Det Store Spelet. Report om eksempelgårdene i ... - Levende læring

More documents

Recommendations

Info

det ein elev med store spesialpedagogiske behov i 1.klasse Eleven kom hit kvar tysdag heile skuleåret, og fire vanleg fungerande elevar blei med han etter ei rulleringsordning saman med ein assistent. I tillegg hadde bonden ansvar for ein elev i 9.klasse Dette viste seg å bli eit vellukka opplegg som går vidare dette skuleåret, 99/00. I år er alle elevane på småskuletrinnet med i rulleringsplanen. I tillegg er ein elev frå 4.klasse med kvar veke. Even, som no går i andre klasse, fungerer veldig bra her på garden. Han likar praktisk arbeid, og er flink og ivrig. Her kan han visa dei andre elevane kva som skal gjerast og korleis. Ein må kjenna han godt for å sjå at det er nokon skilnad på han og dei andre elevane når han er her. På skulen derimot, viser han autistiske trekk, og går ofte inn i si eiga verd for å takla tilveret. Her blir avstanden mellom han og dei andre elevane berre større, medan han i gardsarbeidet opplever at det er han som er den som kan og veit. Neste skuleår vil tilbodet sannsynligvis bli utvida til to dagar i veka. Det å ta imot vanleg fungerande elevar samtidig med integrerte elevar, har vist seg å vera særs vellukka. Dei integrerte elevane blir ikkje så veldig påpassa som i den vanlege skulekvardagen. I gardsarbeidet er dei meir på lik linje med dei andre. Dei meistrar oppgåvene og vert dermed del av eit naturleg sosialt fellesskap. Det er vinter og skogsarbeid på programmet. Tone har funne ei tørr gran som ho har bestemt seg for å hogga ned. Ho har fått hjelp av Grete som held i treet medan ho høgg. Tone har fleire gonger sett på når dei andre elevane høgg, men det er ikkje før i dag, mange veker etter at me begynte på arbeidet i skogen, at Tone vil prøva sjølv. Ho er ei 32 av dei som har kome til kort mange gonger, både i skulen og i andre samanhengar, så ho må vera heilt sikker på at dette vil ho klara før ho tør prøva. Ho slit lenge med treet, men med litt hjelp av Grete, klarer ho det. Ho er raud i andletet og varm og sveitt når treet må gje seg over, og ho er eit einaste stort smil. Det er tydeleg og sjå at no har ho overvunne seg sjølv og kan ta endå eit lite steg vidare. Det er utruleg spennande og kjekt å følgja med i slike utviklingsforløp. Overgangen kan vera stor frå det å stå på sidelinja og betrakta det heile, til etterkvart å bli spurt til råds av andre elevar og beden om å hjelpa til. Ofte kan dei integrerte elevane meistra oppgåvene betre enn dei elevane som berre er innom garden nokre gonger. Ved at alle elevane på skulen er på garden med jamne mellomrom, blir den også skulen sin gard. Elevar som er der meir enn andre skil seg ikkje så mykje ut når dei andre veit kor dei er og kva det handlar om. Dei vanleg fungerande elevane får gjerne auga opp for at dei som fell gjennom på skulen, klarer seg godt i andre samanhengar. Mangfald av dyr - ei pedagogisk skattekiste Det var tid for morgonstell i sauehuset, og det krydde av elevar som var med og jobba. Nokre flidde, andre gav dyra silo. Jon hadde funne plassen sin inne hos hundane. Han sopte og gjorde det reint og triveleg, og etterpå sat han der inne og godsnakka med dei. For nokre elevar såg det nok litt skummelt ut å gå inn til hundane, men etter å ha sett korleis det gjekk med Jon, drista dei seg inn. 5-6 elevar sat det der på det meste og klappa på dei tre hundane etter alle kunstens reglar, og desse visste å nyta det!
Me driv ein gard med mange slags dyr. Hovudrifta er 6-8 mjølkekyr og rundt 60 vinterfora sauer. I tillegg har me høns, 4-5 geiter, ei purke, grisungar, ein nordlandshest, 4 hundar, kattar og kaninar. Dei fleste dyra har si oppgåve i drifta på garden, anten det er for å få inn pengar eller for å halda garden i hevd: Geitene beiter på ei lyngøy om sommaren og er dermed med på å bevara lyngen og å halda stiane opne slik at det er framkomeleg på øya. Purka held oss med grisungar, og deira jobb er å kultivera og delvis gjødsla beitene. Hundane blir brukt til gjeting og hønsa held oss og naboane med egg. Hesten, kaninane og kattene er mest til stas. Dyra er komne til litt etter litt for å auka trivnaden for oss som bur og jobbar her, samtidig som dei er ein veldig ressurs i forhold til elevane. Det viser seg at elevane ofte vel sitt favorittdyr. Kvart dyreslag har sin eigen måte å vera på, og det er som om ungane umedvitne vert dregne mot den kvaliteten dei sjølv treng meir av. Mange elevar spring til hønsa straks dei kjem til gards, og kunne nok godt ha tenkt seg å bli der resten av dagen. Dei samlar inn egg, gjev dei mjøl og finn reint vatn til dei. Vanlegvis er fuglar umoglege å komma inn på, men her i hønsehuset kan elevane studera dei på nært hald. Dei er heller ikkje så store og skremmande som mange av dei andre husdyra. Høna er kvikk og vel nøgd med livet, og har ei optimistisk haldning som kanskje smittar over på elevane? For mange jenter er sjølvsagt hesten ein klar einer. Dei striglar og flettar man og hale, og pyntar henne med blomar. Somme prøver seg på ein ridetur, ofte for første gong. Gutane likar og å ri, men dei har som regel ikkje same interessa for sjølve hesten. Purka er eit kapitel for seg. Alle elevane blir slått av kor stor ho er. Ho kan verka fryktinngytande, men med ein gong dei byrjar å gni ho bak øyra, gir ho frå seg godlydar; »- ho pratar med meg!». Elevane går ikkje oppi bingen til purka, men gjerne til grisungar på ein månad eller to. Dei er veldig ivrige etter å snusa på elevane som kjem oppi bingen, og dei set pris på å bli klødd bak øyra. For ein del elevar blir dette for voldsamt, medan andre kosar seg. Som Angelika skriv om frå Sletten gard, er geitene veldig populære. Nokre av dei er med oss i skogen heile vinteren fram til dei kjear ut i februar. Elevane leier dei i band, og geitene følgjer etter, - nett som hundar. Kjea er og veldig etterspurde. Dei er tillitsfulle og gir tydeleg uttrykk for at dei likar å bli kost med. Så lenge elevane er der, har kjea alltid eit fang å liggja i. Sauene slepp ikkje elevane så lett innpå seg medan lamma har mykje den same verknaden på elevane som kjea, men dei er meir reserverte overfor ungane. Elevane må vera rolegare og meir tålmodige for å få lamma til seg, og nokre elevar tek dette som ei utfordring. Andre ungar hamnar alltid i hundegarden. Border colliane er glade og sprelske av gemytt, alltid fulle av energi, og dette tiltrekker ein del av elevane. Samtidig likar desse hundane kos, og legg seg gjerne på rygg for å bli klappa. Somme gonger ligg hundar og ungar i ein einaste stor haug inne i hundegarden. Nyfødde kalvar står òg høgt i kurs. Elevane som er her kvar veke, må alltid inn i fjøset for å sjå etter nye kalvar, eller korleis det går med dei som allereie er født. Kyrne derimot, kan nok verka skremmande i starten, men det viser seg at dei fleste elevane som er her jamt og trutt, får eit nært forhold til dei. Mjølkinga er unnagjort før dei kjem til gards, men elevane er med på å måka og strø under kyrne, strigla dei og gi dei silofôr. Kyrne er rolege og staute dyr med eit varmt blikk, og dei skvett ikkje vekk om elevane går mellom dei. Når det kjem elevar som aldri har vore her før, mjølkar me alltid ei ku slik at dei ser mjølka, og mange reagerer med vantru på at dette er den mjølka dei kjøper i butikken. Draumen er å få ein stad der elevane sjølve kan vera med på å bearbeida noko av mjølka, slik at dei verkeleg får forståing for kva verdi kua har for oss menneske. Me hadde pause frå arbeidet og sat i sola med nistepakken vår. Marit fann fram datadyret sitt, eller tamagotchien, som det heiter på originalspråket. Dette datadyret melder ifrå når det treng stell, og ved å trykka på knappar, ordnar det meste seg. Unngår du å stella det til rett tid, vil det krepera, men kan sjølvsagt vekkjast til live igjen med nokre tastetrykk. Marit fortel meg at ho har fått den i staden for katt, men ho gav og tydeleg uttrykk for at ho heller ville hatt katt. 33
Page 1: LEVANDESKULE “Det store spelet”
Page 5 and 6: Innleiing Levande skule er inne i d
Page 7 and 8: Presentasjon av eksempla 3
Page 9 and 10: Kvar minste del har sin funksjon og
Page 11 and 12: jobb der og då som dei fekk sjå r
Page 13 and 14: Gjestebud - meningsbærer for gård
Page 15 and 16: lir en kort presentasjon av gården
Page 17 and 18: pent dekkede bordene, peisbålet og
Page 19 and 20: Bonden sjøl naturlig samspill mell
Page 21 and 22: Geiter og barn, - en flott kombinas
Page 23 and 24: svart, fin mold iblandet skjellsand
Page 25 and 26: Internatsituasjonen Angelika Bugjer
Page 27 and 28: Lokalhistorie Etterhvert som arbeid
Page 29 and 30: Motvekt til Tusenfryd - den vanskel
Page 31 and 32: stallen og den andre halvparten til
Page 33 and 34: Eplepressa er fin i forhold til man
Page 35: Integrering av spesialelevar Anne G
Page 39 and 40: las det opp til storm. Til alt hell
Page 41 and 42: Rammevilkår 37
Page 43 and 44: PLAN FOR SAMEINING AV LÆREPLANEN O
Page 45 and 46: INTEGRERING AV PRAKTISK JORDBRUK I
Page 47 and 48: 2. Økonomi STATUS OG UTSYN Kristin
Page 49 and 50: 3. Utsyn 3.1. KOMMUNAL FINANSIERING
Page 51: TVERRETATLEG SAMARBEID I SVEIO KOMM
Page 54 and 55: KORT OM LEVANDE SKULE «Levande sku
Page 56 and 57: KORT OM EKSEMPELSAMLINGA «GARDEN S
Page 58 and 59: leik 2. Regionale ressurssenter. Ek

Det Store Spelet. Report om eksempelgårdene i ... - Levende læring

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?