53
leik<br />
2. Regionale ressurssenter. Eksempelgardane må få hjelp til å fungera<br />
s<strong>om</strong> ressurssenter i sine regionar. Dei må kunne ta imot bønder og<br />
lærarar s<strong>om</strong> ønskjer å ta del i røynslene deira, utan at det går ut over<br />
verksemda elles på garden.<br />
3. Sertifisering. Landbruket har lang tradisjon for å ta imot skuleklassar.<br />
Skal tida på garden verta ein viktig del av skulekvardagen, er det ei føremon<br />
å kunne skilta med k<strong>om</strong>petanse s<strong>om</strong> forsvarer ressursbruken.<br />
Hausten 2000 startar vi opp det første 2-årige etterutdanningskurset for<br />
bønder og lærarar, - dette må vidareutviklast til ei sertifiseringsordning<br />
for gardane.<br />
54<br />
og kvile.<br />
4. Tryggeleik. I dag er regelverk og forsikringsordingar knytt til det å ha<br />
elevar på garden delvis til hinder for den pedagogisk verksemda (ikkje<br />
lov å smaka på mjølka rett frå spenen, særs strenge hygieniske krav<br />
m.o.t. vidareforedling, slakting osb.). Her trengst det ei betre avveiing<br />
mell<strong>om</strong> regelverket og sunn fornuft.<br />
5. Nettverksbygging. <strong>Det</strong> er behov for å samordna verksemda til dei<br />
nasjonale aktørane s<strong>om</strong> arbeider for tettare band mell<strong>om</strong> gard og skule.<br />
Vi treng ei klårare oppgåvefordeling og ein sams strategi andsynes styresmaktene.<br />
På bakgrunn av det s<strong>om</strong> er oppnådd, og at oppgåvene s<strong>om</strong> ventar ikkje<br />
ser ut til å vera uoverk<strong>om</strong>elege, har eg tru for at døra inn til "<strong>Det</strong> store<br />
spelet" 2 etterkvart skal opna seg for ungane.<br />
Då står det berre att å takka alle bøndene og lærarane i "Garden s<strong>om</strong><br />
pedagogiske ressurs". Deira idealisme, entusiasme og pågangsmot har<br />
vore berebjelken i dette arbeidet.<br />
2 Jfr. boka med same tittel av Tarjei Vesaas
Skapande hender<br />
Kvinnor sit og onnar<br />
med bunding og vev og saum.<br />
Onnar med hug og hender<br />
og skapar liv av draum.<br />
Lokkar fram liv og bl<strong>om</strong>ar,<br />
fuglar og dyr i skog.<br />
Kallar fram sol og stjernor,<br />
skapar med hand og hug.<br />
Farge og form og linor<br />
gøymde i jarn og tre,<br />
ventar i togn og stille<br />
til skapningsgneisten slår ned -<br />
Og det er ei visse i vanmod,<br />
ei trøyst i dei tyngste stunder:<br />
Alt medan hender kan forme<br />
skal menneska ikkje gå under.<br />
Olav H. Hauge<br />
55