Det Store Spelet. Report om eksempelgårdene i ... - Levende læring

Skogsarbeid med 4. klasse
på Sletner
Torstein Siverts, Steinerskolen på Nordstrand
1. februar står vi rundt leirbålet og sier morgenverset
etter en times busstur fra Oslo. En deilig
følelse å stå sånn i ring rundt et bål midt i den stille
skogen. Klassens 25 elever ble delt inn i tre
grupper. To av dem blir med hver sin voksen fra
gården som velger ut et tre. De får en grundig innføring
i hvordan treet skal felles med håndkraft. Så
går det på rundgang å prøve seg med øks og sag.
Samarbeid må til for å få sagen til å gli jevnt. Og
omsider så knaker det, – vil treet falle slik vi hadde
tenkt? Et herlig brak og treet deiser i bakken. Ikke
lenge etter gjentar lyden seg et annet sted litt lenger
borte i skogen. To trær må nå kvistes og deles i
passelige lengder. En iherdig virksomhet finner
sted; øksen svinges og sagen dras.
I mellomtiden humper den tredje gruppen med
hest og vogn noen hundre meter ned til stallen.
26
Der skal de møkke ut og børste Brynhild som får
hvile seg i dag. På veg tilbake tar de med halmballer
til å sitte på når sulten snart gjør seg gjeldende
og vi skal raste ved bålet. Etter en etterlengtet
matbit fortsetter vi arbeidet med trærne. Brimir får
med seg en annen gruppe ned til stallen. En liten
time før avreise er det tid til å springe fritt rundt og
leke i skogen. Mange blir etter hvert involverte i et
hytteprosjekt. Men flere av ungene vil ikke gi slipp
på øksa og saga og fortsetter ufortrødent videre til
vi må stoppe dem for å rekke bussen.
En uke senere er vi igjen på samme sted inne i
skogen. Mange unger uttrykte irritasjon over at vi
måtte dra forrige gang, men ble svært fornøyd
over å høre at det bare var en uke til neste gang.
Nå er det "skogvarme" unger som entrer bålplassen.
Men hyttebyggingen må vente, for flere trær
står for fall. Brimi er med oss denne gangen også,
selet opp med en drager til å trekke tømmeret ut
av skogen. En imponerende hestekraft får ut de
tykkeste stokker. Det gjelder å passe seg, for tømmer
i farta er ikke til å spøke med! Trøtte og slitne
sitter vi nok en gang på bussen hjem, duftende av
bål og skog. "Vi kunne godt ha vært på Sletner en
uke!", lyder det fra flere av barna.
Noen uker senere er vi igjen samlet på gården
"vår". Denne gangen på tunet der vi sier morgenverset
i vakkert vårvær. Så går halve klassen inn i
Foto: Vera Gjersøe