Det Store Spelet. Report om eksempelgårdene i ... - Levende læring

teblandingar og laga såjord som låg og godgjorde
seg til våren. På skulen jobba dei med emne i tilknyting
til gardsarbeidet, både før og etter vitjinga:
Dei skreiv om kva dei hadde opplevd på garden,
dei valde seg tema som dei ville læra meir om, og
dei laga bilete og skulpturar i kunst & handverk.
I januar kom dei igjen etter å ha løyst nokre matematikkoppgåver
på skulen, som tok utgangspunkt i
gardsarbeidet. Dei hadde m.a. rekna ut arealet på
eit stykke som skulle gjerdast inn og plantast til
med gran og kor mange meter gjerdenetting, kor
mange gjerdepålar og kor mange granplanter me
måtte ha for å kunna utføra denne oppgåva. Dei
skulle òg rekna ut kva det ville kosta. Ei oppgåve
36
knytt til hagebruket var å rekna ut kor mange
lavendelplanter som måtte lagast for å ha nok til ei
seng på 1x15 m. Dei hadde òg funne ut kor mykje
ein måtte ha av ulike sortar urter i ei teblanding ut
frå eit visst forhold. Då dei kom ut til oss, gjennomførte
elevane det dei hadde jobba med i teorien.
Utpå våren kom dei igjen, denne gong på overnattingstur.
Elevane planta til urtesengene, sådde kålrot,
sette ut kålplanter, fekk kompost ut i urtesengene
og laga meir såjord. Vårturen var ikkje knytt til
eit spesielt emne på skulen. Denne gongen var det
det sosiale som stod i fokus saman med arbeidsøktene,
og det å få kjenna gardsrytmen på kroppen
gjennom eit heilt døgn.
I tillegg til dei oppgåvene som kjem igjen for kvart
år, som å rydda i urte- og grønsaksenger, beskjæring
av buskar, så frø, planta ut planter o.l., er
dette noko av det elevane frå samarbeidsskulane
våre er med på:
• anlegga urtehage med grusgangar
• laga ulike klatrestativ av seljerenningar til solsikker
og humle
• anlegga froskedam
• finna froskeegg til dammen
• laga til grønsakhage
• laga til samlingsplass ved froskedammen
• anlegga eigen skulehage
Ut frå dei 3-4 åra me har drive med hagebruk
saman med elevar, er mi erfaring at det er viktig
med mange ulike oppgåver der elevane føler at
det er mogleg å velja litt. Det viser seg likevel at
dei fleste oppgåvene blir gjort dersom ein argumenterer
for kvifor det må gjerast. Det er òg viktig
at oppgåva er overkommeleg slik at elevane ser
ein ende på arbeidet. Medan dei arbeider, trur eg
det er viktig at dei blir fortalt litt om det dei held på
med, anten det er namn på planter, korleis plantene
tek til seg næring, økologiske samanhengar
eller t.d. kvifor det er ein froskedam i denne hagen.
I arbeidsfellesskapet er det naturleg at den som
skjønar seg på emnet forklarer litt utan at det verkar
påtrengande. Då kan elevane knytta det dei
høyrer til det arbeidet dei er i ferd med å utføra og
slik få betre knaggar å henga kunnskapen på.