Det Store Spelet. Report om eksempelgårdene i ... - Levende læring

svart, fin mold iblandet skjellsand. Første gang vi
satte poteter fikk vi lov å sette dem der.
Men, nå må klassen få overta:
"Den høsten var det masse poteter. Til sammen
hadde vi 37.5 kg. Vi veide dem på ei stor vekt inne
i naustet til Ågot. Det var ganske tungt, men vi fikk
det da med oss på bussen hjem, enda vi bare er
tolv stykker i klassen. Som dere skjønner ble det
ganske mye potet på hver. Men vi tok ikke med alt
hjem. Vi solgte mye av det på høstmarkedet på
skolen, og tjente penger til klassekassa vår.
Krøkebærsaft hadde vi også laga, og selv om alle
fikk ei flaske hver med seg hjem, ble det ganske
mange å selge på markedet. Alle som smakte på
safta vår, synes det var den beste safta de noen
gang hadde smakt, og så måtte de få oppskrifta.
Året etter var det mange flere enn oss som solgte
saft på markedet, men
det gjorde ingenting, for
vi fikk solgt vår saft likevel.
Vi prøver å tjene
oss litt penger, for i fjerde
klasse skal vi reise
på klassetur til Lofoten
og bo i rorbu, sånn som
Kristaver og mannskapet
hans når de rodde
fiske for mange år
siden, - det har Johan
Bojer skrevet om i "Den
siste viking". I Lofoten
skal vi ro og seile med
en fembøring, også skal
vi fiske. Men det er ikke
før om over et år. Vi
skal reise til Angelika og
Filip to eller tre ganger før det.
I Lattervika er vi hver gang vi skal på gårdsbesøk,
og det skal vi fortsette med. Vi har gjort ganske
mye artig, både når vi er der og etter at vi har
kommet hjem. En gang stakk den ene geita av,
den hadde vi døpt for Kjell Magne. Akkurat mens
vi holdt på å øve på et skuespill vi skulle ha seinere,
der Mikael kjemper mot dragen, kom Kjell
Magne inn der som vi øvde. Da ble det kjempemorsomt
og Kjell Magne ble drage i skuespillet
vårt. Men Angelika kom og henta han og da dikta
vi den sangen her (melodien på "Ilden blusser
friskt i flammer" passa helt akkurat):
:/:Angelika går med Kjell Magne til fjøsen:/:
"Kjell Magne", synger hun, "lyd du meg,
Jeg din dame byder deg."
På bussen hjem den gangen laga vi enda en sang
om Kjell Magne, og den sang vi på høstfesten på
skolen. Da flirte alle de voksne veldig. Det synes
vi var bra, men vi skjønte ikke helt hvorfor, - de
visste jo at sangen var om ei geit. Sangen heter
"Kjell Magne Bondevik over alle hauger dro" og
melodien er "Napoleon med sin hær":
:/:Kjell Magne Bondevik opp i skogen gikk:/:
Kjell Magne Bondevik, ja Kjell Magne Bondevik,
ja Kjell Magne Bondevik opp i skogen gikk.
:/: For der var det så mye tørt og deilig gress:/:
ja der var det så mye…..
:/: Og alle leita etter Kjell Magne Bondevik:/
ja alle leita etter….
:/: Og endelig så fant de ham ved brønnen rød:/
ja endelig så fant de….
:/: Og så måtte Bondevik til fjøsen igjen:/:
ja så måtte Bondevik…….
:/: Og så ble det sutter og sorg i låve og fjøs:/:
ja så ble det sutter…
Den sangen har vi sunget mange ganger på skolen.
Og Bodil dikta ingenting av den sangen. Det er
helt sikkert.
Når vi reiste til Lattervika våren etter, hadde vi våre
egne kniver med oss fordi vi skulle kjerve. Det er å
kappe de nye smale bjørkekvistene som har kommet
siden året før. Geitene liker veldig godt å spise
de nye grønne skuddene på bjørka, og så fikk vi
tynnet litt skog samtidig. Det er kjempemorsomt å
gå inn til killingene med. De river og sliter i det
fordi de synes det er så godt, og hvis vi holder
bjørkekvistene høyt i været så klatrer killingene på
oss for å få tak i det. Geitene spiser de tynne bjørkekvistene
helt reine for blad.
19